Gå til innhold
Hundesonen.no

Venter og venter og venter..


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar

Japp, hun gjorde det :)

Nå har jeg tenkt masse og skrevet ned noen stikkord jeg skal huske å spørre Annika om. Som hvordan de to valpene er i lek med resten av valpene, hvordan de er i lek med de voksne hundene og hvordan de tar beskjeder fra søskene sine og de voksne hundene i huset. Så ser vi hvor vi kommer derifra :o

Jeg ba Annika om å se etter noen valper som ikke trodde de var "størst og mektigst" i kullet når det gjelder hvordan de omgås med resten av hundene i huset. Jeg tenker jo litt på Emma også, og jeg VET at den mest aktive tispa (MMO Ruthless Raven) aldri hadde brydd seg om Emmas beskjeder under lek. Lyd og tenner fra Emma hadde prellet av som vann på gåsa og Raven hadde fortsatt å bølle ivei :P Men sånn er neppe Judie f.eks, det så jeg når jeg var innom og det forteller Annika nå også.. Judie er alltid med på leken men hun er ikke den som er mest dominerende og ofte er hun underst i "brytekampene" - ikke fordi hun er svak men antageligvis fordi det er hennes "plass" i søskenflokken? Ingen av valpene kommer til å bli late og vanskelige å motivere og trene, det var iallefall sikkert sa Annika. Ikke Judie heller selv om hun er litt rolig og i "bakgrunnen" for tiden. Gleder meg til å høre mer om dem nå som jeg vet hva jeg kan spørre om :o;)

Jeg kjøper jo ikke hund til Emma, men det hadde jo vært litt stas om man klarer å matche personlighetene litt. Ser for meg jeg får en enklere jobb med å lære dem å omgås hverandre også hvis det går ann.

Lurer på om jeg er heldig eller uheldig som har den lille hunden fra førav og kjøper meg stor hund i ettertid? Eller om jeg hadde vært heldigere om jeg hadde hatt den store hunden og skulle kjøpe meg liten... Blir ikke klok der ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk*

Også "Lille My" da... Samme navn som mamma'n til Bridie jo!

Men jeg har mer sans for merle på aussie enn bicolor jeg da, om man skal se KUN på utseendet. Men det er meg da. Også elsker jeg stumpen... (ikke at jeg husker om hverken my eller Judie har det da men):)

Også minner Judie meg om Brimi... *sukk igjen*

Lars her sier Judie! (fortsatt utseende basert da, han har ikke lest noe :o)

*trippelpost, endret av mod.Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marit, My har stump mens Judie har laang hale :)

Nå skal jeg kaste i meg en frokost og løpe en tur i skauen med Emma før telefonsamtalen skal taes! Jeg kjenner jeg her fyllt opp til randen av sommerfugler! Nyss før de flyr ut ørene mine kjenner jeg! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også minner Judie meg om Brimi... *sukk igjen*

Fra det forrige MMO kullet minnet han her meg utrolig mye om Brimi i utseende. Hvis du ser på hjemmesiden til eieren av Magic kan du se andre bilder hvor man ser likheter (bortsett fra de isblå øynene!).

Beklager, Anniken, ikke meningen å kuppe valpetråden din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ikke miniatyr, hun er bare mye mindre enn sine bamsete søsken! :o Og dessuten er hun SØTEST I HELE VERDEN for hun er MIN! :o

Hun blir nok sikkert noe ala 15-17kg vil jeg tippe. Lille My og lille Emma! Annika sa hun kunne kalle May for My fra nå av hvis jeg ville det!

Iallefall, vi pratet mye og jeg spurte masse rare spørsmål ;) Annika sa at Judie er litt mindre nysgjerrig og frempå enn sine søsken og litt mindre miljøsterk i nye miljøer. Når hun er i nye miljøer er hun litt utilpass i begynnelsen mens søskene hennes buser på og skal utforske alt på en gang.. Da tok jeg valget mitt. Ønsket mitt var en frempå, nysgjerrig, leken og glad valp - og det er lille My i et nøtteskall sa Annika. Hun sa hun selv likte May bedre som "type" slik som de ser ut nå, og skulle hun hatt en av dem ville hun tatt My. :P Så da ble det lille My med sin lille stump! :P

Lurer på hva sambo sier når han står opp :P

Meet MyOwn Midnight Mayhem "MY" -- :) Hørt noe så tøft før??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa, hvis jeg får sambo med på å kalle bikkja for My så tror jeg hu blir hetende det! Kort, søtt og enkelt! :D Også er passer det jo litt med stamtavlenavnet hennes, for ikke å glemme størrelsen da. ;)

Blir veldig spennende å se hvor lita hun blir som voksen!

Aussiefolk: Kan en aussie være for liten for standaren? Når aussier har lov til å være større enn standaren når de stilles så må de vel få lov til å være mindre også?

Men My blir nok aldri en utstillingsstjerne. Det får hun neppe kropp, tyngde og pels til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Gratulere så masse med lille My ... Er så spennende å følge med på slike tråder. Hun er kjempenydelig. Utstilling er jo ikke alt. Jeg for min del tror ikke jeg er sånet utstillingsmenneske, så neste hund skal bli.. Tja, Kanksje lydighets/agility hund ;) . Men det er jo ikke før om et par år... Jeg har blitt valpesyk NÅ!. aaw.

Gleder meg sinnsykt til å se hvordan hun vokser til. Jeg synes forresten bifargede aussier er ganske flotte jeg ;) . (Men som sakt, stumphalene må jeg nok venne meg til.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa, hvis jeg får sambo med på å kalle bikkja for My så tror jeg hu blir hetende det! Kort, søtt og enkelt! :P Også er passer det jo litt med stamtavlenavnet hennes, for ikke å glemme størrelsen da. ;)

Blir veldig spennende å se hvor lita hun blir som voksen!

Aussiefolk: Kan en aussie være for liten for standaren? Når aussier har lov til å være større enn standaren når de stilles så må de vel få lov til å være mindre også?

Men My blir nok aldri en utstillingsstjerne. Det får hun neppe kropp, tyngde og pels til

Nå er ikke jeg aussiefolk, men; Tja... Du vet jo aldri hvordan de utvikler seg :D Jeg fikk en av de minste valpene i kullet når jeg kjøpte Norma. Eller, hun var en av de tjukkeste, men liten i høyden :P Hun er fortsatt ganske liten, men har i stor grad tatt igjen søskene sine størrelsesmessig. Det er ofte merkelig hvordan de utvikler seg...

Jeg synes My er et kjempesøtt navn, og krysser fingrene for at hun blir hetende det. Har jo knyttet meg til valpen og navnet nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My har jo tatt dem ganske mye igjen i forhold til hvor lita hun var når hun ble født:

3day_bt_tiny.jpg

"lille My"

3day_bm_long_krage.jpg

Judie

DET er stor forskjell det! Og Judie er også en av de minste tispene i kullet. Resten av tispene er mye større enn Judie igjen, men det kommer nok mye av all pelsen og. De er jo skikkelig bamsete resten av dem!

Her er et "forskjellsbilde" fra når de akkurat hadde blitt 6 uker:

6w-may-hallie.jpg'

Størrelsesforskjellen er enda ganske så stor. Merkelig at ikke My har blitt "plaget" med det siden de er såppass mange i kullet også! Det sier vel litt om hvor tøff hun er :D

Ærlig talt syns jeg Judie, River og My er penere enn deres store, bamsete søstre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...