Gå til innhold
Hundesonen.no

"Egnede" raser for lydighet?


charlotte

Recommended Posts

Guest Per Olav
Ja valper og unghunder mister fort interessen ved repetisjoner..generellt...om de ikke har lært noe annet. Det virker på meg som om de som lagde den rasebeskrivelsen i sin tid ikke har snøring på læringsspykologi.
Kanskje det, kanskje ;) Men dette er altså eiernes erfaringer. Unisont ;)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Kanskje det, kanskje ;) Men dette er altså eiernes erfaringer. Unisont ;)

--

Per Olav

Ja sikkert..det er også vanlig erfaring at man ikke kan dressere en katt. Det kan man visst det. Katter er utmerkede dyr å lære opp til mye rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Repetisjonsviljen og samarbeidsviljen?? Hva betyr det? Er det en slags medfødt egenskap enkelte hunder har?. Dette går selvfølgelig på læring. Å jobbe i lengre økter..flere repetisjoner, kontakttrening først små glimt, så lengre glimt så noen sekunder..flere sekunder osv...Alt må nitid og møysomt trenes...sten på sten må legges...hos BC som hos andre raser.Man baklengskjeder...forholder seg til 80%regelen osv. Det at en hund ikke ser noe poeng i å gjøre samme tingen om og om igjen er ikke rasebetinget. Det går på ren og skjær læring. Husk man får det man forsterker og ikke det man tror man forsterker. Om en hund ikke ser noe poeng i å gjøre ting mer en en gang, så er det selvfølgelig fordi den har lært at det ikke er noe vits i det.

Nå skal jeg si det mer rett ut enn det PO gjør: jeg tror du er totalt ute på viddene her. Man kan nok sikkert bygge hus med sandkorn også, men det går vel litt lettere dersom man bruker murstein ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en hund ikke ser noe poeng i å gjøre samme tingen om og om igjen er ikke rasebetinget.

Men folk som har trent eller trener ulike raser oppfatter det altså nettopp slik... Det må da uansett være utgangspunkt for endel refleksjon hvorfor de åpenbart responerer ulikt på lik trening?

Det går på ren og skjær læring. Husk man får det man forsterker og ikke det man tror man forsterker. Om en hund ikke ser noe poeng i å gjøre ting mer en en gang, så er det selvfølgelig fordi den har lært at det ikke er noe vits i det.

Hva mener du med at den ikke ser noen vits i det? At belønningen for å gjøre det ikke er attraktiv nok? At belønningen den ir seg selv gjennom å lukte på nedpissa blomster er gjevere?

Leser man en del innlegg i denne debatten fra de som selv har trent "vanskelige" raser er det vel en rød tråd at hundene ikke tilter av glede over det vi tradisjonelt bruker som forsterkere; mat, jaktlek og kamplek. Mye av dette er selvsagt individuelt- og ikke rasebetinget, men en del ting kan kanskje gå igjen som fellesnevner.

Det du sier er jo teoretisk fornuftig, men det ER da vitterlig ikke bare fysiske ulikheter mellom rasene. Ja, prinsippene er de samme for alle. Men du nevner å bygge stein for stein. Det er kanskje bare forskjell på steinenes størrelse - og derfor på tiden og kreftene det tar å bygge huset?

En ekvipasje består i tillegg av to individer, ikke glem det. Vi som trenere må også forsterkes - vi har også en 80%-regel å forholde oss til, og minimale framganger i løpet av måneder med trening blir vel for oss sammenlignbart med å få ei muggen tørrforkule etter å ha gjennomført en perfekt innkalling med stå... ;)

Det er vel derfor mange som trener en del raser faller fra etter hvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk som har trent eller trener ulike raser oppfatter det altså nettopp slik... Det må da uansett være utgangspunkt for endel refleksjon hvorfor de åpenbart responerer ulikt på lik trening?

Hva mener du med at den ikke ser noen vits i det? At belønningen for å gjøre det ikke er attraktiv nok? At belønningen den ir seg selv gjennom å lukte på nedpissa blomster er gjevere?

Leser man en del innlegg i denne debatten fra de som selv har trent "vanskelige" raser er det vel en rød tråd at hundene ikke tilter av glede over det vi tradisjonelt bruker som forsterkere; mat, jaktlek og kamplek. Mye av dette er selvsagt individuelt- og ikke rasebetinget, men en del ting kan kanskje gå igjen som fellesnevner.

Det du sier er jo teoretisk fornuftig, men det ER da vitterlig ikke bare fysiske ulikheter mellom rasene. Ja, prinsippene er de samme for alle. Men du nevner å bygge stein for stein. Det er kanskje bare forskjell på steinenes størrelse - og derfor på tiden og kreftene det tar å bygge huset?

En ekvipasje består i tillegg av to individer, ikke glem det. Vi som trenere må også forsterkes - vi har også en 80%-regel å forholde oss til, og minimale framganger i løpet av måneder med trening blir vel for oss sammenlignbart med å få ei muggen tørrforkule etter å ha gjennomført en perfekt innkalling med stå... ;)

Det er vel derfor mange som trener en del raser faller fra etter hvert?

Ja du sier det selv..sten varierer i størrelse allt ettersom og da vil naturligvis tiden spille inn. Ting går sjelden på skinner. Vi har fire hovedregler for trening med positiv forsterkning/negativ straff.

1 rett forsterker

2. rett frekvens

3. rett timing

4. rett kriterium

Uansett hva man har for problem eller lykkes..så finner man forklaringen på det i blandt de fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du sier det selv..sten varierer i størrelse allt ettersom og da vil naturligvis tiden spille inn. Ting går sjelden på skinner. Vi har fire hovedregler for trening med positiv forsterkning/negativ straff.

1 rett forsterker

2. rett frekvens

3. rett timing

4. rett kriterium

Uansett hva man har for problem eller lykkes..så finner man forklaringen på det i blandt de fire.

Jeg tror du glemmer en vesentlig ting her jeg: Hundens ANLEGG for læring ! Og det var vel det hele diskusjonen startet med ? Det er godt mulig alle kan lære seg å spille piano også - men det kreves visse musikalske anlegg for å bli god...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du sier det selv..sten varierer i størrelse allt ettersom og da vil naturligvis tiden spille inn. Ting går sjelden på skinner. Vi har fire hovedregler for trening med positiv forsterkning/negativ straff.

1 rett forsterker

2. rett frekvens

3. rett timing

4. rett kriterium

Uansett hva man har for problem eller lykkes..så finner man forklaringen på det i blandt de fire.

..og jeg er overhodet ikke uenig med det.

Men som sagt - ser man ekvipasjen som en enhet (eller et vekslende samspill om du vil), blir trening med "sandkorn" tøff for fører (særlig forsterkningsfrekvensen - men også forsterkningskvaliteten?).

Jeg tror du glemmer en vesentlig ting her jeg: Hundens ANLEGG for læring ! Og det var vel det hele diskusjonen startet med ?

Anleggene for læring i seg selv er vel ikke større eller mindre mellom rasene (en mynde er jo ikke "dummere" enn en BC, liksom) - men heller at medfødte og fremavlede drifter drar dem i ulike retninger - at de har lettere for å lære visse typer ting?

At de forsterkerne og vilkårene man kan tilby i LP-trening ikke passer en trekkhund eller harehund like godt som f.eks gruppe 1-hunder (å få trekke og gå harelos kan jo teoretisk brukes som forsterker, men gjennomførbart og effektivt er det neppe)

Med mindre "rett kriterium" for en slik "sandkorn-ekvipasje" er moderate LP-ambisjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du at det er lettere å komme til eliten med en annen rase? Er det derfor det er så mange andre raser i eliteklassen per i dag? ;)

Nei, det mener jeg ikke. Og det har jeg vel og skrevet flere ganger.

Har man nok kunnskap som hundetrener til å nå opp i elite, tror jeg nok at BC er det man bør velge.

Poenget mitt er vel kanskje at BC er en dårlig prøveklut. De fleste jeg vet om som i dag stiller i Elite, har brukt enklere hunder til egen opplæring, men gått over til hundeverdens "Rolls Royce" etter å ha nådd langt med andre raser.

Jeg tror de færreste har nådd til Elite med BC som første hund man konkurransetrener for å si det sånn da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..og jeg er overhodet ikke uenig med det.

Men som sagt - ser man ekvipasjen som en enhet (eller et vekslende samspill om du vil), blir trening med "sandkorn" tøff for fører (særlig forsterkningsfrekvensen - men også forsterkningskvaliteten?).

Med mindre "rett kriterium" for en slik "sandkorn-ekvipasje" er moderate LP-ambisjoner?

ja det ligger vel i sakens natur det å sette seg realistiske mål? Det hører også med til filosofien at man ikke skal gjøre ting man ikke mestrer. Men kriteriet for å lære er at man har atferd. Kun døde hunder har ikke atferd..ergo lærer de ikke noe heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ja sikkert..det er også vanlig erfaring at man ikke kan dressere en katt. Det kan man visst det. Katter er utmerkede dyr å lære opp til mye rart.
Kremt ;)

Jeg tror vi "snakker forbi" hverandre og det er sikkert min feil. Nå kan man sikkert mene at bortimot femti år og noen titusentalls eieres erfaring ikke stemmer fordi det ikke passer inn i ens egen oppfatning. Jeg vil likevel hevde at for noen individer og raser kan det være slik at de går trøtt av repetisjoner fordi momentene eventuelt ikke blir varierte eller utfordrende nok og tar "time out" på grunn av det. Det setter imho større krav til førerens evne til improvisasjon og endring av metode enn for førere med hunder som repetisjonen i seg selv er en forsterkning - jeg vet ikke om jeg uttrykker meg klart nok til å bli forstått? ;)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kremt :P

Jeg tror vi "snakker forbi" hverandre og det er sikkert min feil. Nå kan man sikkert mene at bortimot femti år og noen titusentalls eieres erfaring ikke stemmer fordi det ikke passer inn i ens egen oppfatning. Jeg vil likevel hevde at for noen individer og raser kan det være slik at de går trøtt av repetisjoner fordi momentene eventuelt ikke blir varierte eller utfordrende nok og tar "time out" på grunn av det. Det setter imho større krav til førerens evne til improvisasjon og endring av metode enn for førere med hunder som repetisjonen i seg selv er en forsterkning - jeg vet ikke om jeg uttrykker meg klart nok til å bli forstått? :)

--

Per Olav

He he Ja det er så fint med oss..vi tjatter og tjatter he he :P og den ene hører ikke hva den andre ser.

Har du sett filmen."intet hørt..intet sett"?

Vel at repetisjon i seg selv skal være en forsterkning? Kommer an på..om det er snakk om gjentatte inlærte stereotype handlinger eller medfødt atferd? I det første tror jeg ingen raser har dette medfødt men det må læres. Det er derfor vi baklengskjeder momenter for da blir repetisjonene selvforsterkende og bare en transportetappe mot jackpott. Altså lært atferd. Jeg har drevet med Bc i en årrekke og må si jeg ser ikke noe medfødt atferd til å ville gjøre ting om og om igjen som ikke lønner seg for dem. Noe annet er vel jakt og slikt. Blir vel aldri lei av å repetere å jage naboens katt opp i et tre f. eks.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingar: Har du trent aktivt (for konkurranse) noen andre raser enn BC? husky/polarhunder, ulvehund, St.bhernards, RR eller andre "sære/vanskelige" raser?

Jeg klikkertrener (rent!), men må si at av og til er jeg litt overrasket over hvor lite forståelse noen canisinstruktører har for folk med andre raser... Har vært borti noen selv da jeg trente med huskyen, og da hjalp det lite med å fire på kravene, øke belønningen eller lignende når hunden rett og slett gav fingern i hva jeg drev med, hun ville heller ut på jakt....! Men, nei, selvfølgelig.. jeg er vel bare en dårlig trener..

Mailin, som nå skal sitte på hendene en stund framover..

Red: Min husky likte ikke jaktlek.. når hun skjønte etter en gang at byttet ikke var levende gadd hun ikke mer.. Og, jeg tror ikke det hadde vært så mange som hadde likt meg om jeg skulle ha gitt henne den eneste belønningen hun var villig til å jobbe for.. En levende mus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klikkertrener (rent!), men må si at av og til er jeg litt overrasket over hvor lite forståelse noen canisinstruktører har for folk med andre raser... Har vært borti noen selv da jeg trente med huskyen, og da hjalp det lite med å fire på kravene, øke belønningen eller lignende når hunden rett og slett gav fingern i hva jeg drev med, hun ville heller ut på jakt....! Men, nei, selvfølgelig.. jeg er vel bare en dårlig trener..

Mailin, som nå skal sitte på hendene en stund framover..

Vet at en av canisinstruktørene (og Ingar er vel for ordens skyld ikke en av dem?) har trent en elghund et godt stykke opp i LP. Men nå har også han gått over til BC - så kan man jo tolke det dit man vil... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, litt OT dette da, men Kristin-no her på forumet, som vi har hatt som instruktør på våre kurs, var hvertfall veldig flink til å ta hensyn til at jeg ikke hadde noen typisk lydighetsrase.

Det ER vanskelig å jobbe med henne (hunden altså, ikke instruktøren). Hun kjeder seg fort. Ting er ikke interessante for henne i lengden, så jeg ser vel ut som om jeg noen ganger skal flytte ut i skogen med alle de forskjellige tingne jeg har med meg :P Gjelder jo å være kreativ. Jeg hadde omkommet av glede dersom hun gjorde alt for en ball, eller Frolic.

Som en eller annen nevnte, det er jo ganske lite forsterkende for treneren også, når det man må konsentrere seg mest om i treningen er å klare å i det hele tatt motivere hunden :) Og så kan man muligens tenke litt på å perfeksjonere øvelsene dersom hunden er i det rette hjørnet.

Jeg tror ikke det er umulig - men det er en helvetes jobb :P Elite med en ulvehund? Øhm. I og med at de bare lever i 8-9 år... Den dagen jeg ser det, skal jeg slutte å si noe om at det er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Kanskje litt ot dette også men:

Hunden min liker bare få godbiter, ofte så spytter han de ut om det er kjedelig ol. Ofte snur han seg bare vekk.

Repetisjoner og slike ting- det er kjedlig det.

Fikk beskjed på kurs engang, at jeg skulle ha med yndlingsleken hans neste gang. Greit nok. Møtte opp og prøvde og leke med han. Utløste meg selv litt, og hoppet og spratt. Hunden bare sto der og så dumt på meg. "Hva er det du holder på med a?" Føler meg ikke dum når jeg utløser meg selv, men med min nåverende hund, så ja. Jeg føler meg som en idiot :rolleyes:

Skal jeg trene må alt klaffe. Helst innetrening i en gang, med levergodbiter og at det er helt stille.

Det er innmari frustrerende, men jeg skal ikke klage over det.

Sånnsett så har vi kommet litt lengre nå, men innlæringa av apport må vi bare gi opp. Det å ha ting i munnen det er fælt det. Innmari fælt. Vel, jeg brukte tvangsinnlæring på "hold", og nå har jeg bestemt meg for å slutte med tvang og straff. Vel, med en nabo som sier at jeg må prøve klesklype dressur så er det sannelig ikke lett. Det vil jeg ikke prøve.

Og rypevinger? hoho..Det er bare morsomt om han får løpe avgårde med de.

Jeg lar hvem som helst her inne få prøve og lære Milo ferdig apport, og hvem somhelst skal få prøve og få han til eliteklassen i lydighet. Lykke til, og vi snakkes om et par hundre år!

Vel, setteren min er ikke egnet til lydighet, og kommer nok aldri til å bli det. Skal satse på bronsemerket til høsten/vinteren nå, og det er det høyeste målet vårt nå.

Etter det blir hunden en "pensjonert" hund, som skal få gå spor, kløving og være familiehund. Litt lydighet trener vi nok, men ikke så ofte som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
He he Ja det er så fint med oss..vi tjatter og tjatter he he :) og den ene hører ikke hva den andre ser. Har du sett filmen."intet hørt..intet sett"?
Mneiii, - men vi kunne jo se den sammen den dag? :P
Vel at repetisjon i seg selv skal være en forsterkning? Kommer an på..om det er snakk om gjentatte inlærte stereotype handlinger eller medfødt atferd? I det første tror jeg ingen raser har dette medfødt men det må læres. Det er derfor vi baklengskjeder momenter for da blir repetisjonene selvforsterkende og bare en transportetappe mot jackpott. Altså lært atferd.
Der er vi vel dit jeg ville med innlegget mitt :P Når repeterende momenter for enkelte hunder blir en slags sperre fordi hunden "kan" momentet slik at den ikke ser hensikten med å fortsette øvelsen i den formen som treneren har "lagt seg på"? Ta en kikk på http://tinyurl.com/h8olf og observer kroppsspråket og ansiktsutrykket til bikkja i forgrunnen. "Jeg gir f..." eller kanskje mer som "Ikke gjør som morra di sier; Jens". Nå skal det sies at denne rasen også har mye av det samme som Border Collien og endel andre har med hensyn til treningsiver og intensitet, men det er i "ungdommen" at grunnlaget for treningen legges, og det er i disse få månedene at eierne/trenerne spesielt må være kjent med hvilke egenskaper som er spesifikke for sin rase
Jeg har drevet med Bc i en årrekke og må si jeg ser ikke noe medfødt atferd til å ville gjøre ting om og om igjen som ikke lønner seg for dem. Noe annet er vel jakt og slikt. Blir vel aldri lei av å repetere å jage naboens katt opp i et tre f. eks.?
Nja, ikke vet jeg :P Jeg skal i hvert fall ikke si noe om Border Collien Tiril til Liss siden svært få her kjenner noen av dem, men jeg stoppet en gang ved en av hovedstadens parker hvor ei dame trente Border Collien sin. Hun holdt en fiskestang høyt over hodet mens hun roterte 360 grader rundt sin egen akse. Til stanga var bundet et tau og til tauet var bundet en ball som bikkja løp etter. Ustoppelig. Hver gang dama ble sliten og senket stanga var bikkja som et lyn og hentet ballen og plasserte den foran beina på eieren, og så var det "på 'an igjen, på 'an igjen" :P

Men dette kan vel bli et tema for kaffe og småkakemøtet vårt om en fjorten dagers tid eller så? :P

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Tør jeg foreslå at dere følger opp med "Gretne gamle gubber"?
Du er hermed ekskludert fra klubben og det blir ingen småkaker på deg heretter :)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Unnskyld at jeg er kjip (blir nok ingen drops på meg heller), men hold dere til tema :P
Nebbete damer er det verste jeg vet :P Jadda bossa, tema skal bli :)

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingar: Har du trent aktivt (for konkurranse) noen andre raser enn BC? husky/polarhunder, ulvehund, St.bhernards, RR eller andre "sære/vanskelige" raser?

Jeg klikkertrener (rent!), men må si at av og til er jeg litt overrasket over hvor lite forståelse noen canisinstruktører har for folk med andre raser... Har vært borti noen selv da jeg trente med huskyen, og da hjalp det lite med å fire på kravene, øke belønningen eller lignende når hunden rett og slett gav fingern i hva jeg drev med, hun ville heller ut på jakt....! Men, nei, selvfølgelig.. jeg er vel bare en dårlig trener..

Mailin, som nå skal sitte på hendene en stund framover..

Red: Min husky likte ikke jaktlek.. når hun skjønte etter en gang at byttet ikke var levende gadd hun ikke mer.. Og, jeg tror ikke det hadde vært så mange som hadde likt meg om jeg skulle ha gitt henne den eneste belønningen hun var villig til å jobbe for.. En levende mus?

Det der har jeg opplevd og, på kurs med min husky.. Vi klikkertrente rett nok ikke, men jeg antar det er omtrent like demoraliserende når instruktørene som skal hjelpe deg fremover i treninga, ikke skjønner bæra fordi at bikkja oppfører seg som den sære og uinteresserte hunden den er, samme hvilken metode man bruker :)

Gubbelille var også sånn som din når jeg vifta knuta foran han og prøvde å gjøre det interessant, det glimtet i øynene hans lignet veldig på forakt.. Litt "herregud, tror du virkelig jeg har tenkt å sette tenna i den der?". Og det var neppe manglende jaktlyst, han så ut til å ha mer enn nok av det når han knærta den kloakkrotta som hadde forvilla seg ned i kjellernedgangen min *grøsser enda*

En alaska husky er forøvrig kun avlet på arbeidsegenskaper den og, som BC'en, og jeg er ganske sikker på at den kan være like utholdende som BC'en, så det er ikke manko på arbeidslyst som er grunnen til at ikke det er AH man konkurrerer med i de høyere klasser i lydighet.. Det er helt sikkert bare sånn at alle AH'er tilfeldigvis havner hos dårlige hundetrenere, tror jeg?

Men en av dere gode hundetrenerene her, som sliter med en supervanskelig gjeterhund, kan jo kjøpe AH neste gang dere skal ha lydighetshund? Du får en ****** god en for like mye som BC'ene koster.. Om det er nødvendig at de er renrasede, la meg foreslå siberian husky fra løpslinjer eller samojed - den er jo brukt som gjeterhund før og - så får vi se hvor enkelt og greit det er, bare man gjør det riktig og vil det nok..

Nå skal jeg gjøre som Mailin tror jeg? Sitte på hendene mine en stund fremover..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...