QUEST

https://www.dagbladet.no/nyheter/pa-innsida-av-slakterhuset---dette-er-*******-pa-jord/69925141

Sweet..akkurat en sånn mix man ikke ønsker i nabolaget.. To store og potensiellt kneppe raser mixet, det kan jo ikke bli annet enn suksess..

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En slik ekstrem og overdreven kjønnsdrift er alt annet enn ønskelig, i noen hund. Jeg har hatt en hannhund som ble helt frakoblet når det var løpetid og jeg er ikke akkurat noen 'pølsetante'. En slik hund er bare slitsom, både for seg selv og omgivelsene og hr man også hatt motsatsen, som jeg har, en hannhund som kun var interessert i tispene under stådagene ( og selv da i høyst 'normale' former) så forstår man at forskjellen er enorm og beror ikke bare på 'fri oppdragelse'.

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik.. 'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og liten interesse for fremmede anser jeg som ønskelig. Dette er IKKE og skal ikke være en rase som ukritisk hiver seg på alle. 'Fantastisk gemytt'...Tja..tja..de hadde engang fantastisk gemytt, mye søppel nåtildags pga av ukritisk avl og veldig økning i registreringstall ( dessverre..! ) Tror rett og slett mange som møter/har whippet nå,ikke vet hvor bra en bra whippet kan være. Når jeg leser diverse beskrivelser fra whippeteiere nå, så er det direkte trist å se hvordan rasen har gått ad undas gemyttmessig. Mye av det jeg leser er IKKE ok på en god whippet. Ikke vaktinstinkt? Nei, det burde ikke være det men igjen, gneldrewhippets er dessverre ikke ukjent lengre.. 'Litt jaktinstinkt'?? Eh..du får hunder med moderat jaktinstinkt og du får de med full pott..'Litt' jaktinstinkt er langt fra en korrekt beskrivelse..! Røyter ikke mye?? Sweet..når det røytes , så merkes det! Og siden hårene er korte og stive, eter de seg inn i alt. Forøvrig er ikke tisper på 50 og mer, ikke noe særsyn , for ikke å snakke om schvære hannhunder, det har hendt at jeg har sett på bilder og vært usikker på hva slags rase det var., Helsebiten kan man også diskutere men klart, sett i forhold til mange andre raser der man må nærmest forvente sykdom, så er de friskere, sånn sett ( enn så lenge..med den vettløse avlingen som foregår nå, så endrer det seg nok) Separasjonsangst er ikke et helt ukjent fenomen lenger og forbausende mange whippets er til omplassering, på diverse nettsteder. Sikkert fordi de er så 'enkle og uproblematiske'.. Pelsen, eller rettere sagt tynn pels er et problem, som jeg ser det. De fryser når det blåser, regner og på vinteren. Nå kommer det garantert noen og sier , 'neida, ligger i telt med sine whippets i 20 minus! ' Ja..godt mulig det men det betyr ikke at den gjengse whippet trives under slike forhold. De ER varmekjære og vil gjerne ligge un der teppet, også i stua. Slik overpositiv og ukorrekt anbefaling/ raseinfo gagner ikke rasen i det hele tatt. Om noe så trenges det adskillig! færre kull pr. år, ikke flere!

Sier meg veldig enig her! Formuleringen kan godt oppfattes som en del har gitt utrykk for her inne, nemlig at hvis hunden ikke er bare 'gøy' å ha i hus, så vekk med den.. For det skal jo være en glede å ha hund..

Du har kjent han i fire måneder og er kjempeforelsket? Sorry men det er et veldig dårlig grunnlag for å bedømme saken.. Man kjenner ingen grundig etter fire måneder og slett ikke hvis man ser vedkommende med rosa briller på toppen..( forelsket). Hvis det er det minste snev av sjalusi inne i bildet, ville jeg tatt beina på nakken og beinflydd.. Denslags 'går ikke over', sjansen er større for at det eskalerer. Å være i et forhold med en person som etter eget utsagn ikke er begeistret for hund og heller ikke knytter seg til hunder..Tja..høres trasig ut, for både deg og ikke minst en påtenkt hund.

Nå vet jeg ikke helt hva slags erfaring du har med sau? Men jeg kan forsikre om at avhengig av situasjon og sauerase, så kan de springe som bare f.., hvis de blir skremt av et eller annet og sau flest lunter ikke rundt på et jorde, de er på utmarksbeite.

Nå er det jo egentlig knekkende likegyldig hva slags 'baktanke' Norwegian hadde med forbudet. Okke som så ville det gjordt det vanskeligere for oppdrettere av grovt misdannede hunder å bedrive geskjeften. Meget beklagelig at de bakket ut.

Rent bortsett fra at jeg følger mye mer med med tanke på renslighetstrening, så gjør jeg ingenting 'uvanlig' ut over det. Ingen spesiell tilrettelegging , miljøtrening eller 'sosialisering'. Nå lever mine hunder i flokk, så det kan ikke helt sammenlignes med enehunder dog.

Med tanke på hva slags rase det er snakk om, ville jeg vært svært obs på faren for overoppheting. Mao, fulgt MYE mer nøye med på hunden enn en mer normal hunderase.

Ringvirkningene tipper jeg de gir fullstendig beng i.. Jeg har personlig forlengst mistet tiltroen til rettsystemet her til lands.

Jeg tenker at hvis man frivillig avliver en hund som har tatt sau, så undres jeg virkelig på hvor mye man bryr seg om hunden.. At hunder i bunn og grunn er rovdyr, bør ikke overraske noen, like lite som at katter er det. Ville man avlivet en hund som tok et rådyr f.eks, eller en hare? For hunden er det nok lite forskjell på rådyr og sau f.eks, begge er byttedyr. At saueeieren bør få erstatning, er en helt annen sak.

Ansvaret er ditt, fullstendig. En hund er et levende vesen og kommer ikke med noen garanti for hvordan den vil oppføre seg i alle situasjoner. Er det noe man er ekstra redd for, så er det ditt ansvar å fjerne det utenfor rekkevidde, enkelt og greit. Hvis du passet et barn, så ville du vel ikke la en dyr pyntegjenstand stå på sofabordet, lett tilgjengelig? I så fall så er det ditt ansvar/problem om den blir ødelagt. Å kreve erstatning fra foreldrene ville være temmelig drøyt, på samme måte som i denne situasjonen.

Det kan selvsagt være en medvirkende årsak til farlige hunder men det er ikke det hele dessverre.. Å sosialisere bort hundeaggresjon er stort sett et dødfødt prosjekt, hvis individet har det i sin genetiske pakke, så og si. At små hunder 'slipper unna' er som Wilhelmina sier pga skadepotensialet er minimalt og nærmest ikke-eksisterende i forhold til en stor hund. Irriterende kan det nok være med en aggressiv bøtteknott men det betyr sjeldent eller aldri at møtende hunder/folk står i noen som helst fare. DET er den store og viktige forskjellen.

En ting er at det er problematisk med hunde/samkjønnsaggressive hunder innad i hjemmet, har man flere hunder men det er bare en del av det hele. Det er himla stor forskjell på å ha en ok hund med seg ut i samfunnet, så og si og en som er hundeaggressiv. En hundeaggressiv hund krever en helt annen hensynstagen og tilrettelegging enn en hund som er ok med andre hunder. Du har kanskje tenkt på det allerede? Da jeg var barn hadde vi en hundeaggressiv hund i familien, å gå tur med den var ikke spesiellt morsomt, det krevde at man var årvåken og så rundt seg hele tiden, for denne hunden tok like gjerne tisper som hannhunder. Jeg ble vel godt og grundig vaksinert mot hundeaggressive hunder kan man si.. At raden/individet er omgjengelig med andre hunder, har alltid vært veldig viktig for meg, jeg hadde rett og slett ikke orket en stor hundeaggressiv hund, der jeg måtte ha øynene på stilker og aldri hatt den løs hvis det var bare en liten sjanse for at det kunne komme en annen hund. Hvis andre i familien har /får hund senere, ser jeg for meg at det må endel hensynstagende og tilrettelegging til, før man kan omgåes, samme med venner med hunder. En tur på hytta med familie/venner med hund, kan fort bli umulig, i sånne tilfeller. En ting er å ha en liten hundeaggressiv hund, irriterende men ikke farlig for verken folk eller fe. Har man derimot en stor hundeaggressiv hund, så kan det fort bli fatalt, ikke bare for andre hunder.. Dere har jo barn også. Barn kan fort glemme seg og ikke lukke ytterdøra eller porten i hagen. Resultat; hunden lufter seg på egenhånd. Naboen blir kanskje sur når deres 'Rex' gjør fra seg på plenen deres men det er nok ingenting mot hvor sur vedkommende kan bli hvis 'Rex' skader eller dreper deres hund som står ute i hagen..Eller at 'Rex' angriper møtende hunder , når han er ute på tur. Rottweiler har jo vært en god del i media de senere år, nettopp i forbindelse med angrep/drap på andre hunder og husker jeg ikke helt feil, ett par tilfeller med angrep på folk også. Etter som jeg har forstått så er det relativt store variasjoner ute og går på linjene, så hvis du er bestemt på rottweiler, så ville jeg nok brukt mye tid på undersøkelser og forhørt meg rundt, ikke bare hos oppdrettere men også folk med erfaring fra de ulike linjene. Ikke meningen å være negativ men jeg tenker at det er bedre å bli advart på forhånd, enn å få det bekreftet i ettertid. Skal ikke uttale meg om det er enklere når det er noen år imellom, jeg har hunder i flokk og ingen egen erfaring med samkjønnsaggresjon i så måte. Tviler dog på at det vil hjelpe så mye, når den yngste hunden blir eldre og vil 'sette skapet på plass'. Dvs, jeg måtte omplassere en hund jeg overtok som voksen, da det smalt mellom den og en annen tispe i flokken, etter omtrent 18 måneder. Det ble prøvd med 'tilvenning' igjen men helt nytteløst, hadde jeg sluppet dem sammen igjen hadde det nok vært over og ut for den minste hunden.

Gratulerer! Nå er hun jo fantastisk fin også da, så det forundrer meg ikke! Flotte bilder av gjengen!

Tja..det er nå så at endel ganger så er fordommer basert på just fakta..

At NKK går ut og kritiserer dette, overrasker meg dessverre ikke.. Det befester bare min tro på at disse 'tiltakene' de har snakket om ellers når det kommer til bl.a brachyraser, er skuebrød og intet annet.. Et femtitalls?? Puppymill med andre ord.

Hei og velkommen hit Hvis jeg skulle startet fra scratch, hadde jeg nok ville anskaffet den store rasen først og ventet til denne var blitt noe mer voksen og rolig( forhåpentligvis..) . Som andre allerede har nevnt, en stor valp/unghund kan skade en liten hund, pga av tyngde og uvørenhet. En valp/unghund er ofte noe mer uvøren og klossete og da kan uhell skje, noen ganger med fatalt utfall. Noen hvalper/unghunder respekterer andre hunders 'nei/stopp' i liten grad og er det en større hund vil den ofte få kraftigere beskjed om at nå er det nok. En liten hund vil derimot bare bli overkjørt i slike tilfeller og som man kan tenke seg behøver ikke det gå bra.. Jeg anbefaler på generell basis ingen å skaffe seg både tispe og hannhund, hvis man ikke 'må'. Det kan gå helt greit det eller du kan ha to x 3 uker årlig der hannhunden er helt ko-ko med sutring, hyling og stressing mer eller mindre døgnet rundt.. Problemet er at man gjerne ikke vet på forhånd hva slags type en hannhvalp blir. Jeg har hatt begge deler og jeg kan forsikre om at 3 uker med sistnevnte type, der går tiden laaangsomt.. Jeg ser dog poenget bak anbefalingen, når det kommer til raser som er kjent for samkjønnsaggresjon, som jo rottweiler er. Vet ikke hvordan det forholder seg med labradortisper dog, vet at hannhundene i enkelte tilfeller kan være problematiske i så måte. Kastrering; jeg anbefaler ingen å kastrere en hund uten at man er helt sikker på at hunden tåler det.. Og da tenker jeg ikke på selve operasjonen men ettervirkningene. Det kan forekomme fysiske ettervirkninger av uheldig slag etter kastrering men det mest merkbare for de fleste, er nok mentalt. Skal man kastrere bør hunden være mentalt sterk og da bør man vite at den faktisk er mentalt sterk og ikke bare usikker, noe endel ser ut til å blande en del. Å kastrere en mentalt svak/usikker hund, vil så godt som alltid gjøre bare vondt verre. Bottom line; jeg ville ikke gått for kastrering som 'løsning' her, kastrering er ingen 'quick fix' det ER en pris å betale, noe som ikke kommer godt nok frem i mange tilfeller.

@Justisia; jeg anbefaler å besøke denne siden bl.a, her finner du mye god info http://herpetologisk.org

Til åpningsinnlegget; Ja og nei!!!! Hvis det er snakk om å ha en plass der hunden kan gjøre fra seg inne, hvis den av ulike grunner har vansker med å holde seg 'normal' tid, så ser jeg ingen problemer med det. Bedre det enn at hunden skal gå og holde seg til den ikke klarer mer. Er det derimot snakk om 'innehund' som vi forstår begrepet med katt, så absolutt og ufravikelig NEI! Hvis man ikke kan /gidder å lufte hundene på normalt vis, så skaff hamster.. Hunder har nok begrensede liv som det er om man ikke skal begynne med samme uting som på katt. Jeg har prøvd å ha innekatten periode og min mening er at det er åpenbare fordeler for naboer, fugler/smådyr/amfibier i området med innekatt. For kattene selv derimot er det en tragisk tilværelse. Joda, det finnes noen få katter som ikke vil være ute. Slike mennesker finnes også men majoriteten trives ikke med et liv innendørs..

Til TS; Ikeahunden oppfyller alle disse krav og flere til. Å ha en hund stående i hundegård 10-11 timer alene halve uka pluss eventuell utestengelse pga vanskelige besøkende, det er kort og godt ikke god dyrevelferd. Jeg ville aldri solgt en hund til slike forhold som det skisseres her. Å ha lyst på er ikke det samme som at man har mulighet/egnede forhold for den angjeldende dyreart. Sier meg forøvrig enig med Midas under her; hvis dere er så mye borte og lite interessert i å gå turer, hvorfor vil dere ha hund da? En katt hadde nok passet mye bedre. De er mindre avhengige av sosial omgang med mennesker og klarer seg fint 10-11 timer alene hver dag, ikke behøver man å gå tur med dem heller. Hunder er utpregede sosiale dyr og 10-11 timer ( eller mer) alene hver dag... Hvor skal hunden f.eks sove på natten? I senga deres eller inne på et annet rom? Hvis hunden ikke er sammen med dere på natten og da mener jeg ikke i bur.., så er hunden i realiteten alene mesteparten av døgnet..og det er alt annet enn godt hundehold, tvert om.

Bare en ting og si; Hurra!!

Nå svarer jeg på generellt grunnlag, ikke som svar til TS, da jeg ikke kjenner hen eller hens hundehold. Nei, jeg syns ikke det er rart at oppdrettere ikke svarer på e-post. Det kan være at oppdretter av ulike grunner ikke ønsker å selge hund til den som skriver og som vi alle vet, så er folk så ymse og ikke alle takler et mer eller mindre direkte avslag like godt.. At oppdretter ikke ønsker å formulere et mer eller mindre sannferdig avslag med de muligheter det fører med seg, skjønner jeg godt. Hadde jeg hatt annonser der jeg ba eventuelle interessenter kontakte meg via e-post, hadde jeg skrevet at kun de som kom i betraktning ville få svar. ( og da innen en gitt frist)

Først: Ederi, takk for interessant tråd! Denne er jo bare tragisk..Det er uten unntak en ulykke for en rase å bli populær og whippeten er såvisst ikke noe unntak her! Nå later det jo til at omtrent enhver som har en tispe, bare MÅ avle på den, at bikkja ikke ser ut i måneskinn eller det som faktisk er MYE verre; den ikke har det utmerkede vesenet en whippet kan ha, er ikke så nøye..Nei, her skal det avles, for å være oppdretter og ha kennelnavn, later til å være schvære greier for ikke helt få.. Det er vel flere årsaker til den høyst uheldige veksten men at et par oppdrettere som hadde beslektede men mindre salgbare raser hev seg på whippet med rimelig stor produksjon for endel år siden, hjalp nok ikke akkurat på.. Rasen figurerer også dessverre ikke sjeldent høyt i showringen og for de som bruker bikkjer til å fore egen lav selvfølelse, så er selvfølgelig en rase med vinnerpotensiale fristende. Sist men ikke minst; alt for mange innser ikke at å skryte av/anbefale egen rase ikke er uten bivirkninger.. En stund ble gudhjelpe meg whippet anbefalt til alle som skulle ha hund, enten du het Viggo Vintersport eller skrøpelige Olga på 90.. For rasen var jo så lettvint og passet for alle.. Resultatet ser vi nå, Finn.no flommer over av whippetannonser, både hvalpekull ( en har sogar hele TO samtidig.. gad vite hva som skjer når ca 15 hvalper vokser opp , tipper oppdretter blir ekstra nøye med å sile hvalpekjøperne da..) ventede kull og ikke minst whippets til omplasseringer.. Tror faktisk det ligger hele tre whippets til omplassering bare på finn alene , akkurat nå. Får virkelig håpe at rasen får en knekk og at registreringstallene går tilbake til 'før' status.