Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må jo legge inn et bilde inn et bilde av Kiwi her å da, som koser seg masse på stranda

Stilken og Scooby leker - eller også kjent som "øyeblikket der alt gikk galt": Merk - alle kom fra det med helsen, om ikke æren, i behold!

Posted Images

  • 6 months later...
Skrevet

Heisann whippetfolk! Fant ikke noe annet passende sted å poste dette, så here goes: Dere som har whippettisper, hvordan er målene på dem rett bak ørene, altså der hvor hodet slutter? Har lyst til å bestille loop martingale bånd, men er førstegangseier og vet ikke helt åssen ca mål jeg kan gå etter. Vet såklart at det er variasjoner, men er som sagt ute etter cirkamål. Og utålmodig som jeg er har jeg ikke lyst til å vente heeeeelt til hun blir stor! ;):)

  • 1 month later...
  • 1 month later...
Skrevet

Nemi også holder på sånn! Enten oppe i senga, eller når vi er på tur og hun løper i høyt gress! Helt fnatt! Veldig gøy å se på. :-D

  • 4 months later...
Skrevet

Jeg må si at jeg ikke opplever Whippet som hunder med stort aktivitetsbehov, spesielt ikke på vinterstid da de ikke hærer seg utfor døra nesten:P

Det kan jo ha noe med at jeg alltid har hatt flere, og når de er ute så er de ikke avhengig at jeg skal henge med på lek og morro, avlastende å ha flere=)

De er lette å trene innkaling med, å et fint triks er å ha en knitrepose i lommen i tilfelle de ikke skulle lystre, litt knitring i en pose så har du oppmerksomheten med en gang :ahappy:

En rase som er mer fjærnstyrt etter godbiter tror jeg ikke fins.

  • 9 months later...
Skrevet

Gjorde noen søk, men fant kun en whippet/BC-miks. Derimot var det lettere å finne sjokoladefarget greyhound.

Det skal i prinsippet være mulig, men tror det er veldig sjelden.

Skrevet

Gjorde noen søk, men fant kun en whippet/BC-miks. Derimot var det lettere å finne sjokoladefarget greyhound.

Det skal i prinsippet være mulig, men tror det er veldig sjelden.

ok, takk for svar :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har begynt å vurdere whippet noe veldig i det siste. :icon_redface: Altså det skjer ingen nye hundkjøp med det første, må vente til hundene mine passerer 8 år iallefall, men det er jo gøy å drive litt rase-research fordet..

Har egentlig hengt meg opp i saluki, men i det siste har jeg følt for å prøve en litt mindre komplisert og lettstelt rase for en gangs skyld. Og jeg er generelt veldig glad i mynder. Og jeg leser jo så mye om at whippeten er lettstelt og lettrent, så faller veldig for det. Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Skrevet
Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Jeg syns whippet er super på de fleste måter, men rasen har selvsagt sine begrensninger i forhold til friluft (men det blir litt hva du gjør det til også, de kan vende seg til mye). F.eks. liker ikke Hermes å stå i ro på et sted hvis det blåser og regner litt, da vil han helst holde seg i bevegelse. Dette gjør at jeg sjelden stopper på toppen av et fjell for å ta en pause og nyte utsikten - det er bare å komme seg videre, for der blåser det stort sett :D Men han klarer fint alle fjellturer, og det er det viktigste (i denne sammenheng).

Det jeg også merker meg, negativt, henger kanskje litt sammen med dette. Min hund er utålmodig. Han liker egentlig ikke å stå i ro (om han ikke er hjemme og kan hoppe i sofaen), ikke bare når det blåser og regner, men i det hele tatt. I hvert fall ikke om han må stå i bånd (om han er løs og kan trippe rundt, snuse litt her, sjekke litt her, så går det greit). Og han syter hvis han vil videre. Dette kan være individuelt, men jeg kjenner andre whippeter som er akkurat likedan :) Sist myndetur jeg var på, hadde vi et par-tre whippser som stod å søt ved vaffelboden, fordi de måtte stå i ro i fem minutter :) Jeg opplever Hermes slik at han helst skal gjøre noe når han er ute, helst hele tiden. Det er ganske spesielt, for inne er han verdens mest behagelige og avslappede hund, men ute er han rake motsetningen, rastløs og "klar" for noe nytt hele tiden.

Utover det å være litt utålmodig og at han lettere fryser enn mange andre raser, er jeg så fornøyd som jeg kan bli med å ha valgt whippet, og jeg kommer til å velge det igjen. Jeg er en aktiv person, og var først og fremst ute etter en turkompis. Det var i stor grad min kjæreste som falt for whippet, og jeg var i starten bare halvveis overbevist - men det snudde fort. Det er mye liv i disse hundene. Mye humor. Høy intensitet. De er mye tøffere enn de ser ut, og Hermes har aldri hatt noe problem med å henge med i svingene med andre hunder (tvert imot kan han overkjøre noen, men han har roet seg litt de senere månedene etterhvert som han har blitt mer voksen).

Og det er jo ikke en hund å trene lydighet med. Får du til leken med en whippse (de fleste jeg kjenner er det mye lek i), så kan du kanskje få en god agility-hund, eller drive med andre ting med litt høy intensitet, men det blir nok ikke på øverste nivå om du ikke er veldig heldig med individet :) For meg betyr ikke dette så mye. Så lenge jeg har innkalling i orden, så er jeg stort sett fornøyd :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns whippet er super på de fleste måter, men rasen har selvsagt sine begrensninger i forhold til friluft (men det blir litt hva du gjør det til også, de kan vende seg til mye). F.eks. liker ikke Hermes å stå i ro på et sted hvis det blåser og regner litt, da vil han helst holde seg i bevegelse. Dette gjør at jeg sjelden stopper på toppen av et fjell for å ta en pause og nyte utsikten - det er bare å komme seg videre, for der blåser det stort sett :D Men han klarer fint alle fjellturer, og det er det viktigste (i denne sammenheng).

Det jeg også merker meg, negativt, henger kanskje litt sammen med dette. Min hund er utålmodig. Han liker egentlig ikke å stå i ro (om han ikke er hjemme og kan hoppe i sofaen), ikke bare når det blåser og regner, men i det hele tatt. I hvert fall ikke om han må stå i bånd (om han er løs og kan trippe rundt, snuse litt her, sjekke litt her, så går det greit). Og han syter hvis han vil videre. Dette kan være individuelt, men jeg kjenner andre whippeter som er akkurat likedan :) Sist myndetur jeg var på, hadde vi et par-tre whippser som stod å søt ved vaffelboden, fordi de måtte stå i ro i fem minutter :) Jeg opplever Hermes slik at han helst skal gjøre noe når han er ute, helst hele tiden. Det er ganske spesielt, for inne er han verdens mest behagelige og avslappede hund, men ute er han rake motsetningen, rastløs og "klar" for noe nytt hele tiden.

Utover det å være litt utålmodig og at han lettere fryser enn mange andre raser, er jeg så fornøyd som jeg kan bli med å ha valgt whippet, og jeg kommer til å velge det igjen. Jeg er en aktiv person, og var først og fremst ute etter en turkompis. Det var i stor grad min kjæreste som falt for whippet, og jeg var i starten bare halvveis overbevist - men det snudde fort. Det er mye liv i disse hundene. Mye humor. Høy intensitet. De er mye tøffere enn de ser ut, og Hermes har aldri hatt noe problem med å henge med i svingene med andre hunder (tvert imot kan han overkjøre noen, men han har roet seg litt de senere månedene etterhvert som han har blitt mer voksen).

Får du til leken med en whippse (de fleste jeg kjenner er det mye lek i), så kan du kanskje få en god agility-hund, eller drive med andre ting med litt høy intensitet, men det blir nok ikke på øverste nivå om du ikke er veldig heldig med individet :) For meg betyr ikke dette så mye. Så lenge jeg har innkalling i orden, så er jeg stort sett fornøyd :)

Det er nok en del individforskjeller hos whippet. Jeg har søsteren til Hermes - roligere og mer tålmodig hund skal du lete lenge etter. Jeg har vore sjuk en stund nå, og til tross for at jeg har vore sengeliggende lenge så har hun ikke EN eneste dag mast om tur på snart seks uker. Hun eier ikke snev av utålmodighet i det hele tatt, enten inne eller ute :) Hun er en hund som kan være med på mye aktivitet (lange fjellturer, LC-trening, sykling osv), men hun er også roligheten selv hvis det er nødvendig med rolig-perioder. Har inntrykk av at de fleste blir som dette når puberteten er over, Tipsi har vore sånn siden hun var valp og har aldri hatt unghund-nykker.

Ellers er hun en hund totalt uten lek og godbiter er ikke noe særlig motivasjon heller. Hun er redd for pinner, bryr seg ikke om tøyleker og baller løper hun etter, men forbi :P Men jeg vil tro at om en begynner tidlig med trening og lek, så vil det nok være godt mulig å få til iallefall litt lydighet på dem. Det eneste jeg trente Tipsi på når hun var ung var innkalling og stå, og de kommandoene sitter godt. Sitt prøvde jeg å lære henne når hun var ett år, og det kan hun hvis du holder godbit over nesen. Innkallingen har alltid vore super, vi går daglig i områder med hjort og ser hun dyr så stopper hun opp, venter til jeg har kommet bort til henne og så lunter hun videre igjen. Hun kan kanskje ikke dekk og andre triks, men til tross for at hun ikke er noe særlig lærevillig er hun allikevel verdens beste :wub:

  • Like 2
Skrevet

Vil ikke gi inntrykk av at Hermes er en utålmodig hund, altså. Han er som sagt veldig behagelig og rolig å ha i hus, og det er sjelden noe mas fra han da. Han klarer fint noen rolige dager, også en rolig uke med kun korte tisseturer. Dette er nok typisk for whippet. De virker på meg å være veldig tilpasningsdyktige, ikke bare til eiers livsstil, men også endringer i eiers liv.

Men Hermes er nok en driftig whippet, og han liker at det skjer noe når han er ute og på tur. Han har alltid hatt mye lek i seg, det er ikke noe jeg har "trent" på, det har bare vært der. Han elsker å jage ting jeg kaster, ha drakamper, leke sisten, hente baller, osv. Det siste gjør jeg ganske sjelden rett og slett fordi jeg syns stressnivået hans blir litt vel høyt når jeg tar frem ballen. Hermes bjeffer så og si aldri, men når jeg tar frem ballen blir han veldig høylytt. Han hadde nok blitt en god LC-hund, det har jeg ingen tvil om, men vi får se om vi lar han delta (det blir uansett kun for moro, da han ikke kan få cert).

Men akkurat nå ligger den driftige whippeten henslengt på sofaen og nyter livet :)

  • Like 1
Skrevet

Men hva er negativt med whippet? Dere som whippet-eiere, hva har vært deres største utfordring med hundene deres?

Først og fremst vil jeg bare si at jeg har verdens herligste whippetgutt;) Jeg har også samme erfaring som Hermes, at han ikke er videre lysten på å stå i ro i kaldt vær og i ruskevær. Er det derimot varmt og godt i været så takler han helt fint at vi står i ro. Han lever ikke for å lære triks heller for å si det sånn. Han kan sitt og dekk, men det gjøres i sitt eget tempo og med en etterlengtet godbit etter strevet. Ellers kan han legg seg. Innkalling er normalt ikke et problem, men han jager vilt dersom han får sjangsen. Ellers elsker han draleker og blir aldri lei av å løpe etter baller :) Han er rolig inne og full fart ute. Han takler fint helt rolige dager, men elsker å være i aktivitet(så lenge han ikke fryser)

.

  • Like 2
Skrevet

Jeg driver og lærer Hermes å rulle seg selv inn i teppe! :P Har kommet så langt at han forstår "dekk", haha.

kult, den må jeg prøve på Anastasia også :P Ho kan sitt,ligg, bli, gi labb, give me five(forskjellen på høyre og venstre), krype, snurre rundt(begge veier) og holder på med bamse(venter på at ho skal finne balansen) :)

Skrevet

Whippeten er en herlig rase, men det jeg synes er en ulempe med dem er at de fryser lett. Liker ikke å stå i ro på kalde dager så om jeg vil ta en pause må jeg ha med noe varmt å sitte på og et ekstra dekken. Man blir med andre ord litt opptatt av været som whippeteier :P De er heller ikke så interessert i repetisjoner så om man har høye treningsambisjoner er ikke whippet rette rasen. Dog varierer det på lekelysten, så om du får en ballgal whippse blir det jo litt lettere vil jeg tro.

Min har ikke lekelyst, men kan gjøre noen småtriks for godis.

Skrevet

Jeg har blitt ekstremt opptatt av vind. Det er noe jeg aldri har fulgt med på når jeg sjekker været tidligere. Vinden avgjør stort sett om det blir dekken på han eller ikke :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...