Gå til innhold
Hundesonen.no

Piping i bur


ingervildesaua

Recommended Posts

Nå har jeg jo fått med en liten samojed tispe. Hun ligger i bur på nettene. I natt måtte jeg opp 3 ganger pga hun peip veldig mye.. Er det noen som vet om dette bare er i begynnelsen, at hun kan sove til halv syv litt senere? det er litt stress å stå opp i fire tiden om natten, når hun skal tisse. Jeg gjør det gjerne pga jeg vil at hun skal få gå på do, men jeg vil ikke at dette skal foregå alt for lenge :o Hadde aldri slikt med Arwen, så vet egentlig ikke hvordan jeg skal ta fatt i dette.

Skal jeg bare la henne pipe til hun er ferdig, og legger seg igjen (vis hun gjør det) ?

Skal jeg kjefte, eller ta henne ut på do ? Jeg setter pris på råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Hvorfor ligger hun i bur...?

Edit: og om hun må på do tar du henne selvfølgelig ut. Det er en valp det er snakk om her, blæra er ikke stor nok til å holde seg om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ligger hun i bur...?

Edit: og om hun må på do tar du henne selvfølgelig ut. Det er en valp det er snakk om her, blæra er ikke stor nok til å holde seg om natten.

Fordi jeg synes det er en god vane, og jeg er ikke så fan av å ha hunder i sengen. Og når hun blir større er det vanskeligere å avvenne henne med sengen.Selvfølgelig tar jeg henne på do, men jeg bare lurer på om dette er noe som gir seg litt etter litt slik at hun sover rundt. Jeg har lyst at hun skal like å være i buret om natten slik som Arwen, så derfor spør jeg dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går nokk over.. Når vi fikk Nero lå jeg utenfor buret hans de 3 første nettene, litt piping innimellom, men hvis jeg overså det ble det snart stille :P Jeg flyttet meg så til soverommet med døren oppe slik at jeg kunne høre ham, men det har ikke vært en lyd omtrent :o Innimellom hender det at han sutrer litt med det samme vi legger oss, men det er nokk heller for å teste om det kanskje kommer noen å gir oppmerksomhet... :P

Nero ligger som regel i bur om natten, men får av og til ligge i sengen vår også. Virker som han trives i buret sitt, for når vi skal legge oss å sier natta, så går han dit selv! Jeg synes det er veldig greit at hunder er vant med buret sitt. Når Nero må overnatte borte uten oss, har han alltid den trygge gode senga (buret) med seg. Men samtidig bør man kanskje også venne hunden til å ligge sammen med eieren, for det er ikke altid det er like enkelt å ta buret med seg..

Tror forresten Nero ikke var mere enn 10-11 uker da han holdt seg hele natten

Ble mye "bur" hær, men det er vel det temaet handler om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg synes det er en god vane, og jeg er ikke så fan av å ha hunder i sengen. Og når hun blir større er det vanskeligere å avvenne henne med sengen.Selvfølgelig tar jeg henne på do, men jeg bare lurer på om dette er noe som gir seg litt etter litt slik at hun sover rundt. Jeg har lyst at hun skal like å være i buret om natten slik som Arwen, så derfor spør jeg dere :)

Jeg synes det er en skikkelig dårlig vane å ha hund i bur om natta. Jeg er ikke så fan av å ha hund i bur om natta, jeg... Hunden trenger da virkelig ikke å ligge i senga DI selv om den ikke ligger i BUR ? Det går da an å ha ei hundeseng nedenfor senga der hunden kan ligge ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri brukt bur til Aynï (annet enn i bilen), men det betyr jo ikke at det eneste alternativet er å ligge I sengen. Ved SIDEN AV sengen er jo brukbart! :) Og vil du slippe å ut på natten, så gjør du som jeg: dropp buret, lag en annen seng til henne i stedet, og plasser den på ønsket sted (gjerne ved siden av sengen din sånn at du kan legge hånda ned til henne hvis hun blir urolig). Så legger du ut noen aviser, og så sover du. Må hun tisse/bajse på natten, gjør hun det forhåpentligvis på avisene. Når hun blir så gammel at blæren klarer å holde seg i løpet av natten, slutter hun å tisse/bajse på natten helt av seg selv.

Lars Fält som jeg var på kurs med nylig, sa (og skriver i Beteendeboken - valpbeteende eller noe sånt), at det ofte er stressende for en valp å måtte stå opp og gå ut for å tisse, når den ligger og sover. Når man da kommer inn igjen, er valpen våken og "fit for fight", og du må roe den ned og få den i sove-modus igjen. Alternativt kan man bare la valpen våkne om natten, kave seg bort til avisene i halvsvime, tisse, og gå og legge seg igjen, uten at den våkner skikkelig og det blir mye styr av det. Renslige blir de, selv om de "får lov til" å tisse inne om natten mens de er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker aldri bur på hvalper, siden jeg som Siri synes det er en dårlig vane uansett. Jeg har heller aldri søvnproblemer når jeg har valp; de sover natta gjennom uten å vekke meg, bare de har kommet seg gjennom en natt eller to med å tilpasse seg (og hvor jeg gjerne har dem i sengen jeg, siden jeg ikke synes det er en dårlig vane, tvert om).

"Må" de om natten, så tusler de bort til en avis jeg har liggende - siden jeg bor litt oppe i etasjene i en bygård, så er avis en grei mellomløsning for små hvalper - uten å gjøre noe mer oppstyr av det. Alle som en har blitt stuerene ganske greit og passe tidlig, uten at jeg ofrer noe nattesøvn.

At en valp piper når den sitter innesperret og ikke vil tisse så den blir liggende oppi det, bør jo være greit når en først har bestemt seg for slikt natteinneburing - hvordan man da i det hele tatt kan tenke på å kjefte, er meg da en gåte.

Oppsummert: Enten får du ta konsekvensene av at du vil bruke bur, og sprette muntert opp hver natt til hunden din blir gammel nok til å klare å holde seg, eller så får du rigge til en kompostgrind så du har plass til både hundeteppe og en avis langt nok unna til at hunden velger å gå der, heller enn å vekke deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde buret helt inntil sengen min de første nettene, så kunne jeg stikke hånden inn hvis hun ble urolig. Ut å tisse måtte hun selvsakt, men det tok ikke lange tiden før hun var renslig. Men du må for all del ikke kjefte på henne, det blir helt feil! Den andre hunden min er også i bur om natta, og er jeg borte hos andre er det aldri noe problem å få roet hundene om natta ettersom de har senga si med seg hvor de enn er! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keela får Aldri være i sengen min heller :P

Men sier du dette bestemt, altså med et Nei! og så løfte henne ned på gulvet så skjønner hun det :P

Slik gjorde jeg med Keela, og nå sniker hun seg bare oppi når hun er alene hjemme på rommet mitt^^

Buret kan du venne henne til senere, etter hun er blitt husvarm :)

Så jeg foreslår at du bare venner henne til å måtte være på gulvet om natta, hvor hun sovner spiller ingen rolle, bare det er ved siden av deg. Keela legger seg alltid på gulvet rett ved siden av sengekanten der jeg ligger :o

Og hun sitter fint ved siden av den viss jeg og typen min ser film eller at jeg gjør lekser der. Prøver hun å komme oppi, sier jeg Neeei, å da går hun rett ned igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars Fält som jeg var på kurs med nylig, sa (og skriver i Beteendeboken - valpbeteende eller noe sånt), at det ofte er stressende for en valp å måtte stå opp og gå ut for å tisse, når den ligger og sover. Når man da kommer inn igjen, er valpen våken og "fit for fight", og du må roe den ned og få den i sove-modus igjen. Alternativt kan man bare la valpen våkne om natten, kave seg bort til avisene i halvsvime, tisse, og gå og legge seg igjen, uten at den våkner skikkelig og det blir mye styr av det. Renslige blir de, selv om de "får lov til" å tisse inne om natten mens de er små.

Jepp, jeg tror faktisk mange stresser alt for mye om natta med disse valpene sine - ikke rart de lager stressede hunder ut av sine valper :o.

Jeg bruker aldri bur på hvalper, siden jeg som Siri synes det er en dårlig vane uansett. Jeg har heller aldri søvnproblemer når jeg har valp; de sover natta gjennom uten å vekke meg, bare de har kommet seg gjennom en natt eller to med å tilpasse seg (og hvor jeg gjerne har dem i sengen jeg, siden jeg ikke synes det er en dårlig vane, tvert om).

"Må" de om natten, så tusler de bort til en avis jeg har liggende - siden jeg bor litt oppe i etasjene i en bygård, så er avis en grei mellomløsning for små hvalper - uten å gjøre noe mer oppstyr av det. Alle som en har blitt stuerene ganske greit og passe tidlig, uten at jeg ofrer noe nattesøvn.

Jeg har også benyttet "latmannsmetoden" her, med avis på gulvet, valpen i senga. Jeg kan ikke huske at jeg hadde søvnproblemer da Babs var valp... hun sov natta gjennom, bare nedom gulvet for en tissetur, så sov man videre.

og er jeg borte hos andre er det aldri noe problem å få roet hundene om natta ettersom de har senga si med seg hvor de enn er! :)

Er det ikke rart: min hund som aldri har bodd i bur roer seg utmerket også når vi er på besøk hos andre - selv UTEN bur :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør den sikkert Siri! :o Men dette er vel ingen diskusjon for eller imot bur? Det var ikke det trådstarter spurte om!

Når BURET åpenbart er problemet, så må man nødvendigvis diskutere BURBRUKEN. :)

Små valper har ingenting i bur å gjøre, hverken om natta eller om dagen, og selvsagt vil en liten tass som har vært vant med å få bevege seg rundt (og SKAL være vant med det og ha lov til det!!) uttrykke sin misnøye, ensomhet og nødvendige behov OGSÅ om natta.

En hund vil nødvendigvis nødig gjøre fra seg i senga si (dvs buret, i dette tilfellet) og gjør det den må for å slippe - som å gi tydelig beskjed om at JEG VIL BORT HERFRA.

Jeg er så trøtt og lei, og lei meg for disse stadig tilbakevendende, unødvendige "problemen" som folk lager for bikkjene sine.

(Hva med å sette opp kompostgrinder rundt senga hvis man er redd for at dyret hopper oppi???)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde en nyoperert hund som ikke fikk hoppe opp/ned noe sted, så prøvde jeg først å sette opp utstillingsburet - men da fikk hunden klinkekuleøyne og lurte på om jeg tullet. Selv om bur er greit når vi er på besøk andre steder, så er hjemme... ja, nettopp, hjemme.

Så da gjorde jeg akkurat det Lotta påpeker, jeg buret MEG SELV inne - nærmere bestemt sengen; to kompostgrinder foran, så var det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg tror faktisk mange stresser alt for mye om natta med disse valpene sine - ikke rart de lager stressede hunder ut av sine valper :o .

"Stressende" var kanskje feil ord, men det er i alle fall unødig mas. :)

Kanskje det er mest "stressende" for eiere - å til stadighet måtte ut om natta..? Det virker jo som om det er det problemet til trådstarter er; nemlig at hun ikke orker/vil/gidder stå opp - fordi det er stress. Og siden det er stress for trådstarter pga burbruk, så er det naturlig å foreslå å ikke bruke bur; særlig siden det har fungert i årevis (før bur ble oppfunnet), og fremdeles fungerer ypperlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde bur til eldstehunden her, men etter litt mer tanker om emnet og sånt, så har vi valpen som er her nå, løs. Ja, hun tisser på hundedyna/gulvet om natta, og en gang bæsjet hun også. Hun sier ifra av og til når hun vil ut, og da tar jeg henne ut (selv om jeg kan velge å sove videre og la henne tissepå gulvet).

Å være litt våken om natta er for meg noe som hører littegrann med til valp. Ikke å miste søvnen helt såklart, men å forvente at den skal sove åtte timer i strekk er litt dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk å være vant til å sove sammen med 7 andre, og hvis man må på do så går man 4 skritt unna, skvetter litt, og sovner oppå de andre igjen, FOR SÅ og måtte sove helt alene inni et ukjent bur og ikke ha mulighet til å tisse noe annet sted enn der man sover!

Og hvis man ber om å få komme ut for å tisse, så blir man ignorert eller får kjeft.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gir seg sikkert etter vært :) Bare ha litt tålmodighet.

Men folkens, hun spurte om tissing og natta ikke om råd og bur eller ikke! De finnes egen tråd og bur-bruk!

Men jeg synes bur høres ut som en fin ting likevel og jeg ikke bruker det! Da har hunden en liten 'hule' for seg selv, som han kan ligge i om natten :o

Edit: her er linken til bur-bruken: http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=13588&hl=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hunden vår i bur om nettene. Da hun var valp tok vi hun ut tilig om morgningen men ikke i 4 tiden liksom.. Pep hun så lot vi hun pipe. Slipper du valpen din ut hver gang hun piper så kommer hun til å lære seg å mase om å komme ut hele tiden.. =/ Skjønner jo at hun må på do, men du trenger ikke stå opp så tilig som 4 mener jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hører nok med til valpetiden det at valpen må på tisstur om natten , ikke rart noen sier det er som og få et spedbarn i hus :) syntes det hørtes ut som en god ide du fikk lengre oppe her om og kjøpe deg sånn kompostbinger ( noe jeg forøvrig vil ha i minne når/hvis jeg selv får valå igjen) og rett og slett sette slike rundt sengen. kan jo kanskje ha buret ved sengen åpnet, og sette aviser ikke så langt unna... nå vet jeg ikke hvor gammel valpen din er? men dette er jo bare perioder.. man blir jo ikke løpende ut på natten med dem i 10 år framover heller :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så deilig å lese at det ikke bare er jeg som ikke lufter valpen om natta! :o Jeg har hatt litt dårlig samvittighet for det innimellom, teit som jeg er. Men guess what folkens?? Valpen tisser ikke inne om natta lengre. Hun gjorde det de 2-3 første ukene innimellom, men som oftest er det nok å lufte henne rett før jeg legger meg (i 00-02 tiden) for så å lufte henne med en gang jeg våkner (av en pipende, tissetrengt valp)

De gangene hun kanskje har pepet mens jeg har sovet fordi hun har måttet gå på do har jeg ikke hørt noenting og dermed ikke gått ut med henne, og hun har tisset på aviser de gangene hun måtte.

Jeg ser også for meg at det må bli stressende for en valp å bli vekt klokka 04 om natta mens den sover som en stein fordi vi mennesker (tror?) den må ut å tisse. Enda værre er det kanskje å bli vekt av de ulydene vi bruker som vekkerklokke midt på natta også raser vi opp av senga, kaster på oss klær og hiver oss etter valpen før vi småløper ut og går i svime rundt og venter på tiss som aldri kommer mens irretasjonen stiger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slipper du valpen din ut hver gang hun piper så kommer hun til å lære seg å mase om å komme ut hele tiden.. =/ Skjønner jo at hun må på do, men du trenger ikke stå opp så tilig som 4 mener jeg..

Så du skal tvinge en valp til å holde seg, fordi du ikke vil stå opp tidlig selv?? TRENGER IKKE? Nei, vettu hva!

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...