"Egnede" raser for lydighet?

[ingar]

Men kjære vene da - greit, dere har nå fått frem at dere ikke mener border collie er lett å trene heller. Men det er jo ikke det vi (eller hvertfall ikke jeg) sier. Ingen påstår at borderen omtrent kommer ferdig trenet og kan starte i klasse 1 så fort den er 9 mnd gammel uavhengig av trening. Det ligger mye arbeid bak enhver lydighetshund, det er det jo ingen som tviler på. Likevel må dere da klare å innrømme at dere får mye gratis ved slike raser?

Jeg skal innrømme det selv jeg, jeg merker en uhyre stor forskjell på å trene en av mine cavalierer eller lille frøken tervtott. Arbeidsviljen, konsentrasjonen og motivasjonen er mye høyere fra naturen av, naturlig nok i og med at rasene er avlet for to totalt forskjellige bruk. Det var jeg da også klar over da jeg valgte rasen. Og, joda - mange border collier også er ikke emner til den store lpbruken, og selvfølgelig har eier/trener uhyre mye å si. Nå er også border collien en av de rasene det registreres flest av årlig, og det står likevel en haug av hunder igjen som har gode lp/agemner. Men dere får ikke meg til å tro at den eneste grunnen til at alle velger border collie er fordi den kan dekke raskere enn en ulvehund altså. Basta!

Når man ser på rekruteringen til eliteklassen..så er den nokså tynn. Og ser vi på topp 20, så er det de samme førere som kommer igjen med nye hunder. Og nivået er synkende. De som holder standaren oppe er de veletablerte hundene. Pr i dag har mange av dem nye hunder på gang og en gjennomgangsmelodi er at de sliter. Dette er de dyktigste eliteutøvere i verden og de sliter med å få til sin nye Bc. Hva kan årsaken være til det? Er ikke dette så lettrente hunder og i hendene på verdens beste hundetrenere? Ja Pia lover godt...men kom ikke å si jeg har fått noe gratis..ikke en tøddel.Jeg har jobbet, grublet og tenkt hund og trening døgnet rundt året rundt. Ja jeg blir faktisk irritert når folk som ikke vet hva det vil si å trene Bc uttaler..man får ting gratis.. Ingenting. Alt er et resultat ev nitid jobbing konstant!

[tuppetroll]

Når man ser på rekruteringen til eliteklassen..så er den nokså tynn. Og ser vi på topp 20, så er det de samme førere som kommer igjen med nye hunder. Og nivået er synkende. De som holder standaren oppe er de veletablerte hundene. Pr i dag har mange av dem nye hunder på gang og en gjennomgangsmelodi er at de sliter. Dette er de dyktigste eliteutøvere i verden og de sliter med å få til sin nye Bc. Hva kan årsaken være til det? Er ikke dette så lettrente hunder og i hendene på verdens beste hundetrenere? Ja Pia lover godt...men kom ikke å si jeg har fått noe gratis..ikke en tøddel.Jeg har jobbet, grublet og tenkt hund og trening døgnet rundt året rundt. Ja jeg blir faktisk irritert når folk som ikke vet hva det vil si å trene Bc uttaler..man får ting gratis.. Ingenting. Alt er et resultat ev nitid jobbing konstant!

Nei, nå må du gi deg - du må da kunne være enig i at du får noe gratis med en bc som du ikke får med f.eks en ulvehund?

[Mirai]

Denne tråden var ikke ment til å diskutere om man får ferdigtrente border collier eller ikke. De fleste av oss her inne er vel klar over at en border collie er vanskelig i forstanden at den lærer gruelig fort, både på den positive og negative måten.

Men for lydighetsprøver sin del, så må det være lettere å trene en hund som er avlet for å samarbeide med en fører, enn en hund som er ment for å jobbe vekk fra fører, eller springe ut og gjøre ting på egen hånd?

Man kan ikke trene en mynde og en gjeterhund og forvente de samme resultatene. Det vil bare være urettferdig mot hunden.

Og det er derfor jeg ikke er enig i at det bare holder å være så himla motivert eller å ville det nok, fordi hundene har så utrolig forskjellige forutsetninger. Ok, man kan sikkert få presset inn øvelsene - men det krever utrolig mye fra førerens side (og hundens) for å få det til (og nei, det betyr ikke at man ikke trenger å jobbe med en "lett" rase).

[Kristin-no]

Nei, nå må du gi deg - du må da kunne være enig i at du får noe gratis med en bc som du ikke får med f.eks en ulvehund?

Ærlig talt.. jo! Border collier er så "dumme" at de repeterer og repeterer og synes repitisjon kan være ganske kult. Det får man ikke i så mange andre raser. Så jo.. man får en del gratis med bc kontra andre raser. Det er det ingen som kan være uenig i.

Enig i at det ikke er lett med bc heller. Men å være på topp i en "hundesport" skal da ikke være lett? Blod, svette og tårer.. uansett

[Flash]

Jeg har jobbet, grublet og tenkt hund og trening døgnet rundt året rundt. Ja jeg blir faktisk irritert når folk som ikke vet hva det vil si å trene Bc uttaler..man får ting gratis.. Ingenting. Alt er et resultat ev nitid jobbing konstant!

Og det hadde du sluppet med andre raser?

Poenget her - for n'te gang - er ikke at noen tror det er piece of cake å trene en BC og beslektede raser opp i toppen (alle skjønner jo at det er en kjempeprestasjon).

Vi diskuterer vel derimot sammenlignet med andre raser? Og det har du så vidt jeg kan se unnlatt å kommentere. Er du enig eller uenig i at det er vanskeligere å ta en mynde til elite enn en bc?

[fidelio]

Skal vi samle fem "annerledes" raser, og fem "typiske" raser og gjøre opp denne diskusjonen en gang for alle?

Fx. alle er på bronsemerket-nivå, og en trener har en av hver type og trene. Hvem kommer lengst?

Dette må jo nødvendigvis ikke måles på tid det tar å trene inn en øvelse, men bør jo være en faktor i vurderingen.

Mener at en rase som er lett å trene er en rase (eller individ) det er lett å forsterke.

Fra å ha hatt en engel som gjorde ett helt klasse tre program for muligheten til å få en leverbit, til en liten engel som spytter ut godbiter, slipper yndlingsleken, og legger seg for å ta en liten lur når det blir for kjedelig, (to repetisjoner av samme ting=kjedelig) personlig er jeg ikke i tvil om at hvis jeg fikk ett ønske om å konkurrere mye i lydighet, og ville komme høyt før bikkja var pensjonist, så ville jeg ikke valgt st. bernard igjen. Misforstå meg rett, han er kjempemorsom å trene med, han er samarbeidsvillig og har humor, MEN han er ikke, og vil aldri være, en hund som selger sjelen sin for en leverbit.

[Guest Christine]

Skal vi samle fem "annerledes" raser, og fem "typiske" raser og gjøre opp denne diskusjonen en gang for alle?

Fx. alle er på bronsemerket-nivå, og en trener har en av hver type og trene. Hvem kommer lengst?

Dette må jo nødvendigvis ikke måles på tid det tar å trene inn en øvelse, men bør jo være en faktor i vurderingen.

Mener at en rase som er lett å trene er en rase (eller individ) det er lett å forsterke.

Fra å ha hatt en engel som gjorde ett helt klasse tre program for muligheten til å få en leverbit, til en liten engel som spytter ut godbiter, slipper yndlingsleken, og legger seg for å ta en liten lur når det blir for kjedelig, (to repetisjoner av samme ting=kjedelig) personlig er jeg ikke i tvil om at hvis jeg fikk ett ønske om å konkurrere mye i lydighet, og ville komme høyt før bikkja var pensjonist, så ville jeg ikke valgt st. bernard igjen. Misforstå meg rett, han er kjempemorsom å trene med, han er samarbeidsvillig og har humor, MEN han er ikke, og vil aldri være, en hund som selger sjelen sin for en leverbit.

Litt ot men: Er det Milo du prøver å beskrive der?

[molly]

Vi diskuterer vel derimot sammenlignet med andre raser? Og det har du så vidt jeg kan se unnlatt å kommentere. Er du enig eller uenig i at det er vanskeligere å ta en mynde til elite enn en bc?

Det er jo litt ytterkanter som blir diskutert her.

At det er enklere å trene opp en bc enn en mynde er det vel liten tvil om. Men igjen, topicen er egnede raser for lydighet, og det krever virkelig sin mann (eller kvinne) å nå opp i elite med en BC. Jeg tror en halvgod trener (det er vel flere av de, enn de som virkelig er gode) vil ha mer hell med å nå til elite med en "enklere" rase.

[Guest Vicky]

Man kan ikke trene en mynde og en gjeterhund og forvente de samme resultatene. Det vil bare være urettferdig mot hunden.

ikke med samme type trening nei. Men trener du rett kan du oppnå det meste

Når man ser på rekruteringen til eliteklassen..så er den nokså tynn. Og ser vi på topp 20, så er det de samme førere som kommer igjen med nye hunder. Og nivået er synkende. De som holder standaren oppe er de veletablerte hundene. Pr i dag har mange av dem nye hunder på gang og en gjennomgangsmelodi er at de sliter. Dette er de dyktigste eliteutøvere i verden og de sliter med å få til sin nye Bc. Hva kan årsaken være til det? Er ikke dette så lettrente hunder og i hendene på verdens beste hundetrenere? Ja Pia lover godt...men kom ikke å si jeg har fått noe gratis..ikke en tøddel.Jeg har jobbet, grublet og tenkt hund og trening døgnet rundt året rundt. Ja jeg blir faktisk irritert når folk som ikke vet hva det vil si å trene Bc uttaler..man får ting gratis.. Ingenting. Alt er et resultat ev nitid jobbing konstant!

igjen fullstendig enig med Ingar.

[Flash]

Men igjen, topicen er egnede raser for lydighet, og det krever virkelig sin mann (eller kvinne) å nå opp i elite med en BC. Jeg tror en halvgod trener (det er vel flere av de, enn de som virkelig er gode) vil ha mer hell med å nå til elite med en "enklere" rase.

Hvorfor tror du det (genuint, ikke retorisk spørsmål)? Snakker du da kun om BC eller også andre førerorienterte raser?

Litt OT kanskje:

Holder på å lese "Med sikte på 10:an" av ekteparet Svartberg nå, og der var det interessant kapittel om hundens personlighet og hvordan måten å trene på burde tilpasses denne. Flere variabler som f.eks rolig/energisk, førbarhet/selvstendighet, belønningsinteresse, miljøfølsomhet og konsentrasjonsevne - og hvordan man burde jobbe ut i fra hundens forutsetninger. Så var det en interessant variabel som jeg har sett lite snakk om, nemlig "reaksjon på uteblivne belønninger". Blir hunden frustrert eller "legger den ned arbeidet"?

Ligger det ikke noen raseforskjeller der - eller er jeg helt på jordet? Tenker da på at en del raser kanskje har lettere for å intensivere forsøkene i frustrasjon mens andre heller gir **** og lukter på blomstene?

Altså, når man f.eks frishaper og øker kriteriene kommer man jo ofte til en "frustrasjonsterskel" - der man ofte får et gjennombrudd fordi hunden prøver ekstra hardt. Ligger det mer for enkelte raser å "intensivere" - slik at man derfor kan øke kriteriene hurtigere og dermed komme raskere fram i løypa?

Grunnen til at jeg kommer trekkende med dette, er vel for å sette det i sammenheng med evnen til å gå lange konkurransestrekk som man jo gjør i høyere klasser...

[molly]

Hvorfor tror du det (genuint, ikke retorisk spørsmål)? Snakker du da kun om BC eller også andre førerorienterte raser?

Hvis jeg forstår spørsmålet ditt rett, lurer du på om jeg mener at kun BC er vanskelig rase for en "nybegynner" innen lydighet??

Vel, jeg har ikke erfaring med alle raser jeg, men hurtigheten til BC er vel ofte et problem? I mitt hode er vel kanskje ikke Belgere noe særlig enklere, men vi har da andre førerorienterte raser som det ikke går så kjapt med som med en BC (Feks Schäfer, aussie, Sheltie osv)

Edit: og vi har jo en del andre raser og som kan egne seg til lydighet, selv om de ikke tilhører gruppe 1....?

[Wanderlust]

hm nå skal ikke jeg si dette 100% sikkert, men ta f.eks nordenstam, som har kurs. Han hadde for en stund siden et "prosjekt" der han brukte eiere/trenere me ikke-så-typisk-LP-raser. og med rett trening så nådde alle disse til elite.

Så jeg vil si som vicky, at me rett trening så vil alle kunne nå langt. Men utfordringen ligger jo selvsagt der.

[Flash]

Edit: og vi har jo en del andre raser og som kan egne seg til lydighet, selv om de ikke tilhører gruppe 1....?

Retrievere gjør det jo ofte skarpt... Men også de er vel kjent for å samarbeide godt med fører.

Har ikke noe å utsette på min egen rase heller jeg da (mangler ikke på advarsler, riktignok), men de store utfordringene ligger jo foran oss...

[molly]

Retrievere gjør det jo ofte skarpt... Men også de er vel kjent for å samarbeide godt med fører.

Har ikke noe å utsette på min egen rase heller jeg da (mangler ikke på advarsler, riktignok), men de store utfordringene ligger jo foran oss...

Nemlig!

Et godt samarbeid med fører er vel egentlig en forutsetning for å nå frem, uansett hva vi snakker om av hundesporter. Enten det er typiske "førerorienterte raser" eller ikke.

[Guest 2ne]

Æsj - Jeg hadde egentlig ikke tenkt å svare i denne tråden, for jeg kjenner jeg blir små-provosert av den "med rett trening kan alle"-greia..

Bare for å ta det først, det er ingen som tviler på at å nå elite-nivået i lydighet, krever mye jobbing, det være seg med eller uten BC! De aller fleste som har prøvd å lære en hund noe, blir imponert over å stå og se (særlig) elite-konkurranser i lydighet, du trenger ikke å være Einstein for å skjønne at det ligger mye jobb bak.. Og bare for å poengtere at jeg ikke snakker nødvendigvis om BC, men generelt om gruppe 1 hunder fremfor f.eks gruppe 5 hunder, har jeg tenkt å bruke MIN husky og MINE belgere og MEG som trener som eksempler her..

For min del, som er en glad amatør som trener lydighet bare for å trene det - uten de største ambisjonene om å starte i det hele tatt (det hadde jo vært moro, men det er ikke så viktig), jeg har trent en husky og 2 belgere med disse voldsomme ambisjonene.. Og forskjellen er STOR!

Huskyen var morsom han, jeg brukte 6 kurskvelder bare på å lære han at det var lønnsomt å ta kontakt.. Hvorfor skulle han ikke "lukte på blommorna" - pølsebiter er ikke SÅÅÅ spennende.. Han var aldri særlig opptatt av meg, jeg var vedheng, en som tilfeldigvis hang bak han i båndet (det var nemlig sånn det begynte, vi gikk kurs for å lære å gå pent i bånd). Å bruke lek som belønning med en hund som syns det er tåpelig å ha annet enn mat i munn, er vanskelig.. Ikke syns han det var morsomt med ball, og draleker? Om jeg virkelig ville ha dingsen jeg måtte overtale han til å gidde å ta i munn, så værsågod.. Det var da virkelig ikke noe å "krangle" om, han ville jo i utgangspunktet ikke ha den.. Jeg husker på ett av kursene jeg gikk at vi fikk beskjed om å ta med noe hunden virkelig likte - som ikke var mat - og når alle kom troppende med taufiller, baller og halvspiste bamser, da kom jeg med selen hans.. Jeg syns jeg er ganske kreativ til tider jeg, men jeg fant aldri ut hvordan jeg kunne bruke TREKKgleden hans som belønning i lydighetstrening.. Dere har vel kanskje noen forslag, dere som mener at alle "egner" seg?

Zarten er en raring, han er paranoid selv til belger å være han - og han er livredd andre hunder, trenger et kvarter å sjekke ut nye plasser på (det KAN være at det er noe skummelt der, sant?), og selv en 4 mnd gammel menneskebaby evner å konsentrere seg lenger enn han (det er vanskelig å følge med på en ting når man har et enormt behov for å sjekke ut alle de andre potensielt skumle tingene rundt oss).. Og nei, det er ikke noe jeg "skryter" på meg - han er sånn!

Selv han tilbød mer kontakt enn hva huskyen gjorde første kurskvelden - enda huskyen var totalt likegyldig til andre mennesker, og ikke sååå opptatt av andre hunder heller.. Belgeren er veldig førerorientert, og DET er et kjempepluss i forhold til raser som f.eks huskyen..

Selv til å være en så lite fokusert og så paranoid hund som Zarten er, så er han lettlært - det er ikke mange repetisjonene han trenger før han forstår konseptet, og jeg kan ta øvelsen om igjen og om igjen og om igjen og om igjen - et ørlite "flink gutt" var nok til at han syns det var gøy å gjøre øvelsen en gang til.. Og en gang til, og en gang til.. Og da begynner øvelsen å bli bra den..

Gubbelille (huskyen) syns repetisjoner var oppskrytt - han hadde jo akkurat satt seg på plass jo, hvorfor skulle han gjøre det en gang til? Jaha, var den skeiv? Synd, for nå er det kjeeeeeedeeeeeliiiiig.. Og bare for en pølsebit? Neitakk..

- Han var forøvrig kresen selv på pølsene han, det skulle være finsbråthens middagspølser, noe annet var egentlig ikke bra nok..

Jeg prøvde å lære Gubbelille å apportere, og som før nevnt, så var det ikke så veldig interessant med noe annet enn føde i munnen.. Så vi belønna for å snuse på apportbukken, vi belønna for å dytte på apportbukken med nesa, vi smurte pølse PÅ apportbukken for at han skulle plukke den opp, sånn at jeg kunne få belønna det, men det endte med at han slikka på apportbukken.. Så etter mye om og men, åpnet jeg munnen hans, la apportbukken inn, lukket munnen hans og belønna det at han hadde apportbukken i munnen et sekund så man nesten skulle tro det var julaften, nyttårsaften og burdagen hans på en gang!

Det hjalp ikke litt en gang.. Så vi fortsatte å "tvangsapportere", jeg putta apportbukken inn, lukket igjen munnen hans og belønna for å holde i 2 sekunder, 3 sekunder, 4 sekunder osv.. Til slutt så holdt han uten at jeg måtte tvinge! Weehee, ikke sant? Vel, da begynte han å TYGGE på apportbukken.. Og i og med at jeg ikke har voldsomme ambisjoner om å konkurrere, så droppa vi hele styret med apportbukk vi..

Zarten er egentlig ikke videre trent på å apportere, hverken apportbukk eller noe annet, men han syns det er morsomt å bære ting, så vi har lekt oss litt med det, han henta "musa" (lekebamsen sin), ballen, tøyfilla og kom til meg, fordi at da leker han og jeg.. Og i motsetning til Gubbelille, så syns ikke Zarten at jeg bare er et nødvendig vedheng, Zarten syns at jeg er morsom han, det skjer noe sammen med meg.. Og der skjer egentlig ikke så mye mer med Zarten og meg, enn det gjorde med Gubbelille og meg..

- Zarten "kan" apportere da - eller kan ihvertfall læres det, uten tvang.. Kommandoen er for øyeblikket "hvor er XXXXX" (XXXXX er f.eks ball, musa eller filla), og han går og finner det jeg ber han om å finne.. Han syns foreløpig at avlevering bare er nødvendig en gang i blandt, men han er nå et mye bedre utgangspunkt enn hva Gubbelille er..

- Det samme var Herverket, og det samme er Dinersen.. De kommer med ting til meg, fordi de vil at JEG skal være med.. Belgeren syns nemlig at det er morsomst MED eieren, i motsetning til Gubbelille,som klarte seg helt fint på egenhånd..

Som Loke skriver, så har man litt flere strenger å spille på når man trener hunder som gidder å leke, som syns at eier er viktig, som syns det er totalt nedtur at eier er misfornøyd, som gjerne repeterer bare fordi de VIL jobbe med deg - enn når man har en hund som syns at skryt er utvanna, klapp og kos er unødvendig, lek er barnslig, gir blanke i at du blir misfornøyd (da kan han jo gå tilbake til å "lukte på blommorna") og at repetisjoner er kjedelig..

En ting skal Gubbelille ha som ikke belgerene er like flinke til - når han førstes kunne en øvelse, så slurva han aldri.. Når han endelig hadde lært å gå på plass, så gikk han på plass samme hva som var rundt oss.. Dekken var alltid plaskedekk, samme hva slags underlag (vel - der var Herverket bedre, han plaskedekka selv under springmarsj han *stolt*) Han var mer stabil enn belgerene har vært, når han gadd Det var bare synd han ikke gadd like ofte som belgerene gjør..

Joda, det hadde sikkert vært mulig å konkurrert med Gubbelille - OM jeg noen gang hadde fått han til å apportere, eller skjønne poenget med neseprøve (jeg prøvde å lære han å gå godbitspor også - ett spor på 4 meter, med en pølsebit for hver halvmeter - han fant vel 2 pølsebiter, tror jeg?), men når jeg dreiv på grunnkurs nr 3 eller 4 med Gubbelille, så var de med litt enklere rasene - retriverene og gjeterhundene - avansert til videregående kurs nr 2, konkurranserettede kurs eller til og med startet..

Men for all del - det er helt sikkert ikke lettere med raser som er opptatt av eier fremfor raser som er mer selvstendige.. Det finnes ikke mindre egnede raser for lydighet, det tar bare lenger tid

[tuppetroll]

og det krever virkelig sin mann (eller kvinne) å nå opp i elite med en BC.

Mener du at det er lettere å komme til eliten med en annen rase? Er det derfor det er så mange andre raser i eliteklassen per i dag?

[Mud]

Alle dere som klager over at dere ikke for noenting gratis med BC : bytt til belger! Jeg får masse gratis og jeg er ikke redd for å innrømme det. Tilmed i forhold til Tolleren min er Loke en ren gavepakke å trene med.

Lydighetstrening er repitisjon, repitisjon, repitisjon og pirk uansett hvordan du trener og det er der styrken til gjeterasene kommer inn. Ikke bare på farten..

[ingar]

Alle dere som klager over at dere ikke for noenting gratis med BC : bytt til belger! Jeg får masse gratis og jeg er ikke redd for å innrømme det. Tilmed i forhold til Tolleren min er Loke en ren gavepakke å trene med.

Lydighetstrening er repitisjon, repitisjon, repitisjon og pirk uansett hvordan du trener og det er der styrken til gjeterasene kommer inn. Ikke bare på farten..

Ja jeg er imponert av belgere. Det er fantastiske hunder å jobbe med. Også tollere ja. Er mye bort i begge rasene og det er jo noen unikum å trene med

[Mailin]

Jeg sier det samme som Loke, og kan godt tipse om å bytte til en aussie.. Fra å ha trent settere, aptb, leonberger og husky, så kan jeg bare skrive under på at man får mye gratis med aussie! Den blir riktignok beskrevet som tregere og særere enn bc, men mange blir overrasket over farta mange gode aussier har.

Tror det eneste jeg ikke har fått gratis er apporteringsviljen, men ellers kan jeg si at jeg har fått/får veldig mye gratis i forhold til de andre rasene jeg har trent!

[Guest Belgerpia]

Jeg synes for det første at Ingar er inne på noe særdeles vesentlig her -nemlig dommerne............ de "glemmer" at alle raser ikke er like, og har en eller annen merkverdig oppfatning av at ting skal gå i ett helvetes tempo uansett rase for at de skal belønne rett. De glemmer at det er fysiske og psykiske forskjeller på raser og det er fryktelig fryktelig trist for lydighetssporten.

Det er fysiske og psykiske forskjeller på individer innen samme rase også - og det blir man også "straffet" for.

Det er min oppriktige mening at dersom dommerne ble flinkere til å se individet og ikke rasen og ei heller forvente det umulige og dermed belønne for det de faktisk ser ut i fra individets fysiske forutsetning så ville man antagelig få se ett langt bredere rasespekter i lydighetsringene rundt omkring.

Problemene (les frafallet) skjer som mange poengterer her når "odde" raser når klasse II eller III fordi hundene deres ikke er som border collier - og da mister selvsagt fører motivasjonen, jeg mener - det handler jo ikke bare om å motivere hundene her, det handler jo om å motivere eiere til å fortsette å trene med sine hunder. Denne motivasjonen drepes svært effektivt når man blir straffet fordi man ikke har en hund som ser ut som om den raser rundt med fanden i hæla på lydighetsbanen - og det er supertrist.

Da er det ikke så rart da at de pensjonerer sin "odde" hund og kjøper BC - tross alt - så synes jo folk som holder på med LP at det er gøy, og man vil jo lykkes - og siden man ikke får som fortjent med sin odde rase så må man kjøpe BC.

Det ER mulig å trene lp og få til masse med de fleste raser, det handler om å finne veien til målet - ja, det tar nok mer tid med en del raser enn med andre - og når man har innstillingen om at "det kan jeg bare glemme" "rasen er kjent for å være sær" osv. - JA så har man tapt i utgangspunktet - da kan man bare glemme det for da er man rett og slett ikke motivert til å forsøke.................. Og de som da fortsatt forsøker, de blir som sagt "drept" av dommerne når de kommer opp i klassene og så er man like langt.

Min gamle tervhanne er nå pensjonert, men han var en knakanes god kar i lp (vi kom til klasse III før jeg traff min husbond og tok veldig pause i treningen) - han var aldri BC rask, men kjapp nok i forhold til sin bygning og størrelse, kvikke sitter og rask dekk - og kom raskt uten å se ut som om han forsøkte å løpe fra en forfølger. Dog opplevde vi stadig å få beskjed om at han måtte bli raskere - så tross det faktum at han utførte øvelser med etter min mening fart nok OG presisjon som var vanvittig bra - så ble han straffet for ikke å være BC. En gang glefset jeg faktisk til dommeren og sa at han ikke var BC og hadde jeg ønsket meg en så hadde jeg kjøpt det ........... da hadde jeg akkurat fått 6 på innkalling med stå - en innkalling som etter min mening var knall, med super fart og en mommentant stå og samme supre farten inn og ett perfekt innsitt......... Jeg blei dritsur på dommeren, for jeg synes det var verdt en 10'er rett og slett - men vi fikk altså 6..........

For en annen dommer fikk jeg engang 10 på innkalling (klasse I) til tross for at hunden GIKK over plassen......... - veldig morsomt, hun fikk 10 fordi dommeranvisningen sier at hunden skal komme i jevnt tempo, og det gjorde hunden - det tok bare litt tid...........

Så - min mening er altså at det ikke er umulig å lykkes med de fleste raser - noen krever bare litt mer fantasi, ståpåvilje og stahet fra fører. Og dersom dommerne igjen kunne få seg ett hardt tupp i ræve sånn at de blir minnet på at ikke alle hunder kan være som BC - ja, så kan det hende at bredden i lp-sporten øker litt også - da blir også førere motivert til å stå på med sine ikkebc'ere

[Mud]

Men det er ikke bare på farten enkelte gjeterhunder (da spesiellt bc) har en fordel, den største fordelen er jo repetisjonsviljen og samarbeidsviljen. Jeg kurses med noen whippets og fysisk sett så er de de fødte LP og ag hunder. de er lynraske, elegante og lekne. Men det hjelper fint lite når de overhodet ikke ser noe poeng i å gjøre den samme tingen om og om igjenn!

[Mailin]

Men det er ikke bare på farten enkelte gjeterhunder (da spesiellt bc) har en fordel, den største fordelen er jo repetisjonsviljen og samarbeidsviljen. Jeg kurses med noen whippets og fysisk sett så er de de fødte LP og ag hunder. de er lynraske, elegante og lekne. Men det hjelper fint lite når de overhodet ikke ser noe poeng i å gjøre den samme tingen om og om igjenn!

Er enig med Loke her! Huskyen jeg hadde er skikkelig rask, smidig og lett så sånn sett vil hun egne seg som lydighets og agilityhund, runderingshund også.. Men det nytter ikke det når hun slettes ikke synes det er noe morro og trene. Hun har rett og slett ikke den mentale utholdenheten og interessen til det... Det beste hun liker å bli belønnet med er å ligge oppå magen min for å spise godbiter utav hånda mi som er ved hodet mitt og bli klødd på ryggen... Har ligget et par ganger i storgata en (sølete) lørdag formidag, men det nytter jo heller ikke når dette bare er "det beste" to ganger før hun er lei den dagen..

Og det er greit.. vi har vel alle skjønt at bc'er er vanskelige hunder, og at det kreves fryktelig mye trening for å nå til tops uansett..

[ingar]

Men det er ikke bare på farten enkelte gjeterhunder (da spesiellt bc) har en fordel, den største fordelen er jo repetisjonsviljen og samarbeidsviljen. Jeg kurses med noen whippets og fysisk sett så er de de fødte LP og ag hunder. de er lynraske, elegante og lekne. Men det hjelper fint lite når de overhodet ikke ser noe poeng i å gjøre den samme tingen om og om igjenn!

Repetisjonsviljen og samarbeidsviljen?? Hva betyr det? Er det en slags medfødt egenskap enkelte hunder har?. Dette går selvfølgelig på læring. Å jobbe i lengre økter..flere repetisjoner, kontakttrening først små glimt, så lengre glimt så noen sekunder..flere sekunder osv...Alt må nitid og møysomt trenes...sten på sten må legges...hos BC som hos andre raser.Man baklengskjeder...forholder seg til 80%regelen osv. Det at en hund ikke ser noe poeng i å gjøre samme tingen om og om igjen er ikke rasebetinget. Det går på ren og skjær læring. Husk man får det man forsterker og ikke det man tror man forsterker. Om en hund ikke ser noe poeng i å gjøre ting mer en en gang, så er det selvfølgelig fordi den har lært at det ikke er noe vits i det.

[Guest Per Olav]

Det at en hund ikke ser noe poeng i å gjøre samme tingen om og om igjen er ikke rasebetinget. Det går på ren og skjær læring. Husk man får det man forsterker og ikke det man tror man forsterker. Om en hund ikke ser noe poeng i å gjøre ting mer en en gang, så er det selvfølgelig fordi den har lært at det ikke er noe vits i det.

Ja mon tro det , Ingar? Jeg har en hund av en rase som det skrives at at:"er lettlært og lærevillig, men valper og unghunder mister fort interessen ved hyppige repetisjoner av samme øvelse. Tilpassede intervaller, vekslende oppgaver og positiv forsterkning går som en rød tråd gjennom all trening. Hundene belønnes best med "godbit"."

--

Per Olav

[ingar]

Ja mon tro det , Ingar? Jeg har en hund av en rase som det skrives at at:"er lettlært og lærevillig, men valper og unghunder mister fort interessen ved hyppige repetisjoner av samme øvelse. Tilpassede intervaller, vekslende oppgaver og positiv forsterkning går som en rød tråd gjennom all trening. Hundene belønnes best med "godbit"."

--

Per Olav

Ja valper og unghunder mister fort interessen ved repetisjoner..generellt...om de ikke har lært noe annet. Det virker på meg som om de som lagde den rasebeskrivelsen i sin tid ikke har snøring på læringsspykologi.