Pim

Hvis dere er på leting etter en "sporty" hund som ikke sier nei takk til å løpe 2-3 timer i godt tempo, ville jeg anbefalt å sett på raser a'la dalmatiner, fuglehundene eller de store, lette gjeterhundene, etter egen erfaring. Vi er ikke akkurat toppidrettsutøvere, men mange raser blir for tunge og treige på ski-, jogge- og sykleturer. Vi er som sagt ikke supermennesker, men trenger en hund som følger fint i ca 10 km/t + over flere mil. Mange som klarer helt fint å være på tur i 2-3 timer, men det er faktisk ikke alle raser som setter pris på å løpe/sykle i samme tempo som deg i så lang tid. Liker dere enkle og forsiktige hunder som er lojal overfor eier og uinteressert i andre, kan korthårs- eller langhårscollie være saken. Syns dere det bare er positivt med hunder med sterke meninger, kjappe reaksjoner og høy intensitet kan langhårsbelger (tervueren, groenendael) være en vinner. Vil dere bare ha en happy hund, og syns det er sjarmerende når de er litt vimsete, kan dere seg på både settere og flat coated retriever. Vil dere ha en STOR hund og fascineres av mastiffer, kan dere se på feks Grand Danois og Rhodesian Ridgeback; og digger dere mynder kan dere vel se på omtrent alt, så vidt jeg vet? Men ingen av disse er VELDIG enkle i lydighetstrening. Liker dere mellomstore, muskuløse sportshunder og vil ha en sosial og lettlært førstegangshund er absolutt dalmatiner et godt valg! Er dere glade i friluftsliv og vil ha en artig snørekjøringshund, kan dere feks se på alaska husky (er jo en blandingshund, men). Lappsk vallhund kan man også se på i den kategorien, de er i tillegg forholdsvis lettlærte og godt egna til forskjellig hundesport, men rasen later til å være lite homogen, har sett mye "rart". JEG ville ikke ha giddi å løpe/sykle/jogge med feks en berner, vanlig utstillingsgolden, samojed, alaskan malamute, finsk/svensk lapphund, (utstillings)schäfer eller kooiker. For eksempel. De er for treige, blir for varme, eller er for små til at jeg vil satse på at de holder følge. Det kan finnes individer inniblant disse rasene jeg kunne ha vært fornøyd med, men å måtte bruke mye tid på å trene opp hunden til å takle sånne turer er liksom ikke like kult som en hund som bare i seg selv digger hverdagen din, uten noe mas. Tror faktisk dalmatiner kunne vært en god rase for det du skisserer, hvis dere liker rasen.

I klubben ønsker vi større variasjon i dommere på stevner, og i skrivende stund er vi på leting etter dommere for stevner i 2015; vi trenger tre til. Finnes det en tråd med anbefalinger av dommere? "Alle" har tydeligvis hatt dårlige erfaringer med en eller annen som har vært urettferdig eller lite hyggelig, og det er så synd om det skal gå utover ønsket vårt om å få flere dommere hit!

Har du en laptop/data med kamera hjemme er dette det enkleste: skriv appear.in/*ønsket kanalnavn* i nettleseren. Det åpnes en kanal. Skriv akkurat det samme i nettleseren som du vil følge med på bikkja på. Voila, done. Er bare real time, da, ikke opptak. Bare prøv: appear.in/hundesonen

Ja Og musklene altfor små

En fornuftig jaktgolden. Den er alt du skisserer og mer til; hvor sosial den blir er opptil deg selv og hvordan du preger/sosialiserer valpen. Standarden sier 50-56 cm for tisper, mi er på 52 og blir ofte tatt for å være toller fordi hun "er så liten". Mer enn nok hund for å nå i Elite og beyond, en enkel hund i hverdagen, lite lyd, ca fraværende pelsstell. God avknapp: Vakker! (ok, den var subjektiv da ) En hund å gå inn i en "boble" med Altså, jaktgolden kan være greia for deg også. Men det kan jo schäfer, langhårsbelger, kelpie eller mudi også være; spørs kanskje mer på hvilken rase du har kjemi med for å kunne velge mellom dem?

Det er meg, ja Prøver å få shortsen til å passe igjen

Det bildet er hentet fra en helt nydelig fotobok som heter "Maggie on things"

For retrieverrasene generelt: Allergitester som avlsverktøy, krav om fri på øyne, hofter og albuer. Det blir rutine å måle alle hunder som stilles ut (noen er jo himla store?!) 1AK påkrevd for å oppnå utstillingschampionat. Jeg har troa, jeg!

Jeg ville sett det an. Begge mine har hatt dobbelt tannsett i en overgangsperiode, det har tatt 1-2 uker før valpesettet har løsnet

Det må jo bli jaktretrieveroppdrett. For å prøve å passe inn med andre jaktretrieveroppdrettere vil jeg henge meg på de eneste trendene som finnes: engelske navn som spiller på retrieverjakt (duck, retrieve, etc), men med en liten, kul vri. Retarded Retarded Amazone, feks, er et navn en jaktretriever kan bære med stil. Spørsmålet er om man får solgt noen valper med det navnet

Shit ass. Jeg hadde mål i fjor Meg: Gjøre et megafantastisk dritspennende masterprosjekt Den satt! Bli sivilingeniør Den og! Begynne å jobbe Jadda! Stå opp tidligere… Hvis gjennomsnittlig et kvarter tidligere kvalifiserer Nansen: Fvf bør begynne å bli meeget bra. Superduper avstandskommandering for lp1 Den er faktisk teit bra. Presis, kjapp og med utmerket tyngdeoverføring. Ta opp igjen apporten Gå blodspor. Trur eg Prøve seg på jakt igjen! Etter noen spede forsøk ble Nansen pensjonert totalt, og er en lykkelig turhund Men avstandkommanderinga…den er teit bra Scala Bli kjent med meg, bli hormonell og teit, få løpetid og bli drømmehunden min igjen Ble aldri hormonell og teit, har aldri sluttet å være drømmehunden; men hun har hatt en løpetid og vi er totalt på nett Sølenkurs! Det kræsjet med kennelleir med jakttrening, og vi hadde blitt enige om å prioritere jakt foran bruks MH og funksjonsanalyse Jadda, og hun gjorde meg stolt AD/HD-røntning. Røntget fri Få en kjempebra lek, og forventning til meg Hun har en knallbra lek, noe hun også viste på MH. En feiende flott fvf, og ellers ha inne det meste av øvelsene til LP1 Vi prøvde oss sånn litt for moro i oktober, fikk 189 poeng (med bl.a. 10 på fvf ), og kom på andre plass etter MarieR og Ziva som gjorde et nydelig program!). Trene mot LP2 nå _______________________________________ 2014: Meg: Ta jegerprøven Gå kurs Drite i klokka når jeg har fri Nansen Være en lykkelig turhund Scala Debutere i LP2 Ta kvalifiseringsprøven i jakt Debutere i BK jakt Bli lettere å belønne med godbit

Oii! Stor jente, jo! Scala veide 7 kg da hun var 12 uker gammel Men hun var vel kanskje egentlig ganske liten. Skikkelig nydelig er Prima i alle fall, og man ser tydelig på bildene at det der er en samla, blid og trygg valp! Og det med selvkontroll når de sover...jeg har ikke det jeg Jeg har en golden retriever som ruller seg rundt og sukker i halvsøvne når jeg koser på henne

Nidaros Brukshundklubb prøver seg på et dobbeltkurs i vinter - YEY!

Hun er nydelig! Ønsker dere all lykke i tiden framover, det er en fantastisk liten hund du har der

Tror ikke Geo kan bruke stort mer energi en jaktgoldendamen vår Hun veier 22 kg, og får knappe 4 dl Orijen om dagen. Mer enn det, så blir det bløtt i bakenden

Ja, det har du vel! Gratulerer, du har vært skikkelig heldig Kjenner godt til linjene, fantastiske retreivere! (Min Scala og Supra er fra nesten identiske kombinasjoner, og jeg kjenner et av Dreams avkom fra tidligere parring - det her må bli knall! ) Jeg har tenkt at en hund med så masse energi også må lære seg å slappe av selv om den ikke er sliten Gir jeg henne "alt" hun vil ha, venner hun seg bare til det og vil ha mer, så det har jeg bare måttet legge fra meg Prøv en uke med bare turer, gå langt og la henne gå løs. Du skal nok se at hun roer ned - vi merker også at energinivået til vår synker når jeg ikke trener med henne på en stund, hun blir generelt heitere når det er mye trening. Det man vil, er at hundene skal venne seg til at det er normalen. Så kan man heller dra dem opp når det er trening Kjenner meg veldig igjen i det med presset ved at alle som har søsknene er så himla flinke. Jeg syns det var kjempeekkelt. Men man skal leve og trene/konkurrere med hunden lenge, og det er ingen hast! Heller bruke lang ting og gjøre ting rett, enn å forte seg og få en hund som er vanskelig å få til å få til å fokusere... Vi var forøvrig de første i kullet som debuterte i konkurranse - 4 mnd etter at vi begynte å trene ordentlig. Og vet du hva? Vi hadde det kjempegøy i ringen, og nå trener vi mot LP2 Jeg er helt enig med deg, Malamuten - man må se an hunden. Samtidig er jeg veldig uenig På den ene siden finnes det naturligvis jaktgoldeneiere som trener hundene fra tidlig alder, og som får avbalanserte, harmoniske hunder. På den andre siden - jeg kan love deg at om du spør noen som har en totalt elektrisk jaktgolden, så har de trent og satsa med hunden fra den var valp. Noe kan selvfølgelig være arv. Samtidig, linjene til Scala er kjent for å ha stor motor kombinert med en fantastisk avknapp; likevel er det mange hunder i Scalas slekt som er hektiske, stressa og absolutt ikke klarer å ha alle beina plassert på bakken samtidig. Eierne er ikke nødvendigvis førstegangseiere, eller førstegangs brukshundeiere. Så hvorfor? Jeg tror det er vanskeligere å se stress på jaktgoldens, og jeg tror det skal mindre til for å få varige endringer i stressnivået enn på mange andre raser. Retrievere takler ikke stress på samme måte som mange andre raser, feks gjeterhunder - og jaktgoldens er nok de (kanskje med unntak av toller, men de reagerer annerledes på stress og virker å ha mer selvkontroll) som har lettest for å gå i taket av stress pga trening og pushing. Det kan være vanskelig å se stress på en unghund, fordi det ikke foregår inni hunden, det er mer armer og bein og fysisk energi. Det kan lett forveksles med overskuddsenergi/understimulering eller valpete adferd - og derfor overses det. Hadde jeg starta på nytt med ny jaktgolden, hadde jeg ikke vært så redd for å trene valpen min fra den var ung. Men jeg hadde fortsatt ikke trent heftig med fart og mye lek - kun ro, presisjon og uten krav (og ikke klikkertrening!), og jeg hadde tatt det ekstremt rolig med jakt/apporteringstrening. Jeg er ENORMT glad for at jeg bare tok det rolig det første året I forhold til søskne som har blitt satsa med fra første stund, står ikke Scala noenting tilbake i forhold til hva hun kan, og hvor kul hun er å trene med, og hun er den perfekte hunden i hverdagen. Så jeg syns ikke jeg har tapt noe på det heller

Hei! Vi har også jaktgolden, hun er nå rundt 17 mnd. Vi fikk mange gode tips fra både oppdrettere og jaktgoldeneiere før vi fikk valpen, så vi trente ingenting med henne før hun ble ett år. Hun fikk så lange turer vi orka, løs, i skogen. Vi satte ingen begrensninger for hvor mye hun fikk bevege seg, men lot henne gjøre det på eget initiativ. Begynte hun å tusle rundt beina våre, fikk hun en pause. Det eneste vi trente på det første året var innkalling, bli-øvelser (selvkontroll/passivitet), kontakt og litt kroppskontrolløvelser for sitt/dekk/stå inne. Litt lek, men bare for kos - ikke trening. Særlig når hun var på alder med din, trappa vi opp med selvkontroll/passivitet. Nå er hun en fantastisk treningshund i jakt og lydighet, med en helt knall lek! Samtidig er hun en helt avslappa og avbalansert hund i hverdagen; får kommentarer om at hun umulig kan være en jaktgolden fordi det ikke finnes stress i henne Hun takler alt fra lange trenings/konkurransedager til slappe sykedager uten å tilte det minste; selv om hun er av rimelig intense linjer. Jaktgoldens kan jo fort stresse seg opp, og bli hakket slitsomme - men jeg tror vi fikk veldig gode råd; hun har vent seg til at å slappe av er normalen, og at det kun er gjennom å være rolig at noe gøy kan skje Så det er bare å senke skuldrene med tanke på hodebry, og heller lære unghunden deres at dere sørger for at hun får det hun trenger av fysisk aktivitet, - og at hun ellers bare kan slappe av og nyte livet som bare en retriever kan

Woopidoo Yee-ha/Wee-ha

Åh, så deilig! Hurra for dere

Så flott hund! Og han så virkelig veldig snill ut Når det gjelder hannhundsaggresivitet, er det først om et par mnd, når unghunden din er ca 9 mnd gammel og den fysiske kjønnsmodningen starter, at du normalt vil kunne begynne å merke tendenser til det som kan utvikle seg til samkjønnsaggressivitet. Hunden din er ikke voksen nok for å ha utviklet noe sånt ennå, men det betyr jo ikke at det trenger å gjøre det heller Også er jeg helt enig med det Malamuten skriver over Han nærmer seg den "magiske" alderen, og det er et par ting du kan gjøre for å øke sannsynligheten for at din AM blir fin med andre hannhunder For det første bør hunden din få henge med trygge, voksne hannhunder (og tisper, da; men faste hannhundkompiser er ekstra viktig i denne perioden) han allerede kjenner, slik at han gjennom dem kan lære hvordan en voksen hannhund skal forholde seg til andre voksne hannhunder. Gjerne gå turer sammen, la dem leke litt kanskje, være sammen over lengre tid, rett og slett få omgås naturlig. For det andre er det greit å ikke hilse på tilfeldige hunder på tur; i hilsesituasjoner er det jo ofte litt ekstra stress og tendenser til konflikt, og du vet aldri om den andre hunden vil være fin mot din hund. De fleste hunder er snille med valper/unghunder, men du vil nok merke at i løpet av kort tid vil enkelte hannhunder bli stive i språket og gretne eller til og med sinte mot hunden din. Så det er best å unngå, tror jeg, i det minste til hunden din er godt over 2 år og stabil i forhold til andre hannhunder Lykke til, håper dere overlever sommerheten

Gjør det du brenner for. Alltid. Og gi deg selv tid til å finne ut hva du brenner for. Man blir ikke flink av å være "flink", man blir flink av å være engasjert og elske det man driver med Ånei. Nå følte jeg meg som en pensjonert arkivar som engang drømte om å bli ballettdanserinne Men seriøst! De dyktigste menneskene jeg kjenner, om det er forfattere, profesjonelle tubaister eller dataingeniører, er de som er dypt engasjerte i yrket sitt. Velg det som gjør deg engasjert

Stoppsignal til dirigeringsdelen? Akkurat sitt skjønner jeg ikke helt...? Har jaffal trent stopp på tur. I starten med å kaste en godbit til henne hver gang hun har stoppet spontant; du vil jo at hunden skal bli der den har stoppet og at den ikke skal bli for høy og gæern, så godbit er fint. Også har jeg lagt på ordet/fløyte etterhvert, dyret kvepper naturlig til når jeg bruker fløyte eller ord, så da blir det en naturlig stopp der også som kan belønnes. Passer på å belønne at hun stopper og blir stående, ellers feiler jeg henne og prøver på nytt Golden retrievern min har heller ikke vært for glad i godbit. Hun har hatt en bra lek, men det vil man visst ikke bruke så mye i jakta Har lekt opp godbiter, da, sånn at hun har blitt litt hjernevaska på at godbit er kult; og så syns har hun alltid vært glad i å søke. Så å kaste godbit til henne og være kløyv så hun må finne den igjen har fungert for oss Du er jo heldig og bor rett ved Brumunddal, der holder Meneo til. De blir brukt en del for jaktkurs o.l. i retrieverklubben her i bartebyen. Og så er det visst massevis å hente på denne dvd-serien (har ikke kjøpt den selv, da, men skal. snart. må bare ha penger )

Kanskje hun heter Skrue?

Rut Tine