Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatineren Casper (Curia's Bebop)


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

  • Svar 748
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

11.mars måtte jeg farvel med min beste venn. Vi fikk 11 fine år sammen.  ❤     

Favoritthunden min blir 7 år i dag! http://lolapagola.com/7-ar-dag-d/

Ja synes det er synd jeg og, jo mer jeg tenker på det egentlig. Godt gemytt og pen og se på. Men blir det ikke noe trøster jeg meg med at selv om han får noe etter seg blir det ikke Casper-kloner uans

Posted Images

Flotte hunder, begge to ;) Dalmatineren er noe helt for seg selv utseendemessig synes jeg. :whistle:

Jeg lurer på en ting angående farge på dalmis.. Er det svart eller brunt som er dominant/vanligst? Synes jeg ser så mange bruke om dagen. Er kanskje den brune recessiv, men finnes i mange eksemplarer og pares med andre brune?

Jada, må mase litt om fargegenetikk.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hunder, begge to ;) Dalmatineren er noe helt for seg selv utseendemessig synes jeg. :whistle:

Jeg lurer på en ting angående farge på dalmis.. Er det svart eller brunt som er dominant/vanligst? Synes jeg ser så mange bruke om dagen. Er kanskje den brune recessiv, men finnes i mange eksemplarer og pares med andre brune?

Jada, må mase litt om fargegenetikk.. :whistle:

Jeg er ikke en kløpper på fargegenetikk, men limer inn et svar jeg fikk da jeg spurte om farger en gang :P

Det er tre muligheter for fargenedarving hos dalmatiner.

Først den brune, den er dobbelt brun og bærer ikke anlegg for sort(da ville den ha vært sort)

Så er det den dobbelt sorte ,den bærer ikke anlegg for brunt og vil gi bare sorte valper. Dette vet vi ikke før hunden har gitt valper, for anlegget for brunt hos de sorte er jo skjult, da sort er "sterkere" enn brunt.

Så er det de sorte som har anlegg for brunt, de gir valper av begge farger.

Da blir det slik:

Parrer du brunt med brunt, får du BARE brune valper.

I en parring der en av foreldrene er dobbelt sort (altså den bærer ikke brunt) får du BARE sorte valper.

Parrer du brunt med sort som bærer brunt får du valper av bergge farger

Parrer du sort som bærer brunt med en annen sort som bærter brunt får du valper av begge farger.

Jeg er ikke helt sikker på hva som er vanligst faktisk, tror det er rundt 50/50, selv om sort oftest er det mest populære, har jeg inntrykk av. Men er nok ikke så vanlig å parre brunt mot brunt. (Nala er forresten brun :-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke en kløpper på fargegenetikk, men limer inn et svar jeg fikk da jeg spurte om farger en gang :whistle:

Jeg er ikke helt sikker på hva som er vanligst faktisk, tror det er rundt 50/50, selv om sort oftest er det mest populære, har jeg inntrykk av. Men er nok ikke så vanlig å parre brunt mot brunt. (Nala er forresten brun :-) )

Jeg så faktisk ikke av bildene at hun var brun :whistle:

Selv synes jeg svart en absolutt penest, selv om rasen generelt er nydelig ;)

Ja, da er det med dalmatiner som med vannhunden. Brun er recessivt og svart kan bære brunt eller være helt svart, dominant gen mao.

Spennende med fargegenetikk, for tenk!

Igjen - Casper er nydelig. Jeg er helt enig med det som er sagt over her - prikkene hans er kjempefine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart du ikke så hun var brun, bildene er i sort/hvit nemlig :whistle: Ble så stygg blåfarge på bildene da jeg fikset på dem, ble bedre uten farge. Men hun har uansett en ganske mørk brunfarge, så ikke alltid lett å se på bilder heller faktisk. Men her ser man det godt :whistle:

edit; jo ett av bildene var i farge så jeg nå, men vanskelig å se om hun er brun eller sort der ja.

barnehagenala-682.jpg

Takk for så koselige ord, det varmer! ;):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

`Så søt han er :lol: Virker som en herlig hund med masse personlighet, slik liker jeg . :P

vakre casper :)

Takk :)

Han har virkelig masse personlighet, første hunden jeg har hatt som er så menneskelig :D

Casper er fin han! :)

Her jeg bor har jeg sett flest brune - de er fine de også, men i mine øyne blir det mer "riktig" med sort/hvit dalmis :P

Ja det er mer "riktig" i mine øyne og, er nok litt farget av filmene der (selv om det visstnok er brune valper der og, jeg har bare aldri lagt merke til det), og at kosedyr osv alltid er sorte (var pga sistenevnte at jeg har ønsket meg rasen siden jeg var 3 år gammel :P ) men jeg må si at brun er ikke helt utelukket i fremtiden, kjenner litt for mange vakringer av den varianten, så er litt forelsket :) Jeg visste faktisk ikke at de kom i brunt, ikke så mange år siden jeg fant det ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Elsker dere oppover i tråden her :) tusen takk! :blink:

----

I dag blir verdens beste, peneste og snilleste Caspergutt 3 år gammel! Tenk det... nå skal jeg vel omtrent kunne si at den lille fyren er ferdigvokst både i kropp og i sinn. Rart å tenke på, men tenker jeg gir sinnet et år til på seg :wub: Kroppen har utviklet seg mye det siste året synes jeg, han har fått mye mer masse. Merker jo og at han har blitt mer moden da, men ikke så mye egentlig :lol: Han er vel slik rasen skal være, leken, morsom, og med glimt i øyet, og jeg er så fornøyd med slik han er. Han får meg til å le hver dag, skikkelig festlig fyr, og utrolig kosete. Litt for mye av det gode til tider faktisk, man får jo ikke sitte i fred :) ikke uten grunn han blir kalt kleggen.

Har ikke noen bilder fra i dag, men slenger ut noen videosnutter fra den siste tiden.

Vi har trent litt på target i det siste, og her skulle vi prøve oss på et nytt triks (gjespe eller nyse). Så jeg sto egentlig bare å ventet, og desperate Casper fikk et innfall om at det var target jeg ville ha, så han prøver seg på en usynlig en :whistle:

her prøver vi oss på targetmatte

2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper takker :)

fikk visst bare lov til å legge til to videoer, så da legger jeg til en her, fordi han er jo så søøøt og blid :blink: den hunden kan vel sjarmere en gråstein! (Er så objektiv jeg) Sjarmerer iallefall meg til å gi godbit på helt upassende steder.

edit; en til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Her er noen ferske bilder av 3-åringen min. Jeg er utrolig fornøyd med utviklingen hans, har skjedd så mye det siste året. Jeg suger på å stille ham opp, men med selvutløser fikk vi til noen bilder som i det minste klarer å vise hvor flott han har blitt, til tross for overstrekking :P Noen mener han er litt kort i ryggen, og han er kanskje det i forhold til mange andre dalmatinere (og kanskje i forhold til hva som er riktigst?), men den "korte" ryggen hans er egentlig noe jeg alltid har likt ved ham, liker proposjonene hans veldig godt. Litt knapt vinklet er han og bak, men det har kommet seg mye det og faktisk, og siste utstilling gikk vi ut med "ecxellent angulations" på kritikken. Så helt ikke kan det sannelig ikke være! Ikke første gang han har fått positivt om vinklene på utstilling heller. Kun en gang har det blitt nevnt knappe vinkler bak, og det var som unghund :D

Her er gutten jeg er "litt" stolt av :wub:

dsc0245.jpg

og her ser vi hvor flink han er til å ikke flytte på bakbena iallefall, og hvorfor han alltid blir overstrekt :P

dsc0229.jpg

heil? :innocent:

dsc0247.jpg

dsc0256.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...