Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Jeg snakket forresten med en med bullterrier her en dag, og han kunne fortelle at tidligere på dagen hadde han gått forbi to unger som lekte, hvor den ene hadde sagt til den andre: "Se, et esel!" :ahappy:

Hahahahaaha! Dagens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk høre en historie av en Wheateneier en gang. De var på fjelltur, og noen hadde spurt hvilken rase hunden var. For moro svarte han "Norsk Fjellsau" (de pleier å tulle litt med dette siden hunden har veldig krøllete pels). Den som hadde spurt presterte å svare: "Åjaa".

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk høre en historie av en Wheateneier en gang. De var på fjelltur, og noen hadde spurt hvilken rase hunden var. For moro svarte han "Norsk Fjellsau" (de pleier å tulle litt med dette siden hunden har veldig krøllete pels). Den som hadde spurt presterte å svare: "Åjaa".

:ahappy:

Jeg knekker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var på tur med begge hundene (den gangen vi hadde to tibber) på ski. Går forbi en mor og to unger. Når vi har gått forbi hører vi "Mamma, hvorfor går de tur med kattene?", skulle likt å høre svaret til moren. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble kjefta huden full på et AG stevne en gang av ei voksen dame (jeg var vel 14 år da trur jeg) for at jeg misshandla dobermannvalpen min og gikk agility med en så liten valp. Det nyttet ikke å fortelle henne at jeg hadde en manchester terrier for hu hadde drevet med dobermann i så mange år, at jeg ikke måtte kommer her og fortelle henne noe annet...

Gosj, lurer på om vi har møtt samme dame! Hadde en lignende episode for noen år tilbake da jeg hadde manchester terrier. Ho påsto at jeg var blitt grundig lurt. Det var da dobbervalp, det kunne jo ho se som hadde holdt på med den rasen i årevis. MT tispa mi var da 1,5 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baghera (bullmastiff) var "Schäfer... eh, boxer!" her om dagen. :P

Jeg har faktisk dritt meg ut sånn :ahappy: "WOW! Det er den kraftigste boxeren jeg har sett, skal de være så store?!" Helt i hundre går jeg rundt og beundrer verdens største boxer helt til han sier "heh.. det er en bullmastiff" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er jeg innom Whippet fasen med Nitro, at alle tror og spør om at han er en whippet. Er bare et par stykker som har spurt om riktig rase. Noen sier: næmmin så søt whippet! Men gosh for noen store føtter! *flir* Noen igjen tror fremdeles det er whippet selv etter jeg har sagt Greyhound, men det er fordi de ikke kobler helt hvordan en greyhound ser ut (og hvor stor de faktisk blir)

Jeg skjønner det godt da, at folk tror det. Jeg gleder meg til whippet fasen er over! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig. :whistle:

Grim har blitt tatt for Schäfer mange ganger. Kan jeg forsåvidt forstå. Folk har stått å skreki Ulv, ulv og dratt til seg unga når vi har kommet gående. Ja OK. Men det som fasinerer meg mest er at jeg flere ganger får høre hvor fin Leonberger jeg har. :rolleyes2: Den ser jeg ikke helt. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk dritt meg ut sånn :rolleyes2: "WOW! Det er den kraftigste boxeren jeg har sett, skal de være så store?!" Helt i hundre går jeg rundt og beundrer verdens største boxer helt til han sier "heh.. det er en bullmastiff" :whistle:

Men det er jo greit nok, det er værre når folk hardnakka mener jeg mishandler boxeren min, siden han er så feit. :banana: "Jo, se DER og DER! Han MÅ få mindre mat assa. Han ER feit. Boxeren min hjemme er IKKE sånn!" "....han er bullmastiff...." *person 1 løper og gjemmer seg*

Til og med ikke når jeg har med Nemi ser de at Baghera er noe annet enn boxer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris er boxervalp.. Han er også blanding mellom gris og fransk bulldog må skjønne! :rolleyes2:

Men ingenting slår der en dame spurte meg om han var Grand danois.. (hun hadde vært innpå en kennelside på nett som hadde GD og Mops.. også tok hun feil) :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina VAR en Jack Russel, og at folk som ikke er hundevante kan ta feil mellom fox og jack, det forstår jeg, men så saabla påståelig da! Skulle tro jeg ikke visste hvilken rase jeg selv hadde.... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh! Høres litt morro ut når folk blingser sånn på rasen deres!

Desverre ingen som har blingset på min. Alle ser det er en fugelhund, eneste spørsmålet jeg har fått noen ganger er om han er blanding da pga. av fargen.

Men aussie eiere tror jeg ofte kommer ut for at folk tror de er border collier. Og tervuren er utrolig ofte en langhåret shàferhund, jaja sier jeg bare. Har ofte snakket med moren min om naboens tervuren så sier hun "Du mener den shâferhunden ja??"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, den jeg smilte mest av.

Jeg å :) Gurimalla altså!

Jeg fikk høre en historie av en Wheateneier en gang. De var på fjelltur, og noen hadde spurt hvilken rase hunden var. For moro svarte han "Norsk Fjellsau" (de pleier å tulle litt med dette siden hunden har veldig krøllete pels). Den som hadde spurt presterte å svare: "Åjaa".

:banana:

:rolleyes2: :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det som fasinerer meg mest er at jeg flere ganger får høre hvor fin Leonberger jeg har. :rolleyes2: Den ser jeg ikke helt. :whistle:

Den ser ikke jeg heller.

Møtte en Leonberger her om dagen. Den var gigantisk!!

Men fargen ligner, da? :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel, men morsom tråd! :rolleyes2:

Har ikke fått mange rare spørsmål, men noen lurte på om hun var Briard eller St. Bernard (har berner sennenhund)

I dag ropte Mamma at jeg måtte komme og se på den fine bernern i avisa. Det var en aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser ikke jeg heller.

Møtte en Leonberger her om dagen. Den var gigantisk!

Men fargen ligner, da? :rolleyes2:

Joa, men likavæl. :whistle:

Blir jo som å tro at Diesel er en Newfoundlender. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i USA er groenendaeler rimelig sjeldne (alle belgerne er det, i grunn).

Og jeg får stadig spørsmål om det er en ulv jeg har :rolleyes2:

Når jeg forklarer at, nei, det er en "belgian sheepdog", nikker de sakte, mens de svarer

"Suuuuuuure." (Ulver er nok enda sjeldnere her enn belgere, for jeg synes ikke hun ligner

spesielt på en ulv. Heller en sort rev) :whistle:

Andre tror hun er en veldig fin blandingshund, og igjen, nekter å tro at "belgian sheepdog"

faktisk er en rase :banana: Igjen med samme nikkene og forslag om hva hun kan være

blanding av.

Og på utstilling spurte ei om Rina var en sort, langhåra Malinois, eller en sort Terv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en nydelig mørk red merle aussie, som er blevet beskyldt for at være lidt af hvert - Border Collie, naturligvis, men også 'slædehund', Stabyhoun (den måtte jeg hjem og slå op), og Berner Sennen! Tænk, hvor usædvanligt og uheldigt det ville være for en Berner-opdrætter, hvis der kom en red merle i et kuld. :rolleyes2:

Og så er der rigtig mange der bare spørger hvad race det er, for sådan en har de aldrig set før. Og det er jo fair nok :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

031-1.jpg

Dette er da en Boxer, en.. en.. en sånn derre vettu, Pittbull, Amstaff, Rottweiler-mix, Blodhund (!), Bulldog, og Labrador med rar farge...

Èn spurte hvilken rase det var, for det måtte være den samme rasen som han hadde sett i Spania en gang, som fløy på gjerdet hver gang han mannen sto for nære og ropte og knurra til vakthunden innafor.. styggebeist av en hunderase mente han, men min var sikkert snill! Ble litt amper da han sto og fortalte kjente jeg, han merka det sikkert for han poengterte at han mente da ikke det om min hund!...

Blir helt lei meg jeg av og til for hvor uvitende folk er... Snille snille go'jenta mi :rolleyes2:

003.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig var det en pen Majorstufrue som nikket og smilte med kjennermine mens hun sa "Å ja", med en sånn "ja, den rasen burde jeg jo ha gjettet på" stemme, da jeg svarte "Gresk gatehund" på hennes forespørsel om hvilken rase Scilos var. :( Det var bare han som var med på bytur, så hun slapp å fastslå slektskapet mellom arveprinsen og prinsessa. Så nå er det i hvertfall en vestkantsfrue som ønsker seg en valp av den fryktelig søte rasen "Gresk gatehund". :P

Herlig! Hun får ringe NKK og høre om de har en raseklubb eller valpeformidling.

Tja.. De fleste lurer på hva slags type terrier jeg har da.... :rolleyes: Men den beste historien fikk jeg for mange år siden. .Jeg var rundt 15 år og skulle stille en gråblå italiensk mynde for ei dame. .og da jeg var utenfor utstillingsområdet kom det en liten jente bort til meg (5-6 år kanskje?) og sa "Den der ligner på hunden våres!" Jaha, svarte jeg. .Hva slags hund har dere ha? "elghund" svarte jenta.... :whistle:

*knise* De hadde da samme farge, omtrent?

Jeg fikk høre en historie av en Wheateneier en gang. De var på fjelltur, og noen hadde spurt hvilken rase hunden var. For moro svarte han "Norsk Fjellsau" (de pleier å tulle litt med dette siden hunden har veldig krøllete pels). Den som hadde spurt presterte å svare: "Åjaa".

:)

Lys moskus?`

Gammel, men morsom tråd! :P

Har ikke fått mange rare spørsmål, men noen lurte på om hun var Briard eller St. Bernard (har berner sennenhund)

I dag ropte Mamma at jeg måtte komme og se på den fine bernern i avisa. Det var en aussie.

Jeg har fått et krus i gave med masse søte valper på, og jeg tror avsender trodde det var en bernervalp der. Men det er aussier i ulike farger, ingen tricolor berner.

Hvis noen vil ha kruset, er det bare å rope ut, jeg samler liksom ikke på så mye aussieartefakter...

Jeg har en nydelig mørk red merle aussie, som er blevet beskyldt for at være lidt af hvert - Border Collie, naturligvis, men også 'slædehund', Stabyhoun (den måtte jeg hjem og slå op), og Berner Sennen! Tænk, hvor usædvanligt og uheldigt det ville være for en Berner-opdrætter, hvis der kom en red merle i et kuld. :banana:

Og så er der rigtig mange der bare spørger hvad race det er, for sådan en har de aldrig set før. Og det er jo fair nok :)

Vi vil ikke ha blue merle i våre kull heller, vi... :P :rolleyes2:

Jeg fant for litt siden en t-skjorte hvor det ettertrykkelig står "Nei, det er ikke en st. bernhardshund, det er en berner sennenhund", men jeg tok meg ikke råd til å kjøpe den da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griffonen min han er stort sett boxervalp eller mops, noen har også spurt om det er chihuahua. Også var det en liten jente som gikk forbi med mamman sin og sa: Se på den apen da mamma. Haha :rolleyes2:

Dansk svensk gårdshunden min er alltid jack russel terrier, og når jeg forteller at det er han ikke så blir folk veldig forskrekket og noen ser bare rart på meg...hehe :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griffonen min han er stort sett boxervalp eller mops, noen har også spurt om det er chihuahua. Også var det en liten jente som gikk forbi med mamman sin og sa: Se på den apen da mamma. Haha :)

Dansk svensk gårdshunden min er alltid jack russel terrier, og når jeg forteller at det er han ikke så blir folk veldig forskrekket og noen ser bare rart på meg...hehe :banana:

Hahaha, det er ikke måte på hva folk tror, Ape faktisk :rolleyes2: Uff, det skal ikke være enkelt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...