SandyEyeCandy

Jeg gidder ikke å gå inn på noen diskusjon med deg og respekterer at du har denne interessen og ikke minst hvor flott du legger til rette for fuglene dine, men det argumentet om at de ville dødd i det fri er litt poengløst, da hele problematikken hadde vært ikke-eksisterende om folk ikke tok fuglene til fange i utgangspunktet.

God nok grunn til å starte oppdrett, er i mine øyne at du har en klar tanke bak hva du ønsker å tilføre rasen, at du har avlsmateriale som er bedre enn snittet (og at det ikke bare er du som synes det) og at du har kunnskap om rasen, linjer, sjukdommer og hund i allmennhet.

Ja, mine er også veldig raske, og løper fort fort, og med utfelt hale (Aiko sin står rett opp som en revehale på en volvo ) og med veldig mange brå svinger hvor de "panisk" stopper opp og ser etter "forfølgere".

Jeg har nå opplevd begge varianter, og det er ikke tvil om hva jeg foretrekker.

Det blei ikke noe havanais-symbol fra min side fordi ingen kom med bilder som var gode nok. Men hun har sagt at dersom noen ønsker spesielle symboler, så kan dette skrives i den siste rubrikken idet du bestiller, så fikser hun det. Og det der høres ut som et Payson-spørsmål. Flott at halsbåndet kommet nå!

Dette synes jeg var et veldig godt poeng. Og det du beskriver her er også årsaken til at jeg aldri ønska å begynne å konkurrere eller drive med hest på et mer profesjonelt plan. Konfliktene mellom han som lærte meg alt jeg kunne om hest og meg var store, for der var det både pisk og sporer i bruk, og liten respekt for hestens styrke og egenverdi. Jeg begynner å innse at hippien i meg absolutt gjorde seg gjeldene den gangen også, jeg hadde bare ikke det rette begrepsapparatet å ta i bruk for å forklare hvorfor jeg ikke var komfortabel med en del av de tingene som blei gjort som en selvfølge overfor hestene. Men nå har du misforstått! Jeg snakker selvsagt ikke om det å ri hesten på tur for kosens skyld (som omtrent var det eneste jeg hadde lyst til å gjøre og gjorde, fordi jeg aldri likte tvangsaspektet ved å jobbe den inn på bittet med kortere og kortere tøyler feks), men det å GÅ tur med hesten i bånd. Jeg husker at Natural Horsemanship var veldig i vinden da jeg var mest aktiv, kan det ha vært på begynnelsen av 90-tallet? Det kom hestehviskere fra statene for å lære folk hvordan de kunne lære hesten at seletøy var greit å ha på, uten å bruke 2 mnd på tilvenning, men ved å se an hesten, lese signaler og bare gjøre det helt "naturlig" å legge salen på ryggen deres. Folk sto rundt ringene og applauderte, og jeg husker jeg tenkte at en selvsagt skulle være snill med hesten, hva i all verden er det som er så revolusjonerende ved det? Jeg trur som sagt at vi egentlig tenker veldig likt, bare at jeg har større fokus på den fysiske fostringa fordi jeg trur en fysisk tilfredsstilt hest er mer harmonisk enn en som ikke er det (og at en hest ikke blir fysisk tilfredsstilt av å gå tur). Men det betyr ikke at ikke kosen og samholdet var det viktigste også i mitt hestehold, for hadde jeg ikke hatt hestene, hadde jeg ikke hatt noe mens jeg var tenåring. Når jeg hang med hesten på beite, så gikk vi sammen, lekte sisten, sto og prata i timevis, jeg kunne ligge på ryggen hennes og puste sammen med henne mens hun gressa, hun sto med hodet på skulderen min med lukka øyne og bare hvilte, og hun kom bare hvis jeg ropte. Jeg har aldri eid en egen hest, men hatt flere på fôr og hatt ansvar for mange, men det var spesielt lippizanerblandinga Sylvana som var "min". Hun var så fyrrig at hun bare kunne brukes på ridetimer av voksne, tunge damer (det var i alle fall sånnv i andre så på det), men det å ri henne på tur og bare kose, det var hun veldig glad i. Jeg har ingen problemer med å sympatisere med ditt ønske om at Carex skal føle seg som en del av flokken i det hele tatt.

Pleier å koste rundt 50kr i parkering, og det samme for å komme inn, med mindre du skal stille ut.

Jeg er helt enig i at uthenging er en uting, og mente ikke å oppfordre til det, altså! Takk for fine lenker.

Det kommer jo an på hvor lenge de holder på, tenker jeg. Aiko ga seg etterhvert, mens Imouto nærmest økte i intensitet. Hun måtte roes ned.

Flott å høre at dere ikke bruker bur, og det trenger dere ikke begynne med heller! (Ja, jeg måtte bare, hehe). Mine har begge hatt raptuser, og får det fortsatt, spesielt hun som snart er 3 år. Det jeg har pleid å gjøre med stort hell, er rett å slette å plukke opp valpen og ha den på fanget eller hengene over armen, mens vi puster sammen og tar det helt piano. Idet ro og orden er gjenoppretta og den skjønner at det er hyggelig og fredelig på fanget/armen, kan den få gå ned igjen om den vil.

Det kan godt hende at du må gå et stykke fra parkeringa og til ringen også, og det er IKKE så kult å måtte kaste fra seg ting, hale på bikkja utstillingslina og deretter strene inn i ringen, altså. Om du har oppmøte kl 09 og dere er først i ringen, så betyr det faktisk at dere starter kl 09. Det er ganske greit å ha landa litt først, så å være på plass ved ringen seinest halv ni, er i alle fall noe jeg ville prioritert, klok av skade. Det bety at du kan ta sikte på å være på plass kvart over 8, for litt slingringsmonn. Lykke til, forresten!

Dere med belgere skriver ofte at de har så stygge ører. Kan dere komme med eksempler?

Sendt deg mld på FB.

Aaa, men det gjorde jo jeg også! Selvsagt gikk vi jo bak hesten og lærte den kommandoer og det å bli fortrolig med seletøy osv. *Føle seg fancy* Jeg har oppfatta det som lufting, fordi jeg ikke helt skjønner hvor mye muskler et digert dyr som en hest kan klare å bygge ved å gå bortover en vei, og dermed ikke helt ser treningsverdien i det. Hesthold var alltid mye mer enn bare ridinga og stellinga for meg også, men jeg brukte mye mer tid på å henge med hesten og gå sammen med den på beite med en arm over ryggen (jeg var høy alt da, hehe) enn å tusle rundt på tur med den. Går nok ut på det samme for oss.

Jeg er gammel hestejente, og var i stallen hver dag fra jeg var ca 8-10 til jeg var 17. Etter det gikk jeg på ridekurs osv fram til jeg var 25. Etter dette har jeg ikke hatt noe særlig med hester å gjøre, og har ridd forsvinnende lite. Jeg mangler derfor både innsikt i og forståelse for en del begrepet og metoder som brukes nå om dagen (og som sikkert fantes da jeg var yngre også, uten at vi noengang var oss bevisste på det), som får meg til å lure på en del ting: Fra ulike innlegg her på forumet i tillegg til fortellinger fra andre jeg møter med hest, legger jeg merke til at det later til å være et litt annet fokus på hestehold og ridning i dag enn da jeg var aktiv og fra den stallen jeg holdt til i. Der jeg lærte å ri, var hestene arbeidshester som i tillegg var våre beste venner. Vi rei med sal og hodelag, og det var mest fokus på fysisk trening og gode turopplevelser for hest og rytter. Jeg rei riktignok en periode bare med grime etter å ha vært vitne til en skikkelig grusom behandling av en hest, men det gjaldt bare meg. Innimellom longerte vi hestene, spesielt når vi sjøl skulle trene på sits eller gangarter, men vi gikk aldri tur med hestene bortsett fra de gamle og de med føll, eller dreiv med "bakkearbeid" og "akademisk ridekunst". For meg er det å gå tur med hesten helt bortkasta, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt ser hva som er poenget, verken for hest eller eier. Da ville jeg heller hatt den på beite og hengt med den der. Jeg sidestiller det med å gå en tur langsmed veien for en hund hvor den kan lukte litt i grøfta. Hva er poenget? Og dette "bakkearbeidet" aner jeg ikke hva er for noe. For meg er en hest en arbeidsmaskin som ønsker å bruke den sterke og flotte kroppen sin, og som foretrekker fysisk fostring framfor dilling med små mennesker. Men jeg skjønner jo at jeg er fullstendig utdatert. Bikipile har forsøkt å forklare meg hva akademisk ridekunst er, og det høres veldig hyggelig ut for både hest og rytter, men later til å være en sjanger for de spesielt interesserte og kanskje litt for fiffen? (Ikke at Bikipile på noen måte framstår som noen fiff, altså! ) Flere som tenker som meg at det mye "snillisme" og undervurdering av hestens fysiske kapasitet ute og går? Og stemmer det at det er mer fokus på pjusk og kos enn trening? Setter pris på svar, og gjerne en innføring i dette med turgåing og bakkearbeid.

Den b&t-mallen var jo ikke så reint lite lekker, da...

De har egne klasser for kremfarga shibaer på feks Crufts, så helt sidestilt er de neppe. Jeg aner ikke hvordan etterspørsel eller forekomst av hvite shibaer er der borte, for de følger verken FCI eller NIPPO-standard, så det finnes forsvinnende lite samarbeid mellom skandianviske og engelske oppdrettere.

Herregud, jeg er Polly-fan! Han bare: "Jeg er sexy OG synger dritbra!" Fugl i bur langt utenfor sitt naturlige habitat er ikke noe for meg, men jeg skulle likevel ønske at alle kjæledyrfugler hadde det som dine. Ønsker meg også treningsdagbok med nykommeren!

Hun er så søt nedklipt! Ser ut som en valp!

Det ER sånn på vanlige utstillinger også. Helt idiotisk. Vi som stiller shiba på den japanske måten lærer bikkjene å stå sånn helt for egen maskin, vi. Det går faktisk an. Edit: Kom forresten på en historie SFX fortalte, hvor en person var så opptatt med å få schäferen inni ringen til å løpe og stå riktig så stilig at vedkommende løp ned en barnevogn i forsøket.

Det kalles kort og godt dobbelthandling, og er ikke tillatt i Norge, sjøl om spesielt schäfer-, dobber- og rottis-folket later til å tru det.

Fine dommere på shibaer, men jeg orker ikke dra ned dit på 3-dagers uten en eneste sjanse på cert. Nedrøyta og i konkurranse med den store unghundstjerna om dagen som tilfeldigvis bor i nabolaget, og som er bittelitt annerledes enn min superatlet, kan du si.

NIPPO er forøvrig den japanske klubben for bevaring av de japanske nasjonalrasene. Det dukker stadig vekk opp kremfarga shibaer i kull, hovedsaklig der hvor japanske importer ligger tett bak i stamtavla. I Japan krysser de nemlig kremfarga shibaer med black and tan, sesam og rødt for å bedre kontrastene (urajiro). Jeg er glad for å være medlem av en raseklubb hvor kremfarga shibaer er like selvsagte som de andre godkjente fargene, men er litt delt mtp det å godkjenne fargen. På den ene siden vil det jo på sikt forhindre at "alle" vil ha en sånn snøbjørn-valp fordi de er så sjeldne, på den andre siden er det nok av idioter som innledningsvis ville avla villig vekk på alt bare det var hvitt, uten tanke for øvrig eksteriør, gemytt eller helse, faktorer som ellers ligger til grunn for å gjøre en kombinasjon. Samtidig synes jeg vi skal ha respekt for den jobben NIPPO gjorde innledningsvis når de under bevaringsarbeidet delte rasene etter område og type, hvor krem ikke inngår som en del av de ønska fargene på shiba. Det blir likestilt med å overholde høydekravene. Dersom vi tillater hannhunder på 45 cm + å gå i avl, har vi jo til slutt ikke noe skille mellom de tre minste rasene utover fargen, og dersom de i tillegg skal være kremfarga eller hvite, blir de jo hokkaidoer hele gjengen...

Ja, det funker! Kjempeflott!