Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømte du om barn og hund eller bare en av delene?


Poter

Hva drømte du om?  

92 stemmer

  1. 1.

    • Bare barn
      1
    • Bare hund
      58
    • Barn og hund
      33


Recommended Posts

Skrevet

Har alltid elsket dyr og visste at jeg skulle ha både det ene og det andre dyret når jeg ble "stor". Barn skulle jeg aldri ha! Men nå har jeg 1 sønn på 4 år som er det beste som har skjedd meg, og en hund og en katt. Skal ha både flere barn og flere hunder ;-)

Skrevet

Jeg har aldri hatt ønske om barn, det ønsket kommet heller ikke til å dukke opp, nærmer meg med stormskritt 40.

Koser meg med nieser og nevøer istedet, kjekt med barn en kan levere når en er lei :o .

Hunder derimot har jeg alltid ønsket meg, har bare ei flott jente nå, men hvis jeg hadde hatt bedre tid så hadde det nok blitt både to og tre til ;)

Nei, jeg lider ikke av hundegalskap :wub:

Skrevet

Barn har jeg egntlig aldri ønsket meg. men jeg jobbet en kort stund i barnehage og fant ut at barn er no dritt :wub: Hunder har fasinert meg lenge er ikke sikker på når jeg ble bitt av hundebassiln. Men familin min hade 2 hunder mens jeg vokste opp Nåboen der vi bodde fra jeg var 5 til 10 ca . Drev hunde oppdret og det beste jeg viste var å vær i valpekassen. I dag er jeg 23 og ønsker meg ikke barn. :o

Skrevet

Morsomt det der med hest. Har visst vært mange jenters drøm. Kanskje jeg har bodd for langt nord til å ha slik interesse? Husker jeg var med i pennyklubben bare fordi alle de i klassen min var det. Bøkene syntes jeg var dritkjedelig og jeg surka fordi det ikke fantes pennyklubben versjon hund ;)

Skrevet

Jeg husker ikke om jeg drømte om barn når jeg var mindre, men jeg husker hvertfall at jeg aldri har likt å leke med dukker (foruten Barbie en gang innimellom). Lekte så og si alltid med enten bamser eller smådyr, så jeg har alltid hatt ønske om dyr, og spesielt hund:) Vi hadde en hund en stund når jeg var mindre, og jeg var så trist fordi han var for sterkt til at jeg kunne gå tur med han.

Lykken var stor da jeg som 13-åring kunne kjøpe meg en egen hund:)

Er vel først etter hvert at jeg kunne tenkt meg barn. Men ikke ennå! :shocked:

Skrevet

Tja.. Tidligere ville jeg ha hest foran hund, men det endte opp med hund og jeg klager ikke på det ;) Klart, jeg savner å drive med hest, men hundeinteressen ble prioritert foran hest etter hvert. Dog håper jeg at jeg kan ta opp den interessen kombinert med hund etter hvert.

Barn er foreløpig helt uaktuelt. De er søte, men jeg hadde ikke orket å ha det ansvaret selv...

Skrevet

Hund har jeg hatt lyst på siden jeg var 5år og familiens golden retriever døde. Jeg fikk min første hund da jeg var 16.

Barn har jeg ønsket meg siden jeg ble tante da jeg var 11år, men fikk heldigvis ikke barn selv før jeg var 22,hehe.

Nå har jeg verdens beste mann, en sønn på 5år og tre herlige hunder :lol:

Skrevet

Ikke lekte jeg med dokker eller bamser.

Jeg brukte katten som dukke og kledde på stakkars Gunnar som han het..

Snilleste pusen i verden.

Det er gunnar sin skyld at jeg idag fortsatt liker katter og deres forhold til mennesket..(klarer seg godt selv, men liker fortsatt og varme bena mine på kalde vinternetter)

Jeg var vel 4 år gammel når jeg gikk tur med en Curly sammen med min søster som var 12 som gikk med en beardie..

Det var dette som gav meg hundeinteressen. Men følte ikke jeg var ansvarsbevisst nok før jeg var 17..

barn.. har alltid vært fasinert av dette med graviditet osv.. men må være ganske deprimerende når de kommer ut derifra og bare bråker...

Skrevet

Jeg drømte om mange barn og to hunder. I dag har jeg to hunder og tre katter og får ikke egne barn.

Og jeg er fortrolig med det livet jeg har, veldig fornøyd :rolleyes:

Skrevet

Vel, egentlig drømte jeg lenge om hest og ikke hund, men etter hvert tok ønske om hund(er) over! Har aldri hatt lyst på egne barn. Barn er rare, skumle små ting som jeg helst vil holde meg langt unna. Så befolkning av planeten kan andre ta seg av! :lol:

Skrevet

Jeg drømte om katter og hunder og kaniner og hamster og rotter og gud vet hva, alt bortsett fra hest, tror jeg.

Foreldrene mine sa hele tiden "Nei, du kan ikke ha dyr, du er allergisk mot alt med pels".

Det viste seg å være bullshit. Dyr kan jeg ha, bare ikke katter og hest og korthårsraser.

Skal innrømme at det klødde litt i nesa da jeg fikk kaniner de første månedene, men nå er kløen helt borte og jeg er immun mot mine egne dyr. (Alle kan forresten krysse fingre for at det samme skjer med hunden(e) jeg skal ha. Jada, satser på allergivennlige).

Barn har jeg aldri drømt om (ble 25 år i nov), og det er en lettelse når voksne, barnløse kvinner sier at de ikke ønsker seg barn og at de ikke kommer til å skifte mening. Da vet jeg at jeg ikke er alene og jeg tror, helt ærlig, at det blir flere av oss.

Søsterparten av alle kvinner kommer til å få barn, eller vil ha barn, alltid, men det er greit å vite at det er en liten flokk av oss som har bestemt seg for å være frivillig barnløse (hvofor er det greit at menn sier de ikke vil ha barn, men med en gang en kvinne sier at hun ikke vil ha barn er det enten synd på henne, eller så er hun rar? Irriterende).

Skrevet

Jeg drømte om hest (og fikk det da jeg var 13), hadde også katter, kaniner, høner og etterhvert en hund. Barn har jeg aldri drømt om før jeg rundet 20, ca, men nå gleder jeg meg til å forhåpentligvis få- om noen år. Det er mulig det kommer hest før barn, vi får se:P Har nå to hunder og verdens beste forlovede.

Skrevet

Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Skrevet

Jeg lekte med dukker og lignende da jeg var liten, men kan ikke huske å ha hatt noe utpreget ønske om å få barn. Hund (og dyr generelt) har jeg dog ønsket meg lenge, fra jeg var liten. De siste årene har også ønske om barn meldt sin ankomst, men det får la vente på seg litt til tenker jeg.

Skrevet
Det blir jo igrunnen litt misvisende å svare på dette. Det å drømme om hund eller barn eller begge deler.... altså, man vokser opp i et samfunn hvor det nærmest er en selvfølge at man skal ha barn før eller senere (jeg sier ikke at man skal det, men tenk hvor mange hevede øyenbryn en får dersom en sier at en IKKE skal ha barn liksom) og dermed vil jo de færreste drømme om å få barn, når de er små. Det er jo nærmest et uttalt syn om at det er en menneskerett å få barn, men det kan man jo ikke si om hund.

Hund derimot, anskaffelse av hund beror på hva resten av familien eller hva sambo sier. Dermed vil jo de fleste med interesse i denne retning DRØMME om å få en hund.

Du har et poeng der. Likevel er det mitt inntrykk at noen mennesker likevel har drømt om barn fra de var små, mens andre ikke har hatt det som en utpreget drøm og heller drømt om andre ting, også fra de var ganske små. Det synes jeg mange av disse svarene også viser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...