Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå har Pinnsvin sesongen startet igjen


Jane
 Share

Recommended Posts

Ozzy elsker Pinnsvin! Han syter og piper og klager og vil så gjerne hilse på det! Han blir litt i ekstase, går å leiter etter det lenge etterpå. Også hvis han ser det igjen etterpå, så går halen i hundre og han tilbyr lek til pinnsvinet.

Tror han har missforstått litt :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har pleid å ha en pinnsvin familie boende i hagen vår, men iår spørs det om de kommer tilbake da fasaden rehabiliteres og det er mye støy og bråk. Husker første gang vi møtte en. Qui tok en kjempesprang og der sto han med den i munnen, den rakk ikke sette ut piggene en gang. Jeg brølte slipp og han slapp seff. Pinnsvinet ble ikke redd, den og Qui ble faktisk så gode venner at neste gang vi kom ut kom det tuslende mot oss og hilste Qui velkommen, akk slik som snusebildene over. Litt ugreie ble det da de andre ville ta det, men de fikk gå i bånd de :) Neste år kom de tilbake igjen og gleden var stor da Qui og Pelle møttes igjen og større ble gleden da vi så han hadde fått kone og to barn :heart: Dessverre rotet noen av dem seg ned på veien og ble overkjørt. Iår har jeg ikke sett dem, men som sagt, jeg tror ikke de kommer midt i all byggingen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Theo synes at pinnsvin er vedlig spennende helt til de freser til han. Da rygger han fort unna og piper. Her på Fagerborg kryr det av de. Så vanskelig å unngå de.

Han så pluttselig ett mellom 2 biler her en dag, og løp mot det for å snuse, men løp pipende unna da det freste til han. Så tviler på at denne pingla her tørr å gjøre det noe.

Padder er også veldig skumle da de pluttselig hopper unna og kvekker.

Forstå det den som kan sier jeg bare...

De bildene av dalmisen og pinnsvine var helt herlige... Men viste ikke at de angrep på de måten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan hunden min reagerer på pinnsvin for hun har ikke møtt noen. Etter at vi gjerdet inn hele hagen vår i fjor våres med tett netting (pga vi fikk valp i april ifjor), så har jeg ikke sett de trofaste pinnsvinene. De får ikke lenger fri passasje gjennom hekken her pga gjerdet og dermed uteblir de fra sine nattlige vandringer. Har sett dem her hvert år før i skumringen og sent på natten. Man hører snøftingen deres når de går og snuser og så smattingen når de drar opp en saftig meitemark her og der :)

Jeg forventer egentlig ikke allverdens reaksjon på hunden min hvis eller når hun møter et pinnsvin, ettersom vi har marsvin, og hun har aldri gjort dem noe iallefall. Slikker dem litt ivrig bare :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ler meg ihjel av den uventede vendingen av den ellers søte bildeserien! :D

Heller aldri opplevd noe liknende, og trodde ikke de bet for å forsvar seg selv, skummelt.

Hadde piggsvin som bodde fast i hagen da jeg og hunden bodde hos min mor tidligere, hunden var nysgjerrig, men de delte både hage og matskål i full harmoni. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle de koselige kommentarene til pinnsvinbildene :wub:

Jeg tror det var en unge, vi kalte ham pitbullsvinet Piff. Han var skikkelig kul, ikke redd slik som voksne pinnsvin gjerne er. Han hadde ikke lært bedre enda tror jeg. Så det kom som et sjokk da han først bet seg fast i foten til Casper og hang der, forså å gå etter søsteren min. Og han hadde virkelig sterke kjever, søsteren min hoppet rundt i skrekkblandet fryd, og jeg holdt på å dø av latter. Prøvde å riste ham forsiktig av, men ikke tale om. Så da hun satte ned foten så ble han hengende en stund da og, før han endelig slapp taket, etter å ha laget et fint lite hull i conversen :lol: Etter den episoden var det alltid litt skummelt å oppholde seg i hagen :P

Det var iallefall søtt så lenge det varte, og var nesten litt rørende å se hvor fint og behersket Casper oppførte seg (han var bare 4 mnd gammel). Skulle ønske jeg hadde hatt et bedre kamera på den tiden, men det er likevel noen av favorittbildene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FANTASTISK bildeserie. Har vist den til flere og selv dratt skikkelig på smilebåndet av den.

Jeg så bildene når du la dem ut og tenkte med missunnelse på at jeg aldri har sett ett pinnsvin, men gjett hva som dukket opp i dag? jo ett nydelig pinnsvin. Tror det har vært her hele vinteren for hunden har vært veldig nysgjerrige på komposthaugen og er der den bor nå. Tenkte jeg skulle prøve å ta noen bilder, men blir nok heller ett søtt pinnsvin alene så topper jo aldri dine bilder hehe.

Men nå som det søte kreket er i hagen. Kan jeg ikke slippe Mike ut uten tilsyn da eller? Vil jo ikke han skal få snuta full av pigger og heler ikke at mr pigge skal dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kveld møtte jeg og Kuma vårt andre pinnsvin. Vi gikk forbi et par som stod å plukket blomster. Kuma stoppet like nedenfor them for å lukte og kommentere litt mens jeg tuslet videre. Snudde meg når jeg hadde kommet litt lenger ned og så damen stod halvveis gjemt bak mannen og begge stirret mot der Kuma stod sist jeg så han. Jeg kommer opp til dem igjen og ser Kuma stirrer intenst inn i gresset og hører rasling. Nå er det jeg som blir stående og se på pinnsvinet mens Kuma traver videre. Sånne ting er visst bare interessant til mamma kommer og får sett på.

Skulle ønske det hadde vært litt lysere ute så jeg kunne få sett ordentlig på det, er liksom ikke så mange pinnsvin i Tromsø, så føler at når man først ser et så må man se nøye.

Men nå etter bildene til Lola Pagola og parasitt-fortellingene til professoren vår i timen i dag så vet jeg ikke om jeg synes de er noe søte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene gangen grim var bortpå et pinnsvin, tok han et "revehopp", planta begge forlabbene på kanten og vippa dyret rundt. Noen hadde sniklest at de er mjuke på undersiden. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...