QUEST

Det kan den selvfølgelig gjøre og som jeg sa, alt er mulig.. Hvis man nå f.eks lar hunden være løs med line/bånd hengende etter seg, så er det faktisk ganske stort skadepotensiale der. For ikke å snakke om alle bikkjene som forsvinner med line etter seg..Faren for å sette seg fast et eller annet sted, er absolutt tilstede. Ser på bilder at ganske mange lar hundene leke med andre hunder med selen PÅ. Det hadde jeg aldri tatt sjansen på, det er rell fare for at en annen hund kan hekte kjeve/fot/tenner fast i en slik sele og man kan jo bare tenke seg hvilke skader det kan medføre. Det later til at selebruk har blitt mye av en motegreie..Se bare på alle de jålete fargene og utformingene. Som tidligere nevnt her, så er jo i tillegg endel så brede, at de ligner mer på tvangstrøyer.. Skjønner godt at hunder protesterer både når dette skal av og på..

Bør de det, være tilgjengelig til en viss grad? ( hva man nå måtte legge i det) Hvis nå f.eks rasens bruksområde og grunnlag for eksistens er at den skal vokte hus/tomt/familie med alvor, så er det da vitterlig ikke samme rase eller har noe eksistensberettigelse hvis man endrer rasens opprinnelige egenskaper.. ?? Hvis rasen i utgangspunktet er av en slik beskaffenhet at den ikke passer inn i dagens samfunn her på bjerget, hvorfor i alle dager tar man inn og avler på slike raser? For å skryte av å ha noe tøfft og sjeldent? Skal man basere seg på diverse finnannonser f.eks så er det just det som er poenget, for ikke å forglemme penger i kassa.. Hvis jeg nå bestemmer meg for at jeg SKAL ha SH, fordi de er så fiiiine , kjøper inn individer med lite jaktlyst og bevisst avler på disse, kan jeg da hevde at 'mine' SH'er er ekte vare? De ser ut som SH'er men de mangler fullstendig de egenskaper som gjør at rasen kan brukes til sitt opprinnelige formål. Eller jeg vil ha BC ..samma sak her, all denne gjetinga er bare slitsom og plagsomt, så vekk med det..Fortjener ros gjør jeg, for nå kan alle som har lyst på BC få seg en ekte BC men uten den slitsomne gjetinga..

Det tror jeg nok dessverre du har rett i men det er jo pga brukerfeil, dvs at føreren rykker i båndet , ikke fordi det er noe feil med båndet.. Jeg lar aldri hundene springe løse med bånd etter seg, det anser jeg for å være alltfor farlig, både på den ene og den andre måten.

Som om jeg skulle skrevet det selv! HVIS man nå insisterer på å gi gaver til folk , så bør man i det minste prøve å finne noe som de har en viss interesse for/liker. Man gir ikke en stor boks med fin kaffe til noen som ikke drikker kaffe , like lite som man 'gir bort' en donasjon til en organisjon/type veldedighet til noe en mottager ikke støtter.. Det er ikke hverken snilt eller hyggelig. Tvert om. Hadde jeg blitt påprakket en 'gave' fra en av de organisasjonene som er nevnt ovenfor, så hadde jeg blitt alt annet enn glad.. Skal man smøre sin egen samvittighet, så får man i det minste gjøre det i eget navn og ikke prøve å slå to fluer i et smekk ved å kalle det en gave til en annen person .. Man kan gjøre det ennå enklere; istedenfor å bytte penger med familie og venner ,som gavekjøp i realiteten ofte er, så kan man si ifra om at man ikke gir julegaver, ferdig med det. Det er som regel noen som prøver seg i begynnelsen men de gir seg som regel fort, hvis man sier ifra at man ikke hverken gir eller mottar julegaver. Det er faktisk veldig mange som forstår og sier segenig at dette med julegaver har tatt fullstendig av men de tør ikke helt /klarer ikke å gi tydelig nok beskjed. Det er trist å lese om folk som føler seg forpliktet til å gi gaver langt over egen evne og som får svi selv for sin 'gavmildhet'. Særlig endel eldre kan her være utsatt men også mange barnefamilier tydeligvis. Jeg blir rimelig sjokkert når barna forventer gaver som koster mange tusen, hvert år. ..og foreldrene følger opp og kjøper..i tillegg til dyre kalendergaver i hele desember ikke å forglemme..

Nå gjelder vel dette en liten chihvalp? Mao går jeg ut fra at selen er til turbruk og ikke en treningsele? Har aldri brukt seler på noen av mine hunder til turbruk, uansett rase og så vidt meg bekjent har ingen av dem whiplash av den grunn.. Men selvfølgelig , alt er mulig..Dog kommer det vel mest an på den som holder i den andre enden av snøret..Hunden skal ikke rykkes tilbake , enten det dreier seg om bånd eller sele. Forøvrig syns jeg disse selene som har blitt så populære etterhvert bare blir større og større..de minner mest om tvangstrøyer i mange tilfeller syns jeg.

Hunder kan utagere mot ulike ting som du nok er klar over og det vil vel for de fleste ikke være likegyldig HVA hunden utagerer mot?

Jeg forstår ikke problemet her? Dropp selen og bruk bånd i stedet, enkelt og greit

Et tilleggspørsmål.. Hvor mye kan man endre på en rase og nå tenker jeg ikke først og fremst på innpakningen men på innholdet og fremdeles kunne forsvare å kalle det samme rase? ( som i rasens opprinnelige egenskaper/bruk). Hvis jeg f.eks skulle importere en rase som i sitt hjemland er en skarp vokter av hjem/familie og 'modifiserer' rasens opprinnelige egenskaper i vesentlig grad, kan jeg da med rette påstå at dette er rase NN? Jeg mener nei. Har jeg en BMW og bytter ut motoren i den med en motor fra en folkevogn, så kan jeg ikke selge bilen som en BMW..uansett om ingen ser forskjell på eksteriøret.

Hvilken kanal går dette på? Jeg føler behov for litt intellektuellt påfyll..

Vi har jo etterhvert fått ganske mange raser å velge mellom, både slike som er FCIgodkjente og andre som ikke har kommet dit ( enda) . Tidligere var det jo mer eller mindre common knowledge og inneforstått at en hel del raser ikke var familiehunder eller for Hvermansen/ukyndige folk. Nå syns jeg å se at det later til at alle raser skal avles 'mildere' og mer 'tilgjengelige' for folk flest.. Er dette en heldig eller ønsket utvikling? Er målet at vi skal ende opp med 400 ulike innpakninger der innholdet passer for 'alle'? En ting at vi med en slik utvikling vil miste mange rasers egenskaper, altså det bruk de var avlet for i utgangspunktet en annen ting er at 'veikere' hunder slett ikke behøver å være noe bedre eller lettere å forholde seg til, hverken for hund, eier eller omgivelser. Så har vi jo alle disse som skal 'redde' raser ( gjerne fra fjerntliggende land..) som er mer eller mindre utrydningstruede i hjemland/distrikt. Flere av disse rasene har et bruksområde som ikke passer inn i det alminnelige samfunn her hjemme. Så hva gjør man? Jo, løsningen ser ut til å endre innholdet i bikkjene men beholde mesteparten( nåja..) av innpakningen. Resultatet er at rasekjennere fra hjemlandet neppe hadde kjent igjen hundene oh høyst sannsynlig hadde ansett dem for ubrukelige til sitt formål.. Istededfor å strebe etter å 'gjøre alle barna like' bør man ikke heller bestrebe seg på å bevare rasenes egenskaper først og fremst? For hva skal man egentlig med flere hundre ulike raser, når innholdet tilslutt er mye av samme suppa? Da kan man jo like godt bedrive blandingsavl.. Hvis en rase har egenskaper som stort sett overhodet ikke er kompatibel med et greit hundehold her på bjerget, for hverken hund eller omgivelser, så bør man kanskje holde fingrene av fatet og ikke bidra til å ødelegge rasen og dens egenskaper i mer eller mindre misforståtte 'redningsaksjoner'. Vi er jo allerede på god vei med å ødelegge flere raser..Se bare på alle bruks, gjeter og jakthundraser som har fjernet seg rimelig langt fra opphavets egenskaper.. Ofret på alteret 'alle skal få' og/eller utstillingsringen.

Min erfaring er at veterinærer ikke får utdelt glorie ved gjennomgått eksamen, mao de er like forskjellige som folk ellers er. Man finner absolutt de som har 'økonomisk sans' for å si det pent... Jeg har flere eksempler på det både med egne og andres hunder. At prisene kan variere noe helt sykt fra klinikk til klinikk er heller ikke ukjent og det er slett ingen automatikk i at dyrest er best. Jeg hadde en gammel hund som måtte trekke flere tenner. Prisoverslag første klinikk; minimum 9000,-! Andre klinikk der trekkingen ble utført; omtrent 3000,- .. Det er for meg i allefall en BETYDELIG forskjell, da jeg ikke er millionær. Det barierer hvor godt hunden viser tannsmerter, jeg er ganske sikker på at mange hunder går rundt med tannsmerter som aldri blir behandlet dessverre. Men det betyr jo ikke at man skal tro blindt på første og 'beste' veterinær, stusser man på anbefalinger/pris er det ikke dumt å få en second opinion om man har mulighet

Nettopp.. Her tror jeg endel av problemene med både rottweiler og andre store krevende raser ligger. Krevende som i hunder med et opprinnelig bruksområde som ikke er for Hvermansen,hverken på den ene eller andre måten. Rottweiler for å holde oss til den rasen her, var ( er?) jo opprinnelig en brukshund som slett ikke passet for 'alle og enhver' og ingen naturlig 'familiehund' i den betydning at det var dens primære oppgave. Eierne var vel muligens noe mer interesserte/kompetente til å ha en stor brukshund mao, det var ikke rasen den 'alminnelige' familie kjøpte for å ha som tur/litt treningshund. Vi ser jo i dag at flere og flere raser skal gjøres mer 'familievennlige' og 'tilgjengelige' for Hvermansen også raser som opprinnelig slett ikke var avlet for det bruk. Jeg tror ikke dette er en heldig utvikling i det hele tatt. Veikere hunder behøver slett ikke bety tryggere hunder, ( som i trygg for omgivelsene) tvert om i endel tilfeller særdeles hvis det dreier seg om store raser. Hvis man leser litt ru dt på ulike fora , ikke minst her inne, så ser man ofte at hvalpespekulanter ser ut til å overvurdere egen kapasitet/behov og undervurdere ulike rasers kapasitet og behov.. Hvor ofte ser man ikke tråder med formuleringer som; ' Ønsker hund til turer på 1-2 timer, kanskje litt lengre i helger' og der selvsamme spekulant tror at man må ha en 'sportsrase' for å klare dette? Hvilken som helst frisk og nogenlunde normalt konstruert rase/individ klarer turer på to timer.. Det gjør også mine chi's uten problemer.. Mao, hvalpespekulanter ser i mange tilfeller ut til å undervurdere diverse rasers kapasitet/behov og sist men ikke minst, sterkt overvurdere EGEN kapasitet.. Det omplasseres endel rottiser , gjerne rundt 1-2 år, det er vel da omtrent mange av disse som absolutt måtte ha seg rottis, oppdager at de ikke har de nødvendige egenskaper for å ha en slik rase.. La meg avslutte med å si at jeg har absolutt ikke noe problem med at folk har rottweiler , så lenge de har den nødvendige KOMPETANSE for å ha en slik rase. Til syvende og sist er det der det skorter aller mest.

Hvordan gikk det med tennene her? Var alle virkelig så løse som oppgitt?

Jeg kan skrive under på at det er ikke bare Post Nord som er ubrukelige.. Posten er ikke det spor bedre, jeg kunne skrevet noen sider med opplevelser fra den kanten..

Hm..høres ut som en dyrlege med økonomisk sans.. Ville nok sjekket med flere ja. Er det bare jeg som ikke får sett videoen? Jeg hører lyden på videoen men ser ingenting.

Det er mulig jeg tar helt feil nå og da beklager jeg men jeg har inntrykk at du selv,msom meg er en godt voksen person? I så fall, hvor mange år siden er det du hadde rottweilere? Det er ikke til å komme vekk fra at rasen har figurert relativt hyppig i media de senere år og da absolutt ikke på noen hyggelig måte.. I tillegg har vi de incidenter som ikke havner i media.. Det er flere tilfeller der rottweilere har angrepet og drept andre hunder helt ut av det blå, jeg kunne jo kommet med flere eksempler her men det er bare å søke, så finner man nok av eksempler.. Selvfølgelig betyr ikke det at absolutt alle rottiser er forstokkede drapsmaskiner mtp andre hunder men det er ikke noe ukjent 'rasetrekk' , i mangel på et bedre ord. Det er godt mulig det var ment som en spøk men siden jeg selv har truffet på eiere med store hunder av mastifftype, som de ikke hadde sjans å kontrollere i BÅND , så syns jeg vel ikke at det var så veldig morsomt. Det hjelper nemlig fint lite om du har aldri så mye bånd på bikkja, hvis du ikke klarer å holde igjen hunden.. Akkurat på det punkt skorter det tydeligvis på innsikten eller hva det nå er hos en del eiere.. For å si det veldig enkelt; klarer du ikke å holde hunden igjen uten å forankre den i trær eller lyktestolper, så har du for stor hund, ferdig snakka. Jeg burde ha formulert meg klarere der, ser den. Jeg mente ikke at du sa at det var bare å sosialisere men det kommer veldig ofte opp hos diverse hvalpespekulanter og eiere , også i denne tråden. Det er en farlig tankegang , da de fleste med litt kunnskap er fullt klar over at så enkelt er det ikke. Man sosialiserer ikke bort iboende egenskaper, like lite som man trener bort jaktlyst hos jakthunder. De som får svi for slik misoppfatning, er ikke bare hundeier selv men ennå viktigere, omgivelsene. Jeg er egentlig litt forundret over hvor lett mange raseentusiaster på diverse omdiskuterte raser tilsynelatende tar på ting.. For min del er det knekkende likegyldig om man får et forbud mot endel raser med tvilsomme iboende egenskaper. Hadde jeg derimot hatt en eller flere slike raser selv og vært en seriøs entusiast, så hadde jeg gjort alt jeg kunne for åforhindre at rasen(e) havnet i gale hender og ikke minst gjort det jeg kunne for å ha et hundehold som ikke skadet andre og som satte rasen i negativt lys.

Rasen ( med flere..) kan ikke *bare * ha samkjønnsaggresjon, de kan like godt prøve å ta alt som er hund..uansett kjønn. Selvfølgelig skal man ikke basere sitt rasevalg på hva andre syns er skummelt, i mange tilfeller ville det utelukke hund overhodet. Dog skal man ikke bagatellisere andre hunde-eieres helt reelle bekymring for å treffe på en slik hund, i alle fall når man snakker om en stor og sterk rase. Det er nemlig ikke bare i hundeparker man treffer på slike hunder, ( har forøvrig aldri besøkt en slik selv) men på gata og på tur i skauen. Du kan syns det er så praktisk du bare vil at andre skygger banen ( når de har mulighet, vel og merke) men man kan komme på en slik hund høyst uforvarende også og er den løs eller sammen med en eier som helt klart har problemer med å kontrollere hunden, så er det faktisk ikke det minste morsomt! Den slags innstilling syns jeg ikke hjelper det aller minste på min tvil om hvor seriøse og vettuge mange eiere av slike raser er.. Man ser gang på gang at folk tror at det er bare å sosialisere, så går det så greit atte.. Vel, vi har vel fått ganske mange prov etterhvert, på at riktig så enkelt er det ikke..

Det var min tanke også..at hannhunden så ut som en IG uten strihår..og det er ingen kompliment i dette henseende.. Når greyhounder ser ut som ulvehunder med kort pels, så er det noe galt.

Just det.. snakker man med eierne av slike hunder, så beskriver de gjerne hunden som *dominant*.. Denslags oppførsel har fint lite med dominans å gjøre.. En reellt dominant hund er stort sett uproblematisk å ha sammen med andre hunder, med mindre den blir kraftig provosert. Det kan jo være greit å tenke over hvilke hindringer en stor , hundeaggressiv hund legger på egen livsførsel. En ting er at man man gå tur med radar og øyne i nakken men besøk/sammenkomster med familie eller venner , som også har hund, kan jo bli noe problematisk.. Hvor gøy er det med en hund som andre hunde-eiere skygger unna? Dette er en av de rasene som jeg aldri ville hatt i nærheten av egne hunder, med mindre den var godt sikret.

Ikke for å være negativ men.. å tro at man kan sosialisere bort medfødt hundeaggresjon er nok ønsketenking.. Men så lenge dere er klar over problemet og ikke minst tar forholdsregler ut fra det , først og fremst av hensyn til andre mennesker/hunder, og dere vil ha en slik hund, så er jo saken grei

Hvilket aldri har gavnet noen som helst rase..

Når en hvilken som helst rase *ivaretaes* av folk som har antallet Int.u.ch, som mål for suksess, så kan man vel egentlig ikke vente annet, enn at bruksegenskaper og opprinnelse ikke blir satt i høysete..

Det rasetrekket glemte jeg! Jepp, whippser har matvett og de stjeler som ravner. Har man ikke humoristisk sans eller er av den den typen med veldig stort kontrollbehov, så er IKKE whippet riktig rase! Selv ser jeg det som et sunnhetstegn, hvis ikke bikkja tar den maten den har lyst på når den er tilgjengelig , så er den enten kørka eller underkuet. Som nevnt er rasen varmekjær og det er en selvfølgelighet at sofa/seng er tilgjengelig, også for hunden Mulig jeg formulerte meg uklart men jeg tror ikke dere helt tok hva jeg mente. Jeg har så absolutt erfaring med det folk tradisjonelt betegner som reøyteraser . Hårene fra disse danner gjerne såkalte frittgående hybelkaniner, som formerer seg med imponerende hastighet, hvis man har et avslappet forhold til støvsuging. Pelsen til korthårsraser som whippet f.eks, ser dog ikke ut til å trive som frittgående, i særlig stor grad.. Så snart de har forlatt opphavet ( hunden) så foretrekker de en annen *vert*, fortrinnsvis møbler og klær.. Her borer de seg inn i alt av stoff, så godt det lar seg gjøre. Taperull og ikke minst tørketrommel anbefales absolutt, med mindre man syns det er helt ok at klær og møbler blir tilført ekstra *ull*..

Næmmen så gøy da..enda en rase som har blitt forvandlet til en levende parykk, som nevrotiske eiere/utstillere kan drive å herje med..

Tanken er god men så er spørsmålet om dette bare blir skuebrød? Uten tvil burde det vært en form for ettersyn på alle oppdrettere, enten de nå er høyt profilert i 'Hundesport' /NKK eller driver med annet oppdrett, være seg ren eller blandingsraser. Jeg er dog litt nysgjerrig på hvordan man har tenkt å gjennomføre dette, på en måte som faktisk har noen betydning for de det gjelder, nemlig hundene? Samme måte som MT, der besøk blir varslet på forhånd? Enhver som ikke er komplett idiot, vil da ha plenty av anledning til å 'omorganisere' forholdene hjemme og shine opp sånn noenlunde. Det er hevet over enhver tvil at oppdrett er god butikk for ikke så helt få, enten det dreier seg om ren eller blandingsrase, å benekte det som mange gjør nokså halstarrig, er bare tåpelig. Hvordan får man has på disse, særlig de som er 'seriøse' og under NKK's vinger? Som nevnt over så har jo svenskene såkalte kennelkonsulenter, er det noen her som faktisk vet helt konkret om dette har noen reell innvirkning, eller er det som jeg sa i innledningen, helst skuebrød?