Wilhelmina

Tenker jevnlig massasje for å løse litt opp i muskler og ledd kan være fint, gjerne kombinert med laserbehandling. Min på snart 10 får massasje og laser hver 4. uke.

Jeg føler nesten at jeg juksa på eksamen Den ble omgjort fra skoleeksamen til hjemmeeksamen i siste liten , og der hadde vi lov til å bruke alle hjelpemidler. Ikke veldig vanskelig da

Helt perfekt faktisk!

Jeg vil ha rundt 90% kakao, og den type sjokolade er nok for meget spesielt interesserte Jeg var ikke forberedt på at den skulle være så stor, går omtrent ei kvart sjokoladeplate i hver luke ---- Nå vurderer jeg en gjenbrukbar variant i tre til neste gang, noe sånt som denne:

Jeg ville ha kalender med kjempemørk sjokolade, men det finnes visst ikke. Så da bestilte jeg en sånn man kan fylle selv, med bilde av frøkna

Min erfaring er at de er ekstremt glad i sin egen stemme ja, det er jo tross alt en spisshund... De få individene jeg kjenner er ikke spesielt trivelig mot andre hunder heller, men hvor rasetypisk det er aner jeg ikke.

Min første tanke var tannfelling, noen får tendenser til matvegring da. Men den er han kanskje ferdig med?

Jeg har gitt opp. Her nytter det ikke å slutte, for folk dukker jo opp med gaver uansett... Også sitter jeg der med dårlig samvittighet hele jula. Er så lei det gavemaset...

Mål 2020: - Diplom i Nosework. Nei. Vi konkurrerer i Sverige, og der har det ikke vært mulig å delta på noe i år. - Elite blodspor. Nei. Det har vært få prøver her i nord denne sesongen, og jeg hadde ikke motivasjon til å kjøre langt og bo dyrt, og kanskje få litt korona på kjøpet... - Stille litt ut. Nei. Er ikke SÅ interessert i utstilling at jeg orker sånne forsamlinger midt i en pandemi. Så i år har vi rett og slett ikke gjort noe morsomt i det hele tatt Mål 2021: Ikke få korona.

Når jeg gir (som regel i forbindelse med Sverige-tur), så gir jeg Milbemax, fordi den tar nesemidd også. Sånn for sikkerhets skyld

«Dyrebeskyttelsen Norge mener Norsk Kennelklub (NKK), raseklubbene Norsk bulldog klubb og Cavalierklubben, og noen oppdrettere ikke tar problemstillingen rundt avl av syke hunder på alvor. Derfor går de til søksmål for å teste dyrevelferdslovens betydning.» https://www.nrk.no/norge/dyrebeskyttelsen-norge-stevner-norsk-kennelklub-for-retten-1.15257520

Det snakkes også mye om at "avleserne i NKK er så strenge", og at en A i andre land fort kan bli både C og D her.

Alfabet og/eller tema har jeg inntrykk av er det vanligste. Oppdretteren til min hund bruker alfabetet, men når det plutselig dukket opp 8 valper i W-kullet måtte det nok litt kreativitet til Så frøkna mi heter Wilhelmina (ganske standard alfabet-navn), mens broren heter Wizard of Oz.

Jeg har invitert deg til en gruppe nå (tror jeg, hvis jeg fikk til )

Engelsk springer? De er jo sosiale og trivelige hunder med jevnt over god helse og herlig gemytt Det ligger tidvis voksne individer til omplassering på springer-gruppa på facebook, det kunne jo vært noe å holde øye med hvis du tror det er en rase som kan passe for deg

Kommer an på hvor og når. Bruker ikke munnbind på dagligvaren i nabobygget, men der handler jeg stort sett klokka 7 og betaler i selvscanningen. Kan ikke huske sist jeg så verken ansatte (de suller stort sett rundt på bakrommet har jeg inntrykk av) eller andre kunder der. Skulle jeg finne på å dra til et kjøpesenter midt i kjernetida derimot - helt klart munnbind.

Her synes jeg stort sett folk har vært flinke. Det var tendenser til litt vel lave skuldre i sommer, men så snart vi fikk Hurtigruteskandalen i fleisen tok folk seg sammen ganske kjapt og siden har vi egentlig hatt relativt lite smitte. Her er det stort sett en eller annen tråler som står for økning i smittetall, i samfunnet generelt er det lite. Allikevel ser jeg flere med munnbind enn uten, og særlig blant yngre. Synes de unge får ufortjent mye kjeft faktisk, ut i fra mine observasjoner er de sløveste mannfolk i 50-årene

Hva er det som feiler han? Jeg begynner også å kjenne litt på det med å ha gammel hund, spesielt etter at kullbroren til frøkna mi døde tidligere denne uka

Hverdagen min er egentlig ikke så forskjellig. Jeg er ikke veldig sosial i utgangspunktet, og da pandemien traff satt jeg hjemme og skrev master. Det har jeg fortsatt med gjennom hele sommeren og høsten, og det har faktisk vært utrolig godt å ha noe sånt å fokusere mentalt på. Jeg merker allikevel at den sosiale distanseringen er tung, ettersom jeg har mistet alle de (få) møteplassene jeg hadde. Dessuten er det noe med frivilligheten; det er ikke like gøy å sitte hjemme alene når man må. Sommeren har for så vidt vært helt grei, da har jeg bare tatt med meg frøkna og gått en tur i skog og mark når dagene har blitt tunge. Nå som det begynner å bli vinter her i nord, i hvert fall i høyden (savner fjelltur!) kjenner jeg veldig på følelsen av isolasjon. Ut denne måneden er jeg fortsatt student og har litt å drive med sånn sett, men jeg gruer meg til desember... Da er jeg ferdigstudert, og jeg regner med at alt av turmuligheter kommer til å være veldig begrenset. Så denne vinteren tror jeg blir tung

Skremselspropaganda, tenker jeg. Bekymrer meg ikke et brøkdels sekund engang

Jeg vet en del cavalierfolk som har hatt god effekt av Oxyal øyedråper på hunder med vonde øyne, der gjentatt veterinærbehandling ikke har hatt gitt ønsket resultat. Selges reseptfritt på apotek.

Prøvd å trekke godbitsøket lengre ut i varighet? Det jeg fikk beskjed om da jeg hadde lydsensitiv hund er at det tar ca. ti minutter med avledning før hunden er helt ute av den modusen (det fungerte riktignok ikke med min da, for hun hadde helt elendig evne til avreagering, men det kan jo være verdt et forsøk).

Men det er vel ikke nødvendigvis sånn at kun det verst tenkelige får maksstraff? Philip Manshaus fikk jo strengere straff enn Breivik. Uansett burde vel fokuset være på å øke strafferammen for dyremishandling, er det noe denne saken virkelig synliggjør så er det vel at en maksstraff på tre år er alt for lite.

Men kan det bli verre enn dette?

Jeg oppfattet det mer som et signal om at dette er en grusom sak, selv om det «bare» er snakk om dyr. Overgrep mot barn vil alltid være mest alvorlig i den forstand at strafferammen er mye høyere. Så kan man jo diskutere de latterlig lave straffene for dyremishandling, at dette i ytterste konsekvens kan føre til tre års fengsel er jo fullstendig uakseptabelt. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å ha en jobb der man må se på sånt, enten det gjelder barn eller dyr