Pim

Scala var også sånn. Vi prøvde å få mest mulig mat inn i henne, men det virket som om mer mat ikke hadde det spøtt å si; hun var like spjælete og vokste i samme tempo uansett. Hun var litt som å ta i en fugleunge! Men hun vokste jo jevnt og bygde muskler, så jeg tok det ikke så tungt. Som toåring er hun fortsatt definitivt slank selv om hun går på ekstremt høyenergifor (1/3 fett i foret hennes...), men legger seg sakte ut og energibehovet begynner å normalisere seg. Noen valper er kanskje bare sånn at mer mat gir mer energi til å herje og ha det kult, i stedet for mer masse?!

Jeg syns den er skikkelig bedriten hadde den til Nansen, og brukte den svært mye trass irritasjon, hehe. Fine innstillingsmuligheter, men det var uråd å få den til å sitte stabilt, selv når jeg målte det som skulle i taskene med 5 grams nøyaktighet. Å stramme inn på stroppene hjalp ikke. Sømmene var slurvete, og kløven ga inntrykk av å ha blitt tråkla sammen i en fei (en stropp var sydd på feil, feks; den måtte derfor vris rettvegen, noe som irriterte hunden under buken). Jeg syns også materialet var hakket skrøpelig, men ingen krise. En kompis prøvde den på sin labrador, og endte med å kjøpe non-stop kløven som han er langt mer fornøyd med. Jeg endte med seleverkstedets Togo-kløv til Scala denne gangen, og prisforskjellen er verdt hver krone i hvor solid, stabil og gjennomtenkt den er. Ble helt overrasket av hvor godt en kløv kan sitte etter erfaringene med kløven fra Nes Sledeverksted

Never mind, ordner seg

For å gjøre det litt enkelt, er det hovedsakelig to grunner til at en hund bjeffer: den ønsker å oppnå noe, eller er generelt oppspilt. Uansett er bjeffing selvforsterkende, så det er om å gjøre å unngå at hunden i det hele tatt begynner å bjeffe - og sørge for å avbryte den så fort som mulig når den begynner å bjeffe. Når hunden bjeffer for å oppnå noe, er din oppmerksomhet et ledd i oppnå dette "noe". Feks kan det være at den bjeffer mens du tilbereder mat til den - fordi den vil at du skal forte deg og gi den maten, eller den bjeffer mens du gjør noe som ikke inkluderer hunden (feks ser på tv) - fordi den kjeder seg og vil at du skal gi den oppmerksomhet og finne på noe gøy. Denne typen bjeffing blir man kvitt ved at hunden aldri oppnår det den ønsker: du slutter å tilberede maten om den bjeffer rundt foringstider, og du ignorerer og eventuelt forviser hunden (setter den i timeout) om den bjeffer for å få deg til å bli morsom. Bjeffer den for å ha det gøy, skal resultatet bli at den får det innmari kjedelig Når hunden bjeffer fordi den er oppspilt, må man hjelpe hunden til å roe ned, og gjerne avlede. Feks kan den bjeffe fordi den blir oppspilt av barn son leker, eller av å se en annen hund. Da er metodene @ nevner ypperlige det vil nok også fungere finfint på varselbjeffing når det ringer på døra, feks. Dersom hunden derimot vil ha din oppmerksomhet, vil slike øvelser være en belønning for bjeffinga - den fikk jo din oppmerksomhet, og nå gjør dere noe gøy Bjeffing ute i hagen kan også være et problem; jeg løser det enkelt og greit med å bestemme at bjeff = hunden skal inn. Uansett hvorfor den bjeffer, ryker det rett inn med en gang - den lærer snart at det lønner seg å holde kjeft dersom den vil være ute, og at den kan bli sluppet inn ved å bjeffe en enkelt gang.

Nori. Passer ekstra godt om hun har mye maske

Vi kjøpte 4-mannstelt med en gang, selv om vi bare er to; fordi vi hadde en hund og hadde planer om en til. Vi har helsport fjellheimen extrem, og er knallfornøyd. Det er forholdsvis lett selv om det ikke er er light-telt; om sommeren dropper vi ofte innerteltet, og da har vi plass til veldig mange hunder og mennesker inni teltet uten at det blir hverken trangt eller tett luft. Klart det er stort, men på lengre turer med en del oppakning og hund (og innertelt) er det bare komfortabelt med plass, syns ikke det er plass til mer enn 3 pers der klart man kan skvise inn 4 stk i et 4-mannstelt, men det er trangt, altså. Ja til komfort på tur

Kanskje pyreneer hadde vært noe? De er verdens mest hengivne i forhold til egen flokk, og med rett sosialisering trivelige og enkle å ha med overalt; men har sterke vokterinstinkter på egen eiendom. Fremmede dyr kan glemme å komme inn, mennesker blir møtt av en særdeles bestemt hund som sperrer dem. De jeg har møtt/kjent har hatt selvtillit og pondus til å gjøre dette uten aggresjon (men rovdyr som har blitt oppfattet som truende mot dyr/mennesker som tilhører eiendom har møtt tøffere motstand...). Alle de jeg har kjent og møtt har akseptert nye hunder og mennesker på egen eiendom etter enten å ha bli introdusert gjennom en av menneskene i flokken, eller bruk av kodeord.

I følge vekt ved 8 ukers alder, skulle min veid drøyt 17 kg nå. I følge vekt ved 11 uker, skulle vekta stoppa på nesten 18,5 kg. I en alder av to år veier hun ca 22 kg fordelt på 51 cm, og er i tynneste laget, hun legger seg forhåpentligvis ut en kilo eller to før hun bikker tre år

Nå virker det jo som om du har fått kontakt med en oppdretter, men tenkte kanskje du ville være interessert i å høre noen generelle tips rundt det å etablere kontakt med oppdrettere? For det første, er det vanlig at hundene som går i avl er premiert; for retrieverne handler det i hovedsak om enten utstillingsresultater eller jaktresultater. Dette er blant annet for å sikre at hundene som går i avl er gode representanter av rasen, og betyr på ingen måte at oppdretterne krever at valpekjøperne også skal interessere seg for utstilling! Et unntak er labradorer med premieringer innenfor jakt; de er ofte langt mer aktive og krevende enn "utstillingslabradorene" og krever derfor gjerne en eier som interesserer seg for jakt eller annen hundesport for at hunden skal få nok og rett aktivitet. Det ser ikke ut som det er tilfelle for noen av kullene som er annonsert på valpelisten hos retrieverklubben akkurat nå, så du trenger ikke å bekymre deg for slike krav fra oppdretter uavhengig av hvem du kontakter Det som er vanlig når man etablerer kontakt med en oppdretter, er å fortelle kort om seg selv og hvilken erfaring man har med hund, og deretter si noe om hvorfor man ønsker denne rasen - og gjerne også hvorfor man har kontaktet denne oppdretteren. Deretter er det greit å fortelle hvilke planer eller forventninger man har for/til hunden, og om man har noen spesielle ønsker. Utifra hvilken rase du har valgt og det du har skrevet om deg selv her, kunne en typisk førstekontaktmail vært noe a'la: "Hei, Jeg tar kontakt med deg fordi jeg ser du har annonsert et kull på retrieverklubbens valpeliste. Jeg har i lengre tid planlagt å kjøpe hund, og har med god støtte fra mer erfarne hundeeiere bestemt meg for labrador retriever. Labradoren virker som en trivelig og flott hund for en førstegangseier, og jeg har forstått det slik at den vil trives godt som aktiv familiehund. Jeg har ingen planer for hverken utstilling eller annen hundesport, men jeg kommer nok til å gå et valpekurs eller noe lignende med hunden. Jeg har mulighet til å ta meg fri fra jobb f.o.m. august/september, så da passer det fint å få en valp hjem. Hvis dere syns dette høres interessant ut, vil jeg gjerne besøke dere og hilse på tispen, og gjerne også hannhunden! Vennlig hilsen xx"

Å sørge for at ethvert bjeff sporenstreks følges av kjipe konsekvenser - og i alle fall ikke de konsekvensene hunden ønsker å oppnå?

Jeg ville vel helst anbefalt retriever (labradortispe er det tryggeste valget for å få en hund som er stødig, aktiv, førerorientert og morsom livet ut - og greit under 30 kg), evt collie, shetland sheepdog dersom du heller trives med gjeterhundgruppen. Dersom du er komfortabel med at hunden har en del egne meninger, alvor og vokt, kan du også kikke på langhårsbelgeren (tervueren og groenendael). Retrievere (og andre fuglehunder) er generelt mer interessert i fremmede enn gjeterhunder, selvfølgelig, rasene har sine pluss og minus for de fleste; men du former hunden til en viss grad slik du vil. Jeg har feks en normalt sosial golden retriever som kan gå løs uten å bry seg med fremmede mennesker/hunder, og som aldri hilser på eget initiativ, fordi jeg har vært klar over at det kan bli et problem og har lært henne det fra hun var liten valp Slik er det i grunnen med de fleste rasespesifikke egenskapene som man ikke alltid liker; det viktige er at du kjenner at kjemien stemmer mellom deg og den rasen du velger. Derfor må du nesten bare møte flere individer fra de ulike gruppene/rasene du vurderer før du vet hva slags rase som matcher deg på kjemi. Innenfor alle raser finner man et relativt stort spenn i utseende og egenskaper; av de jeg har nevnt er det nok labrador som har de største variasjonene med alt fra fjollete, atletiske arbeidsjern til trygge, robuste familiehunder (og belgeren er alt fra aktive, artige familiehunder til skarpe, krevende arbeidsverktøy). Likevel vil jeg påstå at følelsen av kjemi er forholdsvis stabil i hver rase, hver rase har liksom sin personlighet

Nei, det er ikke mye for en valp på 3 mnd. Jeg regner med at en valp på 2 mnd må tisse en gang i timen på dagtid, og at en på 3 mnd må tisse hver 1,5-2 time på dagtid. Hvorvidt valpen tisser inne eller ute avhenger av hvor flink jeg er til å ta den ut, og hvor flink den er til å gi signaler. Jeg har hatt to valper som var dårlige på å gi signaler, så jeg har bare gått ut med dem hyppig i stedet for å vente på at de skulle si ifra, og sakte strukket ut tiden (og dersom de da hadde uhell, kortet ned intervallene igjen). Da har de vært "husrene" - som i å ikke ha noen uhell inne - etter en uke hjemme, for da hadde vi fått inn rutinene. Men hos mange andre hadde de sikkert tissa inne 6-8 ganger om dagen fram til 3 mnd alder Med mine har det tydelig skjedd noe rundt 4-5 mnd alder, da har de plutselig holdt seg mye lengre (førstemann opp til 12 timer, andre opp til 8 timer på dagtid), og begynte å gi meget klare signaler om de måtte ut.

Vi er så heldige å være to som har flexitid (med kjernetid henholdsvis 9-15 og 10-14) og tar hånd om hunden, og vi bytter på hvilke turer vi går med hunden ca annenhver dag. Vi kaller det person A og B, for enkelthetsskyld. Dette er minimumet for en dag: 06.30: Person A og B står opp. Hunden har en liten fest, før hun sovner under bordet. 07.00: Person B og hunden går ut på tur; 4-10 km (oftest 5 km om vi ikke jogger/sykler/går på ski; turen varer ca en time) i skog og ulendt terreng. Dette er hovedturen og skal være dagens mosjon, så vi varierer litt med svømming, sykling, klatring, jogging og skigåing, samt apport- og søksøvelser - og iblant noen lydighetsøveser hvis det er min tur til å gå turen. 07.30: Person A har spist frokost og dusjet og somlet og kledd på seg. Person A drar på jobb (framme ca 07.45) 08.00-ish: Person B kommer hjem fra tur, spyler ( ) og forer hunden 08.30: Person B har spist frokost og dusjet og somlet og kledd på seg, og drar på jobb (framme ca 08.45) *** hunden sover, personene A og B jobber **** 16.00: Person A er ferdig på jobb, og drar hjem. 16.30: Person A er hjemme, og går en runde med hunden. Ca 2-3 km, 20-30 min. 17.00: Person A og hunden er tilbake fra tur. Person A begynner å lage mat (vi planlegger middager og handler en gang i uka for å slippe hverdagsmaset) Person B er ferdig på jobb og drar hjem. 17.30: Person B er hjemme. Middagen står på bordet. 20.00-21.30: Person A og Person B går tur med hunden sammen. Ca 2-3 km, 30 min. Etterpå får hunden mat. 22.30: Alle i husstanden sover, tjihi! I tillegg trener jeg og hunden lydighet 1-2 ganger i uka (3 økter fordelt på 1-2 timer hver gang), og når vi har vært bråkjekke og meldt oss på konkurranse trener vi 5-10 minutter ekstra på plena utenfor hver dag. Noen ganger går vi turer med andre faste hundevenner, og da blir det gjerne en kveldstur på 1-2 timer med mye lek og løping. Det skjer alt fra to ganger i måneden til fire ganger i uka Helgene varierer veldig, men i utgangspunktet er det opplegget over som gjelder mtp turer og aktivitet for hunden; bare at vi ofte går alle turene sammen - og gjerne lager frokost på primus på morgenturen dersom været er godt. Ofte blir det lengre turer midt på dagen, 1-2 mil, eller telttur hele helga. Men annenhver helg blir vel omtrent som hverdag, med unntak av at hunden stort sett er med oss; fordi det er ting som må fikses og folk som bør besøkes I august har vi plutselig egen hage; det kommer nok ikke til å endre rutinene mye annet enn at hun får være ute så mye hun vil. Til høsten får vi barn, og vi har snakket om å forsøke å holde på rutinene så godt det går, selv med henting og bringing i barnehagen; feks ved å søke barnehageplass steder som muliggjør at hente/bringe-turene enten blir en del av turene til hunden, eller en del av sykkelturen til/fra jobb. Ser for meg at det kan bli vanskeligere enn vi håper, men man må bare forsøke ut ulike rutiner og finne en rytme som passer. Rutinene passer oss bra fordi vi frigjør så mye tid på ettermiddagen. Selv om vi har en hund som krever ganske mye aktivitet for å være fornøyd (jaktgolden), merker vi ikke særlig til det fordi alt er ferdig når vi kommer hjem fra jobb Vi er ikke bundet av at hunden må få ditt eller datt dersom noen har lyst til å finne på noe; men om vi gjør noe på ettermiddagen er hunden med. Vi drar ikke bort uten hunden de dagene hun har vært alene mens vi har vært på jobb

Høh? Er ikke det litt mot fysikkens lover? Vannet i pelsen vil varmes opp og etterhvert fordampe. Idet vannet går fra vann til damp, kreves det mye energi - som hentes fra omgivelsene. Altså vil hunden, og luften rundt, kjøles ned når vannet i pelsen fordamper. Du kan forøvrig teste effekten ved å ta en ølboks og en ullsokk med på stranda. Dynk ullsokken i vann og træ den utapå ølboksen, så holder ølet seg ganske kjølig i solsteika så lenge sokken fortsatt er litt fuktig

Seriøst, han er skikkelig smellvakker labradorgutt Gratulerer så mye med fin debut! Blir spennende å høre mer fra denne kanten etterhvert

Ikke uenig i det men de skal egentlig ikke være det...så der støter vi på problemet med rase og individ igjen, da

Har aldri hatt hushjelp, men jeg kan fint se for meg at vi får vaskehjelp en gang i framtida; når vi har fulltidsjobber, aktiv(e?) hund(er?), små barn, og stort hus med hage og gress og sånn. Hvis vi føler at vi trenger det, når tiden kommer. Jeg skjønner hvor du vil med "hva slags signaler man gir til barna", men jeg kjøper den ikke helt Altså, jeg ønsker å gi barna mine verdier jeg syns er viktige. Som for eksempel at det er hvordan man lever livet sitt, hvem man omgir seg med og hva man gjør, som har betydning - ikke materielle goder. Både fordi jeg mener det er sånn, men også fordi jeg er litt over middels opptatt av naturvern Jeg vil heller bruke pengene mine på tjenester som gir meg overskudd og tid til å dra med meg ungene på tur, enn å vaske hus selv og ha råd til flere dyre leker som bidrar til forbrukssamfunnet. Og ikke minst: jeg vil at barna mine skal lære respekt for alle mennesker og alle yrkesgrupper. Mannen min har litt problemer med tanken om å skulle ha hushjelp, fordi han syns han da ville satt seg selv som en slags overklasse, som regjerer over hushjelpen. Jeg antar det er noe sånt du også tenker på mtp signaler. Det syns jeg er som å innrømme at man syns det å være hushjelp er en dårligere jobb enn den man sjøl har. Og hva har du gjort da? Innrømmet at du syns at å være hushjelp er en sugen underklassejobb, mens å jobbe på kontor og ha råd til hushjelp er knall? At å vaske er "for andre"? Mener man da også at de som vasker på kontoret, eller lager mat i kantina, eller sitter i resepsjonen, - er mindre viktige mennesker enn de som trykker på tastaturet? Jeg kjøper ikke den helt. Sånn litt filosofisk Og sånn apropos: mannen min syns det er helt akseptabelt å kjøpe seg bedre tid i hverdagen med hundebarnehage. Hvordan er det noe annerledes enn hushjelp!? Føles det bedre fordi våre verdier og interesser tilsier at det er en mer interessant og lystbetont jobb? Å ha hunden i barnehage går mot mine verdier. For det første fordi hunden er et levende individ og en del av familien, som vi har valgt å ta vare på - og da skal vi ta ansvar ved å gi den det den trenger så langt vi makter, ikke kjøpe oss ut av det og sende den vekk fordi det er enklere. For det andre fordi det å ta vare på en hund handler om å være sammen, og å være fysisk aktiv - og for meg er slikt veldig viktig å prioritere. Jeg kunne fint hatt hunden min i hundebarnehage eller noe sånt, altså, men ikke for å være mindre aktiv med den sjøl. Bare for å skjemme den bort

Retrievere er vel jevnt over ikke reserverte, eller? Chessien er vel den som nærmer seg mest, da den er sterkere knyttet til eieren - men skyhet er fortsatt en feil på rasen. Når det er sagt, en sosial retriever trenger ikke å løpe på alle den ser for å hilse overlykkelig. Vi har en veldig sosial golden retriever, men ved hjelp av godt gjennomtenkt sosialisering da hun var valp oppsøker hun ikke folk på egen hånd. Hun framstår rett og slett som en typisk reservert hund: er helt overlegen og "ser" ikke folk. Om de tar kontakt hilser hun gjerne og er blid, men forholder seg ganske rolig og blir fort ferdig; hun har jo ingen forventninger knytta til at å hilse er kult (med mindre det er et av favorittmenneskene, da får man retrieverlove og en grundig øre-nese-hals-sjekk ).

Åh herre! Fantastisk! Thorvald er en kul type. Scala vil også treffe Hottie en gang, hun elsker løpe-jakte-dundrelek! Og jeg må innrømme jeg er innmari nysgjerrig på hvordan farta hennes er sammenligna med en mynde

Hunden min spiste opp en hel sånn boks full av dentastix da hun var ca 4-5 mnd gammel. Det er vel 4 eller 5 pakker i en sånn boks. Hun var veldig tørst etterpå, men i fin form. Morgenen etterpå kom det ut igjen, rett vei men veldig feil konsistens Det er ikke akkurat sunt, men jeg ville ikke bekymret meg noe særlig.

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene. En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden

Jeg reagerer på det samme. Jeg har vært grundig ambivalent til det å skulle få barn i utgangspunktet, og de jeg få jeg har fortalt om graviditeten til har jeg nevnt det; rett og slett fordi det blir innmari ubehagelig for meg om jeg føler de forventer at jeg skal være sånn innmari glad for det Men det er ikke så mye bedre å få alle sine verste antakelser og mer til bekrefta gjennom historier om hvor grusomt slitsomt og begrensende det er å ha barn, det får meg til å føle enda mer at jeg har satt meg på et tog lukt til h****** uten mulighet til å komme meg av På den andre siden, ei venninne med to barn ba meg om å lese to bøker hun hadde - Babybekjennelser av av Lotta Sjöberg og Heia mamma! av Anne Lindmo og Tove Vaagland. Begge bøkene er til tider sjokkerende og motbydelig ærlige, men på en fin måte, liksom Etter å ha lest de bøkene er jeg litt sjokkert over hvor mye dritt jeg skal gjennom, men med en positiv følelse av at jeg skal få det til, og at det blir fint likevel. Hm, vanskelig å forklare. Men anbefaler bøkene videre Edit: det er forøvrig en merkedag i dag, jeg går ut i 100 % sykemelding

Åh, det er så godt å høre at Smula er bedre Håper det fortsetter å gå veien!

Akkurat de skoene du vil ha, med gode innleggsåler Jeg må gå med innleggsåler - uten får jeg vondt i føtter, knær, hofter og rygg - men når jeg først har dem er det helt det samme om jeg går med conversesko eller fulldempa joggesko. Faktisk er flate, harde sko som converse best, for da ligger innleggsåla bedre; ellers pleier jeg å ta ut standardsåla til skoene. Gode innleggsåler fås kjøpt i butikker hvor de selger sko til helsearbeidere o.l., der får du også hjelp til å kjøpe rett type.

Vi overtar heldigvis i august, knappe to mnd før termin (skal prøve å jobbe med selger for å få overtakelse litt tidligere siden jeg er i såpass rævva form, antar det ikke akkurat blir bedre i tredje trimester ), men det var litt stressa stemning her en periode mens vi så på hus og tida gikk… ALL mulig medfølelse til dere som flytta med mikrobaby! Vi dropper alt av babyutstyrhandling til vi har kommet i orden i nyhuset, da. Ikke akkurat nødvendig å øke på flyttelasset… Edit: var en tur på hytta i helga, og der var tilfeldigvis også en slektning som er overlege på ivf-klinikken her i byen. Fortalte ham litt hvordan graviditeten har vært så langt med stoffskifte, utslitthet og i det siste kynnere og smerter, og han tilbød meg en UL for å sjekke at livmorshalsen ikke har begynt på noe shady opplegg. Og i tillegg nevnte han noe om 3D-bilder Så i dag skal vi til prøverørsklinikken for UL