Wilhelmina

Volkswagen Caddy Maxi kanskje? Det kjører et par sånne her i byen som er ombygd til minibobil, så det er plass til seng i hvertfall, og jeg synes ikke de ser så voldsomt store ut heller.

Min var så liten da jeg hentet henne at selv den bittelille selen jeg hadde kjøpt til henne var aaalt for stor, så her ble det lufting i utstillingsbånd i starten. Ellers er det mange som har valper løse den første tiden, da er de liksom så uselvstendig at de holder seg i nærheten uansett osv osv. Vel, sånn var ikke min. Hun stakk som et olja lyn så snart hun fikk muligheten, og hadde en voldsom utforskertrang fra da én omtrent.

Min er alltid på grensa til å sulte ihjel, mener hun. For å gi litt ekstra metthetsfølelse rasper jeg opp ei gulrot som jeg blander i maten (min fullfores rått), og da synes jeg det har blitt litt mindre mas om mat.

Jeg mener vel først og fremst det å ha litt valgfrihet i å kunne jobbe med noe man faktisk liker. Nå liker jo folk mye forskjellig så klart, men fra mitt eget perspektiv er det ingenting jeg interesserer meg for som ikke krever master.

Skal man komme noen vei i dagens samfunn er det vel nærmest obligatorisk med høyere utdanning, så jeg ville startet der og valgt et felt du virkelig interesserer deg for. Ta noen enkeltemner feks., til du finner en retning som passer for deg. Så kan du bygge videre på det. Utover det kan jeg aldri tenke meg at NAV støtter utdanning dersom du har rett til studielån, den gjelda kommer man nok ikke utenom.

Det burde holde i massevis. Min voksne cavalier går fint inn i et bur på den størrelsen.

Jeg synes ikke det er tispa sin jobb, hannhundeier burde stoppe atferden før det går så langt. Mener nå jeg.

Det eneste jeg kommer på i farta er livmorbetennelse, som kan være skikkelig skummelt. For noen er det sikkert også litt å tenke på rundt løpetid og blodsøl, men min blør nesten ikke så der har ikke jeg så mye fornuftig å komme med.

Da ville jeg heller ventet på en tispe fra en seriøs oppdretter. Dette er jo en hund du skal ha i ~15 år, så det er verdt å bruke litt tid på å finne "den rette"

Vi gikk til Knivskjelodden i dag Jeg synes ikke det var en tung tur. Stien er ganske steinete (og det kan jo diskuteres hvor givende det er å gå i den type terreng), så gode sko er en fordel. Det er relativt flatt viddelandskap hele veien, med unntak av én bakke der man skrår ned mot havet. Den siste kilometeren går over svaberg som blir glatte hvis det er vått, så dette er nok helst en tur man går i oppholdsvær. Vi brukte rett i underkant av 2 timer utover, litt mer på tilbaketuren.

Da vil jeg si du har hatt flaks. Ja, noen hunder kan habitueres/tilvennes det de er redd for, mens andre sensitiseres jo mer de blir utsatt for stimuli, og blir bare reddere og reddere for hver gang. Min er sånn. Og hva man har å forholde seg til vet man ikke før man har prøvd, så etter min mening er den metoden du skisserer ganske tvilsom.

Kunne spor vært noe? Det er jo en veldig fin aktivitet som reduserer stress og bygger selvtillit, uten at man stiller så mye krav til hunden.

Mitt inntrykk er at dårlig språk nærmeste er regelen heller enn unntaket på sånne steder, både blant hunder og eiere Det er i alle fall ikke noe man utsetter valper for tenker jeg, valper må få utvikle språket sitt i en trygg setting der signaler blir forstått og respektert.

Mush Vaisto Wild

Samme her. Min 9-åring har aldri sagt ifra, men så luftes hun relativt jevnlig da så hun er nok aldri så tissatrengt at det er like før det renner over heller

Sånn gjorde vi det også.Trygt er det jo ikke, men sjansen for at det skjer noe er vel ganske mikroskopisk. Min lå på fanget mitt og sov hele veien.

Blir vel mest anekdoter herfra da, men men. Har gått på kurs og trent sammen med portis og spansk vannhund. Portisen var supertrivelig, men det er noe av det kjedeligste jeg har møtt i hele mitt liv. Daffa bare rundt og var ikke motivert for noen ting. Vi har gått en del turer sammen også, og han er så treg. Jeg får magesår av sånne hunder Den spanske var et helt annet kapittel, og der var det mentale brister så det holder. Han tålte ikke å se andre hunder uten å klikke i vinkel, og på kurs måtte lokalet tømmes for andre deltakere, ut bakveien, før han kunne komme inn. Det var også mye frustrasjon og lite utholdenhet i treningen. Jeg vet at eier har vært superflink og jobba masse med han, men hos den rasen tror jeg det ligger noe genetisk rusk på mentaliteten.

Hva var begrunnelsen for å ikke fullfore rått?

Tror ikke Bodø har så mye snø? Tromsø derimot er det bare å styre unna hvis du ikke liker å måke snø fire timer daglig fra januar til april

Ja, andre jeg har snakket med sier det samme, så da blir det nok tur Begynte nesten å lure på om jeg hadde fortrengt at det egentlig er en tung og fæl tur

Jeg husker ikke om min fikk noen mer konkret diagnose enn MSI, men det var vel mistanke om rift i et leddbånd i skulderen. Veterinæren ville henvise til operasjon, men etter å ha fått en second opinion valgte jeg å prøve mer konservativ behandling først. Så det ble opptrening av skulderpartiet under veiledning fra fysioterapeut, og det fungerte utmerket. Skuldra ble helt fin igjen, men det satte dessverre sine spor mentalt hos hunden, så hun fikk problemer med glatte gulv etter dette fordi hun gled så mye i perioden med ustabil skulder

Jeg tenker at i det lange løp er det verre for hunden å bruke en sele med dårlig passform, enn å måtte få en sele tredd over hodet. "Dilling og dalling" kan i noen tilfeller også øke stressnåvået hos hunden, fordi han må stå i det han oppfatter som en ubehagelig setting over lengre tid. Her ville jeg faktisk bare tatt på selen uten noe mer om og men, det tar ett sekund så er det over. Min liker heller ikke å få seler tredd over hodet, og enn så nært en 100% positivt hundehold jeg prøver å ha, så er akkurat det noe hun bare må finne seg i.

Hvis de planlegger å utføre denne strømmingen selv så er vel det ulovlig, kanskje det kan være en vei ut? Det må da være grunnlag for å oppheve en avtale.

Vi hadde et lignende tilbakefall i alenetreningen. Det jeg gjorde var å gå litt tilbake på tida (halverte vel sånn ca.), sånn at hun aldri rakk å bli urolig. Så bygget vi oss gradvis oppover igjen ------------------------- Om et par uker er planen å kjøre til Nordkapp, og ta turen til Knivskjellodden (så lenge ikke koronaen tar helt av, bank i bordet). Men plutselig ble jeg i tvil om det er forsvarlig å ta med hunden utover... Vi har vært der før, men det er 8 år siden, og i mitt hode er dette en enkel tur i lett terreng, om en noe lang. Men ettersom jeg ikke husker så mye fra turen sitter jeg og leser fortellinger på tripadvisor for å forberede meg litt, og får jo nesten hakeslepp... Der beskrives som en meget krevende tur på 7-8 timer i tøft terreng, her skal man virkelig være i god form liksom Jeg brukte i hvert fall ikke så lang tid, og kan ikke huske det var noe problem for frøkna heller, men hun var jo bare 1 år da. Er det noen som har vært der relativt nylig som kan si litt om opplevelsen? Regner med mange av de som skriver på tripadvisor er utrente utlendinger som ikke helt visste hva de gikk til...? Bilde fra turen i 2012. Såvidt jeg husker var det en fantastisk fin tur, om enn "litt" vind...

Neida, er klar over at ikke alle er sånn. Poenget mitt var bare at dersom jeg skulle være så uheldig og ende opp med en "ytterpunkt-hund" så vil jeg heller ha en grisete tispe enn en grisete hannhund