Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatineren Casper (Curia's Bebop)


Recommended Posts

  • Svar 748
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

11.mars måtte jeg farvel med min beste venn. Vi fikk 11 fine år sammen.  ❤     

Favoritthunden min blir 7 år i dag! http://lolapagola.com/7-ar-dag-d/

Ja synes det er synd jeg og, jo mer jeg tenker på det egentlig. Godt gemytt og pen og se på. Men blir det ikke noe trøster jeg meg med at selv om han får noe etter seg blir det ikke Casper-kloner uans

Posted Images

Skrevet

Flotte hunder, begge to ;) Dalmatineren er noe helt for seg selv utseendemessig synes jeg. :whistle:

Jeg lurer på en ting angående farge på dalmis.. Er det svart eller brunt som er dominant/vanligst? Synes jeg ser så mange bruke om dagen. Er kanskje den brune recessiv, men finnes i mange eksemplarer og pares med andre brune?

Jada, må mase litt om fargegenetikk.. :whistle:

Skrevet

Flotte hunder, begge to ;) Dalmatineren er noe helt for seg selv utseendemessig synes jeg. :whistle:

Jeg lurer på en ting angående farge på dalmis.. Er det svart eller brunt som er dominant/vanligst? Synes jeg ser så mange bruke om dagen. Er kanskje den brune recessiv, men finnes i mange eksemplarer og pares med andre brune?

Jada, må mase litt om fargegenetikk.. :whistle:

Jeg er ikke en kløpper på fargegenetikk, men limer inn et svar jeg fikk da jeg spurte om farger en gang :P

Det er tre muligheter for fargenedarving hos dalmatiner.

Først den brune, den er dobbelt brun og bærer ikke anlegg for sort(da ville den ha vært sort)

Så er det den dobbelt sorte ,den bærer ikke anlegg for brunt og vil gi bare sorte valper. Dette vet vi ikke før hunden har gitt valper, for anlegget for brunt hos de sorte er jo skjult, da sort er "sterkere" enn brunt.

Så er det de sorte som har anlegg for brunt, de gir valper av begge farger.

Da blir det slik:

Parrer du brunt med brunt, får du BARE brune valper.

I en parring der en av foreldrene er dobbelt sort (altså den bærer ikke brunt) får du BARE sorte valper.

Parrer du brunt med sort som bærer brunt får du valper av bergge farger

Parrer du sort som bærer brunt med en annen sort som bærter brunt får du valper av begge farger.

Jeg er ikke helt sikker på hva som er vanligst faktisk, tror det er rundt 50/50, selv om sort oftest er det mest populære, har jeg inntrykk av. Men er nok ikke så vanlig å parre brunt mot brunt. (Nala er forresten brun :-) )

Skrevet

Jeg er ikke en kløpper på fargegenetikk, men limer inn et svar jeg fikk da jeg spurte om farger en gang :whistle:

Jeg er ikke helt sikker på hva som er vanligst faktisk, tror det er rundt 50/50, selv om sort oftest er det mest populære, har jeg inntrykk av. Men er nok ikke så vanlig å parre brunt mot brunt. (Nala er forresten brun :-) )

Jeg så faktisk ikke av bildene at hun var brun :whistle:

Selv synes jeg svart en absolutt penest, selv om rasen generelt er nydelig ;)

Ja, da er det med dalmatiner som med vannhunden. Brun er recessivt og svart kan bære brunt eller være helt svart, dominant gen mao.

Spennende med fargegenetikk, for tenk!

Igjen - Casper er nydelig. Jeg er helt enig med det som er sagt over her - prikkene hans er kjempefine!

Skrevet

Ikke rart du ikke så hun var brun, bildene er i sort/hvit nemlig :whistle: Ble så stygg blåfarge på bildene da jeg fikset på dem, ble bedre uten farge. Men hun har uansett en ganske mørk brunfarge, så ikke alltid lett å se på bilder heller faktisk. Men her ser man det godt :whistle:

edit; jo ett av bildene var i farge så jeg nå, men vanskelig å se om hun er brun eller sort der ja.

barnehagenala-682.jpg

Takk for så koselige ord, det varmer! ;):P

Skrevet

Casper er fin han! :whistle:

Her jeg bor har jeg sett flest brune - de er fine de også, men i mine øyne blir det mer "riktig" med sort/hvit dalmis :whistle:

Skrevet

`Så søt han er :lol: Virker som en herlig hund med masse personlighet, slik liker jeg . :P

vakre casper :)

Takk :)

Han har virkelig masse personlighet, første hunden jeg har hatt som er så menneskelig :D

Casper er fin han! :)

Her jeg bor har jeg sett flest brune - de er fine de også, men i mine øyne blir det mer "riktig" med sort/hvit dalmis :P

Ja det er mer "riktig" i mine øyne og, er nok litt farget av filmene der (selv om det visstnok er brune valper der og, jeg har bare aldri lagt merke til det), og at kosedyr osv alltid er sorte (var pga sistenevnte at jeg har ønsket meg rasen siden jeg var 3 år gammel :P ) men jeg må si at brun er ikke helt utelukket i fremtiden, kjenner litt for mange vakringer av den varianten, så er litt forelsket :) Jeg visste faktisk ikke at de kom i brunt, ikke så mange år siden jeg fant det ut :)

  • 2 months later...
Skrevet

Elsker dere oppover i tråden her :) tusen takk! :blink:

----

I dag blir verdens beste, peneste og snilleste Caspergutt 3 år gammel! Tenk det... nå skal jeg vel omtrent kunne si at den lille fyren er ferdigvokst både i kropp og i sinn. Rart å tenke på, men tenker jeg gir sinnet et år til på seg :wub: Kroppen har utviklet seg mye det siste året synes jeg, han har fått mye mer masse. Merker jo og at han har blitt mer moden da, men ikke så mye egentlig :lol: Han er vel slik rasen skal være, leken, morsom, og med glimt i øyet, og jeg er så fornøyd med slik han er. Han får meg til å le hver dag, skikkelig festlig fyr, og utrolig kosete. Litt for mye av det gode til tider faktisk, man får jo ikke sitte i fred :) ikke uten grunn han blir kalt kleggen.

Har ikke noen bilder fra i dag, men slenger ut noen videosnutter fra den siste tiden.

Vi har trent litt på target i det siste, og her skulle vi prøve oss på et nytt triks (gjespe eller nyse). Så jeg sto egentlig bare å ventet, og desperate Casper fikk et innfall om at det var target jeg ville ha, så han prøver seg på en usynlig en :whistle:

her prøver vi oss på targetmatte

2.jpg

Skrevet

Casper takker :)

fikk visst bare lov til å legge til to videoer, så da legger jeg til en her, fordi han er jo så søøøt og blid :blink: den hunden kan vel sjarmere en gråstein! (Er så objektiv jeg) Sjarmerer iallefall meg til å gi godbit på helt upassende steder.

edit; en til :whistle:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Her er noen ferske bilder av 3-åringen min. Jeg er utrolig fornøyd med utviklingen hans, har skjedd så mye det siste året. Jeg suger på å stille ham opp, men med selvutløser fikk vi til noen bilder som i det minste klarer å vise hvor flott han har blitt, til tross for overstrekking :P Noen mener han er litt kort i ryggen, og han er kanskje det i forhold til mange andre dalmatinere (og kanskje i forhold til hva som er riktigst?), men den "korte" ryggen hans er egentlig noe jeg alltid har likt ved ham, liker proposjonene hans veldig godt. Litt knapt vinklet er han og bak, men det har kommet seg mye det og faktisk, og siste utstilling gikk vi ut med "ecxellent angulations" på kritikken. Så helt ikke kan det sannelig ikke være! Ikke første gang han har fått positivt om vinklene på utstilling heller. Kun en gang har det blitt nevnt knappe vinkler bak, og det var som unghund :D

Her er gutten jeg er "litt" stolt av :wub:

dsc0245.jpg

og her ser vi hvor flink han er til å ikke flytte på bakbena iallefall, og hvorfor han alltid blir overstrekt :P

dsc0229.jpg

heil? :innocent:

dsc0247.jpg

dsc0256.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...