Pim

4 mnd igjen, og jeg har kjøpt den første dingsen til babyen! Et hus med 5 soverom pluss utleie i sokkelen. ANGST! Men jeg tipper babyen blir veldig, veldig fornøyd med huset

Ånei Lykke til Smula og Line!

Jeg tenkte jeg skulle melde på LPII, mest for å få treningsmotivasjon Og så funderer jeg på å få stilt ut utysket…bare skulle ønske jeg kunne få noen med peiling til å handle henne!

Godt å se at det er flere enn meg som stusser på logikken bak at pelsen angivelig endrer seg etter barbering Enkelte hunder kan nok bruke lang tid på å få tilbake rett pelsstruktur, og da skjønner jeg at man får følelsen av pelsstrukturen endrer seg. Men det er ingenting som tilsier at det skal skje. Pels, inkl hårsekker og hele sulamitten, faller av med jevne mellomrom og erstattes av nye hårsekker med ny pels. Det er genene som styrer hvordan pelsen vokser, ikke i hvilken grad vi eventuelt har forkortet de døde hårstråene før hårsekkene rakk å løsne.

Nansen, som er moderat pelset for samojed å være, ble en gladere, mer aktiv og langt mer praktisk hund (det gikk an å gå tur! ) av barbering om sommeren. Til vinteren kom var pelsen ok mtp å holde ham tørr og varm, men pelsstrukturen var ikke helt på topp før den andre vinteren etter nedbarberingen. Inntil strukturen var bra igjen, ga seletøy veldig slitasje på pelsen. Han sliter i varmen, og det er tydelig pga pelsen, ikke noe som "sitter i hodet". Han fikk svette poter og var varm inn til huden. Scala, tynnpelset jaktgolden, sliter også i varmen sier hun. Det er bare tull og sitter definitivt i hodet Dere kan si så mye dere vil om at pelsen isolerer mot varme - det er jaggumeg ikke så enkelt.

Tusen takk for støtte og råd alle sammen Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden. Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg Så det er litt godt å høre at det er flere av oss

Hmmm, trenger litt råd her nå, kjenner jeg... Har stort sett vært 80 % sykemeldt de siste 3 mnd fordi jeg blir veldig fort veldig sliten. Har jobba 1-2 timer hver dag, og syns etterhvert at det fungerte så bra at jeg fikk dårlig samvittighet overfor jobben og samfunnet og sånn ( ), så jeg trappet opp til å jobbe 30 %. Det kan man pent si at fungerte veldig dårlig, så jeg skal til legen i dag for å få endret det slik at jeg er tilbake på 80 % sykemelding. Så får jeg bare slite med samvittigheta Jeg merker at jo mer sliten er, jo mer vondt har jeg i kroppen - sånn type generelle utslitt-smerter i hele kroppen inkl armer og bein. Men i løpet av disse tre ukene hvor jeg har jobba litt mer, har jeg fått mer og mer vondt i magen. En del er sånne strekke-stikke-smerter som har kommet i løpet av de siste dagene; det kjennes ut som om magen bare vokser, har hatt det av og på hele svangerskapet og det er jo greit nok. Det jeg bekymrer meg litt for, er at jeg plutselig har fått stadig hyppigere mensaktige smerter, som om det er rett før jeg begynner å blø, og følelsen av at noe kommer til å "falle ut" om jeg reiser meg for fort, eller sitter på en humpete buss. Mora mi ble litt redd da jeg fortalte det, og ba meg ta det opp med legen. Men nå har det seg slik at jeg skal til vikaren til legen min i dag (fastlegen min jobber 1 dag i uka ), og vikaren har en tendens til å ikke ta meg sånn altfor alvorlig (derfor gikk jeg også hele første trimester pluss litt til med for lavt stoffskifte, og det er skikkelig lite bra om man ønsker å ikke spontanabortere og sånn ). Stoffskiftet er forresten tipp topp nå Saken er altså at nå sitter jeg med følelsen av at hva jeg enn sier kommer til å bli avblåst av denne vikarlegen, og i grunnen er jeg jo litt usikker på om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva skal jeg gjøre? Er forresten i uke 22 nå, og kjenner spark flere ganger om dagen, så fosteret er i det minste happy

Det varierer såpass fra individ til individ, og veksten går sånn i rykk og napp, at det nok er vanskelig å definere en vekstkurve. Likevel, her er min erfaring: Valper av store og mellomstore raser har størst vekst de seks første månedene. Det går litt i rykk og napp, men rundt 4 måneder har de gjerne en ekstra intens vekstfase. Fra 6 måneder og utover vokser de så lite at man som eier ofte ikke legger merke til det, men de er ikke ferdige i høyden før de er er sted mellom 1 og 2 år. Fullt muskulert og utvokste i bredden er de i treårsalderen; før det er mange unghunder tynne og skranglete i varierende grad, uten at det er noe galt i det Grovt regnet kan man trekke fra 1 år på miniatyrene, og legge på et år for gigantene Aner ikke om det egentlig svarte på drt du lurte på, da

Som golden retriever-eier er jeg helt enig med Belgerpia her mental stimuli som lydighets- og triksetrening på en stressa retriever fører bare til mer stress; særlig i unghundtida. Kanskje han vil sove dypere eller lengre om gangen, men når han er våken vil han være mer dratt opp, aktiv og herjete. Det er veldig fort gjort å "herje opp" en ung golden Jeg ville satsa på mye fysisk mosjon, helst være i overkant av en mil daglig i gjennomsnitt. Jeg ser ikke at sykling og jogging i seg selv skal være noe problem, men selvfølgelig tar man mer hensyn til en unghund. Å bruke langline (ikke når man sykler, da ), ta pauser, variere tempo og løpe/sykle på mykt underlag, feks sti/skogsvei, gjør turen mindre belastende. Å bruke langline i stedet for kort bånd på vanlige turer gir også noe bedre effekt, eller hva med å la ham få noen svømmeturer på veien? Eller klatreturer i krevende terreng, eller løping med langline i myr? Slitsomt, sier golden retrieveren min! Det å ha med noe å putte i munnen hans er også gull. Ikke for å leke, men for at han skal få dekket bærebehovet uten at det skal gå ut over deg

Jeg er helt enig i at jakthunder bør få utløp for jaktinstinktene sine! Samtidig er jeg helt på nett med soelvd; jeg ser ikke problemet med å ha jaktretriever uten å drive med retrieverjakt. Jaktformen baserer seg på ro og samarbeid, samt selvstendig markering og søk. Dette får uansett de fleste jaktretrievere gjennom å brukes aktivt i andre sporter Det eneste jeg merker meg, er at en del jaktretrievere som ikke trenes i jakt, ikke får nok ro-/passivitetstrening, og derfor går høyt i stress. Men det er liksom ikke i mangel på stimuli Syns heller litt synd på jaktretrievereierne som ikke har prøvd retrieverjakt, det er så fascinerende og kult! Ellers vet jeg lite om showgoldens, men kjenner ei som har hatt flere goldens over mange år - men som nå gir opp fordi hun mener stress har blitt et altfor stort problem på rasen. Hun tør rett og slett ikke kjøpe flere pga dette. Hører også at de som er livlige og artige i ung alder "slukner" rundt 2-3årsalderen. Siden det bare er ting jeg har hørt, gidder jeg ikke å stå inne for det - det får heller være noe du evt kan være obs på Rak

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann Du kjenner sikkert bevegelse snart du også

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

Når jeg har hatt hunder som ikke vil klippe klør, har jeg begynt å klippe flere ganger hver dag, 1 klo om gangen, helt til de slutter å stresse med det. Er rolig og vennlig, men bestemt og ikke "trøstende", og har et fast rituale for hele seansen. Klipper ellers klør ukentlig.

Åeh Men jeg er 99 % sikker på at jeg ikke klarer å overtale mannen, dessverre.

Takk for innspill! Tror i utgangspunktet at dere har hakket større krav til turutstyr enn oss, men nå vet jeg i alle fall hva vi må vurdere før vi bestemmer oss. Dette med oppstramming er definitivt viktig, særlig siden man ofte må justere det ut ifra hvor fulle taskene er... Scala skal jo bruke kløven i minst 10 år ( ) så det er klart vi må være sikre på at vi velger rett! Hm. Om Laika er lengre enn Togo i ryggpartiet, kan nok det bidra til å helle vektskåla mot Togo. Scala er jo en big breasted liten dame; liten hund med brystomfanget til en stor hund Men vi får prøve å se!

Vi er med på Øra fra kl 12-ish i dag

Hun har rene ører nå men ønsket ikke å ta det lengre enn dét på første deit Bli med på cupen på tirsdag? Ta med kløv? *bruke fantastiske overtalelsesevner*

Vi møtte forresten Thorvald på tur i dag. Han ble alvorlig forelsket i Scala

Ja, deilig å nesten kjenne seg normal igjen Tanken på en 2.0 tror jeg trenger noen år for å modnes tilstrekkelig

Ok, da er det sikkert 30 L til labradoren og 20 L til golden retrieveren (52 cm høy, 22-23 kg) som bør passe, takk! Men jeg ville fortsatt gjerne prøvd den på før jeg sendte av gårde tusenlappene mine, for å se om den faktisk sitter godt

Ingen tips? @Aslan?

Null problem Jeg har tidligere hatt hypothyreose, og som følge av graviditeten har det kommet tilbake. Det skjer visst i sånn ca 99 % av tilfellene, men legen trodde ikke noe på det! Så jeg har vært ubehandlet/underbehandlet i nesten 4 måneder, og det er generelt uheldig for et svangerskap Har ENDELIG, etter drøyt to måneders kamp (og sykemelding som nok fint kunne vært unngått om jeg hadde blitt tatt på alvor ) mast meg til henvisning til spesialist som påviste at stoffskiftet mitt er på bærtur - og fått masse, deilige piller Så endelig begynner jeg å fungere littegranne igjen Nå er det jo heldigvis under kontroll og blir nøye fulgt opp, og ettersom jeg ikke har spontanabortert før jeg fikk hjelp så ser det unektelig lyst ut men likevel defineres det plutselig som et risikosvangerskap - og man får ikke innvilget hjemmefødsel om det er et risikosvangerskap Åh, det var deilig å rante litt om dustelegen

Det er vanlig at hundene ikke når full vekt før ved ca 3 års alder, avhengig av rasens størrelse; og mange er småspiste i unghundtiden. At hun er litt spinkel som 1-åring er helt normalt, så lenge hun ikke mangler muskulatur eller er slapp av næringsmangel er det ingenting å bekymre seg for. Jeg ville ikke hatt noen motforestillinger mot å skifte til voksenfór, men du kan gjerne prøve et høyenergifór

Jeg har en tidligere medstudent som gjorde et forskningsprosjekt med temaet "fødselsopplevelse". Hun fant at det var 2 ting som var særlig viktig for å få en god fødselsopplevelse, og det var at mor følte at hun var trygg og hadde kontroll - pluss at hun ikke fødte i fødesengen Jeg har ikke oppgaven hennes foran meg akkurat nå, så jeg har ingen kilder å sitere sånn på rappen, men det var i alle fall overraskende stor sammenheng mellom hvor trygg mor følte seg, og smerteopplevelse + fare for komplikasjoner. Selv skulle jeg gjerne født hjemme, selv om det blir min første fødsel; men nå ser det dessverre ikke ut til at jeg kommer til å få lov uansett. Blir helt gal av å bli behandlet som en pasient; jeg er ikke syk, bare på tjukka Svangerskapsomsorgen virker også mye triveligere med hjemmefødsler. Du har én jordmor å forholde deg til gjennom hele svangerskapet, hele fødselen (uansett om du blir hjemme hele veien eller jordmor mot formodning velger å flytte deg til sykehus i løpet av fødselen), og barseltiden. I tillegg har du jo valgt jordmor selv! Dette er i alle fall ting som hadde gjort meg langt tryggere Dessuten er nok jordmor klar over hvilke utfordringer som kan oppstå i løpet av fødselen som krever sykehusinnleggelse, og er føre var mtp å reise til sykehuset hvis det kan bli nødvendig.

Du har jo tid til å prøve litt forskjellig fram til stevnet, så dette går helt sikkert bra! Det som fungerer ypperlig for oss (og som jeg også tror hadde fungert med polarhunden jeg hadde tidligere), er at vi har et helt belønningsrituale før hun får leke/godbit. Enkelt og greit betyr det at vi herjer en stund (slik du sier at hunden din liker også) før hun får godbiter/leke. Altså, når jeg skal belønne henne, så går jeg ikke rett til å gi godbit eller leke. I stedet kaster jeg hendene i været og jubler, og løper bakover mens jeg inviterer henne til å hoppe på meg, hopper og spretter, klapper i hendene og fekter og kaver; hva enn det er som får henne til å ta av litt. Du vet sikkert best hva slags herjing hunden din setter mest pris på Ofte løper vi et lite stykke sammen også. Etter 5-20 sekunder finner vi fram godbiter og/eller leke. Vi startet i det små med bare jubling og litt hoppe-sprett i et par sekunder før vi fant fram leke/godbit, mens nå kan vi dra den sosiale belønningen i opp til et halvt minutt - og målet er også at den skal kunne vare en stund, og at hunden skal bli glad og få en slags utblåsning i denne delen av belønningen. Jeg kaller den delen av belønningen min for sosial belønning. Godbit/leke er på en måte bare avslutningen, selv om hunden kanskje gleder seg aller mest til det Når hun hadde vent seg til denne måten å få belønning på, begynte jeg å eksperimentere med å holde tilbake godbit/leke og starte rett på ny øvelse/repetisjon etter den sosiale belønningen, og det virket som om hun nesten ikke merket at hun hadde gått glipp av den "egentlige" belønningen. På stevnet gjorde den sosiale belønningen at hun fikk en belønning etter hver øvelse, selv om jeg ikke kunne bruke godbiter og leker. Da hadde hun selvfølgelig flere ganger erfart å ikke få leke/godbit etter den sosiale belønningen, selv om hun som regel fikk det på trening. Da vi var ferdige med programmet, stormet vi ut av ringen sammen (og det er jo en del av belønningsritualet!), hvor vi fant leken og godbitene Det viktigste når du og hunden din skal gå din første konkurranse, er at dere har det morsomt sammen i ringen. Hvis du fokuserer på at dere skal leke og ha det gøy i konkurransen (i stedet for å tenke på å få gode poeng og gjøre ting rett - det syns jeg man heller kan bruke treninger til å tenke på), så har dere begge to minner om hvor gøy det er å gå konkurranse, som vil gjøre det enklere og morsommere å konkurrere neste gang. Konkurranse er morsomt, nemlig, for da blir alt rett uansett og man har det bare gøy Det kan i alle fall gjerne hunden tenke