Pim

Ikke gjør noe styr ut av det Bare ta det som en selvfølge at du skal kunne gå på do, dusje, hente posten, og ta en liten tur til butikken uten at valpen skal være med. Du kan med fordel gjøre det når valpen er litt søvnig etter aktivitet, og gjerne ha noen tyggeleker tilgjengelig. Sånn ut-og-inn-trening der du er veldig bevisst på at du trener valpen din på å være alene, gjør både deg og valpen oppkavet, og er temmelig kontraproduktivt mener nå jeg. Poenget er at minst mulig fuzz og sliten valp does the trick. Når valpen skal begynne å være lengre alene, så kan du la ham være på et begrenset område, feks i stua eller et annet sted som er valpesikkert, med masse tyggeleker o.l. Nå i starten er det best om du ikke flytter den i det hele tatt. Gratulerer med valp, og lykke til

Større tilbud enn etterspørsel

Enig med Annik, utifra det dere sier kan det se ut som om en "hund" kan passe Det er mange ting å tenke igjennom før man velger rase - og ja, jeg vil absolutt anbefale rasehund fra en oppdretter som er kjent for å følge opp valpekjøperne; rett og slett for at dere skal vite hva dere kjøper iforhold til gemytt, helse og fysikk, men også fordi oppdretter er kjent med rasen og kan hjelpe dere med oppdragelse og utfordringer som dukker opp gjennom valpens liv. Det er gull verdt Hadde jeg vært dere, ville jeg tenkt litt på hva slags krav dere har til en hund, og hvilke krav fra en hund dere kan oppfylle. - Hvor mye tur tror dere at dere har lyst til å gå i hverdagen? Har dere lyst til å drive med mental trening (type søke etter ting/mennesker, gå kurs og trene i en hundesport o.l.)? Alle hunder krever noe av eierne sine, hvilke krav er dere komfortable med? - Hvilke raser liker dere? (dere kjenner sikkert noen hunder, og hvilke raser pleier dere å falle for - selv har jeg en tendens til å like hunder innenfor gruppe 8 - apporterende hunder, feks). Hvilke egenskaper vil dere ha i hunden, hva slags gemytt, hvor sterk, skal den bære kløv/trekke noe, er det ok med en voktende hund, eller en hund med sterke meninger, eller vil dere ha en mildere hund som er enig i det du bestemmer uten spørsmål? Ta en kikk på informasjonen som ligger ute på nkk.no, om hvordan velge type hund, og hvordan velge rase. Det er mange her med bred erfaring med hunder (og ulike raser), så det er lurt å spørre her igjen når dere har fått en klarere oppfatning om hva dere vil ha i en hund

Tja? Mannen min er allergisk, og tåler ikke enkelte typer pels. Vi har to hunder nå, en polarhund som han ikke reagerer noe på, og en golden retriever som han reagerer litt på i pollensesongen. Og vi føler jo oss ikke sånn altfor uforsvarlige, hehe! Det forsvarlige vil være å besøke oppdrettere av rasen dere ønsker, med hele familien, og tilbringe en del tid hos dem. Ta mye på hundene, la dem slikke dere på huden, og ha dem litt oppi ansiktet. Da merker dere snart om dere får noen umiddelbare reaksjoner; en oppdretter som har flere hunder (og har hundene inne) vil ha en hel del mer allergener inne hos seg enn en vanlig hundeeier som bare har én hund. Hvis dere har muligheten, bør dere også prøve å få lånt hjem en hund av den aktuelle rasen, og se hvordan det går på litt sikt. Gjerne nå på vårparten, for da røyter de litt ekstra godt Hvis det er kun små reaksjoner, vil regelmessige bad av hunden, godt renhold og møbelforbud for hunden (og petal cleanse!) kunne gjøre hverdagen lettere for allergikere - men da må dere vite at dere vil og kan leve med det. Greit med noen backup-planer i forhold til hva dere gjør hvis allergien gjør det vanskelig å beholde hunden (kanskje sette den bort i røyteperioden/pollensesongen/når det er vanskelig med hund + allergi, eller kanskje levere den tilbake til oppdretter?), og å være ærlig med oppdretter. Å kjøpe en hund når det er allergi i familien syns jeg absolutt ikke er uforsvarlig hvis man tar slike forhåndsregler

Fryst i tøsemodus? Ja, jeg måtte jo sjekke Shangri-la, og der var det ingen unntakstilstand, så jeg er altså rimelig sikker på at hun ikke har åpna slusene (slufsa ) helt ennå. Og Ekko pleier jo å være en god lakmustest; lydig men kåt den saken der Jeg tror ikke hun gjør det til vanlig, har aldri merket det før i alle fall - og det var temmelig obvious når halen sto i spenn for å få den vekk fra lekeland! Ah. Uhm. Urk Men hun lilledamen er helt klart mer opptatt av den derre bootien sin nå, altså; rygger på oss for å få kos (og hvis jeg legger meg ned på gulvet så har hun begynt å rygge inn i trynet mitt, ikke ok ) Konklusjon: halebretting ved stumpestimulering kan være en indikasjon, men det spørs på tispa? Og at det på min tispe betyr "løpetid under construction"?

Altså, den lille valpen min er visst ferdig med å være valp ( ): hun røyter, Nansen har funnet ut at andre hannhunder bør holde seg på andre siden av byen, og hun er mer klengete enn vanlig - ellers er alt som normalt. Hun er tøsete og gjør sitt beste for å tvinge alle hannhunder (og andre uinteresserte) til å ta seg et godt magadrag fra slufsa hennes - men hun har alltid vært sånn, den flyfilla (fåkke lov, altså, men hun prøver hardt å lefle seg med gutter i det skjulte ) Jeg er ca helt sikker på at hun ikke løper ennå, men jeg hadde nettopp besøk av en som har hatt tispe tidligere, og han dro noe han kalte en "løpetidssjekk" på henne. Han klødde henne på rumpa, nær halefestet - og ikke bare sto hun som i transe og nøt (det gjør hun alltid, da, når hun får rumpekos ), men hun vrengte fader meg halen hardt styrbord! Ordentlig! Vid åpen, "kom og ta meg"-style! "Mhm", sa besøket mitt med ekspertmine, "hun derre har løpetid, ja". Eh? Funker faktisk dette "trikset"? Jeg tror fortsatt ikke noe på at hun har løpetid ennå, selv om hun faktisk trolig er renslig nok til å ha "skjult" løpetid; men at hun er veldig klar (for både det ene og det andre ) er jeg ikke i tvil om

Hun damen vår flipper litt sånn, særlig på litt bryske hunder som prøver å si at hun er ekkel med smiskeopplegget sitt. Vi har også en hund som går løs titt og stadig her oppe, og som syns Scala er noe ordentlig herk, så der må vi bare ta full kontroll - kan liksom ikke unngå en hund som er løs rett utenfor døra vår Lar henne ikke gå bortpå den andre hunden i det hele tatt, og får henne til å sitte (og krever at hun skal bli sittende) når det blir litt for tomt mellom øra. Det fungerer jo, hun holder avstand og får ikke helt behovet for å fyre seg opp når hun ikke får lov til å dytte underlivet sitt opp i trynet på den andre hunden mens hun smisker seg blå, og så bare "er" de der, tilfeldigvis på samme sted, uten å bry seg særlig med hverandre. Kan fint snuse på samme flekk, eller få kos samtidig, feks. Men det krever jo at man kontrollerer, hele tiden. Inntil den dagen hjernen lilledamen forhåpentligvis daler ned fra himmelen og lander på rett plass, og hun innser at det ikke skal være festivitas når hun hilser på denne hunden. Det er lov å håpe?

Det må læres inn på trekkhunder også, altså men ikke i like stor grad, mange av dem har jo trekkviljen selv om en del ikke skjønner vitsen med å jobbe i sela; men selv de med god trekkvilje må få litt hjelp til å forvalte den riktig så de ikke tar seg helt ut i starten og plutselig nekter å trekke i oppoverbakker når de er voksne (det har jeg funnet ut helt sjøl - doh ). Jeg syns også det er litt tyngre å lære rene trekkraser kjørekommandoer enn de mer lettlærte rasene, men jeg ser jo at mange andre får det til Min jaktgoldentispe, som er ca på str med en stor tollertispe/liten tollerhanne, vil bli en utmerket og kjempemorsom snørekjører uten det mest avanserte treningsopplegget. Hun har massevis av trøkk og syns det er dødskult de strekkene hun får gå og trekke (hun er jo bare 9 mnd, så vi begrenser det til korte strekker på flatmark for at det bare skal være knallgøy), men hun er altfor lita til å trekke pulk effektivt, med mindre hun går i oppkjørt løype og har lett pulk. Og det er jo på fjelltur i løssnø og med masse oppakning at jeg trenger pulkhund Alle retrieverne (og puddelen!) vi har hatt i familien har vært ypperlige å snørekjøre med, de trekker mer enn nok for en voksen person og holder god fart selv på lange turer. De har også vært hakket større enn minigoldendamen, rundt 60 cm høye, og var utmerkede pulkhunder alle som en

Han er rett og slett digg!

Du nevner ikke noe om flat coated retriever, men noen venner av meg ville ha en aktiv familiehund til tur og kos, og var fortapt i settere (men ville ikke ha jakthund, da de ikke jakter) - og falt ned på flat coated. Den har jo noe av den samme "vimseenergien" som setterne ( ), noe de falt totalt for Just saying

Hannhunden min hadde "leppestiften ute" som tulip så fint kaller det ( ) i tide og aller helst utide da han var unghund, men etter at han bikka ca 2 år har leppestiften holdt seg på plass gitt Ser nå på hannhunden til noen venner av meg at han har fått et leppestiftproblem (hihi), den detter liksom ut en gang i blant, særlig når det skjer noe spennende som tisper i nærheten eller lek med andre hunder. Tror nesten det er en del av den hormonelle unghundpakka for hannhundeneH jeg? har heldigvis aldri sett voksne hannhunder som lufter leppestiften titt og stadig - heldigvis

Jeg er litt fan av å anbefale førstegangsraser som ikke krever mer enn det du ser for deg nå, men som har potensiale til å gjøre mer dersom du får nye interesser sammen med hunden. Begge rasene du har listet opp er temmelig spesialiserte; tolleren er en rimelig driftig jakthund (varierende grad på ulike linjer, med fortsatt en hund som bør trenes for å være fornøyd og veltilpasset) - det samme med siberian bare at den krever mer mosjon enn mental trening (lange turer, gjerne kløving og trekk). Hva med en hund som kan gå lange turer, som vil fungere bra med pulk, kløv og snørekjøring, men som samtidig har noe av trenbarheten og førerorienteringen til tolleren? F.eks. kan du se på de andre retrieverne (flat coated, golden, curly coated og labrador), eller de mindre spesialiserte spisshundene (f.eks. de MarieR nevnte ovenfor)? Du har veldig rett i at det er vanskelig å lære noe om gemyttet til de ulike hundene fra å lese standarden, og det er jo så innmari viktig å vite om kjemien stemmer når man skal kjøpe hund! Det er også vanskelig å forklare akkurat hvordan gemyttet til en rase er, litt fordi det varierer fra hund til hund (og fra "slekt" til "slekt"), og fordi to helt ulike raser kan beskrives med de samme ordene - men som likevel er helt ulike (feks både toller og husky er hengivne hunder, men måten de er det på er nærmest usammenlignbar, jeg har selv en golden retriever og en samojed, og de er begge veldig kjærlige men på totalt ulike måter). Det er utrolig stor forskjell på væremåten og "personligheten" (om man kan si noe så spesifikt om en hel rase) på henholdvis tolleren og huskyen, så kanksje det vil være en idé og sette opp en liste med ulike raser du kan tenke deg, og så møte noen individer av hver rase? Så kan du kjenne litt på hvilke hundetyper du liker best, du har jo noe erfaring fra den lille flokken du har passet som sikkert har gitt deg noen tanker om hvordan du ønsker at din hund skal være. På hvilken måte du liker at den viser affeksjon, hva slags energi du trives med, etc. Ellers skulle det ikke være noe problem å få like god kontakt med en voksen omplasseringshund som en valp. Jeg har selv hatt en omplasseringshund, en storpuddel, jeg overtok som 5-åring, og han ble jeg like knyttet til som de jeg har hatt fra valp. Han var en "gammeldamehund" da jeg overtok ham, men etter et noen få måneder var han en naturlig del av familien, han gikk fra en fyrstekaketigger til å bli en sporty og energisk hund som trakk pulk og snørekjørte, bar kløv og sommeren og elsket lange turer i fjellet og lek i hagen Men med omplasseringshunder er det viktig at du kjenner at du har kjemi med omplasseringshunden før du overtar den, for du har mindre mulighet til å forme en voksen hund enn en valp; selv om jeg kjenner behovet for å påpeke at muligheten for å forme en valp også er begrenset pga nedarvet adferd og væremåte (derfor er det viktig å velge rett rase og også rett kull, du bør få muligheten til å hilse på både valpemoren og -faren og kjenne at du liker disse hundene før du kjøper valp). Hvis du kommer over en interessant hund, møt den og kjenn etter om det er riktig for deg, be om å få prøvetid på 1-2 mnd og bruk tiden til å finne ut om det er rett hund for deg før du tar en endelig avgjørelse Lykke til! Edit: hvis du sier i hvilket område du bor, er det helt sikkert noen her på Hundesonen som bor i nærheten og har raser du er interessert i, og som med glede lar deg hilse på hundene sine så du får et tydeligere bilde av de ulike rasene

Det spørs på hunden, det Jeg tror den beste måten å vise at man er glad i dem, er å gjøre de tingene som får dem til å vise at de er glade i oss, om du skjønner. Når de får det happy-trynet, er glade og ubekymra, og viser oss at de er setter pris på det vi gjør sammen. Samojeden blir sånn når vi går lang tur i fjellet hvor han får jobbe i sele eller bære kløv, og så setter vi opp teltet, fyrer bål og lager mat - da kommer han og legger seg tett inntil oss, ser på oss med varme, tilfredse øyne og sukker tungt - og tigger kos Golden retrieveren liker alt vi gjør sammen hun men aller mest liker hun når det er action, enten på tur eller trening, samme hva det er så lenge vi gjør det sammen, liksom. Også kosen når vi kommer hjem, særlig om hun får klatre på oss med ett eller anna teit i kjeften mens hun blir klådd på Andre hunder jeg har hatt har best likt å bare sitte på trammen sammen og se utover "riket", andre igjen vil bare ha kos, kos og atter kos

Oldefars jakthunder het Shot og Stegg (var noen av hver ), og Lasse. Familien min hadde Lasse (Lars Putrik på stamtavla fordi oppdretter ville ha et fancy navn), Blanka, Putrika (datter av Lasse & Blanka) og Snuffa (datter av Putrika, broren min som bestemte navn prøvde å si Snoopi). Alle disse var golden retrievere. Så hadde jeg en stor puddel, han het Rasmus da han kom. Kacique var en stor portugisisk vokterrase, Cacique betyr høvding på portugisisk (k-kull). Nansen er en samojed, nuff said. Kalas er en svensk jaktgolden, altså partysvenske.

Bare en liten kommentar til det med slør: det er utrolig fint med langt slør, men det er også ganske upraktisk går fint i kirka og under fotograferingen, men jeg (som hadde en veldig lite volumiøs kjole mamma sydde til meg, med nesten ikke noe slep) hadde mer enn nok med å holde orden på kjolen resten av dagen, kvelden og natta. Sløret sitter ikke sånn altfor godt etter noen timer med dansing og entusiastisk klemming og generell bevegelse, og det er fort gjort at noen tråkker på kjolen i virrvarret - kan bare tenke meg hvor kjipern det er å bli tråkka i sløret også... Ellers vil jeg definitivt anbefale et lite mellommåltid mellom kirka og middagen, gjerne mens brudeparet fotograferes. Det kan gjøres veldig enkelt, pølser i lompe eller suppestasjon feks; vi hadde spekemat, rømme og flatbrød som vi fikk låne et lokale på hotellet til å servere (mot at de fikk selge øl til gjestene). Folk var kjempefornøyde, fikk snakka litt med hverandre og kost seg. Innen vi ankom var det kjempestemning og en utrolig avslappa og hyggelig atmosfære som holdt seg på topp resten av helga NB! Husk også å be forloveren ta med matpakke (og evt solkrem, jeg ble råsa) til fotograferinga, etter den emosjonelle utblåsninga under vielsen merket vi plutselig at vi var utsulta, og fotografen fortalte at det ofte var et problem med brudefolk som var så sultne under fotograferinga at det bare ble dårlig stemning og matjakt Og! Beregn god tid! Alt tar mye mer tid enn man tror. Og gi ansvaret for å guide folk gjennom dagen til en gjest!

Valpen fikk løpe løs på plena utafor her om kvelden til hun ble, tja, 4-5 mnd kanskje. Plena er stor, ca 2 mål; i starten (10-11 uker gammel) gikk jeg bare rett over til enden og så tilbake og inn igjen mens hu surra og gjorde fra seg, etterhvert når hun ble eldre gikk jeg runden rundt plena, mit slutten saaakte, så hun fikk surra seg ferdig. Så begynte vi å gå ordentlig tur på kvelden, og nå er det alt mellom et kvarter og to timer hun er 8 mnd nå, da, og ikke valp lenger (selv om hun fortsatt heter valpen )

Woot?! Altså, samojeder lukter ikke hund. De lukter litt søtt og ullaktig (mmmm ), og våt sau I regnvær Har aldri vært borti en rase som lukter mindre hund; men jeg har vært borti en samojed eller to med alvorlig våreksemutbrudd (showavlet begge to). Det lukta dau bikkje Ellers har jeg ikke noe å tilføye, annet enn at en blid samojed er noe av det mest smørblide jeg har opplevd

Jeg satt en lørdagskveld på skolen og jobba med et prosjekt, og prøvde å tvinge kusina mi til å bli med og trene. Til slutt ga hun seg, mot at jeg ble med på byen. Jeg gikk med på avtalen mot at jeg fikk låne klær av henne, for jeg er ikke akkurat stilig når jeg sitter på skolen og jobber en lørdag, altså Altså kledde jeg meg i trangere bukse og dypere utringning enn noensinne før i mitt liv, og innimellom påkledningen gjorde vi slutt på en halvflaske sprit (det virker ekstra godt når man har trent styrke, det!) og fant det nødvendig å farge håret mitt brunt og sminke hverandre. Jeg så ikke helt ut som meg selv, kan du si. På byen hadde vi det moro med å danse swing, av alle ting, og plutselig var det en riktig kjekk fyr som følte for å danse swing med meg. Så ble jeg tørst og sliten, og kavaleren min ble med på vann- og friskluftfangst. Da vi var ute, og kunne høre hverandre, skulle han presentere seg - og jeg holdt på å dette av stolen av latter. Ikke bare presenterte han seg med et skikkelig bæssfar-navn, han snakka som en riktig Prøysen-bæssfar! Vi var tilfeldigvis ca naboer. Og tok følge hjem. Det viste seg at han studerte datateknikk, og da kunne han jo reparere dataen min? Så farget jeg håret tilbake (jeg kler ikke brunt hår), og han ble skuffet men ville likevel gjøre laptopen min frisk og være kjæresten min; og for et halvt år siden ble jeg kjerringa hans

Er bare å kople til et eksternt tastatur det? Trenger ikke deaktivere laptoptastene med mindre de finner på krøll

Jepp, kjør til han holder kjeft og roer seg ned, stopp og slipp ham ut. Gjør noe uinteressant (gå en liten tur i bånd e.l.), inn i bil igjen og kjør hjem. Da lærer han forhåpentligvis at bilburet ikke er noe å kave med, det er like greit å bare legge seg ned og sove/slappe av - og man kommer ikke ut med mindre man tar det helt med ro. Min eldste hund var et mareritt i bil som valp, og ettersom jeg ikke hadde bil selv på tiden, men satt på til treninger o.l., fikk han etterhvert ganske heftige forventninger til moro når han er i bil. Så selv om han nå syns bilen og bilbur er helt ok, kaver han seg opp, piper og hyler hver gang vi kjører fordi han gleder seg sånn. Ikke gøy

Det er minst like viktig at ikke ukjente hunder får jokke på henne, altså. Det er skikkelig kjipt å bli jokka på, det er ordentlig dårlig oppførsel. Gi beskjed til eierne til disse hundene om at det ikke er ok, og hvis de ikke tar affære selv må du gå inn og få dem vekk. Det kan gjøre tispa di sur mot andre hunder om hun blir jokka på til stadighet, og de hundene som får vane av å jokke kan komme opp i skikkelig klammeri - mange hunder godtar ikke jokking i det hele tatt og da kan det smelle Ellers slutte å slippe henne sammen med dem, men det er jo ikke så gøy Som sagt, enkelte unge hanner har veldig lyst til å parre seg med damen min på 8 mnd. Hun har hverken hovne kjønnsorganer, tisser ikke mer enn vanlig, og det kommer ikke noe sekret fra skjeden - og voksne, mer anstendige hannhunder nøyer seg med å lukte interessert ettersom hun tross alt er nesten dame Så at unghunder er interesserte kan bety forsvinnende lite...

Ikke la hannhunder ri på henne i alle fall, uavhengig om hun har løpetid eller ikke Har en unghund på 8 mnd selv nå, og hannhunder begynte å bli interessert da hun var ca 6 mnd (og hun begynte røyte/miste valpepels en gang på den tiden), og enkelte (kåte, uerfarne ) hannhunder syns hun er verdt et parringsforsøk (men får ikke lov til å prøve seg. Det er nok bare fordi hun ikke lukter valp lenger, men løpetiden er fortsatt et stykke unna. Håper jeg, hehe! Som førstegangs tispeeier har jeg forhørt meg litt selv, og forventer å kunne se tegn som sekret fra skjeden, hoven skjede og mer tissing (markering) i dagene og ukene før første løpetid. Men har bestilt den til ca 18 mndsdagen

Hvis jeg ikke kunne trent hundene mine til å takle 8-9 timer alene hjemme helt fint, hadde jeg omplassert. Ikke fordi jeg ikke er glad i dem, men fordi jeg av ulike grunner rett og slett ikke har muligheten til å leve med en hund som ikke fungerer normalt på det området. Flott at andre kan det, men det er ikke mulig for alle. Forøvrig velger hundene mine å ligge ute av syne for hverandre når de er alene hjemme; og der ligger de og slumrer til vi kommer hjem vi har filma, det var utrolig kjedelig å se på de filmene de har ikke reagert når vi har blitt forsinka heller.

Cocky, cocktail, party? Må jo ha ett festlig navn med litt fart i når man er en jaktcocker

Åååh så herlig, hele fine kaoskorpset stråler lykke lang vei Også verdens beste snuser, da du må gi en nuss fra Nansen til favorittsnusern hans, jeg vet han ville ønsket det slik