QUEST

At mange raseentusiaster av ymse raser er rasister i realiteten er dessverre ikke særlig overraskende.. 'Renhet' går foran alt, ikke minst helse. Det er bare å se hva slags ramaskrik og motstand diverse kryssningsprosjekter møter, når rasene er så skakk-kjørte og innavla at store deler av 'bestandene' blir syke/dør i ung alder. Flere raser har jo skremmende liten genpool med påfølgende resultater men denslags ser ikke ut til å bekymre talspersonene for renhet 'über alles'..

For å ikke snakke om at slike tisper ikke har noe i avl å gjøre overhode.. Denslags avler man ikke på, punkt slutt.

https://pedigreedogsexposed.blogspot.com/2018/09/crazy-in-croatia-breeds-country-of.html

http://www.dailymail.co.uk/news/article-6123717/Bo-Labrador-keeps-mistaken-gigantic-pug-NOSE-removed.html Ja...hva syns man om dette?

Som svar på spørsmålet ditt; veldig lite dessverre.. La oss ta en tenkt eksempel her. Jeg kjøper meg en whippet tispehvalp og så klart må jeg jo ha kull på den, for hva ellers skal man med tispe? Lady ( som vi kaller den tenkte tispa) har to søsken som utvikler allergi. ( Mor til Lady hadde også noe allergi men det snakker vi ikke så høyt om..) Menne, det finnes ikke pr. nu noen krav om allergifrihet hverken på avlsdyr eller nære slektninger for avl ( hvilket det så absolutt burde vært, på alle raser) så det er fint lite du kan gjøre der mtp mitt oppdrett. Ladys bestefar falt død om da han var seks, hjertesvikt. Men, altså det behøver jo ikke å være arvelig, så ingen grunn til å være hysterisk vel? Lady liker seg ikke så godt alene og trives best når det er folk i huset hele tiden( pen omskrivning for seperasjonsangst..) Men som vi vet så er det ikke noe forbud mot å avle på seperasjonsangst heller. Lady er litt hardhendt i omgang med hvalper/mindre hunder så hun leker best med større hunder.. ( enda penere omskriving av helt uakseptabel drittoppførsel , som er absolutt nei hos whippet!) Men det er vel ikke noe problem vel, det er jo bare å la være å slippe sammen med hvalper/mindre hunder.. Lady er forresten ikke så veldig glad i andre tisper heller men altså, det er da ikke så uvanlig og ikke noe å stresse med..( igjen totalt uønsket på rasen!) Lady var litt av en håndfull som unghund og det er bare med mye trening og 'roøvelser' at hun har blitt sånn noenlunde rolig innendørs , selv med mye mosjon( som i løpe løs) . Men altså, det er jo massevis av raser som er slik vel, så det er vel ikke noe å bry seg med? ( eller nevne for rasespekulanter..) At Lady heller ikke er noen eksteriør stjerne presis, er faktisk det aller minst alvorlige her, for eksteriør lar seg rette opp ganske raskt mens helse og fullstendig gale rasegenskaper på ingen måte er like enkle å rette opp i/bli kvitt. Beskrivelsen av den hypotetiske Lady over , er jo en samling av en del egenskaper som mer og mer blir 'vanlige' ( men absolutt uønskede!) på rasen og det er virkelig trasig, for gode eksemplarer av rasen er suverene hunder. Da jeg startet med rasen for godt over 30 år siden, var rasen liten ( antallsmessig) og man sto på venteliste. Rasen var i stor grad for liebhabere og ikke rasen som ble promotert for Hvermansen. Det er med sorg jeg ser på at hjerterasen har blitt den nye chihuahua , det flommer over med annonser på finn og andre steder, både med planlagte parringer, hvalpekull og ikke rent få omplasseringer.. Hva kan man gjøre? Fint lite , utenom å la være å promotere rasen og ikke minst opplyse om de negative sidene til hvalpespekulanter. Popularitet er døden for enhver rase og har aldri ført noe godt med seg. Det funker nemlig veldig enkelt; i en rase som er lite populær, så er det stort sett vanskeligere å få solgt hvalper , det er i mye større grad ekte raseentusiaster som driver med/kjøper rasen og har således en noe annen interesse enn bare penger og 'glory' for å ha/oppdrette rasen. Så snart en rase blir poppis, så får man salg på alt mulig skrot, rævva helse og mentalitet inkludert og en mye større gruppe ser mon i å drive oppdrett, av høyst diskutable årsaker.. Kort sagt: er man virkelig glad i rasen sin, uansett hva den måtte hete, så gjør man sitt for at den ikke lider den vanskjebne å bli populær.

Se an situasjonen? Enten er du et overmenneske som kan kalkulere en risiko/vurdere en situasjon i løpet av et par sekunder eller så møter du usedvanlige saktegående løse bikkjer.. I de tilfeller jeg ( med hunder) har blitt utsatt for utrivelige bikkjer, så er det ikke slik at jeg har sett dyret på lang avstand eller at drittbikkja beveger seg i krabbegir.. Seneste møte var rundt en sving, der hunden kom rusende mot mine med tenna på tørk i samme øyeblikk som vi ser hverandre..En avstand på ca 3 meter. Hvis du i slike situasjoner er i stand til å kalkulere risiko og 'lese' språk, så gratulerer, du er unik.. Heldigvis var bikkja ikke så veldig mye større enn mine og den lot seg avskrekke av en lite hyggelig eier..( meg). Det er forøvrig himla stor forskjell på slippe enten egen ( stor/større hund) løs og å slippe en liten hund løs i møte med aggressiv , større hund. Det kan ikke sammenlignes overhodet å slippe en chi og å slippe en RR, i møte med kørka bikkjer. Forøvrig hjelper det himla lite om den ene ( min chi f.eks) er aldri så fornuftig, om den andre hunden er stor og av hundedrepertypen.. Normal adferd fungerer helst når begge bikkjene 'funker' som de skal. I motsatt tilfelle kan resultatet bli fatalt for den minste.

Mine hunder er også flokkorienterte og holder seg til meg i normale situasjoner men jeg har ingen som helst tvil om at ved 'riktig' trigger, ( aggressiv, angripende hund) så ville alle slike tendenser fordufte og hunden(e) løper i panikk, da hjelper det fint lite at hundene normalt ikke ville gjøre det.. Jeg tror jeg kan endel om språk jeg også men jeg har også sett og lært oppigjennom årene at det finnes litt for mange bikkjer som ikke er skrudd sammen på den riktige måten( pent sagt..) og da hjelper allverdens kurs og språkforståelse fint lite..

Som sagt, så er jeg ikke sikker på at vi har samme definisjon på skarp og utilgjengelig.. En utilgjengelig hund er en hund som ikke lar seg håndtere av andre, med mindre eieren er ved siden av hunden. Selvfølgelig er det behov for skarpe og utilgjengelige hunder. Man har fint lite nytte av en vakt/vokter, hvis tanken er at hunden(e) skal vokte hus, eiendom/familie på egen hånd, hvis bikkja lar seg håndtere av hvem som helst som kommer inn på det tenkte området.. Dog bør hunden være i stand til å vurdere trusselbildet, samme reaksjon bør ikke forventes mot en enslig toåring som et noe eldre menneske. Samme hvis man har hunden som personlig vakt, en hund som skal ta alt man møter, er selvfølgelig både uønsket og upraktisk.

Dere som sier dere slipper egne hunder, er dere ikke redde for at egen hund(er) skal bli skremte og stikke til skog/på trafikkert vei? Man kan aldri vite hvordan egen hund reagerer, blir den skremt nok, uansett hvor 'lydig' den er til vanlig. Sterk redsel /panikk, overstyrer det meste og selv den mest 'klengete' hund kan løpe avgårde, hals over hode.

Altså..nå ble jeg skikkelig nysgjerrig, hva slags spørsmål er det som passer til Ola og Kari Nordmann? Hva slags nivå snakker vi om her?

Oh my..sweet..vandrende dyreplageri på fire ben..! Sjuke, sjuke folk!

.. og rasen som var involvert var jo en stor overraskelse..

Det vil være nest inntil umulig å si noe sikkert om hva hun 'består' av Mixer kan ende opp med å se ganske anderledes ut enn opphavet( der man med sikkerhet vet hvem foreldrene er). Ergo bør man ta med en stor klype salt hva som blir oppgitt som opphav av diverse orgsnisasjoner.. Vet man ikke med sikkerhet hvem foreldrene er, så blir det i stor grad snakk om ren gjetting.

Slippe egne hunder hadde jeg aldri ville gjort i en slik situasjon. Du vet aldri hva som skjer, egen hund kan bli angrepet og skremt og stikke til skogs med angripende hund etter. Da kan man ende opp med en skadet/drept hund, som det kan bli vanskelig/umulig å finne igjen. Har ingen som helst betenkeligheter med å holde annen hund unna med alle tilgjengelige midler, hvis det er snakk om en angripende hund av en størrelse som jeg anser kan være farlig for mine. At eier til den angripende hunden kjefter TS opp..jøsses, her er det bare å anmelde! Uhell kan skje den beste men da bør man også være ydmyk og beklage, eventuellt betsle for skade.

Sweet...og de voksne så jo riktig sunne og normalt konstruerte ut..

https://pedigreedogsexposed.blogspot.com/2018/08/pedigree-dogs-exposed-10-yrs-on.html

Her kom du meg i forkjøpet. Jeg skulle nemlig også ta opp denne uskikken som ser ut til å bre om seg i diverse bedrifter. Det skal vel godt gjøres at alle ansatte i en bedrift virkelig er enige om en slik praksis og eventuellt HVA som skal støttes. Hvor mange tør sette foten ned og si at ; 'Nei' jeg er ikke enig i at bonus/gave skal gies til en organisasjon eventuellt denne organisasjonen'. Tipper mange gir etter for gruppepress/er redd for å virke kjipe/negative. Kvalmt spør man meg og jeg blir i alle fall alt annet enn imponert.

Det grenser ikke til frekt, det ER frekt! Hadde noen gitt en slik 'gave' til meg til en organsisasjon jeg ikke støtter, hadde jeg prompte gitt et par års medlemskap i et politisk parti vedkommende IKKE støttet tilbake.. med stor giverglede!

Få emner er svart/hvite, heller ikke dette. Trådens tema er jo egentlig sett ut fra eier/førers nytteverdi av hundene og verdien av å bevare diverse rasers egenskaper for folks bruk av rasene. Hvis man snur helt på flisa og ser dette utelukkende fra hundenes side, så kan man jo spørre seg om det i mange tilfeller ikke ville være bedre dyrevelferd å avle bort/dempe mange egenskaper i diverse raser.. Ideelt sett i en perfekt verden ville ingen som ikke skulle bruke hundene til det de var tenkt til, skaffe seg raser de hverken har bruk for/kompetanse eller kapasitet til å ha. Nå lever vi jo lngt fra i en perfekt verden og man ser jo bare mer og mer at folk vil ha/skaffer seg raser de overhodet ikke har hverken den forannevnte kompetanse/kapasitet til. I noen grad er det omgivelsene som får lide for dette men i ennå større grad hundene vil jeg tro. Skaffer man seg f.eks en rase som er lite 'kompatibel' med andre hunder gjevnt over, så vil jo dette medføre sterke begrensninger for de aktuelle individer. Samme som en rase med utpregede og sterke jaktinstinkter, vil nok oppleve en tilværelse med svært lite frihet. Bare for å ta et par eksempler. Så saken er ikke så enkel og svart/hvit som man kan forledes til å tro ved første øyekast. Igjen, skal man gå for at 'folk flest' bare skaffer seg raser de har den nødvendige kompetanse/kapasitet til ( hvilket muligens kan ansees som utopi) eller skal man avle de fleste raser slik at de kan leve i samfunnet ( vårt) relativt uproblematisk?

Rent bortsett fra at dette kan taes som promotering av racing ( for penger, som jeg er sterkt imot) så er jeg hjertens enig!

Hvorfor skal man ødelegge raser bare for å tilfredstille folk som på død og liv 'må' ha raser de ikke har hverken bruk for eller kompetanse til å ha? Skal man kapitulere å godta at skremmende mange ikke bryr seg døyten om hva slags egenskaper 'må ha' rasen har og legge seg flat for idiotiet? Jeg er usikker på om vi snakker om samme sak når det kommer til begrepet tilgjengelig her.. Hvis jeg skal ha en hund som vokter hus/eiendom/familie, også på egen hånd, så ville jeg anse det som en definitiv mangel hos bikkja, hvis den lot seg håndtere av 'hvemsomhelst' , så lenge ikke jeg var i nærheten. Derimot ville det fra mitt ståsted være ønskelig at hunden lot seg håndtere av andre, ( f,eks veterinær) så lenge jeg var tilstede. Hvordan forholder det seg f.eks med disse vokterhundene av sau/buskap, som forventes å vokte buskap i utmark? Kan hvilken som helst turgåer bare spasere bort til bikkjene for å håndtere dem? Eller fange seg en sau eller tre, uten at bikkjene skal reagere? Skal de ikke vokte buskapen mot alle potensielle farer, ikke bare rovdyr på fire føtter?

Hvis en rase er skapt for å være en skarp vokter mao noe som ikke passer inn i de fleste husholdninger ( elker omgivelser) her i Norge, så sier det vel seg selv at man 'må' endre rasens egenskaper rimelig mye.. Jeg er ikke enig i at slike raser ikke har eksistensberettigelse, jeg ser absolutt at det kan være behov i flere deler av verden og i enkelte tilfeller her på bjerget også. Problemet er forsåvidt ikke rasene eller deres egenskaper , isolert sett. Problemet ligger omtrent utelukkende i uegnede eiere. Men akkurat det later det til å være vanskelig å komme til livs, av flere årsaker. SH og BC ble brukt som eksempler da tråden ikke ble opprettet med kun 'skarpe' hunder i tankene, det gjelder alle raser, som har et ( opprinnelig) bruksområde som ikke automatisk gjør de til hunder for Hvermansen. Det er flust og plenty eksempler på både 'skarpe', gjeter og jakthunder som nå er mer eller mindre ubrukelige til sitt opprinnelige formål, fordi folk kjøper bikkje med øynene, ikke med vettet..( der sistnevnte forefinnes..) Man SKAL ha den rasen man syns er fiiin/tøff helt uavhengig av om man har 'behov' eller mulighet for å gi en slik hund hva den krever/ er avlet for.

Det kan den selvfølgelig gjøre og som jeg sa, alt er mulig.. Hvis man nå f.eks lar hunden være løs med line/bånd hengende etter seg, så er det faktisk ganske stort skadepotensiale der. For ikke å snakke om alle bikkjene som forsvinner med line etter seg..Faren for å sette seg fast et eller annet sted, er absolutt tilstede. Ser på bilder at ganske mange lar hundene leke med andre hunder med selen PÅ. Det hadde jeg aldri tatt sjansen på, det er rell fare for at en annen hund kan hekte kjeve/fot/tenner fast i en slik sele og man kan jo bare tenke seg hvilke skader det kan medføre. Det later til at selebruk har blitt mye av en motegreie..Se bare på alle de jålete fargene og utformingene. Som tidligere nevnt her, så er jo i tillegg endel så brede, at de ligner mer på tvangstrøyer.. Skjønner godt at hunder protesterer både når dette skal av og på..

Bør de det, være tilgjengelig til en viss grad? ( hva man nå måtte legge i det) Hvis nå f.eks rasens bruksområde og grunnlag for eksistens er at den skal vokte hus/tomt/familie med alvor, så er det da vitterlig ikke samme rase eller har noe eksistensberettigelse hvis man endrer rasens opprinnelige egenskaper.. ?? Hvis rasen i utgangspunktet er av en slik beskaffenhet at den ikke passer inn i dagens samfunn her på bjerget, hvorfor i alle dager tar man inn og avler på slike raser? For å skryte av å ha noe tøfft og sjeldent? Skal man basere seg på diverse finnannonser f.eks så er det just det som er poenget, for ikke å forglemme penger i kassa.. Hvis jeg nå bestemmer meg for at jeg SKAL ha SH, fordi de er så fiiiine , kjøper inn individer med lite jaktlyst og bevisst avler på disse, kan jeg da hevde at 'mine' SH'er er ekte vare? De ser ut som SH'er men de mangler fullstendig de egenskaper som gjør at rasen kan brukes til sitt opprinnelige formål. Eller jeg vil ha BC ..samma sak her, all denne gjetinga er bare slitsom og plagsomt, så vekk med det..Fortjener ros gjør jeg, for nå kan alle som har lyst på BC få seg en ekte BC men uten den slitsomne gjetinga..

Det tror jeg nok dessverre du har rett i men det er jo pga brukerfeil, dvs at føreren rykker i båndet , ikke fordi det er noe feil med båndet.. Jeg lar aldri hundene springe løse med bånd etter seg, det anser jeg for å være alltfor farlig, både på den ene og den andre måten.