Hermes

17-18 kg, 400-500 gram.

La meg omdefinere da. "Akkurat passe" er noe generelt, noe de fleste av oss kan være enige om, i hvert fall så lenge som det defineres negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk). Perfekt hold er noe spesifikt, og derfor noe mer bestemt. Det er helt logisk at det vil være mer uenighet om hva perfekt hold er, mens det vil være mer enighet om hva akkurat passe er. Det er, slik jeg ser det, to sider av denne saken. For det første har vi i vesten en tendens til å ikke være like opptatt av overvekt som undervekt. Det er for eksempel vist at mødre ikke selv ser at barna sine er overvektige. De er mer opptatt av at barna ikke skal være for tynne enn de er opptatt av barna blir for tjukke. Dette er lett å forklare evolusjonært sett, da vi historisk sett har vært mer utsatt for underernæring enn overvekt og fedme. Men situasjonen er en annen i dag, og det er ikke sikkert at vår intuisjon om hva som er sunt og helsemessig riktig er det beste, hverken for oss eller hundene våre. For det andre er det selvsagt mulig at helse- og fitnesshysteriet som vi møter i mediene, og i hverdagen, overføres på hundene våre. Det er selvsagt noe vi skal passe oss for, og vi må ikke forveksle sunnhet og god helse med et eller annet idealisert bilde av hva "perfekt hold" er for noe. Jeg har ikke sagt dette, på ingen måte. Se svar til 2ne ovenfor. Dette handler mest om perspektiv, og det er selvsagt en fare for forvridde perspektiv både den ene og den andre veien. Jeg forsvarer ikke overdrivelse. Jeg mener ikke med «negativt» negativ i normativ forstand, men at akkurat passe slik 2ne beskrev det er negativt definert. Altså, akkurat passe er definert ved det det ikke er (ikke for tynn, ikke for tjukk), og ikke det det er i seg selv. «Perfekt hold» vil jeg definere positivt, som noe bestemt i seg selv. Hvis man med «perfekt» mener noe som er såpass belastende at det ikke funker over tid, så har man overdrevet. Jeg forsvarer ikke overdrivelse.

Det perfekte og akkurat passe er to forskjellige ting i mitt hode. Det perfekte er det holdet hunden er i når den er på sitt ypperste, foran en konkurranse eller foran hardt arbeid, for eksempel. Akkurat passe er slik hunden vil være i brorparten av sitt liv, så sant den fores normalt og får normalt med trim. Akkurat passe er noe negativt (ikke for tynn, ikke for tjukk), mens det perfekte er noe positivt (perfekt). Jeg forventer ikke at hunder holdes i perfekt hold hele livet. Men heller litt for lite enn litt for mye, jo. Og jeg har også hatt en «anorektiker» som så lenge han fikk godt med trim forble undervektig. Og ja, det kan være slitsomt, hvis man gjør en stor sak ut av det. Men det er kun i få tilfeller det er sykelig. Hunden min var, og er det fortsatt, i hvert fall helt frisk, og har aldri vært syk.

Er ikke uenig i det. Store og feite Huff, nei, er ikke så ille, men syns også det er mange hunder i dårlig hold, og det gjelder ikke bare mynder. Det burde ikke være så vanskelig å trimme hundene sine, også har de jo så godt av det, både mentalt og for helsens skyld. Azawakh har, i tillegg til å være bygget som en mynde, svært tynn og stram hud. De skal også ha synlige ribben ifølge rasestandarden (det står ikke nødvendigvis dette i rasestandarden til andre mynder, står ingenting om det i whippetens rasestandard at ribben skal være synlig for eksempel).

Hermes var pausedeltaker under Podencospesialen nylig, og fikk tilbakemelding om at han var litt tjukk. Det er han nå, og jeg syns det er bra at dommeren sier det. Vi gleder oss til båndtvangen er hevet (er til slutten av september her pga. sauen), så skal vi nok komme i form igjen, både hund og menneske har vært litt på latsiden i sommer Det er helt greit å ha forskjellige meninger om dette, og det er ikke noe fasitsvar på dette med «godt hold». Jeg vil bare minne om hva rasen er avlet for, og at ikke bare er rasens bygning, men også dens hold er en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb—dette gjelder også ting man ikke kan se, som generelt god kondisjon (man ser det på LC-banen, hvem som kondisjonerer hundene sin og ikke, spesielt blant whippets er det mye som skiller de beste og de dårligste på dette).

På min rase syns jeg ikke dette med ribbein er så veldig talende. For det første er det ikke uvanlig at du ser ribbein på mynder, også mynder som kanskje ikke er i «perfekt» hold, i hvert fall ikke i løpskondisjon. Jeg syns for eksempel min Hermes nå er litt for tjukk. Han har fått mindre trim i sommer og er blitt kastrert, og har derfor lagt noe på seg. Men jeg ser det ikke på ribbeina. Jeg ser det over ryggen og på hunden i sin helhet. På mennesker, spesielt på mannfolk, så er det magen man ser på. Har man litt for mye her, så er det et tegn på overvekt, og mageflesk korrelerer med en rekke livsstilsykdommer, osv. Jeg tenker dermed litt likt med Hermes. For å holde han i godt hold vil jeg at han skal ha en sterk rygg og lende, og god "tuck up", altså en god kroppskomposisjon med sterkt bryst og smal midje. Ribbeina kommer i neste rekke. Er helt uenig med deg. En whippet i godt hold vil vise ribben og beinstruktur. Dani virker i greit hold, men jeg ville ønsket tydeligere musklere. Det virker som at det er noe uenighet om dette blant whippetfolk. Jeg mener ikke at whippet skal ha «bulket» muskulatur, som du ser på noen løpsgreyhound, men du skal se muskulaturen og beinstrukturen på hunden når den er i godt hold. Hals, bryst, overarm, rygg, lår, og underlinje skal være definert. Jeg syns ikke Dani viser dette, men det kan være bildet (litt mørkt) og alderen hans. Denne illustrasjonen er veiledende, hentet fra NKK: EDIT: Se spesielt den strake linjen over underlinjen. Den savner jeg hos svært mange whippets (og mynder forøvrig), og du ser den kun på whippets i virkelig godt hold.

The Siberian Husky – fit for function or not?

Har inntrykk av at det er noe baksnakk, men sentralt i miljøet er det mange som gjør en veldig god jobb for myndene, alltid står på og er positive. De fleste jeg har møtt og hilst på er hyggelige og blide folk. Det finnes unntak.

Har lest en annen bok av henne, On Looking: About Everything There is to See. God populærvitenskap om, ja, det å se.

Ja, det ble endret på et eller annet tidspunkt. Jeg har ikke brukt Endomondo de siste månedene, og heller ikke vært særlig her på hundesonen, men når måneden er over kan de tre vinnerne sende meg adresse på PM—jeg hadde jo lovet en liten premie

Kjøpte brukt. Litt eldre bok, tror jeg har andre utgaven (første utgave er fra tidlig/midten av 90-tallet, kanskje litt utdatert).

Ja, jeg er inne Sånn passe grei start.

Det jobbes med RAS i samtlige utvalg.

Syns ikke det er spesielt vanskelig å fortelle barn hvordan de skal opptre rundt hundene mine. Joda, foreldrene har også et ansvar, men når jeg står med hundene mine foran noen unger, så er det mitt ansvar, der og da.

Har bestilt en bok, Keeping Chickens av Jeremy Hobson. Ellers er australorp, sussex, og faverolle raser jeg har notert meg (stødige raser, tåler litt vær og vind, og gode verpehøns)—men sistnevnte virker litt i største laget, kanskje. Min samboer har to betingelser: Hun skal tørre å håndtere de, og de skal være pene å se på. Det første er kanskje litt begrensende når det gjelder gemytt? Jeg kunne kanskje tenkt meg jærhøns, men kanskje vente litt med det? Hane eller ikke hane? Jeg tenkte kanskje at jeg kunne begynne med to forskjellige raser, en liten og en litt større, og ha to av hver? Evt. hane i tillegg? Bør man tenke på sammensetning av raser? Jeg leste også et sted at det er lettere å få de håndtamme hvis man kjøper dagkyllinger? Men da er det uvisst om man får hane eller høne? Hvis jeg hadde gjort det, og kjøpt meg 8 dagkyllinger, og ender opp med 4-5 haner—ville folk syns jeg var svært fæl hvis jeg slaktet hanene (kanskje minus én)?

OK – det blir høner på oss! Hvor, hva, hvordan? EDIT: Jeg er særlig ute etter egg, så gode verpehøner – hvilke raser? EDIT2: Jeg har selvsagt lyst å bygge et hønsehus selv – god idé?

Hunder kan ikke, som mennesker, gå på en fot med røket korsbånd (leddene vil ikke være stabile). Så hunden vil mest sannsynlig fortsette å halte uten operasjon. EDIT: Ser det som er skrevet ovenfor. Regner med de vet mer enn meg. Jeg regner da med at du må behandle hunden som om den er operert, med mye ro i starten, før rolig opptrening.

Kort radius frem til det skal jaktes. Må holde båndtvangen.

Juni måned har vært den mest inaktive de siste 12 månedene, men jeg fullførte Marka24 (med merket i hardhaus-klassen), så én langtur ble det. Lørdag løper jeg Hornindal rundt, 75 km langt fjelløp på vestlandet. Med tanke på at jeg knapt har løpt/gått særlig tur siste måneden, utenom Marka24, har jeg ingen andre mål enn å fullføre og en positiv opplevelse. Håper været blir ok

AA-batterier, ja. Ikke A4

Kunne også tenkt meg afghaner av den typen der en gang!

OK, det er a4-batterier, eller? Kunne vært greit å ha en slik til flerdagsbruk i fjellet i sommer, gps-klokken holder kun 8 timer, og den får jeg ikke ladet opp på fjellet.

Jeg mener det skal være rom for tolkning, men det er ikke det samme som at teksten skal være uklar. En ting jeg savner i salukistandarden i dag, som stod i den opprinnelige standarden, er under general appearance: «able to catch and kill quarry over deep sand or rocky mountain terrain.» Det forteller mye om hvordan salukien skal være, dens "appearance", samtidig som det ikke er spesifikt (høyde, lengde, vekt, ditt og datt). Det er enkelt, og setter fokus på det mest sentrale ved rasen. Dessverre er det falt bort. Helhetsinntrykk i standarden sier i stedet «gi inntrykk av eleganse og symmetri, stor hurtighet og utholdenhet i kombinasjon med styrke og aktivitet» i dag. Dette sier kanskje det samme, og det er fortsatt åpent for tolkning (ikke spesifikt), men det er ikke like bestemt som den opprinnelige ordlyden fra 1923. Ord som «eleganse» og «aktivitet» syns jeg spesielt er ullent. «Symmetri» syns jeg også er overdrevet. Det er noe utstillingsfolk er spesielt opptatt av, og de ser på hundens bygning og bevegelse i trav, før dens evne til å gjøre jobben sin. Symmetri har mer med estetikk å gjøre enn egenskaper.

Hvor langt rekker batteriet for håndholdte?

Grattis! Blir spennende å følge