Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet KUN for gøy


Mirai

Recommended Posts

For å være helt ærlig burde de som sitter å prater sånn verdensmester aktig ringside, faktisk gå inn der å starte selv, synes jeg. For ting kan være superflott på trening, men ting skjærer seg i ringen. Kjenner jeg må puste nå, for ærlig talt dere har ikke engang startet og likevel føler dere friheten til å snakke om fvf'n til de som er inne i ringen!?

Og dere, det sitter folk rundt dere som lytter til dere og sist men ikke minst, husk at du får som du fortjener.. mest sannsynlig sitter noen å snakker om din bakpartskontroll og din fvf og hvordan du ville gjort det om du kommer deg til start noen gang da. Så moralen er; gjør hva du ønsker at andre skal gjøre mot deg, for ting kan finne på å slå tilbake på deg, du vet aldri hvem som sitter å lytter.

Ja dette provoserer meg kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 227
  • Created
  • Siste svar

Kikket på lista nå, det er jo også et stevne i Skien i slutten av mai. Så kan jo melde på der. Da har jeg litt ekstra tid til å trene og motivere, samt løpetiden er ferdig til da. Med mindre hun finner på noe tull og den ikke blir som den skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. kommentarer får du bare drite i det. Jeg kommenterer ofte selv på stevner, jeg - men det er ofte enkeltting som f.eks. at jeg ville ha hatt en hund med bakpartskontroll om jeg gikk fvf i elite - jeg er fremdeles dypt imponert over alt arbeidet de har lagt i trening for å få hunden konkurranseklar. Særlig når det kommer litt odde raser, som corgi i elite, blir jeg imponert og fascinert, til tross for at øvelsene ikke alltid er 10-er-øvelser. :)

Og hvis noen skulle ta seg nær av mine kommentarer får de godte seg med at jeg ikke en gang får til å fullføre en uoffisiell kl.1-konkurranse med min hund. :)

Jeg kan også kommentere (har dog aldri vært på en LP-konk tror jeg, så det er ikke meg dere har hørt :ahappy: ), men selv om jeg kan si ting som at den og den eieren burde ha trent mer på det og det, så betyr ikke det at JEG ville fått det til bedre selv! Og jeg vet heller ikke hvor mye arbeid som er lagt ned for å komme dit. Men høylytte kommentarer av ekle typer er bare teit, og tyder mest på at de sliter mer enn deg..

Artig.. Så ingen av dere to starter, men begge kommenterer villig vekk andre om dere får muligheten? Til tross for at flere her sier at det er ekkelt å starte fordi de vet at det blir kommentert på utsiden? Charming..

Jeg har rett nok ikke startet offisielt enda, men jeg har startet på klubbkonkurranse 2 ganger. Første gangen fikk vi 9 på lineføring vi, andre gangen 0.. Så hva dere ser den ene dagen i ringen, trenger ikke nødvendigvis å være representativt for den ekvipasjen - og allikevel vil dere såre noen om dere blir hørt.. Jeg håper virkelig noen sitter og kommenterer dere den dagen dere tør å starte, så får dere se hvor moro det er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med blant annet Margrete og 2ne, når det kommer til dette med kommentarer ringside. Jeg har startet med Orry to ganger, og har hørt ufine kommentarer om oss begge gangene. Det frister derfor veldig lite å prøve seg en gang til... Jeg vet jo at jeg bare skal heve meg over det, men det stikker riktignok i selvfølelsen. Jeg skjønner ikke hva folk tjener på å kommentere negativt? Om man absolutt MÅ si noe, kan man vel i det minste snakke så lavt at den aktuelle personen ikke hører det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

IW: Jeg har konkurrert med irsk ulvehund i ringen. Han hadde riktignok en fin fvf (eller fvp om du vil), men han kunne gjøre andre ting som f eks og snidde hofta mi på innkalling og forsvinne gjennom to ringer og ut i skogen.. Ikke like morsomt at publikum ler da nei, men jeg tenkte som så at de ler med meg og ikke av meg. Jeg bestemte meg for at de lo fordi hunden min var så herlig sjarmerende livsglad og ikke at han var en fordømrade hundej..el! Det har mye å si hva slags innstilling du selv har også. Hvis du hører noen fnise eller tiskehviske utenfor ringen så bestemmer du deg for at de gjør det fordi de syns at du har verdens flotteste hund med en vannvittig utstråling. Er ikke værre en det skjønner du, så meld på og le MED hunden din uansett hva den finner på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående kommentarer, så er det vel gjerne slik at de som har det i kjeften har det stort sett der. De som VET hva dette dreier seg om, vet også hva som ligger bak det å prestere i ringen, og holder dermed klokelig kjeft. Og hvor ofte hører man ikke - og ser - folk som TROR hundene kan, fordi de jo gjør tingene bra på TRENING, men som får seg en BIG SURPRISE når de kommer innenfor ringbåndene og finner ut at nei, bikkjeskinnet kunne visst ikke dette likevel. For det er noe med det å trene og å konkurrere som ikke er helt det samme. De fleste hunder er veldig flinke på trening faktisk, men det er et fåtall som får ut dette i konkurranse fordi man ikke har trent for konkurranse (selv om man kanskje tror man har det).

Nei IW - still opp du, og gjør det beste ut av den hunden du har og vær superfornøyd om hun gjør øvelsene nesten like bra som på trening (og drit i om andre mener dette burde vært bedre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig burde de som sitter å prater sånn verdensmester aktig ringside, faktisk gå inn der å starte selv, synes jeg. For ting kan være superflott på trening, men ting skjærer seg i ringen. Kjenner jeg må puste nå, for ærlig talt dere har ikke engang startet og likevel føler dere friheten til å snakke om fvf'n til de som er inne i ringen!?

Og dere, det sitter folk rundt dere som lytter til dere og sist men ikke minst, husk at du får som du fortjener.. mest sannsynlig sitter noen å snakker om din bakpartskontroll og din fvf og hvordan du ville gjort det om du kommer deg til start noen gang da. Så moralen er; gjør hva du ønsker at andre skal gjøre mot deg, for ting kan finne på å slå tilbake på deg, du vet aldri hvem som sitter å lytter.

Ja dette provoserer meg kraftig.

Artig.. Så ingen av dere to starter, men begge kommenterer villig vekk andre om dere får muligheten? Til tross for at flere her sier at det er ekkelt å starte fordi de vet at det blir kommentert på utsiden? Charming..

Jeg har rett nok ikke startet offisielt enda, men jeg har startet på klubbkonkurranse 2 ganger. Første gangen fikk vi 9 på lineføring vi, andre gangen 0.. Så hva dere ser den ene dagen i ringen, trenger ikke nødvendigvis å være representativt for den ekvipasjen - og allikevel vil dere såre noen om dere blir hørt.. Jeg håper virkelig noen sitter og kommenterer dere den dagen dere tør å starte, så får dere se hvor moro det er..

Da jeg startet uoffisielt i fjor hadde folk all rett til å le og kommentere meg og min hund, for det gikk mildt sagt rævva. Nå aner jeg ikke om folk faktisk kommenterte - det kan godt hende det - jeg fikk ikke med meg det for å være ærlig, jeg brød meg bare om hva bikkja holdt på med, og da hun sprang inn i standen ved siden av ringen gikk jeg inn og hentet henne uten å ofre en tanke på hva de rundt meg tenkte. Jeg hadde betalt for å bruke ringen, og da syntes jeg at vi skulle få prøve oss uavhengig av hva de utenfor ringen eventuelt sa om oss (for det var VIRKELIG mye å si... hehe).

Og om jeg hadde fått med meg at noen kommenterte noe stygt, så tror jeg faktisk ikke at jeg hadde tatt meg så veldig nær av det. Det var jo åpenbart at det ikke gikk så bra, jeg trenger ikke noen andre til å si det. Og om det hadde vært selve øvelsene det hadde vært noe galt med (ala "herlighet, kan hun ikke få bikkja til å sitte stille på tannvisninga engang?" eller "det må da gå an å få den hunden der til å ha litt bedre utgangsstilling?"), så so what? Tannvisninga gikk elendig da, selv om hun fikk det til både dagen før og etter, og det er faktisk greit for meg at andre også legger merke til at utgangsstillinga vår ikke er perfekt.

Det folk så av oss på den konkurransen var et lite og dårlig bilde av hele Tinka. Og jeg skjønner det faktisk utmerket selv, jeg - hun var dårlig der og da, men er stort sett herlig ellers.

Når jeg er på stevner, sitter jeg som oftest sammen med andre hundefolk. Jeg kan lett bli oppslukt i en ekvipasje og følge med på hvordan det går med dem gjennom flere øvelser. Da kan jeg fort komme til å si både "fy **** for en utrolig herlig innkalling/fvf/apportering/rute!" og "oi, den hunden hadde litt framdrift på avstandskommanderinga, gitt". Men jeg skjønner da at det kanskje var bare akkurat denne gangen - og hvis det var det, og eieren får høre at jeg har kommentert det, så veit vel eieren det allerede? Såpass regner jeg med at den kjenner sin egen hund, liksom. Og hva slags rolle skulle det egentlig spille? Eieren veit ikke hvem jeg er, jeg veit ikke hvem eieren er, and that's it.

Jeg mener selv at jeg ikke har besserwisser-holdninger når jeg kommenterer det ekvipasjene gjør, for jeg skjønner at det ligger utrolig mye arbeid bak hele hunden selv om en liten detalj går galt på akkurat den konkurransen. Jeg kommer aldri til å få hunden min opp i elite, kanskje ikke framtidige hunder heller for den saks skyld, men skal jeg av den grunn fratas rettigheten til å si hva jeg mener? Jeg skjønner at man kan ha sine greier som man trener og trener på, men som man ikke får så veldig mye framgang på allikevel (jeg har det på min bikkje, det er en grunn til at vi ikke kommer oss ut i konkurranse nemlig - det er ikke fordi jeg ikke tør å drite meg ut, jeg ser bare ikke poenget......), og at man dermed blir truffet litt i sine "soft spots" om man får vite at noen legger merke til det samme. Men om en fører får med seg at jeg sier det, legger føreren kanskje merke til at jeg sier mye positivt om ekvipasjen også (eller kanskje ikke..... lukker man ørene til sånt?).

Jeg kan også finne på å kommentere om ting som jeg ser går igjen hos flere ekvipasjer, og reflektere litt over hvorfor det er sånn. Var underlaget dårlig? Stod dommeren for nærme ekvipasjen? Er det et fellestrekk at en del har trent for lite i sånne omgivelser? For eksempel...

Og bare for å gjøre det klart: NEI, jeg sier ikke negative ting om de som konkurrerer i de laveste klassene, men jeg kan altså finne på å si ting om de som jeg veit begynner å bli litt mer rutinerte. Men det er kanskje galt av meg å forvente mer av en som har gått tjuefem konkurranser i elite enn av en som har gått to konkurranser i klasse en? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående kommentarer, så er det vel gjerne slik at de som har det i kjeften har det stort sett der. De som VET hva dette dreier seg om, vet også hva som ligger bak det å prestere i ringen, og holder dermed klokelig kjeft.

Tja, er vant til det andre også jeg..

De som venter på å stille i høyere klasser (evt. er ferdige) er ofte de som snakker høyest og styggest om de som er inne i klasse 1 og 2.

Jeg kommenterer velvillig jeg, og regner med at det gikk noen kommentarer om meg når Kia gjorde fra seg den største dritten hun noensinne har trykt ut midt under lineføringa. Forhåpentligvis er jeg ikke så ondsinnet i det jeg sier.

Når man sitter utenfor ringen så engasjerer det. Enkelte ekvipasjer liker man, andre liker man ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er anderledes i elite enn i de lavere klassen. De fleste av oss har blitt rimelig tettøra når vi går der inne, vi har også lært oss at det å høre på de som bare sitter utenfor og ikke starter, men likevel vet best, ikke noe er noe vits i å sløse bort kalorier på. Dog er det ferskinger også her som hører ALT, og tar til seg alt.

Når jeg så har forsvart oss i elite, så kan jeg fortelle deg at det er f*** ikke stas å gå med en hund i elite du VET går bra på trening, går ut å har show på banen, for så å vite at det sitter folk utenfor som prater dritt. I hvert fall da bedrevitere som ikke engang har trent frem lettere hunder til kl 1. Det er vondt nok å gå der med en slik hund, om det ikke er vondere å vite at det sitter folk utenfor å ler eller synes synd på bikkja som ser ut som den er dengt (gjeter)

Nei det går ikke an å forsvare uansett klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å le av en hund som setter seg ned og driter i ringen, Svein Tore, det er noe helt annet å kommentere at man ikke ville startet med en hund som gikk en sånn fvf, eller lure på hvordan ekvipasjen har trent på den øvelsen, eller kommentere at en sjøl ville gjort det anderledes - SÆRLIG når man ikke har noe vise til selv.

Med tanke på hvor mange som sliter med konkurransenerver - blant annet fordi det er verdensmestere som kommenterer på utsiden av ringen - så trenger man vel ikke å si alt man tenker høyt? Er det så veldig vanskelig å sette seg inn i hva mennesket i ekvipasjen vil føle seg om de hørte en kommentar om hvordan de gikk? Selv om en sjøl kanskje ikke ville brydd seg?

Hadde jeg sett oss gå andre gangen vi starta, så hadde jeg nok lurt på hva vi starta for (vel, det gjorde jeg jo), for det var ikke videre bra. Men det er en ting å tenke det selv, det er noe helt annet å høre andre si det høyt - til andre, i en noe nedlatende tone, som om de hadde fått det til bedre sjøl. Det er leit det, samme hvor berettiget det er den dagen (det er jo ingen som starter om de tror de får en 0 på lineføringa, liksom).

Og sånt er en av grunnene til at lydighet ikke er spesielt gøy..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wesminster: Var jo det flere av oss sa, at det er greit å si saklige ting, men ikke slenge dritt :)

Forøvrig: Hørte ingenting om meg selv da jeg starta, men som Margrete sa... det finnes som oftest folk ringside som faktisk kjenner den personen som er inne i ringen!

Og forresten: selv om ikke noe er vondt ment, så kan det svi fordet! Jeg mener ikke du skal gå hjem og grine fordi noen kommenterer at du har dårlig kontakt eller en stå under marsj med sirup på, men enkelte ting er vanskelig for ekvipasjer, forskjellige ting. Kanskje du og din hund syns det er veldig enkelt å trene lineføring, men for oss er det pain in our asses! :)

Når det er nevnt, så syns jeg det var mer positiv feedback fra de som så på enn negativ - men vi mennesker har jo en tendens til å klamre oss fast til de negative minnene på en del områder :closedeyes: særlig når man har gruet seg litt på forhånd.

Litt sånn i forhold til trådens røde tråd (hehe), så syns jeg det skal være lov å juble, det skal være lov å le (ikke av, men MED!) dersom hunden overlykkelig raser rundt, og gjøre ting som er med på å "myke" opp stemningen eller hva jeg skal si. For DET syntes jeg var herlig da jeg gikk, venninnene rundt ringen som stod og klappet, ropte og grein :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjon: Ikke baksnakk en utøver ingen kjenner i klasse 3 når du sitter rett ved verdensmesteren i LP eller sonenfolk - sett deg ti meter lenger bort før du baksnakker! Har du startet i klasse 1 kan du sette deg to meter nærmere, klasse 2 en meter til osv. Har du oppnådd NLPCH kan du baksnakke når du og hvor du vil! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjon: Ikke baksnakk en utøver ingen kjenner i klasse 3 når du sitter rett ved verdensmesteren i LP eller sonenfolk - sett deg ti meter lenger bort før du baksnakker! Har du startet i klasse 1 kan du sette deg to meter nærmere, klasse 2 en meter til osv. Har du oppnådd NLPCH kan du baksnakke når du og hvor du vil! :P

Korreksjon: Ikke baksnakk NOEN så andre kan høre deg! Hva du tisker og hvisker om får stå for din egen regning. uansett hvilken klasse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon: Ikke baksnakk NOEN så andre kan høre deg! Hva du tisker og hvisker om får stå for din egen regning. uansett hvilken klasse :P

Det er greit, jeg skal prøve å bli litt flinkere til å holde kjeft om noen ting, selv om det er utrolig lett å bli engasjert i det som skjer på banen av både gode og ikke fullt så gode prestasjoner. Men jeg kommer fremdeles til å kommentere det jeg syns er helt utrolig flott å se på, som fvf-en til den ene goldenen som går i elite eller sheltien som gikk på Bø og hadde en kjempebra apportering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit, jeg skal prøve å bli litt flinkere til å holde kjeft om noen ting, selv om det er utrolig lett å bli engasjert i det som skjer på banen av både gode og ikke fullt så gode prestasjoner. Men jeg kommer fremdeles til å kommentere det jeg syns er helt utrolig flott å se på, som fvf-en til den ene goldenen som går i elite eller sheltien som gikk på Bø og hadde en kjempebra apportering.

Det er jammen helt greit! Og du... det lov å hviske og tiske litt til hverandre også, men ikke så høyt at folk hører dere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit, jeg skal prøve å bli litt flinkere til å holde kjeft om noen ting, selv om det er utrolig lett å bli engasjert i det som skjer på banen av både gode og ikke fullt så gode prestasjoner. Men jeg kommer fremdeles til å kommentere det jeg syns er helt utrolig flott å se på, som fvf-en til den ene goldenen som går i elite eller sheltien som gikk på Bø og hadde en kjempebra apportering.

Åh herre min milde skaper da, jente. Greia er negative og slemme kommentarer, som "jeg hadde aldri starta med en hund som går en sånn fvf" og "hvis det hadde vært min hund, ville jeg heller gjort det sånn eller slik". Ros og skryt gir ikke folk mindreverdighetskomplekser og motvilje mot å starte - applauder på de øvelsene du liker om du vil.. Bare ikke sitt på sidelinja og lek ekspert og kommenter at du ville gjort det bedre sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden fikk meg plutselig til å tenke på alt hva folk måtte ha sagt når jeg stilte i ringen for andre gang med min basset fauve! :P

Vi nulla så det jomet! På både lineføring og fvf, tror jammen meg ståen også gikk adundas!

Lille gutten min fantes ikke motivert og kontakt var totalt fraværende..

Fikk litt applaus på innkallinga da... den satt (fordi der var det ingen fvf med i bildet :P ).

Det jeg husker jeg reagerte på var at ingen eide humor på det. Jeg flira jo og syntes det hele var litt komisk. Men stemninga var alvoooorlig. Dommerne ikke minst.

Alle kunne jo se at vi hadde en utrolig dårlig dag.

Hvis de trodde at vi alltid hadde så dårlige dager og jeg stilte i ringen på et megastort stevne, så må folk være litt tett i pappen.

Jeg tok en sjans, krysset fingrene at vi hadde en fin dag, og det gikk helt motsatt. Too bad.

Grei trening på de øvelsene som faktisk satt greit, som fellesdekk og innkalling.

Det var dommernes sure miner som psyka meg mest ut, folka rundt ringen har jeg null kontakt med mens vi går, så det bryr jeg meg ingenting om. Og ingen av de jeg kjente litt utafor ringen var kjipe nok til å fortelle meg den dritten de andre eventuelt sa.

Personlig synes jeg det er litt kjekt med noen halvkjente utenfor ringen som man kan gå ut til etterpå og flire litt med, og snakke om det som har skjedd. Avreagere litt liksom.

Lykke til forresten! Det vil nok bli artig! Ikke minst en erfaring rikere både du og hunden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lydighetskonkurranser er jo nettopp det - en konkurranse. Da er det gjerne tilskuere, og det er en del av pakka - det er jo derfor man er nervøs. Vet man at dette kommer antagelig til å gå rett vest, så får man kanskje "radarører" og tror - som en påpekte - at ALL fnising handler om hvor dum en sjøl eller hunden er. Og noen ganger ER det vanskelig å klare å holde kjeft og ikke le, men da får man smile litt med heller.

Vi har sørget for underholdning selv, vi - jeg og et par av hundene; den ene syntes jeg var så kjip og urettferdig at den i en litt høyere klasse gikk ut av ringene og heller tigget vafler av en unge. Gamlehannen, som var vanskelig både som rase og individ, tuslet i sin klasse en inn til den trivelige skriveren i teltet istedenfor å marsje rundt sammen med meg - fordi det lå noen stirrende hunder utenfor ringen der vi skulle gå...

Jeg tror at dersom man starter med vanskelige hunder/raser, så fordrer det en viss evne til å ta ting med et smil - det var jo en som skrev om god karakter i helheten, fordi hun taklet situasjonen bra selv om hunden var "på tur". Jeg har selv blitt "fanget" av ekvipasjer som selv om mye rart skjer, med sin fremferd gjør at man blir på "deres parti" og klapper når NOE går bra!, fordi de gjør det de er gode for.

Hva folk sier eller gjør utenfor... vel, så lenge de ikke roper det ut, så har iallfall jeg knapt hørt annet enn den tydelige latteren som var høyst fortjent i blant. Får man med seg alskens tisking, så har man gode ører. Og dersom det er vennene utenfor ringen som refererer kommentarene som DE overhører, vel - så synes jeg de kan la det være; det er like lite heldig, som det å høre etter dem selv.

Kanskje denne hangen til høylydt å kommentere er del av samme greia som gjør at det å gå på kino er blitt uutholdelig, fordi folk skravler og ringer og spiser som om de satt hjemme i egen stue? Det er egentlig "bare" udannet... å snakke så høyt. Om man kommer til å overhøre andre, vel, det er litt annet enn om kommentarene hagler høylytt og litt "ment" for å høres...

Men altså... siden jeg hadde "vanskelig rase" selv, så følger jeg alltid litt spent med når andre starter med slike. Jeg synes det er flott, men egentlig bare hvis fører er positiv - har man en lite førbar rase som ikke er avlet i den grad for samarbeid, så må man huske at det er for ens egen skyld en driver med dette, og da må man i hvert fall jobbe positivt. Har du veldig nerver, så husk på at både sprangryttere og topp hundesportsutøvere jobber med seg selv og dette også - det er skrevet litt om dette, her er et par linker:

http://www.svartbergs.se/pdf/bra_tavlingsattityd.pdf

http://www.svartbergs.se/pdf/MT-artikel%20Brukshunden.pdf

Tenk på det slik, at du ikke må sammenligne deg med de "flinke" som lykkes og får maks karakter - du konkurrerer mot deg selv, du vet hvor dere sliter, og så må du være fornøyd når dere lykkes med det.

Samtidig så er det viktig å huske på at det ikke er noen "rett" til å delta, at man bør vite hva man skal i ringen, og ha en real innstilling til det. Som Nirm er inne på: For noen er LP i laveste klasse moro og en personlig utfordring, for andre er det bare første skritt på veien mot en konkurransehund - og da går man ikke inn med en "halvveis" hund.

Min mening er at INGEN skal ødelegge for andre; det er ikke noe ålreit å ha hunden sin liggende på fellesdekk ved siden av en ekvipasje som viser seg å ha trent lite på denslags, ikke har noen anelse om hvordan det går, og risikerer å ødelegge for de andre hundene - som hvis det er en litt kranglete hund. Jeg fikk selv en hund flydd på og bitt (hull i) på en fellesdekk i en høyere (bruks)klasse, og takk og takk - den aggressive drittbikkja hadde visst gjort noe lignende før, og eier innrømmet at han hadde "tatt en sjanse". Og takk skal du **** meg ha liksom, den sjansen gikk ut over hunden MIN.

Men et par tips:

Min erfaring var at man fikk velge dommere med omhu. De kan godt være strenge, så lenge de er hyggelige! Jeg startet i sin tid for en kjent grinebiter som vel ikke alltid var like egnet til å dømme klasse 1, selv om han var en god dommer ellers, og det der var det liten tålmodighet med "dumme deltakere" og jeg så en som gikk gråtende ut. Tror klubbene forlengst har lært nå.

Jeg prøvde dengang å få startet i klubbens egne stevner som var offisielle, for eksempel. Eller andre klubbstevner som var regnet som trivelige. Eller uoffisielle, i egen klubb.

Og så gjaldt det å få med seg litt venner/treningskamerater! Vi var en lojal gjeng som fulgte hverandre opp, og det var det stor hjelp i - jaja, noen ganger litt for stor, som den gang vi plasserte oss nær ringen, rett mot der hundene kom gående i fri ved fot i retning oss, og så satt vi der som et ivrig stirrende fuglefjell til vi innså at det ikke var det lureste. Men det å ikke føle seg alene, SÆRLIG når man syntes man var litt teit, det hjelper mye :P

Har man en hund som stikker av, så får man alliere seg med venner som kan posisjonere seg rundt ringen og være beredt - så ikke det er en hund som galopperer rundt og ikke lar seg lokke tilbake og alle blir forsinket. Dette vet man gjerne på forhånd.

Lykke til, jeg håper du tør å starte. Husk at konkurransenerver går LANGT opp i klassene, nettopp fordi det kan gå galt for alle. Et tips, hvis du har lyst til å prøve litt mer, er jo å vurdere rallylydighet - som har atskillig lavere terskel for å kunne starte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et par tips:

Min erfaring var at man fikk velge dommere med omhu. De kan godt være strenge, så lenge de er hyggelige! Jeg startet i sin tid for en kjent grinebiter som vel ikke alltid var like egnet til å dømme klasse 1, selv om han var en god dommer ellers, og det der var det liten tålmodighet med "dumme deltakere" og jeg så en som gikk gråtende ut. Tror klubbene forlengst har lært nå.

Om det er den dommeren jeg mistenker det er, er han dessverre død nå. Og før dette lærte de fleste klubbene at han kun kunne dømme kl3 og elite :P Jeg gikk selv gråtende ut av ringen etter å bli dømt av han i kl3 med min første schæfer, jeg fikk beskjed om å ikke vise meg på noe stevne før vi hadde trent slik at hunden gikk skikkelig...

De aller fleste dommere er veldig hyggelige nå, dog er det jo ett par som er triveligere å gå for enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en forskjell på å le av og le med egentlig.... Gjør hunden rare ting i ringen, små må man forvente at tilskuere kan le av det, men jeg tviler på at de fleste gjør det for å være slem.

Mitt første møte med lydighetssporten var jeg 14 år. Dommeren var i det virkelig gode humøret den dagen tydeligvis, og fortalte meg ved en hver anledning at jeg aldri burde ha vist meg i ringen, hvor elendig jeg og hunden min var og det mangla ikke på flotte adjektiv for å beskrive øvelsene (og det er ikke han dommeren du tenker på Margrete :) Han var jo rene solstrålen i forhold. ). Neste stevnet mitt etter det var 2 år etterpå. Da for Gylland, og han gjorde at jeg ønsket å fortsette med sporten. Så dommervalget er av og til ganske viktig...

Klubbkamerater er viktige. Prøv å unngå de misunnelige og smålige, som forteller deg at du er dyremisshandler om du får opprykk på første forsøk i alle klasser, eller gratulerer deg med en seier med et langt foredrag om hvor dårlig hunden din gikk, og at dersom den og den og den hadde fått ditt og datt på den øvelsen, så hadde du ikke vunnet.... :rolleyes: Eller løper etter deg på et stevne og roper "Ha ha ha ha! Du nulla på ruta!"

Det er kjempetåpelige ting, men dersom man er nervøs, så går det inn på en. Noen av oss som går i den ringen, er ekstremt nervøse, og man trenger ikke å få "hjelp" av drittsekker til å gjøre den biten verre... Er man selv klubbkamerat til den som ikke gikk så bra, så er det greit å ta litt tak i det positive også. Men det er visst vanskelig å si noe positivt tidvis i dette landet...

Publikum får man ikke gjort så mye med faktisk. Annet enn å gå i seg selv når man selv er publikum, og ikke høyt og tydelig forteller at man aldri hadde starta med en sånn hund, aldri hadde gjort det slik etc etc... Klapp for det man synes er bra (det er lov å klappe for annet enn 10ere faktisk...). Vi har alle forskjellige ambisjoner og mål med sporten, og vi starter med hundene på forskjellige nivåer. Skjønner ikke behovet enkelte har for å prate dritt om andre, men de som sitter og lirer av seg alt dette, er vel folk som antakelig ikke har sett en LP ring på innsiden, så da er det trygt å slenge dritt om andre, siden man selv aldri kan bli utsatt for det? Lett å være verdensmester i noe man aldri ha forsøkt selv en gang vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å si hvilke dommere som kan være fine å starte for første gang man starter kl 1? Jeg har lyst å prøve å starte, men blir nok lett psyka ut av en svært "streng og alvorlig" dommer... Hadde vært kjempefint å få vite noen dommere dere som har startet før har gode erfaringer med. Da tenker jeg ikke på flink å dømmme/rettferdig dømming, men mer hyggelig væremåte...om dere skjønner.

På trening er det bra med en streng instruktør synes jeg, men ser for meg at på en konkurranse er jeg så nervøs og usikker (bronsemerket friskt i minnet, hehe) at jeg trenger all den støtte det er å oppdrive :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å si hvilke dommere som kan være fine å starte for første gang man starter kl 1? Jeg har lyst å prøve å starte, men blir nok lett psyka ut av en svært "streng og alvorlig" dommer... Hadde vært kjempefint å få vite noen dommere dere som har startet før har gode erfaringer med. Da tenker jeg ikke på flink å dømmme/rettferdig dømming, men mer hyggelig væremåte...om dere skjønner.

På trening er det bra med en streng instruktør synes jeg, men ser for meg at på en konkurranse er jeg så nervøs og usikker (bronsemerket friskt i minnet, hehe) at jeg trenger all den støtte det er å oppdrive :)

Oh det er mange nå :) Gylland er kjempefin, dog har han en tendens til å ville hjelpe masse og da blir det lett litt surr, hold fast i bikkja sier bare jeg :) Men han er veldig veldig koslig å gå for. Brenden er også kjempefin rolig lugn type, blir du urolig av han så er du god. Rønning er også kjempefin, han bare smiler han :P Alle disse er flinke til å forklare hvor de trakk og hvorfor, samtidig som de kan finne på å gi deg en klapp på ryggen for vel gjennomført. Det er helt sikkert noen flere, men det er de jeg kommer på sånn umiddelbart. Du får støtte, de skrekkhistoriene du har hørt om i denne tråden, hører takk og lov med til sjeldenheten håper jeg *ser seg strengt og sssgt'ete rundt*

sånn OT: dette stevnet i Tønsberg dere nevner ( i slutten av april?) er det utendørs? Lurer litt på å starte fleskedyret mitt der i så fall...

Jepp, store fine ringer er det ;) Går på gruss og fleskedyret (??) vil nok stortrives der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Torsven Haugen er skikkelig koselig å starte for i klasse en;) Veldig snill og tålmodig med nybegynnere! Bare husk at han har en annen variant av tannvisning, der en og en ekvipasje kommer fram til han for å få sjekket tenner, i stedet for at han går rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...