SandyEyeCandy

Jeg føler trøndermafiaen nærmer seg en avdekking her nå!

Det er så flott der dere bor!

Jeg synes det så flott at han har kommet til deg! Nydelig har han blitt.

Ikke så innholdsrik, men med god grunn.

Jeg elsker hverdagene dine!

Den egner seg definitivt for hengekøye, noe jeg tilfeldigvis har og har hatt til lagring i 9 år siden jeg var i Thailand. Men den skal henge på verandaen, trur jeg... *Tenke tenke* Ja, vi bestemte oss for å gjøre det sånn, og de røde farer og jeg er VELDIG fornøyde med den løsninga, for å si det sånn! Da kan vi ligge i sofaen på vår del og slappe av mens galskapen holder hoff på andre siden, Aiko slipper å føle at hun må oppdra valpen, og Imouto og Dany kan leke og kose seg når vi går på tur, uten å slite hverandre ut eller måtte følge sånn med på hverandre hjemme. (Og så kan Marvin få komme over til oss hvis han trenger litt fri fra lillesøster).

Imouto har en skikkelig kadonkadonk.

Åh, jeg har en hemmelig drøm om at du en gang kan ta bilder av dem!

Jeg våkna egentlig noe med 06 og registrerte at det ikke blei jobb i dag heller. Så da sov vi til kl 11, og da blei jeg vekka av Sirkus Samurai som lykkelig viste fram de nyeste ørerensingsmetodene sine: Kl 12: Vi har kommet tilbake fra tur, og Imouto nyter et sauebogblad til frokost: Kl 13: Vi er fortsatt ute, men jeg har henta meg ritz-kjeks. Det viste seg at jentene også likte dem: Kl 14: "Wheeeere's the shiiiiba?" Kl 15: Jeg vasker klær: Kl 16: Jentene er fortsatt ute. Jeg hviler fordi jeg er sjuk og likevel gjør ting. Dårlig kombo. Bildet er faktisk ikke arrangert. Kl 17: Bøtteballetten har kommet hjem: Kl 18: Jeg ser utover min del av stua og tenker at det sikkert blir fint en eller annen gang i løpet av de åra vi skal bo her... Kl 19: Marvin og Aiko har søkt tilflukt i sofaen hos meg pga klin gal kelpie på andre siden av rommet. (Sjekk blikket på Marvin! ) Imouto ligger oppe på soverommet og hviler: Kl 20 glemte jeg å ta bilde fordi vi hadde besøk av oppdretteren til jentene. Kl 21: Dany the Dragon er i ferd med å gå ned for telling. Er det lov å håpe på litt fred i stua? Kl 22: Men nei, så var moroa i gang igjen! Kl 23: Vi er ute på kveldstur: Kl 24: Jeg er SandyHandyCandy, spiser havregryn og har satt fram en øl:

Tilogmed oppvaskbildene dine blir jo fine!

E tog'an!

Det ser bare helt herlig ut der oppe!

Du, ærlig talt, altså. Jeg har også en rase med ekstremt tydelig språk som er utrolig vare for andres signaler, både hunder og mennesker, og som en nærmest kan skrive lærebok i hundespråk basert på. Jeg ville ALDRI unnskyldt en sånn shibaatferd med at fordi den er en urhund, så må vi forstå og akseptere å liste oss rundt den og være redde for angrep. Jeg kjenner at jeg ikke lenger klarer å svare på hva jeg ville gjort i slike situasjoner, fordi det er umulig å si før en sjøl sitter der. Men jeg synes at når en skaffer seg en svært instinktdrevet rase som feks shiba eller border collie, så skylder en både seg sjøl og hunden å sette seg godt inn i hundespråk, trening og atferd. Da er det jo også lettere å vurdere hva som er riktig å gjøre i nettopp sånne situasjoner.

Jeg bruker ikke godis heller, tenk!

Jeg gidder ikke å gå inn på noen diskusjon med deg og respekterer at du har denne interessen og ikke minst hvor flott du legger til rette for fuglene dine, men det argumentet om at de ville dødd i det fri er litt poengløst, da hele problematikken hadde vært ikke-eksisterende om folk ikke tok fuglene til fange i utgangspunktet.

God nok grunn til å starte oppdrett, er i mine øyne at du har en klar tanke bak hva du ønsker å tilføre rasen, at du har avlsmateriale som er bedre enn snittet (og at det ikke bare er du som synes det) og at du har kunnskap om rasen, linjer, sjukdommer og hund i allmennhet.

Ja, mine er også veldig raske, og løper fort fort, og med utfelt hale (Aiko sin står rett opp som en revehale på en volvo ) og med veldig mange brå svinger hvor de "panisk" stopper opp og ser etter "forfølgere".

Jeg har nå opplevd begge varianter, og det er ikke tvil om hva jeg foretrekker.

Det blei ikke noe havanais-symbol fra min side fordi ingen kom med bilder som var gode nok. Men hun har sagt at dersom noen ønsker spesielle symboler, så kan dette skrives i den siste rubrikken idet du bestiller, så fikser hun det. Og det der høres ut som et Payson-spørsmål. Flott at halsbåndet kommet nå!

Dette synes jeg var et veldig godt poeng. Og det du beskriver her er også årsaken til at jeg aldri ønska å begynne å konkurrere eller drive med hest på et mer profesjonelt plan. Konfliktene mellom han som lærte meg alt jeg kunne om hest og meg var store, for der var det både pisk og sporer i bruk, og liten respekt for hestens styrke og egenverdi. Jeg begynner å innse at hippien i meg absolutt gjorde seg gjeldene den gangen også, jeg hadde bare ikke det rette begrepsapparatet å ta i bruk for å forklare hvorfor jeg ikke var komfortabel med en del av de tingene som blei gjort som en selvfølge overfor hestene. Men nå har du misforstått! Jeg snakker selvsagt ikke om det å ri hesten på tur for kosens skyld (som omtrent var det eneste jeg hadde lyst til å gjøre og gjorde, fordi jeg aldri likte tvangsaspektet ved å jobbe den inn på bittet med kortere og kortere tøyler feks), men det å GÅ tur med hesten i bånd. Jeg husker at Natural Horsemanship var veldig i vinden da jeg var mest aktiv, kan det ha vært på begynnelsen av 90-tallet? Det kom hestehviskere fra statene for å lære folk hvordan de kunne lære hesten at seletøy var greit å ha på, uten å bruke 2 mnd på tilvenning, men ved å se an hesten, lese signaler og bare gjøre det helt "naturlig" å legge salen på ryggen deres. Folk sto rundt ringene og applauderte, og jeg husker jeg tenkte at en selvsagt skulle være snill med hesten, hva i all verden er det som er så revolusjonerende ved det? Jeg trur som sagt at vi egentlig tenker veldig likt, bare at jeg har større fokus på den fysiske fostringa fordi jeg trur en fysisk tilfredsstilt hest er mer harmonisk enn en som ikke er det (og at en hest ikke blir fysisk tilfredsstilt av å gå tur). Men det betyr ikke at ikke kosen og samholdet var det viktigste også i mitt hestehold, for hadde jeg ikke hatt hestene, hadde jeg ikke hatt noe mens jeg var tenåring. Når jeg hang med hesten på beite, så gikk vi sammen, lekte sisten, sto og prata i timevis, jeg kunne ligge på ryggen hennes og puste sammen med henne mens hun gressa, hun sto med hodet på skulderen min med lukka øyne og bare hvilte, og hun kom bare hvis jeg ropte. Jeg har aldri eid en egen hest, men hatt flere på fôr og hatt ansvar for mange, men det var spesielt lippizanerblandinga Sylvana som var "min". Hun var så fyrrig at hun bare kunne brukes på ridetimer av voksne, tunge damer (det var i alle fall sånnv i andre så på det), men det å ri henne på tur og bare kose, det var hun veldig glad i. Jeg har ingen problemer med å sympatisere med ditt ønske om at Carex skal føle seg som en del av flokken i det hele tatt.

Pleier å koste rundt 50kr i parkering, og det samme for å komme inn, med mindre du skal stille ut.

Jeg er helt enig i at uthenging er en uting, og mente ikke å oppfordre til det, altså! Takk for fine lenker.

Det kommer jo an på hvor lenge de holder på, tenker jeg. Aiko ga seg etterhvert, mens Imouto nærmest økte i intensitet. Hun måtte roes ned.

Flott å høre at dere ikke bruker bur, og det trenger dere ikke begynne med heller! (Ja, jeg måtte bare, hehe). Mine har begge hatt raptuser, og får det fortsatt, spesielt hun som snart er 3 år. Det jeg har pleid å gjøre med stort hell, er rett å slette å plukke opp valpen og ha den på fanget eller hengene over armen, mens vi puster sammen og tar det helt piano. Idet ro og orden er gjenoppretta og den skjønner at det er hyggelig og fredelig på fanget/armen, kan den få gå ned igjen om den vil.