Hermes

Ja, sjelden man ser virkelig ille showsalukis, men det er da noen høytvinnende individer som blir mye diskutert... det var vel en svensk storvinner internasjonalt for et par år siden, som ble anklaget for å knapt ha kondisjon til å trave i ringen, osv. Det at standarden åpner for så mye variasjon som salukistandarden gir, har jeg inntrykk av at mange i miljøet anser som en styrke ved den.

Nja... personlig foretrekker jeg at salukistandarden er såpass åpen, slik at det er rom for variasjon i rasen.

Håper du finner deg en skoleplass! Hvis du skulle ende opp som privatist, ikke sitt hjemme, finn deg en fast plass på biblioteket, lag deg en timeplan, hiv ut noen "kontaktannonser" og etabler en kollokviegruppe med personer i samme situasjon (de finnes helt sikkert), og spør om hjelp når du har spørsmål.

Hva mangler du? Du kan alltid gå opp som privatist i de fagene du mangler, men da har du ansvar for egen læring, du vil ikke få noen undervisning.

Hm... ny telttur kanskje? Jeg jobber fullt da og samboer er bortreist, så det er ikke like optimalt som i fjor da vi kunne dra på tur. Men jeg kan fortelle i tråden at det bare er trivelig å ha Mana på besøk.

Hermes går mye i passgang på lengre turer. Tenker ikke noe særlig på grunn til det. Han er sliten/sparer energi. Husk at mynder ikke er utpregede travere, sånn egentlig...

Det er vel ikke veldig lenge siden dette ble ulovlig?

Jo, men det sjelden så enkelt at det bare er til å kutte en ting, så sant det ikke ligger en intoleranse bak mot nettopp dette. Men "vilje" er heller ikke noe enkelt begrep. Hva er det for noe? Hva er vilje hos en, sammenlignet med en annen? Det er mye lettere å "ville" noe hvis det er klart og tydelig for en hva det faktisk vil endre, hvis man har tid og disposisjon til å gjøre endringen (fysisk, psykisk, materielt, osv.). For å gjøre det hele vanskeligere, kan man jo spekulere om det finnes noe som heter fri vilje... om ikke, hva betyr det egentlig at man "vil" noe? Just sayin'... Er heldig selv, og har ingen problemer slik, aldri hvert hverken for tynn eller tjukk, kunne spise hva som helst, men spiser hva jeg anser som sunt fordi jeg har råd, tid, og kunnskap om det, men trenger heller ikke å bli hysterisk om jeg unner meg en sjokolade, fordi jeg vet det ikke vil slå særlig ut for meg. Men jeg kjenner mange som ikke har det slik... både tynne og tjukke folk.

Ingenting av dette tilsier at kosthold ikke ikke er så vanskelig?

Folk kan ha vidt forskjellige utgangspunkt, særlig ved sykdom (mentalt eller fysisk eller "uvisst"). Se for eksempel personer som sliter med anoreksi. Det kan være et rent ******* å komme opp i god vekt for de. Jeg blir ofte vel så imponert for underernærte gutter og jenter som klarer å legge på seg 4-5 kg som overvektige som tar av 14-15, men begge deler kan for mange være en stor prestasjon.

Uten at jeg kjenner @Argyr eller har vært på Rena, så tror jeg Rena-ferie hadde vært perfekt for gamlingen

Jeg har egentlig ikke engasjert meg i dette kullet, da jeg generelt ikke engasjerer meg i salukikull om dagen, da jeg har vært valpesyk siden i høst (da jeg hadde hentet valp i USA om situasjonen hadde vært en annen), men jeg tok en nærmere titt i stamtavlen til disse valpene, og det var kjempespennende! Dette er linjer jeg fint kunne hatt valp fra i fremtiden, både mor og far har kjempespennende hunder bak seg Må få hilst på Basim en dag. Beida har jeg hilst på, og hun er jo kjempeskjønn. @Tøfflus, kanskje vi må dra på valpebesøk sammen, før disse valpene er spredd med vinden over alle hauger?

Vil på ingen måte rangere de. Begge rasene er raser for meg, og jeg kommer helt sikkert til å ha begge igjen. Vil i hvert fall bli kjent med flere før jeg får meg en "favorittrase". Men jeg syns salukien er mer spennende å lese om som rase. Også er det veldig mange interessante salukifolk med mye kunnskap om rasen (Spør Evy om dette kullet for eksempel, og hun vil sikkert legge ut i det vide og det breie om disse Arab Bahari-linjene – hvis jeg ikke tar helt feil nå, dette er kullet til Beida, ikke sant?).

Mitt inntrykk er at whippeter oftest blir interessert først når du har noe å gi de. Noen egoister er de, whippeter Har du mat? Har du varmt fang? Nei vel, da går jeg til neste mann... Hermes har aldri vært spesielt interessert i folk han ikke kjenner. Du har jo møtt han også, vet ikke hvordan du opplevde han. Han har stort sett mer fokus på andre hunder, mat, og leker/baller når vi møter nye folk, mindre på mennesker. Calle er generelt mer tilbaketrukken rundt nye folk, både folkene og hundene (og maten er uinteressant, og baller/leker skjønner han ikke poenget med).

Men så har du også: Whippet = Har ikke tid til deg, har ikke tid til deg. Saluki = Ja, enig i det du sier om Platon idélære. Dvs. en saluki kan du ha dype samtaler med (som "eier" av en, ikke som utenforstående), mens en whippet er litt mer, "Hæ? Hva er det du preiker om? Kast en ball til meg da! Nå!"

Jeg er jo skrivebordsnerd, først og fremst—andre her som har mye mer salukierfaring enn meg Det er forskjeller mellom rasene, men det er også forskjeller mellom individ, så jeg vil ikke si for mye basert på mine bajaser. For å være litt kryptisk: Jeg kunne tenkt meg begge raser igjen, av litt forskjellige grunner

Hvis jeg ikke husker feil (gidder ikke sjekke nå) så er det vel også noe Wallaby (Finland) bak i linjene dine? Fra Wallaby sitt x-kull:

Jeg er en av de som foretrekker å ligge litt hardt, så for meg er det Bamse Extreme som gjelder, året rundt Har et eget til bikkjene (godt skrapt opp). Feltseng, om du har det, er sikkert ypperlig om det er flatt der dere skal telte og dere ikke skal gå langt.

Hehe, fin stil Plask, plask. Tror jeg må ut og bade selv i dag. Satt ute, men for varmt for hundene uten skygge, så nå sitter jeg inne... ned i elven en tur med salukien etterpå.

Jeg kunne ønske at selverklærte skeptikere var litt mer opptatt av rasjonelle argumenter. Dette er ikke et eksempel på det. Jeg tillater meg å poste sitatet av den spanske forfatteren og filosofen Unamuno en gang til, hentet fra I fucking love science: Det motsatte av sketikeren er dogmatikeren. Normalt hører dogmatikerne hjemme i religionens verden, men av og til finner vi dogmatikere også i vitenskapens verden... Just sayin'...

Det passet seg at den samme Facebook-siden nettopp delte dette: Både på grunn av diskusjonen ovenfor... og fordi jeg i natt har lest Miguel de Unamuno.

Whippet skal naturligvis ha mye energi, noe annet ville jo vært fullstendig galt. Men jeg syns da at de skal ha en av-knapp også (noe de fleste har, av de jeg kjenner, og ofte bedre av-knapp enn veldig mange andre hundetyper jeg har vært borti) og ikke være destruktive. Jeg håper uansett dere finner ut av det. Det er ikke noe kjekt. Jobber som sagt med noe av det samme med salukien, som kom til oss med seperasjonsangst. Han er ikke destruktiv (han har skrapt på dører/karmer), men uler/bråker om han er alene. Har heldigvis trygghet og selskap i whippeten, så det har ikke blitt noe problem for oss, men det er veldig kjedelig og vanskelig å snu.

Er også negativ til at slikt "normaliseres". Ikke bra, og ikke en whippet jeg ønsker meg!

Har jeg en helt i vitenskapen i dag, så er det Robert Sapolsky. For en mann, for en formidler! Alle bør se hans forelesningsrekke, Human Behavioral Biology, på YouTube. Ups, sorry dobbelposting. Ble litt revet med.