SandyEyeCandy

Jeg vil at valpen skal ha fått positive opplevelser med mennesker, håndtering og kos. At de har blitt båret rundt og at de har fått se og oppleve ting som skjer i et hjem. At de har møtt hunder utover moren (men jeg bryr meg ikke så mye om at det skal være andre raser, det kan jeg godt styre sjøl), og at de har kjørt bil. Hva valpene får oppleve og hva de "kan" når de kommer fra meg, er noe prematurt å snakke om.

Gratulerer så masse, hun er nydelig. Og flott navn!

Kan jeg få sitte på ned, kanskje? Betaler selvsagt bensinpenger. Skal du stille begge eller bare en av dagene?

Selvsagt skal du skåne familien din, og faktisk også hunden, tenker jeg. Det er tydelig at noe ved situasjonen gjør henne utilpass. Lykke til med omplassering!

Jeg kan godt hjelpe deg, dette driver jeg mye med. Send meg en PM med litt detaljer om jobben, og så snakkes vi videre under utforminga om hvordan du best selger deg inn, hull i cv'en til tross.

Sonenvalpene kliner til, altså! Gratulerer så masse med supre lp-resultater, Anita!

Så utrolig gøy!

Gratulerer så masse! Og så fine navn!

Gratulerer så masse med Bibi, farmor Marianne! Og grattis til enda en vinner, yodel! Min venninne Lise stilte sin kjære shiba Komatsu til veteranvinnertittel! Hurra for norsk seier! Nå krysser vi fingra for Foenix og SFX i morgen.

Det er ganske mange som har uttalt at de gjerne ville hatt Aiko, men om jeg stryker med, så spørs det hvor alvorlig det hele hadde vært ment. Jeg trur nok kanskje Anette med Kiyomi hadde villet hatt en eller begge, men jeg er usikker på hvem. Det blir litt hipp som happ, Aiko for Anette sin del og Imouto for Kiyomi sin del kanskje? Min eks kunne nok også tenkt seg Aiko, men han hadde ikke fått henne, enda så glad han er i henne. Kanskje hadde også Ailin som eier broren til Aiko villet ha henne. Faktisk er jeg helt sikker på akkurat den biten når jeg tenker meg om. Hvis min nåværende samboer Marianne forsvinner, blir Marvin hos jentene sine, som sagt. Han er den nydeligste gutten i verden, og like ukomplisert som mine egne. Men jeg hadde beholdt Dany også, tenk.

Om du er på Söder er det en god bit å gå, men veldig hyggelig. Vil tippe det tar ca en time. Foreslår at du tar tunnellbanan til t-centralen og går nedover mot kaia derfra og utover. Da går du forbi NK også, og kan svippe nedom NK Konfektyr i underetasjen og kjøpe håndlaget baileys-konfekt. Seriøst, den sjokoladen er verst Stockholmsturen aleine. Det er utrolig vakkert utover mot Rosendals trädgård, og vel verdt turen. Men dropp dyrehagen. De ulvene er noe av det tristeste jeg noengang har sett, og jeg gikk ikke engang inn...

Jeg føler meg veldig heldig, for jeg har fått møte Rim og sussa på henne. Du slette tid, sånne siberian-valper er så vakre at det svir i øya og hjertet på samme tid.

Produktene er veldig bra.

Jeg maila dem scanna kopi av bankkortet mitt og en regning fra bokklubben, og det gikk fint det også, hehe.

Du, ikke så mye "dumme, lille meg" her nå! Dersom du er oppriktig nysgjerrige og liker å møte folk, så kan du jo faktisk ta deg tida til å undersøke ordentlig, prate med representantene og finne ut om dette er noe for deg. Spesielt avansert er det ikke, altså. Det samme har jeg gjort.

Jeg kjenner vestlandets største Herbalife-forselger. De sover ikke for å tjene pengene sine, for å si det sånn... Men produktene er utrolig gode, så det er ikke noe problem å stå inne for kvaliteten. Hadde jeg vært deg, hadde jeg forhørt meg nøye om pyramidesystemet. Det er storforselgerne som tjener pengene, du skal jobbe ekstremt mye for å kunne leve av det, med mindre du får en rekke forselgere under deg.

Münsterländervalper er noe av det nydeligste, altså.

Ved nærmere ettertanke trur jeg nok at Imouto hadde kommet tilbake igjen, for greit at det er stas med spor, men å herje i skauen er jo noe vi gjør SAMMEN. Og hun hadde definitivt vokta meg, det har jeg jo sett en del eksempler på allerede, og lagt seg inntil hodet mitt med panna.

Aiko hadde hoppa rundt og bjeffa og prøvd å avlede ved å være gøyal. Dersom jeg hadde latt Imouto, hadde hun nok vært ganske fresk i fletta. Men jeg tipper mine Buffy the Vampire Slayer-skills hadde tatt luven av de fleste. Og da hadde jo ikke knertis hatt så mye å si om saken heller. Jeg skal snart gå MH med begge jentene, og vil vel få et inntrykk av reaksjonene deres i sånne situasjoner på spøkelsene, vil jeg tru.

Nå er jo mine i bånd i båndtvangen, men jeg tipper de hadde skriki ganske bra etterhvert. Dessverre er vi sjelden der noen andre befinner seg når vi er tur, så det spørs hvor mye det ville hjulpet. Men løse tipper jeg at Imouto hadde fortsatt det fersksporet hun var så opptatt av, mens Aiko hadde blitt veldig intens på de første menneskene hun møtte, uten at de hadde skjønt noenting.

Du tar så utrolig flotte bilder, RTL! Og ja, Polki, altså...

Søte navn, altså, men du synes ikke at dette: kanskje blir en mismatch mtp dette: ?

Nå skulle vi hatt en tulip her... *Nynne på Gubben og gamla lå og dro*

Aiko er større enn Imouto, så hun får ofte et litt bredere enn knertis. Jeg prøver å holde båndene under 4 cm i samla bredde, nettopp pga manken. Når de går pent (dvs, det gjør jo egentlig Imouto aldri, hun er trekkhund på sin hals, nemlig) så ligger de fint utenpå manken, mens i trekk ser det jo unektelig litt snålt ut, men sånn vil det jo alltid bli. På det siste til Imouto (som blir dritkult! ) har jeg valgt 2.5 cm bånd og 4 cm samla, for å få mer av fôret. På de du ser over, er det 2.5 cm bånd på begge, og 3.5 cm samla på Lykkeboll, og 4 cm samla på Koseboll. Her ser det litt fælt ut, fordi hun legger hodet bakover. Det ligger fint nede langs halsen ellers, altså:

Det var det første jeg tenkte på, men for meg er det veldig trekk/polarhundaktig.