QUEST

Rasen er relativt stor og sterk. Det bør vel nevnes at rottweiler har vært involvert i flere 'uheldige' episoder med andre hunder i de senere år.. Der utgangen har vært alt fra dødelig til store skader på den andre hunden. Så vidt jeg har fått med meg så er det linjer/oppdrett som har en diskutabel mentalitet.. Det medfører stort ansvar å ha en potensiellt hundeaggressiv og stor rase, noe som taes alltfor lett på i mange tilfeller ser det ut til. At et slikt hundehold kan legge mange begrensninger og ekstra hensyntagende som eiere til mer omgjengelige raser ikke behøver å tenke på, bør man kanskje ta i betraktning.

Så sånn egentlig så var han minst like stor som denne? https://www.nrk.no/vestfold/_lillen_-har-63-500-folgere-pa-instagram-1.14141148

Pfft..har du ikke hørt om småvilt?

Det er mulig at vi ( altså flere her i debatten) snakker forbi hverandre? Jeg snakker ikke 'bare' om angrep med dødelig utgang for mennesker men også om angrep med alvorlige følger for både andre hunder og folk. Man skal heller ikke glemme at et angrep som starter på egen hund f.eks kan eskalere til alvorlig skade på eier hvis man går imellom/prøver å redde egen hund. Så store hunder/raser som er 'bare' /eller først og fremst omtales som hundeaggressive, kan fort bli farlige for folk også, i de 'riktige' situasjoner. Igjen, bitt er ikke bitt.. Jeg har i løpet av den siste uken blitt bitt ganske ofte, jeg har flerfoldige lite dekorative merker på ben/armer som beviser det.. Synderne er en innpåsliten kleggart.. Dog frykter jeg ikke å gå ut, like lite som jeg ville fryktet en innpåsliten og aggressiv nabochi.. Ja det er vi nok, problemet med stor P er dog at svært mange eiere av slike raser totalt mangler omtalte nabos innsikt i egen hund/rases potensiale .og da er vi like langt.. Jeg blir ærlig talt ikke særlig overbevist om diverse eieres innsikt/ansvarsfullhet mht egen rase, når man A stadig henviser til at det er bare eierne som er problemet og B ; like stadig kommer med leksa; 'Jammen , miniatyrhunder et minst like/mer aggressive!' Det kaller jeg unnfallenhet og forsøk på å vri fokus over på noe helt annet..Kort sagt; det overbeviser meg slett ikke om at disse kan sies å tilhøre kategorien 'ansvarsfulle eiere'..

Nei, spør du meg så er det ikke bare de med kort pels og mye muskler. Din rase ( akita) er en rase jeg erfaringsmessig går i stor bue rundt, har jeg med hund. Nå er jo rasen delt i to men det er vel ikke bare am.akita som ikke regnes som helt stabile sammen med andre hunder.. En del eiere er jo mer tilbøyelige til å si det som det er, istedenfor å bortforklare det og de sier rett ut at deres hund ( akita ) overhodet ikke er å stole på når det kommer til andre hunder. Det er en stor og sterk hund og jeg hadde ikke gladelig gått imellom hadde min( e) blitt angrepet.. Rasen er så absolutt ikke for hvermansen og det er med denne som med andre store og potensiellt aggressive raser, det kreves en eier som faktisk innser hva de har og har et hundehold deretter. For min del må folk ha hva slags bikkje de vil, så lenge de tar ANSVAR deretter.. og ikke minst er såpass klarøyde at de ser hva de har for noe..Det er der det skorter.. Jeg har som tidliger nevnt vært nabo med amstaffer i flere år. Det gikk aldeles fint det, det skjedde aldri noe . Var det fordi hundene var så snille og greie på 'tross' av rase? Nei, det var utelukkende fordi eieren var fullt klar over hva hen hadde i sitt hus og tok forholdsregler ut fra det. Eier var ikke det minste i tvil om utfallet, skulle hens og mine hunder komme sammen.

Det har jeg aldri benektet heller vel? Men bitt og bitt er ikke samme sak det..I alle fall ikke i mine øyne. Det er veldig stor forskjell på om en av mine hunder( eller meg) blir bitt av en JRT f.eks med et sår som følge som kanskje burde syes litt eller om man ender opp med en død/alvorlig skadet hund eller eier.. Men jeg skjønner jo etterhvert at flere her mener at det er AKKURAT samme sak det, om du ender opp med en rift eller livstruende skader..

La meg omformulere utrykket 'øyet som ser' en smule..til 'øyne uten skylapper'.. Men skal jeg gå ut fra denne og lignende debatter jeg har deltatt i, så er det helt åpenbart at jeg er helt på villspor.. Det er chi, dachs, JRT og ikke minst settere jeg bør være bekymret for å møte på, ikke diverse mer eller mindre skrudde store raser.. med mer eller mindre like skrudde/uegna eiere..Jaja, man lærer stadig noe nytt.. Signeres!

Eller du vil ikke se det?

På samme måte som om jeg skulle ha en dyktig gjeterhund, så ville det være helt tilfeldig at det var en bc og ikke en engelsk setter?

Ja, det er de, hunder over en viss størrelse altså i stand til å,drepe eller skade et menneske ( eller hund for den del) alvorlig. Jeg tror vel de fleste er enige om at en labrador f,eks burde være i stand til å enten drepe eller skade et menneske alvorlig? Rasen har vært stor ( antallsmessig) i mange år og det har vel som tidligere nevnt i denne tråden vært mye shady oppdrettere og høyst sannsynlig like mange uegnede eiere. Likevel figurerer ikke labradorer i media titt, som skadeforvolder på enten folk eller hunder. Så med andre ord så er det altså ikke likegyldig hva slags rase eller mix denne tenkte store hunden er. Misforstå meg rett, jeg mener selvsagt ikke at det er knekkende likegyldig om små raser har et grumsete temperament eller lav biteterskel men det som betyr noe for meg i alle fall og jeg gjetter på en hel del andre, er hvorvidt en møtende aggressiv hund representerer et irritasjonsmoment eller reell fare for liv og helse, enten det nå gjelder en selv eller hunden.. Når det kommer til hund/barn..Jeg er faktisk forbauset over at det ikke skjer flere uhell/ulykker..For man kan bli rimelig skremt over hvor blåste folk er, når det kommer både til egne hunder/barn og fremmede. Ytterpunktene er de som mener at hunder skal tåle ALT fra barn og til de de som tror at alle hunder ( fremmede) liker å bli overfalt av fremmede barn. Helt klart er mange av ulykkene som skjer foreldrenes ansvar, og deres ansvar alene.

Det er jo det jeg spør disse raseentusiastene om, hva de ser for seg slags tiltak som skal hindre uegnede personer å skaffe seg slike raser/mixer? Jeg kan ikke se at jeg hverken i denne eller andre lignende tråder har fått noe vettugt svar. Man gnåler om at rasene er så 'greie atte' i de riktige hender men hva fan..n hjelper det, når så stor prosentandel av interessentene åpenbart ikke er av riktig kaliber? Nå er det jo åpnbart stor forskjell på hva man mener er 'vettuge og normale' folk..Det har man jo fått bekreftet i diverse tråder om emnet. Jeg har muligens en noe annen mal for 'vettug og normal' enn en del andre, skal man som sagt gå ut fra omtaler av diverse spenna gærne innehavere av slike hunder.. Kurs i all ære..hvordan ser man for seg at man skal nå inn til de som VIRKELIG behøver et slikt kurs eller femten.. ? Om du kjørte ørten kurs for en hel del av disse, så tror jeg ikke du når inn eller endrer deres ehm..'tankesett'.. For å få tilgang på mer eller mindre skrudde raser, så er de fleste avhengige at noen A; produserer dem og B; tar dem inn til landet hvis de ikke er i landet allerede.. Det har jo vært stor iver over å innføre diverse raser til landet av la oss si, divergerende grunner.. De som tviler, begynn å les på Finn.. Vet ikke om annonsen ligger der fremdeles men det var bl.a ganske nylig en flott mix av slike 'gøyale' raser til salg, der oppdretter skrøt resultatet opp i skyene.. Jajajasann..man håper at ingen i nabolaget faller for en slik en.. Skulle det nå bli lovlig å holde store kattedyr i fangenskap i Norge ( tigre, løver o.s.v) hvilke typer tror du hadde stått først i køen for kjøp og tror du mange normale og vettuge folk hadde gått til anskaffelse av la oss si en løve? Tror ikke det nei..og selv om vanlige huskatter stod for prsoentvis flere bittskader på folk, så tror jeg de fleste ser at det er ikke likegyldig om du treffer på en ukontrollert huskatt eller løve , ute på tur.. Just det.. Du er glad for at den aggressive bikkja er en chihuahua og ikke en diger moloss.. Kan det ha noe med SKADEPOTENSIALET å gjøre mon tro..?

Nettopp..det er rasenes utseende/bruksområde som tiltrekker høyst uegnede eiere.. Siden det vel er reltivt bred enighet om at det er vanskelig/tilnærmet umulig å hindre slike uegnede individer å tilegne seg slike raser/mixer, så hva gjør man da? Fortsetter å gnåle om at rasene bare trenger riktig eier/sosialisering, så blir de så greie atte ? Det er vel ingen som hevder/tror at ikke mange små raser kan og vil bite i gitte situasjoner men atter en gang og det er hele det springende punkt i hele diskusjonen..En hund på fem-ti kilo har ikke samme skadepotensiale som en mye større hund har.. Så det er knekkende likegyldig om det skulle være så at chi eller dachs biter hyppigst.. Selvsagt kan det bli skader men det er forskjell på et sår som kanskje må behandles og livstruende skader/død.

Puddel og whippet er to svært forskjellige raser og nå snakker vi ikke om eksteriøret i det hele tatt. En rasetypisk whippet gjør ikke ting for å please eieren men ting som gavner hunden selv. Hvilket er en hel del av sjarmen med rasen. De RØYTER noe utrolig når de setter i gang, det har mer enn en gang forundret meg hvor alt håret kommer fra, på ei så kortpelsa bikkje. Det er dog ikke det verste som jeg ser det, støvsuger har man jo men hårene eter seg inn i alt av stoff, det være seg klær eller møbler. Skaff klær/møbler i samme farge som hunden eller gå til innkjøp av tørketrommel,,først som sist. Rasen er varmekjær og setter ikke pris på regn, kulde og vind. De skal ikke være gneldrete eller bjeffe men dette har dessverre endret seg med en voldsom oppgang i registreringer ( alle som har tisper bare MÅ avle på de , later det til ) og avl på kreti og pleti endret seg. Likeledes er ikke separasjonsangst noe helt ukjent fenomen på rasen lengre, av samme årsak.. Det spys ut hvalper i mengder og omplasseringer er langt fra noe særsyn lengre, av naturlige grunner.. i forhold til mange andre raser er rasen ganske frisk ( så lenge det varer..) men hjerte og autoimmune sykdommer forekommer bl.a. Hanner kan være noen skikkelige pissenisser, dvs markerer inne. De som påstår at det bare har med oppdragelse å gjøre, vet ikke hva de snakker om eller like gjerne, fornekter fenomenet. Jeg stusser på det dere skriver om mosjon? 'Selskapshunder' trenger like mye mosjon /turer/opplevelser som andre hunder. At en rase betegnes som 'selskapshund' ( forøvrig en håpløs sekkebetegnelse som ikke gavner noen,hverken rasene eller rasespekulanter) betyr ikke at rasen(e) er fornøyde med en rusletur rundt kvartalet eller i hagen. Whippets er løpshunder og de bør absolutt ha sjans til å løpe løse og herje av seg hver dag, ikke to ,tre ganger i uka som noen hevder.. Rasen har varierende jaktinstinkt. Alt fra helt moderat til stort.. Katter går som regel godt innendørs, utendørs er katter i fart en fristelse..

Jeg er dessverre ikke i stand til å erindre noe innlegg fra deg der du forklarer behovet/lysten på en slik rase. Siden du ikke orker å gjenta deg selv, kanskje du kunne linke til en tråd eller flere der du opplyser om dette? 'Litt mer temperament enn en selskapshund'..tja..når dette 'litt mer' resulterer i døde/maltrakterte hunder og skadede folk, så syns jeg faktisk at det bør være snakk om forbud eventuellt strenge restriksjoner på hvem som kan ha slike hunder. Det sistnevnte, altså restriksjoner på hold, er jo som allerede nevnt vanskelig å gjennomføre av flere årsaker. Når det kommer til døde/skadede hunder så er det liten tvil om at enkelte raser/mixer er overrepresentert og vi begynner også å få tvilsomme hendelser mot mennesker av selvsamme hunder ( bare her i Norge). Jeg kan f.eks ikke kjøpe meg en okse eller tre og slippe de løs på utmarksbeite. Selv om det finnes okser som er de rene Ferdinand, så er faren for skade/død absolutt tilstede på turgåere. Himla urettferdig dette, når mine okser er snille som lam.. Jeg ser ikke helt hvorfor man drar inn maller, hollendere og schæfer her? Det virker som en unnamanøver for min del, 'jammen, jammen'.. Schæfer var inntil for kort tid siden landets mest populære rase ( altså flest registreringer) på tross av et enormt antall registreringer pr.år , mye crappy avl og for ikke å snakke om crappy eiere, så har det ikke skjedd så mange virkelig alvorlige incidenter som man kunne forvente. Til sammenligning er det så langt( så vidt jeg vet) registrert relativt få av diverse moloss/mastiffer av 'nyere' raser her til lands og likevel har de allerde blitt kjent på feil måte.. 20/80% var et tilfeldig tall men med tanke på skadepotensialet disse rasene har og deres genetiske pakke, så vil det være like alvorlig om du snur tallene den andre veien. Hvordan man enn snur og vender på saken, det ER gjerne en spesiell type folk som tiltrekkes av slike raser/mixer og det ER et problem. Så forklar meg gjerne hvordan man skal forhindre disse med feil motivasjon for å inneha slike raser/mixer å skaffe seg slike hunder? Fordommer blir gjerne presentert som et resultat av uvitenhet..Vel, så kan det være men det er ikke til å komme vekk fra, at fordommer like gjerne kan være et resultat av erfaringer..

Forme og forme..en valp/hund er ikke en smørklatt som man kan forme som man vil. Hver hund er et eget individ som man til en viss grad kan 'forme' på akkurat samme måte som barn. Du kan ha fire helsøsken som har vokst opp under like forhold/samme omsorgspersoner og du kan ende opp med svært ulike voksne individer.. Ergo er hundens genetiske pakke vel så viktig og selvfølgelig ikke minst hva slags eier man er. Jeg har/har hatt flere omplasseringshunder og hunder fra hvalpestadiet og jeg kan ikke si at jeg syns det er noen fordel med valp, som jeg ser det. Dog liker jeg ikke denne 'prøveperiode' greia som en del promoterer, dels er ikke hunder klær man har på hjemlån og ikke minst så vil mange hunder ikke vise sitt 'sanne jeg' før det har gått noen måneder. På samme måte som fosterbarn f.eks. Skal man da sende hunden videre til neste som vil prøve? Dog bør man som uerfaren hundeeier få så mye informasjon fra forrige eier som mulig, før man overtar. Særdeles kan det være greit å prøve å få klarhet i hvorfor hunden skal omplasseres? Her skal det absolutt sies at MANGE hunder omplasseres uten at det er noe feil på hunden som sådan, den har bare havnet hos helt feil eiere. Finn ut hva som er viktig for dere, før dere går videre. Hvis det f.eks er viktig at hunden skal være omgjengelig med andre hunder f.eks, så er det nok ingen god ide å overta en hund som oppdretter ikke kan ha i egen flokk av samme grunn. Bare et helt enkelt eksempel.

Jeg betviler heller ikke at det finnes normalt oppegående folk som har slike raser. Spørsmålet er hvor mange prosent av eierne er av det slaget..? Det hjelper dessverre fint lite om f.eks 20 % av eierne har hodet skrudd riktig vei, om 80% ikke har det.. Vel og bra at noen oppdrettere er selektive når det kommer til hvalpekjøpere men.. Som du nok også vet, så er en hund å regne som en eiendel på lik linje med en bil, når kjøper har betalt. Dvs at om du f.eks skulle finne meg 'verdig' til å kjøpe en valp fra deg, så er det fint lite du kan gjøre om jeg velger å gi bort/selge hunden til andre som muligens ikke har helt samme syn på saker og ting.. For ikke å snakke om at jeg kan mixe hunden min med annen 'gøyal' rase og promotere hvalpene på finn f.eks som riktig så ekslusive.. Som jeg har nevnt tidligere, problemet er langt fra bare at disse rasene er noe anderledes funtet enn mange andre mer 'normale' raser, det er udiskutabelt at de tiltrekker folk med la oss si vikarierende motiver for å skaffe en slik hund. Størrelsen/vekt/alvor når disse hundene fyrer enten det gjelder folk eller hunder er det springende punkt her. Om du spaserer en tur med din hund og blir angrepet av en illsint JRT, så er vel neppe hverken du eller hunden din i noen overhengende fare, medmindre du har en pytteliten chihuahua. Uten noe som helst problem kan du vippe sinnataggen vekk med foten. Det kan hvem som helst gjøre for den del, uten fare for liv og helse. De fleste som har hund vil nok mer eller mindre instinktivt prøve å beskytte sin hund mot en angripende hund. Tenker du at det er uproblematisk hvis du eller noen andre treffer på en hund på 60 kilo f.eks som med stort alvor går inn for å ta din hund? Attpåtil med en mer eller mindre tafatt eier som ikke er til hjelp. Mener du det er helt safe, å gå mellom i en slik situasjon? Jeg har hatt 'gleden' av å treffe på et par mastiffmix på tur , sammen med eier i pygmestørrelse.. Om ikke annet så gir det spenning i hverdagen når man ser at eier ikke greier å holde bikkja igjen i bånd..men må surre båndet rundt et tre/lyktestolpe. Man skynder seg forbi utysket som står der og fråder og ber en stille bønn om at båndet ikke ryker.. Hvis man skal gå ut fra at kun lover som blir fulgt til punkt og prikke mao 100% skal innføres/beholdes, så kan man likegodt først som sist innføre anarki. Det finnes vel ikke den lov i Norge som ikke blir brutt mer eller mindre hyppig men jeg tror ikke lovløse tilstander vil gjøre sakene noe bedre av den grunn. Mao, å bruke forbudet mot pitbull som eksempel, syns jeg ikke funker helt. Tja..jeg tror ikke det er helt så enkelt at fjernet man tilgangen på mastiff/moloss/buller, så hadde 'tøff i trynet typene' gått over til schæfer eller puddel..Til det er ikke rasene 'tøffe' nok og deltar vel heller ikke i mange gangstarapvidoer heller, om jeg ikke tar feil.. Men jeg er fortsatt nysgjerrig på hva slags tiltrekning slike raser øver på normale folk, som ikke har 'behov' for slike rasers egenskaper? Sist men ikke minst, hvordan ser man for seg at hundene og ikke bare i første ledd, så og si, skal være sikret å havne i de 'riktige hender'? Som jeg ser det så har man som oppdretter/promotør av slike raser ett særdeles stort ansvar, lang, langt større ansvar enn den 'vanlige' oppdretter av mer normale raser.

Denne bør alle lese og da SÆRDELES de som mener at det er først og fremst eierne som er problemet.. ikke rasene..

Nå vet jeg jo ikke hva slags settere du har møtt men som oppvokst med fuglehunder og jeg treffer stadig på ulike, så hr jeg til dags dato ikke møtt en setter som jeg har vært 'bekymret' for.. Derimot har det beklageligvis blitt flere mastiff/bullehunder i området og disse skyr jeg som pesten. Eierne er enten av komplekstypen ( person som er mindre enn gjennomsnittet) hengende etter en 'kjekk' bulle/mastiff bikkje som gjerne er åpenbart mye tyngre enn eieren , blåndiberte eller eier som åpenbart er mer eller mindre konstant rusa. Ja og så må vi ikke forglemme gjengen som syns det er skikkelig tøft med ei slik bikkje. Ingen av disse typene egner seg som hundeeiere og da særdeles ikke til slike bikkjer. Det er veldig sjelden at man ser 'normale' folk som har slike bikkjer ( i alle fall av de jeg har sett) . Kanskje ikke så merkelig det, siden 'vanlige' folk ikke har behov for selvtillit i bånd og/eller ikke vil ha en bikkje som er en fare for omgivelsene.. Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva slags beveggrunner folk har for å skaffe seg slike bikkjer? Hvis man ikke tilhører/ferdes i belastet miljø eller skulle ha en gal ex, hva er sjarmen med en slik tikkende bombe? Uansett hvor mye man vrir og vender på saken, så er det ikke til å komme bort fra at slike raser ( buller/mastiffer) gjerne tiltrekker en spesiell type folk, først og fremst.. og av en type som nok de flestes oppfatning ikke nødvendigvis er egnede hundeiere.. Siden 'alle' later til å mene at det er ikke bikkja som er problemet men eierne..Hva slags grep foreslår man at det skal taes? Det er høyst usannsynlig at man kan hindre uegnede eiere å skaffe seg slike raser/blandinger, så lenge de er tilgjengelige . Så da undres jeg veldig på hvordan man skal få bukt med problemet, annet enn ved å totalforby en god del raser/mixer?

Turister er å betrakte som skadedyr og søppel i stor grad..både her og der.. Nå har det jo blitt mer fokus på den skade turisme påfører både folk, fe og fauna og heldigvis for det! Men så lenge folk bare MÅ reise ett eller annet sted så snart de har litt fritid, så blir man nok ikke kvitt probelemet med det første..Så må man jo heller ikke glemme at alle idiotene selvfølgelig må ha noe å skryte av på fb og da holder det ikke med hjemmeferie.. Takk og lov for at man så langt ikke bor i et turistinfisert område..Jeg ser at det hadde vært en viss fare for at jeg høyst ufrivillig hadde kommet i media da.. Hadde disse høyst uvelkomne gresshoppesvermene med tullinger kommet i mitt nærområde og oppført seg som man stadig kan lese eksempler på, så er det overhengende fare for klikk både i vinkel og vater.. Desverre, så lenge turisme er big bissniss, så blir man nok ikke av med problemet med det første..ikke før lokalbefolkningen får så nok ( grensen later til å være passert flere steder for lenge siden allerede) at noe drastisk skjer, mulig det vil få toskene til å velge et annet område for en stund.

Sannere kan det ikke sies..! Er det virkelig noen som oppriktig tror at det er likegyldig hvilken rase man plasseres hos la oss si 10 mer eller mindre egnede eiere? At resultatet ville bli omtrent det samme , uansett? Da er man i overkant PK, naiv eller har skylapper på.. Medmindre man tilhører et belastet miljø, ferdes i ett eller har en gal ex, hva skal man egentlig med en sånn bikkje? Jeg gidder ikke å flanere rundt grøten, så jeg sier det rett ut; jeg tenker at da har man visse mangler, her og der..

Takk for linken Surprise, surprise.. Not..

Det har du fullstendig rett i.. Da jeg ble litt 'nærmere kjent' med ett par individer av rasen, så ble jeg forskrekket over å høre at de pruster og peser som andre kortsnuteraser og det selv uten særlig anstrengelse av noe slag. Ennå en rase man burde satt søkelys på tydeligvis. Jeg tror ikke manchester ville vært noe for dem Glemte muligens å si at manglende jaktlyst og ikke minst manglende 'varslingsfuksjon' i noe større grad er viktig. Mao en hund som ikke føler behov for å gi beskjed hver gang noen passerer forbi hagegjerdet Interessant men jeg vil ikke anbefale dem en rase som er helt ukjent, om du forstår ? Mao en rase som er så liten antallsmessig her i Norge ennå, at det er vanskelig å få noe bilde av hva man kan forvente seg.

Nei, nei..nå må du ikke være så negativ..Det er jo bare søtt og koselig med hunder som holder på å kveles pga manglende evne til å puste tilnærmet normalt.. Akkurat like søtt som det er å se på folk med alvorlig astma som kjemper for å få luft. Hvis man syns slikt er 'søtt eller sjarmerende' så har man alvorlige mangler , da skorter det både på vett i stor grad , for ikke å snakke om empati. Det finnes ikke unnskyldninger for å skaffe seg slike dyr, eller ennå verre avle på dem hvis man har blitt gjort oppmerksom på forholdet på forhånd. I dag, med all fokuset ( men alt for lite ennå tydeligvis) på disse rasene og følgene, så skal det godt gjøres å være fullstendig uvitende.

Næh... Er det mulig?? Er det ikke disse som er så snille og greie atte..? Selv når de er trent til å kverke alt på fire føtter, husker jeg ikke helt feil fra en annen tråd, der man på død og liv måtte redde de stakkars bissevovvene som ble fratatt eierne. Så krysser man fingrene for at ikke flere i nabolaget skaffer seg kompleksbikkjer som de ikke klarer å holde igjen med bånd på engang. Finnes jo så mange 'kjekke' både rene og blandinger på Finn med sånne søte små voffser..

Jeg er fullstendig klar over at TNR praktiseres med et visst hell flere steder i verden. Dog..som jeg ser det så er det avhengig av noen faktorer for å virke. Selv om man har en etablert koloni, så vil ikke det forhindre at det fødes stadig flere kattunger, enten i hjem eller av ukastrerte katter som har unnsluppet/unngått kastrering. Hvor tror man disse gjør av seg? Selv om den etablerte kolonien skulle holde dem vekk fra sitt område, så måtte de jo fortrekke en plass.. Sist men ikke minst, det vil avhenge veldig av at de som styrer med dette , har hodet sånn noenlunde riktig skrudd på..og her skorter det åpenbart i stor grad, noe man får bekreftet gang på gang i diverse sosiale media. Jeg har sagt det før og jeg gjentar; det er åpenbart vesentlige mangler i toppetasjen på en hel del av disse 'redderne'. Gjør de? Åpenbart ikke i Stavanger f,eks der det vel ble anslått at det var ca 10 000!! forvillede katter. Et enormt antall men det er kanskje noe spesiellt med folk i det området? Holdningskampanjer virker kanskje ikke på dem? Tja..i et land som er så glad i detaljkontroll av innbyggerne , så tror jeg de fleste ville svelge også et slikt forbud ganske greit..Dette er jo på toppen av det hele fornuft bak. Svært mange lover er umulig å totalhåndheve, det er evo alle klar over? Dog vil det ha rn viss virkning uansett. Dyreplaging? Tja..men det er altså ikke dyreplaging å holde mer eller mindre liv i villkatter? Samt å legge forholdene til rette for ennå flere villkatter? Hva skal man gjøre da? Siden disse redderne klikker i både vater og vinkel, hvis det i det hele tatt blir snakk om å redusere bestanden av elskelige små pusekatter? Det etterlyses jo engasjement fra myndighetene her, når disse kommer på banen og prøver å rydde oppi ukontrollerte bestander, så er det bare ufattelig grusomt? Skal myndighetene begynne å lønne disse mentalkasusene, sånn at de kan ekspandere sin 'rednings'virksomhet? Se vedlegg 1. jeg skal ikke uttale meg om hva 'alle' slike 'redningsteder' har for praksis når det kommer til veterinærkontroll men var det du eller en annen her i tråden som opplyste om at enkelte steder plasserer de ut katter med dødelige sykdommer som innekatter? Bare noe slikt sier jo ALT og mere til om den totale mangelen på vett og forstand hos 'redderne'. Det er ikke snakk om å drasse katter med på en klinikk, veterinær oppsøker 'kattehjemmet' en gang pr.mnd og evaluerer inneværende bestand. Respekt, egenverdi i all ære..men kom med et konkret og gjennomført forslag som hjelper alle og som faktisk GJØR noe med problemet.. en mengde fine ord gjør som kjent lite i praksis. 1; Beklager rotete svar men jeg hadde glemt at jeg blir logget ut av sonen i hytt og pine, så derfor tilleggene. Som man sikkert forstår, så har jeg ikke så voldsomt mye til overs for en hel del av disse katteredderne..Det skal for ordens skyld sies, at joda det finnes så absolutt de som har gangsyn og et fornuftig syn på katter også involvert men de later til å drukne i hylekoret av 'hjertevarme' reddere.. Ett par eksempler; lokalt er vi 'velsignet' med noen av disse ivrige 'hjertevarme' som skal 'redde' alle katter som stikker snuta utafor ytterdøra hjemme. Alle som en er tydeligvis ifølge disse døden nær av sult og tørst( også midt på sommeren..) og er hjemløse stakkare, som bør fanges inn og plasseres i kattehus. Når mer eller mindre frustrerte eiere, gang på gang kommer på banen og opplyser om at nei, 'Mons' og 'Pusi' har et hjem og er innom og spiser hver dag, så vennligst ikke ta inn kattene og for dem, så taler de for fullstendig døve ører.. 'Redderne' gir fullstendig beng og samme visa oppatt og oppatt med gjevne mellomrom. Endel av eierne blir etterhvert( forståelig nok) nokså irriterte og prøver å si ifra med litt større bokstaver..når det inn? Nope..neste uke er det nye ( og de samme ) katter som på død og liv må 'reddes'.. Huseier får hus/hage fullstendig nedpisset og nedskitt. Spør pent om råd for å holde kattene unna. Eier kommer på banen og skjeller huseier ut og ber vedkommende 'lette på ræva' og komme seg ut å passe på eiendommen hvis det nå plager hen så voldsomt at kattene pisser og skiter på hens eiendom.