Wilhelmina

Hverdagen min er egentlig ikke så forskjellig. Jeg er ikke veldig sosial i utgangspunktet, og da pandemien traff satt jeg hjemme og skrev master. Det har jeg fortsatt med gjennom hele sommeren og høsten, og det har faktisk vært utrolig godt å ha noe sånt å fokusere mentalt på. Jeg merker allikevel at den sosiale distanseringen er tung, ettersom jeg har mistet alle de (få) møteplassene jeg hadde. Dessuten er det noe med frivilligheten; det er ikke like gøy å sitte hjemme alene når man må. Sommeren har for så vidt vært helt grei, da har jeg bare tatt med meg frøkna og gått en tur i skog og mark når dagene har blitt tunge. Nå som det begynner å bli vinter her i nord, i hvert fall i høyden (savner fjelltur!) kjenner jeg veldig på følelsen av isolasjon. Ut denne måneden er jeg fortsatt student og har litt å drive med sånn sett, men jeg gruer meg til desember... Da er jeg ferdigstudert, og jeg regner med at alt av turmuligheter kommer til å være veldig begrenset. Så denne vinteren tror jeg blir tung

Skremselspropaganda, tenker jeg. Bekymrer meg ikke et brøkdels sekund engang

Jeg vet en del cavalierfolk som har hatt god effekt av Oxyal øyedråper på hunder med vonde øyne, der gjentatt veterinærbehandling ikke har hatt gitt ønsket resultat. Selges reseptfritt på apotek.

Prøvd å trekke godbitsøket lengre ut i varighet? Det jeg fikk beskjed om da jeg hadde lydsensitiv hund er at det tar ca. ti minutter med avledning før hunden er helt ute av den modusen (det fungerte riktignok ikke med min da, for hun hadde helt elendig evne til avreagering, men det kan jo være verdt et forsøk).

Men det er vel ikke nødvendigvis sånn at kun det verst tenkelige får maksstraff? Philip Manshaus fikk jo strengere straff enn Breivik. Uansett burde vel fokuset være på å øke strafferammen for dyremishandling, er det noe denne saken virkelig synliggjør så er det vel at en maksstraff på tre år er alt for lite.

Men kan det bli verre enn dette?

Jeg oppfattet det mer som et signal om at dette er en grusom sak, selv om det «bare» er snakk om dyr. Overgrep mot barn vil alltid være mest alvorlig i den forstand at strafferammen er mye høyere. Så kan man jo diskutere de latterlig lave straffene for dyremishandling, at dette i ytterste konsekvens kan føre til tre års fengsel er jo fullstendig uakseptabelt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å ha en jobb der man må se på sånt, enten det gjelder barn eller dyr

Sånn har elghundene vi har hatt i familien også vært. Fullstendig uinteressert i alt annet enn elg, og samtidig bunnsolide mentalt. Fantes ikke antydning til nervøsitet eller redsel der. Det er det jeg tenker på som faktisk reserverte hunder, og de er jo superenkle å forholde seg til.

Min tilbyr mye rart hele tiden, men jeg vil på ingen måte kalle henne willing to please. Jeg blir jo uansett ikke særlig pleased av at hun plutselig finner ut at hun skal jogge baklengs over stuegulvet Hun gjør det utelukkende i håp om godbit, og får hun ikke betalt er det bare å glemme og få henne til å gjøre noe som helst.

Ser mange bruker dette om spaniels og retrievere, men der tenker jeg vel at det heller handler om "willing to do hva som helst for en godbit"

Det er der det skurrer litt for meg når det blir snakk om «reserverte» hunder. Jeg ser redd/nervøs på en helt annen skala enn reservert/uinteressert, for meg er dette totalt ulike egenskaper som ikke kan måles opp mot hverandre.

Mulig jeg mistolker det du skiver, men dette høres jo ikke ut som en stødig hund? Hva skjer hvis det kommer et barn bort og hilser, for eksempel?

Signerer denne! Jeg er synes også dette er en spennende rase, men når min personlige erfaring begrenser seg til «hold avstand, hun er ikke helt god», da blir man litt skremt ja...

Engelsk springer spaniel er muligens det nærmeste du kommer cavalier i et annet format. Welshen er det mye rusk på både fysisk og mentalt, og cocker synes jeg blir for skarp til å kunne sammenlignes.

En liten valp kan ikke si ifra, når den må tisse så tisser den der og da. Derfor må man allerede være ute når det skjer. Valper tas med ut hver gang de har spist, drukket, lekt og sovet, pluss et par ganger innimellom. Da hunden min var valp var jeg sammen med henne hele tiden og det forekom aldri at hun tasset alene rundt etter at hun våknet, så den problemstillingen har jeg ikke noe svar på.

Valper tisser på gulvet fordi de er babyer uten blærekontroll. De må rett og slett tas med ut oftere hvis det skjer.

I senga mi. Hunder er såkalt sosiale sovere, og føler seg tryggest når de sover med flokken. Det er ikke dermed sagt at man må ha de oppi senga, men på samme rom setter nok de fleste pris på. Min bruker aldri halsbånd.

Prøvde en størrelse større også, men da ble den så posete under at hun snublet i den. Red: sikkert en fin genser for hunder som har en annen kroppsfasong, men for slanke hunder med lang rygg er ikke passformen noe særlig.

Har både genser og dekken fra Lanullva, og de brukes aldri. Genseren stopper midt på ryggen og gir null beskyttelse av de store muskelgruppene, så den er helt ubrukelig til min hund.

Har flere bekjente i kategorien «vil ha hvit Golden fordi de er så fine», uten å ha noe mål og mening i hundeholdet forøvrig. Har inntrykk av at det ofte er retrievere og spaniels folk ender opp med når hundekjøpet kanskje ikke er så gjennomtenkt, men det er jo stort sett greie raser så sånn sett kunne det vel vært verre. Ellers er vel mange av rasene i gruppe 9 en gjenganger hos de som «bare vil ha en hund», men det legges vel nesten opp til når man definerer en hel kategori av hunder, som ikke har stort annet til felles enn at de veier under 10 kilo, «selskapshunder». I den andre enden av skalaen tenker jeg malle, terv, bruksschæfer o.l. - de har jeg (heldigvis) aldri sett hos «mannen i gata».

Jeg belønner mye, men bruker gradert belønning. Jeg har alltid med tørre godbiter for å belønne passeringer f.eks, men hunden min er så gjennomtrent at hun vet godt hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner. Så jeg går ikke rundt med koteletter i lomma til daglig. Går vi på kurs elle trener for konkurranse belønner jeg ALLTID, og da kan belønningen være alt fra ost til kjøttboller til nystekte baconpølser til leverpostei

Frøkna har plutselig begynt å hoste litt, men det skjer bare om natten. Ettersom hun er en eldre cavalier er jo hjertet første tanke, men det er ingenting annet som tyder på at det skulle være noe galt der. Det går fortsatt i hundre på tur, og pustefrekvens i hvile er godt innenfor normalen. Hva kan det ellers være? Det er mer harking enn hosting egentlig, som om det sitter noe fast øverst i luftveiene.

Det er lenge siden det har kommet så mye nordnorsk bannskap her på en gang, fy f*** for noen sjuke jævler

Hvis hunden din angriper min er litt mer enn "flaut"...

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier