Hermes

Joda, men ideelt sett er det ikke verre enn dette: Men klart, det er ikke en tradisjon vi er kjent med i Norge. Det kan helt klart oppstå konflikter her.

Absolutt et gyldig argument. Jeg er også usikker på om det er her skoen trykker. Kanskje vil denne enkelte bonden, og andre som har opplevd særlig mye tap pga. rovdyr, altså bønder i områder med mer rovdyr enn andre steder, ha positive ting å hente i vokterhunder. Men jeg tror bøndene må tenke nytt og mer helhetlig. Enten må de satse på mer hardføre raser, som har de riktige instinktene for å overleve i norsk natur, eller må de satse på gjetere og/eller ha et system med enda mer tilsyn av sau i utmark.

Nei, jeg må nok ta enda mer hensyn enn jeg allerede gjør, gitt at det er vokterhunder i marka. Jeg forventer ikke å bli angrepet, det er ikke slik vokterhunder arbeider etter hva jeg har forstått, men jeg er innforstått med at jeg må holde avstand og ikke provosere. (Og holde hunden min i bånd, ikke minst.)

Ja, mener jeg leste om noe slikt selv. Det gjør også at sauen står sterkere imot rovdyr, når de går i større flokker i stedet for spredt. Her er en sak om det: http://www.nationen.no/article/rovdyr-sau-sant/ Det er jo også en side ved dette. I stedet for to-tre sau på hver knaus, hadde det vært en fordel med sau som går i større flokk. Hvis de i tillegg gjetes i store flokker, ville ikke dette hvert et "problem" i det hele tatt. Syns selv, med en hund som gjerne vil jage sau, er litt slitsomt å møte sau hver hundre meter i marka...

Ja, det er vel en relativt kort periode, spesielt i fjellområder lengre nord... men det er vel likevel en periode som overlapper med turistsesongen. Det kan bli konflikter her, og turgåere må ha informasjon om hvordan de skal oppføre seg når de nærmere seg gjeterhunder. Hundene er også hentet fra Slovakia. Så vidt jeg vet, er det vanlig med gjetere i Slovakia. Landet har både mer rovdyr (ulv og bjørn) og mer sau på beite enn Norge—men færre tap.

Spennende: http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19090914/09-09-2014#t=24m

Her slukes alt rått. Har vel kun opplevd et par ganger at ting kommer opp igjen... sånn går det når mat slukes altfor fort. Foretrekker å servere frossent, da han blir tvunget til å tygge maten godt og ikke sluker for store biter.

Er hjemme jeg. Min samboer dro, hun skal hjelpe til i dag.

Nei, insinuerte ikke at dette burde være det samme for andre. "Kosetempo" er helt individuelt og avhengig av form og forutsetninger. Men finner man tempoet man klarer å holde i 40-60 minutter uten at tempoet daler underveis, så har man funnet et fint tempo å løpe lengre turer i. Dette vil naturligvis være vanskeligere å finne for en nybegynner enn for en mer erfaren løper. Det er uansett vanskelig å gi et tall på det. Det er helt individuelt.

Jeg bare ser han nevnes i wiki-artikkelen som @Tabris linket til ovenfor. Kjenner som sagt ikke til NLP, og derfor heller ikke dets teoretiske grunnlag. Artikkelen påstår at NPL trekker veksler på teoriene til Chomsky, Bateson, osv.

Drit i drikkeflaske om du ikke skal være ute med enn maks en time. Det er overdrevet hvor mye vann du må drikke. Drikk godt med vann hele dagen, hver dag. Litt ekstra, gjerne med en liten godbit, når du kommer inn fra løpetur. Mobil. Jeg lar gjerne den ligge også, men har shorts/tights med plass til mobil. Lomme bak gjerne, men litt ekkelt å bruke egentlig. Test: Finn tempoet du klarer å holde jevnt i 40 minutter. Det er mest sannsynlig omtrent din terskel for aerob utholdenhet. Løper du i en fart under din terskel, vil du kunne løpe lenge og lange turer. Løper du over terskel, får du masse gode effekter av det, men løpeturen blir nødvendigvis kortere, evt. deler du den inn i intervaller. Terskelen vil heve seg over tid, og du vil kunne løpe både fortere og lengre uten at det føles mer anstrengende etter hvert som formen blir bedre. Jeg løper 10 km på 1 time i "kosetempo". Det kan jeg fint holde i 4-5 timer hvis terrenget er relativt greit.

Leste denne boken i sommer, og holdt nesten på å slette FB-kontoen (for tredje eller fjerde gang) som konsekvens:

Jeg har ikke kjennskap til NLP, men når jeg raskt leste om det, fremstår det som en slags blanding av vitenskapelige teorier (Chomsky, Bateson, Erickson) og pseudovitenskapelige ideer (Castaneda). Det er etter mitt syn et generelt problem med mentaltrening, at de ikke alltid klarer å holde seg innenfor det som har vitenskapelig basis. Mindfulness, som jo har vært "hot" i mange år, er et typisk eksempel. Men jeg vil ikke være kategorisk skeptisk, kun skeptisk

Leste litt i "Plan for trosopplæring" i KFUM-KFUK-speiderne. Kom til å huske hvor mye kristendom jeg faktisk ble "utsatt" for de årene jeg var speider i barndommen. Men det er ikke det jeg husker. Det er naturopplevelsene og lærdommen av å være ute på tur jeg husker best i dag Selv ville jeg ikke hatt noe imot å la mine barn bli (kristne) speidere hvis de ga uttrykk for at de ønsket det. Faller til ro med at dette må være foreldrenes ansvar så lenge barna ikke gamle nok til å velge fritt selv og at foreldrene må kunne velge i henhold til hva de selv ønsker, og at barna må få mer og mer frihet jo eldre og mer voksne de blir til å finne sin egen tro.

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "hjernevasking". Begrepet bør forbeholdes ekstreme tilfeller, som de vi kjenner fra sekter o.l. Jeg vil ikke en gang kalle "streng kristen oppdragelse" for "hjernevasking".

Jeg syns det er intolerant å mene at det er intolerant å velge bort kristne aktiviteter for barna sine. Jeg mener, hva er alternativet? Skulle foreldrene ikke få bestemme for barna sine og påvirke i den retning de selv ønsker? Her er min toleranse: Jeg mener det burde vært fritt frem for religiøse skoler og institusjoner i Norge. Det inkluderer islamske, jødiske, buddhistiske, eller hva det måtte være, skoler. Alt sammen burde vært lov. Samtidig mener jeg det må være fritt religionsvalg her i landet, inkludert for sine barn (og barn, når de vokser til, må også selv få lov til tilnærme seg de religiøse samfunnene de selv ønsker, uavhengig av institusjoner i samfunnet og sine foreldres livssyn). Jeg hadde akseptert at mitt barn hadde blitt personlig kristen. Jeg hadde akseptert at barnet hadde blitt muslim. Jeg hadde akseptert at barnet hadde funnet seg en kristen eller muslimsk kjæreste. Jeg har nok erfaring med personer med forskjellige livssyn til å vite at kjærlighet kan gå på tvers av religion (og politikk, for den slags skyld). Men jeg forbeholder retten til å velge arrangører av aktivteter for mine barn gjennom barndommen. Uten å bli kalt intolerant hvis jeg hadde valgt bort en kristen (eller humanistisk, for den slags skyld) arrangør.

Jeg tenkte også at den så mer rektangulær ut. EDIT: Nei, feil, jeg tenkte den så mer kvadratisk ut, eller mer langbeint ut Mulig jeg blir litt lurt av mer/lengre pels på rasen i dag?

Siden det var jeg som først nevnte kristendom i norsk skole, så er det lest feil om det leses slik at jeg antyder at dette er et problem. Jeg mener tvert imot at å lære om kristendom og religion generelt er svært viktig, ja, kanskje at det blir viktigere og viktigere i en stadig mer polarisert debatt mellom troende og ikke-troende. Jeg skrev det vel kun fordi det virket som noen mente det var leit at barn blir ekskludert fra eller ikke skal få oppleve «samhold med sentrale verdier som omtanke, håp, nestekjærlighet og inkludering,» som en skrev. Det er vel kun barn i private skoler som blir helt ekskludert fra dette, og de fleste private barne- og ungdomsskoler her til lands er religiøse skoler—igjen, det er foreldrenes valg, og det er grunnet i religionsfriheten (inkludert friheten til å ikke ha en religion) som vi har her til lands (det gleder meg at humanistskolen åpnes i Oslo, så foreldre får et enda mer reelt valg hvis de ønsker å ta barna ut av fellesskolen).

Det er ikke noe problem. Men det er ikke noe problem at foreldrene velger noe annet heller. Det er deres valg, og godt er det at det finnes valg. Det heter religionsfrihet.

Det er ikke intolerant å skjerme barnet sitt for en tro foreldrene selv ikke tror på. Det er ikke mange kristne som lar barna sine delta på jødiske eller islamske aktiviteter, hvorfor skal ikke-troende la barna sine delta på kristne aktiviteter? Nå tror jeg ikke det gjør noe som helst skade på barnet, og jeg tror barnet er mer autonomt enn hva folk flest kanskje tenker, altså at barnet har egne tanker om tro og religion selv i 7-års alderen, og at det er aktiviteten mer enn hvem som arrangerer aktiviteten som betyr mest for barnet. Men foreldrene har full frihet til å velge her, og det er deres ansvar. Norske barn får mer enn nok "mild" kristendom gjennom skolen, så andre trenger ikke å bekymre seg for hva foreldre velger for barna sine utenfor skolen.

Var KFUM-speider i barndommen. Tok ikke skade av det. Er ateist (eller heller agnostiker) i dag.

Dette blir vel litt på siden av problematikken som tas opp i artikkelen? Jeg er enig med deg i dette med drifter og evne til å lære, det skal være på plass i en god hund, men det er vel ikke saken her? (Mynder er smarte. Det finnes, så vidt jeg vet, ikke noe IQ-test for hunder, men mynder hadde uansett scoret dårlig på tester som BC hadde scoret høyt på, og motsatt. De har helt forskjellige egenskaper, forskjellige former for intelligens. Det har ikke noe med dumhet og lathet å gjøre, kun forskjellighet.)

Jeg syns salukiene til frøken Amherst, som bidro med bilder og tekst til delen om mynder i denne boken, er noe for seg selv. Syns moderne salukier ofte minner mer om Sarona-linjene enn Amherst sine hunder. Whippet fra boken: De ørene der hadde vel ikke fått særlig gode kritikker i ringen i dag Dette var vel like før borzoi nærmest ble utryddet? De hadde vel ikke veldig gode kår under kommunistene, siden de ble sett på som adelens hunder?

Generelt er jeg enig med deg, men det finnes unntak. Jeg har sett rimelig mange mynder som treffer på disse tingene du lister opp, men som er alt annet enn late og dumme, noe de viser når de får prøvd seg på coursing (eller ekte jakt). Men jeg vet også om mynder som scorer på alt dette du nevner i tillegg til å være uinteressert i coursing—da vet jeg ikke om det kan defineres som en mynde lengre, selv om hunden har en stamtavle som påstår at den er det.

Syns ikke det er trist i det hele tatt. Vurderer å gi opp rasehunder selv. Begynner å få fnatt av alle hyklerne og all lidelse vi gir liv til. Det motsatte må selvsagt ikke være å plukke med seg en eller annen tilfeldig blandingshund, det er ikke garanti for noe som helst, men det må skje en endring i hvordan vi forstår begrepet rase. Dagens begrep om rase og praksisen rundt det fører kun til en ting: innavl.