Wilhelmina

Sånn har elghundene vi har hatt i familien også vært. Fullstendig uinteressert i alt annet enn elg, og samtidig bunnsolide mentalt. Fantes ikke antydning til nervøsitet eller redsel der. Det er det jeg tenker på som faktisk reserverte hunder, og de er jo superenkle å forholde seg til.

Min tilbyr mye rart hele tiden, men jeg vil på ingen måte kalle henne willing to please. Jeg blir jo uansett ikke særlig pleased av at hun plutselig finner ut at hun skal jogge baklengs over stuegulvet Hun gjør det utelukkende i håp om godbit, og får hun ikke betalt er det bare å glemme og få henne til å gjøre noe som helst.

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit"

Det er der det skurrer litt for meg når det blir snakk om «reserverte» hunder. Jeg ser redd/nervøs på en helt annen skala enn reservert/uinteressert, for meg er dette totalt ulike egenskaper som ikke kan måles opp mot hverandre.

Mulig jeg mistolker det du skiver, men dette høres jo ikke ut som en stødig hund? Hva skjer hvis det kommer et barn bort og hilser, for eksempel?

Signerer denne! Jeg er synes også dette er en spennende rase, men når min personlige erfaring begrenser seg til «hold avstand, hun er ikke helt god», da blir man litt skremt ja...

Engelsk springer spaniel er muligens det nærmeste du kommer cavalier i et annet format. Welshen er det mye rusk på både fysisk og mentalt, og cocker synes jeg blir for skarp til å kunne sammenlignes.

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer.

I senga mi. Hunder er såkalt sosiale sovere, og føler seg tryggest når de sover med flokken. Det er ikke dermed sagt at man må ha de oppi senga, men på samme rom setter nok de fleste pris på. Min bruker aldri halsbånd.

Prøvde en størrelse større også, men da ble den så posete under at hun snublet i den. Red: sikkert en fin genser for hunder som har en annen kroppsfasong, men for slanke hunder med lang rygg er ikke passformen noe særlig.

Har både genser og dekken fra Lanullva, og de brukes aldri. Genseren stopper midt på ryggen og gir null beskyttelse av de store muskelgruppene, så den er helt ubrukelig til min hund.

Har flere bekjente i kategorien «vil ha hvit Golden fordi de er så fine», uten å ha noe mål og mening i hundeholdet forøvrig. Har inntrykk av at det ofte er retrievere og spaniels folk ender opp med når hundekjøpet kanskje ikke er så gjennomtenkt, men det er jo stort sett greie raser så sånn sett kunne det vel vært verre. Ellers er vel mange av rasene i gruppe 9 en gjenganger hos de som «bare vil ha en hund», men det legges vel nesten opp til når man definerer en hel kategori av hunder, som ikke har stort annet til felles enn at de veier under 10 kilo, «selskapshunder». I den andre enden av skalaen tenker jeg malle, terv, bruksschæfer o.l. - de har jeg (heldigvis) aldri sett hos «mannen i gata».

Jeg belønner mye, men bruker gradert belønning. Jeg har alltid med tørre godbiter for å belønne passeringer f.eks, men hunden min er så gjennomtrent at hun vet godt hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner. Så jeg går ikke rundt med koteletter i lomma til daglig. Går vi på kurs elle trener for konkurranse belønner jeg ALLTID, og da kan belønningen være alt fra ost til kjøttboller til nystekte baconpølser til leverpostei

Frøkna har plutselig begynt å hoste litt, men det skjer bare om natten. Ettersom hun er en eldre cavalier er jo hjertet første tanke, men det er ingenting annet som tyder på at det skulle være noe galt der. Det går fortsatt i hundre på tur, og pustefrekvens i hvile er godt innenfor normalen. Hva kan det ellers være? Det er mer harking enn hosting egentlig, som om det sitter noe fast øverst i luftveiene.

Det er lenge siden det har kommet så mye nordnorsk bannskap her på en gang, fy f*** for noen sjuke jævler

Hvis hunden din angriper min er litt mer enn "flaut"...

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier

Jeg har bare hatt min Switch siden slutten av juni, og enn så lenge spiller jeg bare Animal Crossing. Akkurat passelig tidkrevende for meg, jeg blir så fort spillavhengig så jeg kan ikke ha noe jeg risikere å bli sittende med 15 timer i døgnet (jeg vet ikke hvor mange år av livet jeg har kastet bort på World of Warcraft ). I "gamle dager" spilte jeg Tales of Symphonia på gamecube, så kanskje jeg prøver å finne noe i den sjangeren når jeg blir lei Animal Crossing.

Kjøp! Jeg liker heller ikke å bruke penger på «unødvendig tull», men Switch er en luksus jeg har jeg bevilget meg Mitt indre barn argumenterte veldig godt med «jammen alle andre har jo...»

Jeg mener brukshund er en hund som brukes aktivt i hundesport, uavhengig av rase.

Ja jeg ser jo for meg at det blir en slags jaktcocker-variant mtp. utseende, men uten ADHD

Jeg hadde tatt en cavalier/springerblanding på sekundet

Kan virkelig anbefale kurs i fryktfri håndtering/husbandry, hvis dere har et slikt tilbud i nærheten.

Her er det også litt sammensatt. Først er det jo det økonomiske - jeg har egentlig ikke råd til å ha hund på den måten jeg vil ha hund på. Det vil si kurs, trening, reise på stevner og prøver osv osv... Og for min del er den type aktiviteter halve poenget med å ha hund. Det må være en mål og mening med hundeholdet utover "kos og tur", liksom. Jeg ser jo nå hvor mye romsligere det har blitt økonomisk dette korona-året der vi ikke har hatt mulighet til å gjøre noen ting, jeg hadde tilogmed råd til å kjøpe meg nye sko Samtidig har jeg jo fått kjenne på dette familiehund-livet "folk flest" driver med, og det er ikke noe for meg. Men hovedgrunnen blir litt vanskelige å forklare, kanskje. Frøkna jeg har nå føles som min "once in a lifetime"-hund, og noen erstatter for henne finnes ikke. Jeg vil ikke ha en random hund, jeg vil ha akkurat det individet. Akkurat nå kjenner jeg ærlig talt ikke at jeg gidder å begynne på nytt, det har tatt så sinnssykt mye tid og penger å komme dit vi er i dag. Jeg har ikke ressurser til å gjøre det om igjen, heller. Samtidig så høres jo livet uten hund helt utenkelig ut, så ja... Time will show.