Wilhelmina

9-åringen min fikk nylig en sånn på hodet. Etter litt panikk-googling kom jeg frem til at det bare er en ganske ufarlig gammelhund-vorte.

Du skriver at du kunne tenke deg å delta på utstillinger, men vær klar over at det er forbudt med kupert hund. Det er faktisk ikke tillatt å delta på noe som helst der "hunder konkurrerer og/eller rangeres for eksteriør og/eller prestasjon", hverken offisielt eller uoffisielt.

https://www.evabodfaldt.com/blog.evabodfaldt.com/2019/11/6/jag-fick-ett-samtal-frn-en-hundgare

Var det ikke Eva Bodfäldt som skrev noe om dette relativt nylig tro... Finner det så klart ikke igjen nå

Jeg har aldri brukt bur til min annet enn i bilen. Hvorfor ikke bare en vanlig hundeseng hvis man først skal ha en egen plass til hunden? Min erfaring er at hunden legger seg der det måtte passe, min ligger like mye rett ut på stuegulvet som hun ligger i noen av hundesengene. En hund som er så skjør at den må ha et "tilfluktsted" for å klare og slappe av er ikke helt riktig skrudd sammen mentalt tenker nå jeg.

Jeg bodde i Danmark en liten periode, og da kjørte jeg tre timer for å kjøpe hundemat

Jeg velger veterinær ut i fra hva som skal gjøres, alle er ikke like flinke til alt. Er det snakk om rutinebehandling velger jeg en av de lokale, men hadde det vært behov for spesialist kunne jeg nok reist ganske langt.

Jeg husker godt jeg holdt på med det der de første ukene, og herlighet for et styr... Alt mulig rart var det visstnok så utrolig viktig å utsette valpen for, så jeg var på halvpanisk jakt etter spiraltrapper, menn med hatt, barnevogner, paraplyer og gud vet hva. Men det er jo ikke alt det er mulig å oppsøke - skiløpere midt på sommeren, for eksempel. Og det har gått helt fint. Min hund har møtt mye rart i voksen alder som hun ikke fikk erfaring med som valp, og det har aldri vært noe problem. Så jeg lurer litt på om alt dette styret med "tusen ting" valper må oppleve før 12 uker for at de skal bli fungerende hunder er en smule overdrevet? Forrige elghunden vi hadde i familien fikk definitivt ikke så grundig miljøtrening, heller litt på den mangelfulle siden vil jeg si, men har endte nå allikevel opp som en av de stødigste hundene jeg vet om.

Koronaen tok knekken på alle planene mine, men nå vurderer jeg kanskje en liten tur til Nordkapp. Vi får se. Merker jeg blir ganske passiv med tanke på planlegging når man ikke vet hvordan samfunnet ser ut i neste uke...

Du er sikker på at dette er vokting, og ikke lydredsel? Det du beskriver stemmer godt overens med min hund, og hun hadde lydfobi.

Jeg er veldig skeptisk til tørrfor, så det brukes ikke her annet enn som godbiter. Hjemmelaget orker jeg ikke - prøvde det for 20 år siden, da jeg hadde katt, og det plutselig ble veldig populært med BARF. Mye arbeid, og nå finnes det bortimot fullgode alternativer å få kjøpt, som f.eks. Mush. Kjempefornøyd med det foret, og hunden min fungerer supert på det

Båndtvang er en lov, ikke en veiledning. Den er ikke valgfri, og den skiller ikke mellom "snille" og "slemme" hunder eller hvor mye vilt det er i et gitt område.

Man har hunden i bånd. Nei. Selv verdens lydigste hund kan skremme vilt. Det kan man ikke, med mindre man har tilgang til områder som er fritatt båndtvang. Det kommer an på hvem man ønsker å sikre; hund eller passasjerer. En sele vil mest sannsynlig ta livet av hunden i et kraftig sammenstøt, og det samme gjelder en del bilbur. De er rett og slett ikke produsert for at hunden skal overleve, men for å sikre passasjerer mot "løse gjenstander". I farta kommer jeg bare på to typer bur som også er utformet for å ivareta hunden i en ulykke; Herkules/4Pets og Variocage. Selv har jeg Herkules som jeg har klart å trø inn i en Opel Astra; ikke superpraktisk men det går. Så lenge den er festet såpass langt unna inngangen at folk ikke må gå forbi den forstår jeg det sånn at det er er lov, ja. Personlig hadde jag aldri i livet satt fra meg hunden uten tilsyn på et offentlig sted uansett, men det er nå meg.

Blomsterpotter brukes jo til levende planter så vil tro de er fri for skadelige kjemikalier.

Jeg elsker virkelig cavalieren og føler absolutt at det er en perfekt match for meg (i alle fall det individet jeg har), men jeg vet faktisk ikke om jeg tør å satse på samme rase neste gang. Den frykten man (jeg) går med i bakhodet om at det plutselig skal dukke opp et eller annet helseproblem fra helv... vet jeg ikke om jeg orker en gang til.

Nå nevnes ikke ordet revolusjonerende en eneste gang i artikkelen heller da Men at noen som har hatt hund "hele livet" (ref. sitat i artikkelen) synes disse funnene i studien var "overraskende" er vel egentlig det som overrasket meg mest

Da ville jeg ringt veterinæren.

Det kan være ulike typer medikament som er brukt i premedisinering og evt. smertestillende (vet ikke om det finnes ulike typer gass også?). Min fikk metadon sist hun var på tannrens, da var hun helt bortreist resten av den dagen. Gangen før var hun så og si edru da jeg henta henne, og gangen før det var hun så hysterisk at jeg måtte kjøre hjem med henne på fanget, ellers lå hun bare og hylte i panikk (aner ikke hva hun fikk da). Alle gangene lå hun på gass, men med helt ulik reaksjon.

Jeg pusser med Stomodine.

Dette tror jeg er kjernen i mye hilseproblematikk. Mange ser ut til å tro at hunden er supersosial og vil hilse på alt og alle, men i noen tilfeller er nok dette ganske misforstått. Ta min for eksempel; hun vil helst ikke ha noe med fremmede hunder å gjøre så lenge avstanden er god nok. Da later hun enkelt og greit bare som at de ikke eksisterer. Kommer de for nært derimot, "vil" hun hilse. Ikke fordi hun har så lyst - men fordi hun ikke tør å la vær. Hun bare må bort for å vise at hun ikke er ute etter bråk. For utenforstående fremstår hun sikkert som en oversosial hilsehund, men det er hun altså ikke.

Jeg pusser daglig ja. Gikk veldig rolig og forsiktig frem, startet med en sånn microfibersak man har på fingeren, og de første øktene berørte jeg bare helt forsiktig en tann. Nå pusser jeg med babytannbørst, men veien dit har vært lang med mange gradvise steg og mye belønning. Alt har hele veien vært frivillig og på hundens premisser, og nå kommer hun løpende og setter seg og gaper når jeg henter tannbørsten. Det finnes sikkert mange måter å gjøre det på, men for min hund er det avgjørende at hun føler at hun har kontroll i håndteringssituasjoner, ellers slår hun seg helt vrang. Kan varmt anbefale kurs i fryktfri håndtering, der lærer man grunnleggende prinsipper som kan brukes på alt fra tannpuss til kloklipp til utstilling til veterinærbesøk - ja, til det meste egentlig.

Det endte med en prat med naboen ja. Og han påstår at det ikke er han som bråker... Det er nemlig noen som pusser opp i blokka på andre sida av veien, så det er nok de jeg hører, mener han Da blir det litt meningsløst å ha en fornuftig samtale.

Jeg hadde jo håpet at noen andre skulle gjøre det, så jeg slipper å være hun sure kjerringa Tenker også at det er greit med et så godt forhold til naboene som mulig når man har hund i blokk, så ikke noen plutselig finner på å bli "allergisk" for å hevne seg hvis jeg klager

Herlighet Jeg tenker jo at ett sted må det vel gå en grense for hvor fint man skal ha det og hensyn til naboer... Kanskje særlig i disse tider når mange må jobbe fra hjemmekontor

I dag fikk jeg aller nådigst lov til å møte opp på universitetsbiblioteket i fem minutter for å hente noen bøker, så nå blir det intens jobbing med masteroppgaven fremover - hvis den nye naboen klarer å holde støynivået nede da... Nå har han pussa opp i seks uker, er det virkelig lov å holde på så lenge i et borettslag? Gjerne 10-12 timer om dagen, inkludert søndager og høytidsdager Og hvordan klarer man å pusse opp i seks uker i ei leilighet på 39 kvadrat, jeg tror jeg brukte fire dager da jeg flytta inn... Ellers fant motorlampa ut at den skulle blinke rødt i dag, riktignok bare i et halvt sekund så det var forhåpentligvis noe forbigående. Men må si at akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke skal kjøre til Sverige neste helg, som var planen før koronaen kom