QUEST

Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge). Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse..

Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for.

Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening. Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to. Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det. Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere. Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig. Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør

Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne. Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte. En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd. Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode.. Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er. Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår. Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.

Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme. Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.

https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben .. Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her.

Først; det er omtrent umulig å svare på om en gitt hund er overvektig, uten å se/kjenne på hunden. Så til din valp; en vekt på 2.5 kg ved 16 ukers alder er ikke mye på en dvergpuddel. Husk at en dvergpuddelhvalp kan ende opp som både toypuddel og mellompuddel når den er utvokst. Ingen oppdretter kan gi noen garanti for hvilken størrelse ( her snakker jeg om høyde, som pudler kategoriseres etter, ikke vekt), hunden ender opp med På voksne hunder kan selv hunder med omtrent samme høyde ha ganske stor variasjon i vekt, uten at det indikerer hverken overvekt eller undervekt.

Nå deler jeg dessverre ikke din tilsynelatende klokketro på at bare man er oppdretter, dyrepleier eller instruktør, så vet man hva man snakker om og ikke minst er opptatt av dyrevelferd .Både oppdrettere og instruktører , bare for å ta disse to gruppene som eksempler har jo beviselig flere tildels svært råtne epler i kurven..husker jeg ikke helt feil har det vel vært i alle fall en omtalt sak som involverte en dyrepleier også. Hvis det er meg du sikter til som ‘selvutnevnt ekspert’, så har jeg aldri ansett meg som noen ekspert ( jeg er i det hele og det store temmelig tvilende til såkalte ‘ eksperter’ enten de nå kan skilte med den ene eller andre ‘tittelen’ ) Ikke kan jeg huske å ha omtalt meg som noen ekspert heller.. Egentlig er alt man trenger en smule empati, for å forstå at det å tvinge en valp/ hund til å stå ute i sprengkulde til den har gjort fra seg, ikke er god dyrevelferd på noen som helst måte. Det er ikke snakk om forskjellige måter å holde hund på , det er direkte slemt. Det er mange saker man kan ha ulike meninger om, uten at hverken den ene eller den andre sitter på den endelige fasiten. Den ovennevnte saken er ikke av en slik art.

Så hvis jeg hadde signert med fullt navn så hadde jeg vært mer troverdig? 😏 Gid det hadde vært så enkelt.. Da kunne man jo f.eks gå ut fra at alle som signerer med fullt navn, virkelig vet hva de snakker om eller hva? Jeg har lang fartstid på sonen og sant og si så er det vel ingen av de vettuge folkene som var her ( var , dessverre er ikke aktive lenger nå her) som hadde eget fulle navn som nick. Nå er det jo slik at Sonen er ikke bare et tilfeldig nettsted, jeg vil anta at ganske mange mer eller mindre ferske hundeiere/spekulanter er innom og leser her, selv om de aldri oppretter en profil eller noensinne stiller spørsmål. Hadde det vært så vel at alle var utstyrt med sunn fornuft eller kunnskaper nok til å skille gode råd fra dårlige, så hadde det ikke vært noe problem. Dessverre så vet man jo at slik er det ikke og således tenker jeg at man har et ekstra ansvar for å ikke gi råd som kan misforståes eller tolkes feil med mer eller mindre fatale konsekvenser for hundene.

Jeg har ingen personlig erfaring med short ulna for jeg regner med at det er det du mener? Kanskje lurt å redigere overskrift og tekst, så er det muligens større sjanse for at de ‘riktige’ folkene ser posten din 🙂

Det er dine ord men ja siden du nevner det; å tvinge en valp/hund til å stå ute i sterk kulde til den gjør fra seg går ikke under god dyrevelferd. Selv voksne hunder kan raskt få smerter i labbene i sterk kulde. Man kan jo selv prøve å stå barbent i snøen i kulde, jeg lover at det gjør man ikke frivillig særlig lenge. Som allerede nevnt, er det ikke bare direkte slemt det kan også være direkte livsfarlig. Jeg syns man bør tenke over hvilke råd man gir på diverse fora, for i motsetning til IRL der man vet hvem man snakker til med, så vet man ikke hvem og hvilket grunnlag de har for å vurdere om diverse råd er gode eller ei, eller direkte farlige som i dette tilfellet. For så vidt ikke uenig men man kan ikke anta at alle som leser på diverse fora er utstyrt med hverken sunn fornuft eller kunnskap/erfaring nok til å vurdere om diverse råd er innafor eller ei.

Dette rådet kan være direkte livsfarlig om det dreier seg om en liten eller tynnpelset valp/hund! Å tvinge hvalpen/hunden til å stå ute i streng kulde/vind får å få den til å gjøre ifra seg kan i beste fall føre til vegring eller i verste fall sykdom eller død. Man kan jo selv prøve å stille seg ute i undertøyet i streng kulde eller vind og se hvor lenge man holder ut.. En liten dyr med stor kroppsoverflate kjøles fort ned. Jeg tror ærlig talt at de færreste hunder lider av ‘overstimulering’..med mindre man har barn i familien som aldri lar hvalpen/hunden få være i fred. Tvert om tror jeg veldig mange får får lite stimulans men klart, det er mye mer praktisk og enkelt for eieren å tvangsroe hvalpen/hunden.. Kall en spade for en spade og ikke bruk fine omskrivninger. Etter over 40 år med egne hunder har jeg aldri hatt behov for å tvangsroe hvalper eller voksne med bur eller binge. Jeg tviler oppriktig på at jeg har vært så griseheldig med alle de hundene jeg har hatt/har, ( som både har vært her fra hvalpestadiet til omplasseringer) at det er bare derfor jeg ikke har sett behov for burhønshold av hund. Det ER en fallitterklæring å plassere hunder i bur/binge ( jeg snakker om i hjemmet , ikke under transport). Man må ikke glemme at man plasserer hvalpen i en svært unaturlig setting, i de fleste tilfeller når man tar den hjem fra oppdretter. Normalt sett vil den ha kullsøsken /mor sammen med seg 24/7 , som både gir den varme og trygghet og ikke minst; alle muligheter for å herje, leke og ta ut energi sammen med kullsøsken. Så vipps så blir den fratatt muligheten for naturlig utfoldelse, til å skal alene ( i mange tilfeller) valp/hund uten noen å ‘ta ut’ lekelyst og energi på. Siden du selv har hatt kull, så må du jo ha sett hvor mye hvalper herjer og leker med hverandre? Jeg fikk selv en valp av liten rase for ett år siden, voksenvekt 4 kg. Jeg har aldri vært borti en valp med så mye futt og energi, rene ADHD x3! Det kunne aldri falt meg inn å skulle ‘roe’ hvalpen med tvang, for det er det man gjør når man for enkelhets skyld stapper den i bur/binge. Det som roet ‘villdyret’ var enkelt og greit mer tur ut i skog og mark. For lite tur= en smule slitsom piraya. Jeg skjønner jo hvorfor det har blitt så populært med betegnelsen ‘overstimulert’ og ‘rotrening’..Det er jo himla mye enklere å tvinge hunder til passivitet enn å faktisk innse og ta høyde for, at jo det er slitsomt med både hvalper og hunder til tider, men det er en del av pakka. Hadde bikkjer vært interessert i å glane på mobiltelefoner, hadde nok mange begjærlig grepet sjansen til enkelt hundehold.. Take it or leave it, er jeg fristet til å si.

Til TS; all ære til deg for at du skriver ærlig om hvordan det et oppleves å ha fått valp/hund i hus! 👍🙂 Det burde vært mange flere slike innlegg rundtomkring på diverse fora , istedenfor alle disse ‘søte/morsomme/koselige’ bildene/filmsnuttene man får presentert. Hvilket gir et temmelig skjevt bilde av hvordan det er å ha valp/hund. Helt klart er det mange både koselige og morsomme stunder med både hvalper og voksne hunder men det er , avhengig av både eier, rase og individ også like mange pent sagt mindre morsomme og koselige stunder. Har man ikke rimelig bred erfaring på forhånd med hund ( og hvor mange førstegangseiere har nå det?) kan det å få valp/hund i hus bli litt av et sjokk og langt fra det man fikk inntrykk av fra diverse entusiastiske poster på diverse fora.. Det er faktisk en ærlig sak å innse at dette var mer enn man trodde man hadde kapasitet til/ orker. Å ha hund er ikke for alle, selv om man kanskje trodde at det var dette man ønsket. At mange før eller senere innser det, får man bekreftet hvis man ser på Finn, det er stadig unge hunder som ligger ute for omplassering og da ikke fra oppdretter. Hvis man føler at dette blir for mye for en og mer enn man tror man har kapasitet til, så er det bedre for både valp og oppdretter at man leverer hunden tilbake , før det har gått for lang tid. Hvis man tror at dette er mer enn man orker over tid , så er det mye bedre for både valp/hund og en selv å levere tilbake enn at både man selv og hunden skal ha det ‘halvbra’, bare fordi ‘alle’ mener at dette kommer til å gå så bra så. Så til alle som ukritisk anbefaler kurs til alle som får seg valp/hund. Tenker dere over at i prinsippet kan hvem som helst dra i gang kurs? Det kan like godt være den lokale beundreren av herr Milan som et vettugt menneske som er nogenlunde opptatt av dyrevelferd , som dere sender i vei på kurs til? Er kursdeltakeren og hvalpen/uheldig kan det like godt bli temmelig ødeleggende for å si det pent. https://blogg.forskning.no/dyrevelferd-dyreverden-hun-om-hund/det-ma-bli-slutt-pa-dyremishandling-i-hundetreningens-navn/2329941

Jeg syns vel det er litt drastisk å ‘fjerndiagnostisere’ en hund man aldri har møtt og anbefale avliving uten videre.. TS gir ikke mange opplysninger i første post, annet enn at hunden har bitt. Hva slags bitt dreier det seg om, dype bitt med ordentlige sår eller er det mer ‘klembitt’, der hunden klemmer kjeven om hånden f.eks, uten alvorlige sår? Er det virkelig sikkert at hunden ikke gir signaler på forhånd eller blir disse ignorert/oversett? Har hunden blitt straffet for avstandssøkende signaler som knurring f.eks? Hvilket er rene oppskriften på biting. TS skriver at hunden biter når man bøyer seg over den. I hvilke situasjoner og hvor mye ‘bøying ‘ snakker man om her? Som i så vidt bøye seg fremover eller lene seg over hunden i en situasjon den finner ubehagelig? Det kunne absolutt vært interessant med flere opplysninger fra TS, for å uttale seg noe videre.

Så godt som alle de hundene jeg har hatt/ har spiser jord, særdeles ivrige er de på vårparten når jorden blir tilgjengelig. De har aldri vist interesse for ‘kjøpejord’ av noe slag og svært sjeldent ‘plenjord’. Jeg har lagt merke til at den absolutte favoritten er jorden rundt grantrær i skogen. Jeg antar at det enten er mineraler eller bakterier i jorden de er ute etter, som de antagelig har underskudd på. Rent bortsett fra at avføringen kan bli litt mørkere enkelte ganger har jeg aldri merket noen negative effekter av jordspising. Spiser de jord på skogsturer? Jeg ville nok prøvd å få hundene til å dekke behovet for jord på den måten, ‘kjøpejord’ kan jo være tilsatt både det ene og det andre og hvor sunt plenjord er vil jo i høyeste grad avhenge av hva man eventuelt benytter i hagen av gjødsel og giftstoffer. Sistnevnte ville jeg overhodet ikke brukt av flere grunner , ikke minst med tanke på hundene og eventuelle barn i hagen. Hva slags hunder er dette og har de normal vekt? legger ved en link som kanskje kan være av interesse for deg, selv om den handler om barn ? https://www.p4.no/det-gode-liv/ernerings--journalist---babyer-bor-spise-jord/artikkel/214817/

Etter hva jeg leser i dine innlegg her, så fungerer hunden stort sett helt fint utenom på treningsplasser/hundeklubber? Hadde det vært min hund hadde jeg kuttet helt ut besøk/trening på slike plasser i en lengre periode ( måneder) istedenfor å ‘presse’ hunden inn i situasjoner han tydelig blir svært stresset av. Jeg tviler på at det er av det gode og det er vel en viss fare for at opplevelsene i seg selv ‘fester’ seg hos hunden og gir permanente problemer. Jeg ville heller fokusert på trening opplevelser som ikke utløser denne stressreaksjonen i så stor grad som besøk hos hundeklubber tydeligvis gjør. Hunden er ung og det kan være en medvirkende årsak, muligens blir dette bedre når hunden blir voksen. Skulle det ikke bli det, vel ikke alle typer ‘sport’/trening passer for alle hunder av ulike årsaker og da er det vel bedre for både hund og eier og fokusere på det som begge har glede av ? ?

Husker jeg ikke feil var det en amstaff som drepte kvinnen i Sverige i oktober i fjor? En besøkende mann ble også bitt av hunden. Men det kunne kanskje vært nyttig om man skiller på eller gjøt klart hva man snakker om når det er snakk om hunder med stort ( og villig) skadepotensiale? Snakker vi om hunder farlige for mennesker, for andre hunder eller putter man dem i samme gryte? Personlig har jeg ennå til gode å møte en hund jeg har vært redd for men jeg har både møtt og sett en god del hunder jeg aldri ville hatt i nærheten av mine. På rasenivå er det adskillig flere raser enn de på forbudslista jeg ikke vil utsette egne hunder for. Hvis man snakker om hunder som kan være farlige for mennesker kan det jo være interessant å sammenligne med andre farer i samfunnet.( Norge) I følge statistikk døde det i snitt 99 mennesker årlig i trafikken i løpet av de siste fem år og 606 ble hardt skadd årlig. I løpet av en ti års periode ble 375 mennesker drept av andre mennesker. 33 barn ble drept i løpet av en 10 års periode av egne foreldre og her regner man med at det er mørketall som ikke har kommet med. (Denne undersøkelsen er fra 2017 og det har skjedd flere barnedrap etter det) For barn er det altså foreldre som utgjør den største faren.. For mennesker totalt er det andre mennesker enten de nå befinner seg i et motorisert kjøretøy eller til fots som utgjør den signifikant største trusselen for tap av liv. Det kan jo være greit å ha med seg i bakhodet når man diskuterer farlige hunder ( for mennesker) .

Først, takk for hyggelig hilsen ? Jeg er enig i at man ikke skal undervurdere mentale skader etter utrivelige møter men jeg vil likevel påstå at det er definitivt relativt stor risiko for ennå verre utfall møter man på de rette hundene eller rettere sagt, feile eierne.. Jeg vet fra egen erfaring at det er fullt mulig å ha hunder med stort ( og villig) skadepotensial i ett nabolag helt uten skader eller uhell, over år. Og her mine damer og herrer kommer vi til sakens kjerne; Så lenge eierne til raser/mixer med tvilsom attityde mot andre hunder ( og i noen tilfeller mennesker) nekter å anerkjenne rasens opphav/skadepotensiale, så er vi like langt.. eller svimer rundt med hundene løse eller i sytråd. Jeg tviler på at noe slags sertifisering eller kurs kommer til å ha noe særlig effekt på disse, for å være ærlig. Det sammenlignes her i tråden med bilsertifikat, så vidt jeg vet så får man vel relativt grei innføring i hvordan man ikke skal oppføre seg i trafikken og hvilke forbud/påbud som eksisterer som bileier/sjåfør? Syns man dette fungerer utmerket eller er det for mange dødsulykker/alvorlige skader som skyldes uvettig/idiotisk kjøring? Poenget her er at de som har hodet skrudd på sånn noenlunde riktig vei, de tar til seg hva som læres ut på kurset (kjøreopplæringen)når det kommer til sikkerhet mens de som gir blanke f...n, de jatter med til de har fått lappen og gjør akkurat som de vil, så snart de kommer ut i trafikken. Just det samme tenker jeg kommer til å skje med et eventuelt ‘hundesertifikat’. For ikke å snakke om at det vil være relativt enkelt å la tante Berit ta ‘lappen’ for en, istedenfor en selv og andre diverse kreative løsninger. En slik lov eller rettere sagt utøving av loven vil ramme veldig skjevt og i hovedsak ramme ufarlige hunder og eiere. Derimot vil det være en ren gavepakke til surmaga wannabepoliti. For ikke å snakke om at det ville bety slutten på endel vanlige jaktformer her til lands. For hvilken jeger vil med hånden på hjertet påstå at han har 100% kontroll på hunden under alle former for jaktutøvelse? Jeg vet at det er mulig å ha hunder med kamp/vokterbakgrunn uten at de påfører hverken folk eller fe skader, på tross at det nok hadde skjedd hadde de fått muligheten. Det var fordi eieren ikke benektet hundenes potensiale , eller hadde rosa skylapper. Vedkommende tok ingen sjanser med hverken inngjerding eller ved lufting. så her kommer noen spørsmål til deg og andre entusiaster; Anser dere at mange av disse rasene/mix’ene nevnt i tråden har større skadepotensiale og gjerne vilje/ønske om angrep enn si majoriteten av de vanlige rasene i samfunnet? Tenker dere at de nevnte raser/mix’er ofte tiltrekker seg folk som hverken har kunnskap eller tar de riktige forholdsregler når det gjelder raser som oftere enn andre utviser alvorlig aggressivitet mot andre hunder? Hvilke forholdsregler tenker dere kunne være aktuelle for å oppheve raseforbud/hindre at flere raser havner på forbudslista?

Først, godt at du ikke hørte på dyrlegen i dette tilfellet. Som Pingeling sier, å kastrere en usikker hund er en dårlig ide! Jeg tror i dette tilfellet at jeg ville gått for å finne et godt hjem til hunden uten barn. En hund som har blitt plaget av barn og har blitt redd/usikker på barn , er ikke bare, bare å ‘snu’. Jeg tror at for både hunden og deres egen del vil et godt hjem uten barn medføre minst stress og usikkerhet fremover. Til sist, dette illustrerer bare hvor utrolig viktig det er at barn IKKE skal få mulighet til å plage hunden, skaden kan være uopprettelig og det vil som godt som alltid gå ut over hunden til syvende og sist.

Helt enig men da er 1000 dollar spørsmålet, hvordan forhindrer man at uegnede eiere skaffer seg slike hunder? Det er jo ikke til å komme bort fra at endel av de forbudte ( og lovlige her til lands) rasene ser ut til å appellere til folk som ikke er egnede eiere av de selvsamme raser, mildt sagt.

Nettopp. Det er vel få som påstår at noen raser eller individer ikke kan eller vil utvise aggressivitet , enten mot andre hunder, mennesker eller begge deler. Men man kunne vel forvente at alle nogenlunde oppegående mennesker ser forskjellen på at enten en selv eller hunden blir angrepet av ‘Fluff’ på 2.5 kg eller ‘Rambo’ på 60 kg.. En annen ting jeg har bitt meg merke i at mange eiere av potensielt farlige raser skryter uhemmet av hvor snill deres hund er mot folk men unnlater beleilig å nevne noe om hvor kompatibel selvsamme hund er med andre hunder. Noe jeg personlig tenker er vel så viktig med mindre man bor innerst i Yttre Ødevik. Det er lite trivelig, pent sagt, å møte på et frådende udyr ( og som Terrierpia nevner over, eier gjerne sliter med å holde igjen) når man er ute med egne hunder.

Det er omtrent like sikkert som ‘amen i kjerka’ at enhver diskusjon om potensielt farlige raser/individer rimelig kjapt ender opp med at forsvarerne av disse rasene henviser til hvor aggressive og ‘farlige’ miniatyrhunder også er. Fullstendig forutsigbart og like dumt hver gang. Jeg ønsker ikke å bagatellisere mentale brister eller resultatet av uvitende/dumme eiere , på ingen måte. Men seriøst, hvor mange angrep med dødelig/svært alvorlig utfall kan det vises til ( fra seriøse kilder) enten det dreier seg om mennesker eller andre hunder, utført av chihuahuaer? Hvis man kan velge mellom å risikere å møte på en aggressiv bjørn eller en aggressiv mus, hver gang du og bikkja går en tur i nabolaget, hva vil majoriteten velge da mon tro? Det framstår som useriøst og ansvarsfraskrivende når man som eier av potensielt farlige raser ( enten det dreier seg om mennesker, andre hunder eller begge deler) kommer trekkende med ‘jammen småhunder er også aggressive!’ Sorry men da mangeler man gode argumenter for egen sak.

Skal man gå ut fra antallet annonser om hvalper til salgs og ikke minst antallet omplasseringer gjennom diverse kanaler, så ser det ikke ut til at oppdrettere av alle slag behøver ‘drahjelp’ for å finne hunder å parre med egne hunder.. Hvis man driver renraset avl, så vil jeg tro at raseklubben er riktig sted å henvende seg, så fremt egne avlsdyr oppfyller minstekrav? Å annonsere etter parringspartner på ulike fora, får i alle fall meg til å tenke at dette neppe er seriøs avl. Jeg har ingenting i mot blandingshunder, kan være vel så bra hunder som renrasede men jeg er skeptisk til motivasjonen for avlen i mange tilfeller. Helt klart , uhell kan skje, selv den beste men det er bare å se på formuleringene til mange av disse annonsene, det skinner ganske klart gjennom at det er neppe planmessig avl det er snakk om, motivasjonen er nok først og fremst penger. Ellers hadde man ikke hatt en overflod av annonser med diverse fancy blandinger til heftige priser. Fra mitt ståsted ser det altså ikke ut til at disse ‘oppdretterene’ har problemer med å finne produksjonsdyr.. Jeg ser ingen grunn til å gjøre det ennå enklere for slikt, ved å tillate slike annonser på et forum som forhåpentligvis setter hunders velferd i framsetet?

Jeg ville nok fått hunden undersøkt noe mer ja, hvis det ikke har blitt noen endring til det bedre, siden du skrev første innlegg.

Håper det går bra med hunden fremover ❤️