SandyEyeCandy

Sirkus Samurai ankom hallen i en durabelig raptus, for det er GØY på utstilling, synes duskejenta Aiko! Imouto var skikkelig i slaget i dag og ville tilogm ha godis! Fri og bevare, det skjer jo aldri, og med en hund som lever etter egne regler blir det dermed ofte litt vanskelig å belønne. Men ikke i dag! Det var 9 møtende tisper som alle ville ha certet, og jeg visste på forhånd hvem som ville få det, og fikk rett. Helt riktig når det er den fineste. Men knertis har reist seg fra å være ei kråke på bord og litt flat i ringen, til å være samarbeidsvillig, kontaktsøkende, logrende og lystig, og ikke minst stå på bord som en proff! Vi endte på 4BTK, og sjøl om jeg gjerne skulle hatt det certet, så er den atferden hun hadde i ringen i dag seier nok. Hun er så fiiin! Hyggelig å treffe igjen så mange soniser, og gratulerer til alle, spesielt Malle som tilogm vant ei ny tann!

Ta det helt med ro, var bare et forslag om å bruke resultatbørsen til det den er ment, så det blir litt mer oversiktlig.

Synes vi kan skrive ting i resultatbørsen, jeg...

Ekorn på finsk.

Mini-shiba-kusina til jentene heter Sookie, og det gjør også dsg-tispa til Gunnhild, fra et eller annet RTL-kull. Strider og Sookie passer kjempebra sammen!

Huff, dette var skikkelig leit! Helt merkelig hvordan ei tispe kan abortere uten at noen etterlatenskaper kommer ut.

Jeg lar være å kommentere eierens sjuke vektsyn på egne hunder, og nøyer meg med å si at hun er utrolig flott!

Men hva skal hun hete til daglig?

DET var jo utrolig kult og passende, da!

Smula!

Lykke til! Edit: Så må jeg si at samtidig som jeg skjønner hva Arielle mener (trur jeg), så er det også ganske viktig å ha litt humor når en beskriver og lever med raser som ikke baaare er happy go lucky hele tida. Er sikkert mange som vil mene litt om beskrivelse av knertis på min kennelside også, men for dem som skjønner greia er det uproblematisk.

Ja, det regna jeg vel nesten med. Vi har jo ikke akkurat fått få Aiko'er, Kuma'er eller Fuji'er på shibasiden heller, liksom...

Sånn her så det ut da jeg leda oppdrettergruppa til shiba-oppdretteren Negi-inu på rasespesialen i 2011: Vi ække så fine på det, alltid! Hører med til historien at vi blei BIR oppdretter, foran dem som har holdt på siden rasens begynnelse i Norge.

Jeg synes det er veldig, veldig merkelig med hunder som har navn fra udde kulturer eller steder uten noen som helst tilknytning, så at en kelpie skal hete O'ren Ishii klinger bare veldig galt for meg. Et stilig aboriginer-navn på o er heller veien å gå, spør du meg. Jeg liker feks Orana, som betyr måne, eller hva med Oola, som betyr rød firfisle? Og så synes jeg at Ourimbah er fint, og også Ouyen (hvis dere liker japansk-klingende navn). Begge er stedsnavn.

OT: Akkurat dette var jo min store skrekk før jeg skulle gå MH med Sirkus Samurai her. Jeg var aldri redd for at de skulle stikke pga redsler, men pga jaktinstinkt, og det var jo nettopp det som skjedde. Hvorfor leke med avstandsfiguranten når en heller kan frese rundt i skauen og leite etter den filla en fikk lov til å herje med på jaktmomentet, liksom? Men jeg fikk tak i dem igjen begge to, og rekorden var 14 sekunder bare på Aiko.

Jeg er ofte "besøkshjem" for folk som lurer på om shiba er rasen for dem. Litt usikker på åssen de finner oss, men bortsett fra at jeg veit at oppdrettere henviser til meg, er jeg jo også veldig aktiv med jentene, og synes derfor i mange sammenhenger. Det er kjempehyggelig at folk tar kontakt, så dersom du treffer privatpersoner med raser du er nysgjerrig på, så ikke vær redd for å kaste deg over dem, hehe. De aller fleste synes det er overvettes hyggelig å snakke om hundene sine, altså! Her på sonen har vi også et kjempenettverk med både oppdrettere, aktive privatpersoner eller bekjente av bekjente som kan videreformidle kontakt, så her er det bare å benytte seg av fasilitetene. Dratini har jo allerede sagt seg villig til å videreformidle kontakt så du kan få truffet noen hoffer.

Dette blir jo ikke noe av uansett, så jeg sier selvsagt ikke lykke til!

Dette var litt morsomt bare.

Det har du helt sikkert rett i, altså, det er bare det at det alltid er litt problematisk å vise til at det her og der finnes individer som kan gjøre underverker sammen med eieren sin, når det gemene hop slett ikke utviser samme type egenskaper. Det finnes feks en rekke svenske shibaer med lp-titler både innen rallly og vanlig lp, men det betyr ikke at shibaen er en super lydighetshund. Tviler ikke et sekund på at dere kan få det helt supert med en KO, men da trur jeg det er veldig viktig å realitetsorientere hva dere egentlig ønsker i en hund. Dersom du har lyst til å sulle litt med ulike lp-øvelser (sånn jeg forsåvidt gjør med Aiko), så kan det selvsagt hende at en KO er mer enn nok. Men når du skriver i åpningsinnlegget ditt at du ønsker deg en brukshund som kan trenes i rundering og mot redningshund, så virker det jo som ambisjonsnivået er hakket høyere enn hva en KO kan følge med på.

Jeg lever et aktivt hundeliv med mine to shibaer, og sympatiserer med ditt ønske om en hund som både innehar en del spesielle og rasetypiske trekk, men som også har lyst til å jobbe med deg. Jeg får dessverre ikke alt det i de røde farer, altså. Min eldste hadde muligens vært ganske fremragende på rundering, og ikke minst hatt stor glede av det, men fordi vi aldri kommer til å kunne konkurrere, har jeg lagt den drømmen på is. Ikke alle treningsgrupper er så inkluderende som Therese sin. Mtp de aktivitetene du lister opp, så vil jeg påstå at å kjøpe seg en KO vil være å skyte seg sjøl i leggen mtp motivasjon, samarbeid og ønska egenskaper. En KO passer til å lunte rundt på sitt område og passe på, og er spesialisert til dette formålet. Jeg "kjenner" en KO gjennom forumet her, og han er helt fantastisk, og kan også en del lp-øvelser, men det er jo ikke noe å holde på med utover triksetrening for å holde bikkja litt i mental aktivitet. Uansett om du bare skal bruke bikkja til hobby-aktiviteter (noe de aller fleste av oss gjør), så er det jo ålreit at den har et minimum av samarbeidsvilje og førerorientering, og ikke bare går på rein instinktdrift. (Herunder teller jeg feks blodspor). Mine hunder er kvikke, lettlærte og ekstremt atletiske, men likevel krever det så absurd mye av meg som fører å trene med dem at jeg nesten ikke skjønner at jeg orker. Under lydighetstreninga med den eldste blir jeg helt utmatta fordi jeg må holde henne i et mentalt jerngrep hele veien, og ALDRI kan bli kjedelig eller forutsigbar. Den yngste er mer førerorientert i tradisjonell forstand, men er samtidig sånn en slave av jaktinstinktet sitt (ekte urhund) at det er umulig å nå gjennom når hun får ånden over seg. Dette er håndterbart fordi de veier 22 kg tilsammen og er glade og sosiale hunder. Hadde bikkja hatt 4 ganger størrelsen, vært skeptisk til fremmede og hatt tilsvarende behov for å se på utsikten som det mine har, hadde jeg rett og slett latt den drive med nettopp det, og kjøpt en annen hund å gjøre ting med, av hensyn til egen mental helbred og antall hår på hodet.

Jeg skjønner at du blir lei deg når alt du egentlig ville vite var at du ikke hadde noe å være redd for bare pga rart chip-nummer, for det blir så sårt med disse hundene våre, og ikke minst når våre egne handlinger blir satt spørsmålstegn ved. Men jeg trur ikke sjansen for at han er smuglet er liten i det hele tatt, jeg, sjøl om jeg selvsagt håper for din og hundens del at han ikke er det. Sjøl om ikke dette var de tilbakemeldingene du ønska deg, så håper jeg du tar dem til etterretning og holder han unna andre og passer på avføringa hans inntil opphavet er avdekka.

Ikke sonenhund, men hun blei BIR på lørdag og BIM på søndag. En av de få ekte sesamene der ute, hun er nydelig! Gratulerer til alle med flotte resultater!

Imouto: Marvin: Doffen: Eddard: Aiko: "Draw me like one o' them French girls..."

Ja, du er veldig heldig, for Ella er bare helt nydelig og spesiell.

15 shibaer. Håper knertis har lyst til å leke seg i ringen med meg, sånn at jeg får vist fram denne vakre hunden ordentlig. Så får det heller være med det der storcertet, haha.