Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømte du om barn og hund eller bare en av delene?


Poter

Hva drømte du om?  

92 stemmer

  1. 1.

    • Bare barn
      1
    • Bare hund
      58
    • Barn og hund
      33


Recommended Posts

Skrevet

Når du var liten, drømte du om barn og hund eller bare barn eller bare hund? Stem i vei og si gjerne litt om hva du har i dag :rolleyes2:

Guest lijenta
Skrevet

Husker da godt hvor sint jeg ble som ikke fikk lov til å kjøpe den labradoren som kostet 2000. :closedeyes: :happy: og har da tatt det igjen siden med altid å ta med hundene når jeg kommer på besøk hihi. Dem bor ikke lengere unna enn at hundene kan være hjemme.

Skrevet

Drømte om begge deler jeg. Nå spørs det jo sef. hvor liten du mener man skal være, men jeg har ihvertfall ønsket meg barn en gang i fremtiden siden jeg gikk på ungdomsskolen. Hund hadde vi da jeg var liten, men da denne ble borte så skaffet vi oss katter så jeg ønsket meg virkelig hund igjen.

Idag har jeg to gutter, samboer og hund så da er jeg vel ganske fornøyd..hehe :rolleyes2: :);)

Skrevet

Var vel blandt dem som aaaaaldri skulle ha noen unger ihvertfall, bare spetakkel med slike.........,

men ville gjerne ha mange dyr.

Nå har jeg/vi 2 døtre, 1 sønn, 1 hund, 14 kaniner, og 1 hamster.

Skrevet

Hund! hund hund hund!

Jeg sang om hunder, leste om hunder, hunder hunder hunder. Og mer hunder.

Aldri vært noe glad i barn, hadde bare hunde-bamser, aldri dukker :rolleyes2:

Jeg skulle få hund når jeg ble konfirmert...Så når jeg ble 16. Neida, når jeg ble 18! Neiiiida, måtte vente 1/2 år til.

Oh wells. Glad jeg ikke fikk en valp som Luna før jeg var over 18. Hallelujah. Kanskje jeg ventet for lenge?

Per i dag vil jeg ikke ha flere valper. Kun unghunder/voksenhunder med god oppvekst :)

Skrevet

Da jeg var liten?

Jeg drømte om ALT, ihvertfall på dyrefronten... :rolleyes:

Hund og ponni først og fremst. Har fortsatt lyst på hest, er en sånn fjern drøm, men veldig lite realistisk og jeg tror ikke at jeg egentlig hadde likt det.

Håpet nok ikke på å få en egen hund, men maste fælt om at familien skulle kjøpe en :rolleyes2:

Skrevet

Aldri drømt om barn, hverken da jeg var 11 eller nå som jeg er 31. Og jeg tviler på at det blir noe forskjell når jeg er 41. Så her blir det nok bare hunder i hus... :rolleyes2:

Skrevet

Nei, jeg drømte ikke om barn når jeg var ung, jeg hadde mareritt om trillinger :rolleyes2:

Sånn bortsett fra det, så bestemte jeg meg ganske tidlig for at jeg skulle bli en sånn wannabe-eremitt som bodde i en rød hytte på et ørlite småbruk i skogen, med ei ku, noen geiter, en sau eller tre og en gris, pluss frittgående høns åff kårs.. Jeg hadde dog ikke hest, jeg hadde elg! Sånn i tillegg til en haug med katter og noen bikkjer.. :closedeyes:

Skrevet

Hadde null interesse for barn som yngre,og gatas foreldre prøvde å "frelse" meg til å passe deres unger(trillepike)

Men jeg var opptatt av hunder.Så det var hunder som var inkludert i fremtiden.

De få gangene jeg passet barn ved nærmest tvang så synes jeg de var så plagsomme og krevende!hahaha

(hjernen til en 8-10 åring er ganske enkel)

Jeg har utviklet interesse for barn,men ikke noe nevneverdig iforhold til hunder.høhøhø!

Barn er interessante,hjelpsomme ,morsomme og uforutsigbare...Og jeg "har" 6 barn i alle aldre rundt ørene ganske jevnt.Så jeg får ihvertfall ønsket oppfyllt om at hundene skal omgås forskjellige barn:-)

En ting er sikkert..Det er en drøm å ha så mange hundeglade hjelpere i hus!

Skrevet

som ung(tenk tilbake da du var 7år)

drømte jeg kun om hund(er) Unger var no herk + at man måtte ha sex og føde de dem først! Æsj! Griseri og greier :wub:

Men i dag har jeg mann ,2stk nydelige,fantastiske gutter OG en hund.Føler at livet har gitt meg mer enn jeg ønsket.

Skrevet

Først var det bare hund i mine tanker, men etterhvert som jeg og yodelmannen ble etablert og fikk "trygge rammer" rundt oss- både med tanke på bolig og jobb, ble ønsket om barn naturlig.

Er 26 år nå, har 4 hunder hjemme, 3 hunder ute på för, og en herlig liten sønn på 1 mnd liggende i et sjal på magen min.

Skrevet

Bare hund. Gikk nå rundt med Sofus jeg da 3 år gammel, og ønsket han var ekte. (Sofus er et dalmatinerkosedyr fra ikea, det søteste de noen gang har lagd :wub:)

Har så lenge jeg kan huske ønsket meg hund.

Husker jeg og Pappa ble jaget av en dobermann (var 3 år gammel, men husker rasen for det om) på havnen i købehnavn (er derfra), jeg bak på sykkelen og han syklet kjempefort. Gikk bra... men den opplevelsen la heller ingen demper på lysten på hund nei.

For meg har det alltid vært dalmatiner, selv om jeg har vurdert andre raser og. Og lettet er jeg fordi det er en type hund som passer meg super bra, tenk så fælt om det hadde vært en type hund som virkelig ikke var noe jeg hadde kapasitet til eller noe, da hadde jeg gått og drømt hele livet da he he

Skrevet

Ingen av delene. Jeg var ikke opptatt av barn eller lekte med dukker osv. eller så for meg en fremtid med barn, og jeg var heller ikke opptatt av hunder, men var litt småredd dem. Er oppvokst med katt og har likt det best. Hundeinteressen kom først i slutten av tenårene. Barne interessen lar fortsatt vente på seg.

Skrevet

Interessant å lese :wub:

Selv drømte jeg kun om hunder og dyr generelt. Lekte hund, leste om hund og maste om hund. Nå har vi to hunder og ingen tobente er planlagt :o

Skrevet

Jeg har ingenting imot lillebror på snart 7 måneder, men jeg har ellers aldri likt barn i det hele tatt... Biler, bamser og dyr har alltid vært best (da jeg var liten). Alltid ignorert barn. Dersom jeg noen gang skal ha barn, vil jeg helst vente til jeg er glad i dem først. Selv om jeg er meget tvilsom for at det kommer til å skje. Jeg kan bli glad i andres barn uten å ønske det selv.

Ble gravid for ca. 8 måneder siden, men tok abort. En stund til det skjer igjen for å si det sånn

Skrevet

Ehh... Jeg vet jeg ble overtalt til å være barnepike engang når jeg kanskje var 15 eller noe. JEg har mareritt om det enda.

Jeg har aldri lekt med dukker, kun bamser. Og unger har jeg aldri tenkt på engang, annet enn som GRØSS!

Jeg vet vel ikke om jeg maste så mye på egen hund heller. Vi hadde jo Troja, BC'n til besteforeldrene mine, som jeg kunne hilse på, leke med osv. OG hundene til onkelen min som vi hadde med på noen turer. ellers klarte jeg meg vel med kattene våre.

Ønsket om egen hund kom egentlig ikke før jeg ble eldre. Tror faktisk jeg var 18 før jeg begynte å ønske meg egen hund. Og Buffy kom inni livet mitt når jeg var 20, som en gave fra Lars.

Nå er det KUN hund (og katter) som er i livet mitt, og jeg har absolutt ikke ønsker om noe mer heller.

Skrevet

Har aldri drømt om barn, gjør det fortsatt ikke.

Har alltid hatt hund, og alltid hatt lyst på hund, så... :wub:

Var vel blandt dem som aaaaaldri skulle ha noen unger ihvertfall, bare spetakkel med slike.........,

men ville gjerne ha mange dyr.

Nå har jeg/vi 2 døtre, 1 sønn, 1 hund, 14 kaniner, og 1 hamster.

Nemmen, er du her! :o (I tilfelle jeg tar feil: Furukollens, ikke sant?) Visste ikke at du hadde hund.

Skrevet

Hund har jeg ønsket meg siden jeg var 5-6 tror jeg. Brukte hele fritiden min mens jeg gikk på barneskolen på å gå tur med hundene i nærområdet, er kjempeglad for at jeg fikk lov til å passe alle de hundene til tross for min unge alder.

Barn har jeg aldri ønsket meg og har faktisk helt opp i voksen alder lurt på om jeg i det hele tatt ville ha barn. Men så traff jeg han jeg er sammen med nå, og begynte ønsket å melde seg. Så når de trygge rammene er der, håper jeg at jeg får bli mamma. :wub:

I dag har jeg altså en hund og ingen barn. :o

Skrevet

Drømte om hund og hest.... Barn var ikke helt i planene før jeg plutselig satt med en positiv test i hånda da jeg var 19 år... :shocked: (var samboer og vært sammen et år da, så var jo ikke krise sånn sett, men 19 år er rimelig ung..) I dag har jeg Blondie og eldstemann er 11 år og lillebror er 4, og jeg har verdens snilleste kjæreste.. Strålende fornøyd :wub:

Skrevet

Hund og hest var drømmen min. Hesteinteressen dabbet av( selvom jeg synes de er fantastisk flotte dyr) og hundeinteressen økte. Jeg gikk tur med hundene i nabolaget, for vår egen schæfer fikk jeg ikke gå alene med. Men mange andre syntes tydeligvis ikke det var noe problematisk å la en 11-åring gå tur med både scæfere, greyhounds og virile settere :wub:

Å passe barn interesserte meg ikke overhodet, men etter å ha jobbet i barnehage i 2år, og fått to små søsken så synes jeg de er veldig sjarmerende til tider. Men jeg har ennå ikke fått noe ønske om å ha egne.

Skrevet

Jeg drømte om hest og så hund :o Det har også vært realisert i den rekkefølgen, drev først med hester og siden med hund. Barn har jeg aldri drømt om... men har da fått to alikevell :wub:

Skrevet

Jeg har drømt om hele pakka, både barn og hund når jeg ble voksen!!

Jeg er ett skritt nærmere, har jo fått hund, men manger barn, så det står på ønskelista til jul nå :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...