SandyEyeCandy

Så gøy at det endelig gikk veien! Gleder meg til å følge kullet!

Hurra! Så kult at vi stiller sammen. Dere går høyst sannsynlig før oss i ringen, så da får jeg sjansen til å vise Imouto fint på bord!

Ooo, lykke til!

Veldig, veldig skjønn!

Å, Inga. Vær sterk, dere SKAL finne henne!

Har to shibaer (brukshunder mtp treningsmengden de utsettes for ), trener lydighet, spor (bruks og blod), trekk, kløv og veldig mye fysisk. Den yngste er jakthund på sin hals, og har en vanvittig motor. Fôrer med vom og hundemat sprint og kylling, høyenergitørrfôr fra ProPlan eller Royal Canin til den yngste, og Brit Care adult all breeds (den oransje i alle fall) til den eldste. I tillegg får de fiskeolje, SuperFuel (kosttilskudd for muskelbygging, bevaring av ledd og ekstra proteiner) og den yngste får også ShowStopper (kosttilskudd for pelsen).

Men det er en flott motivasjon for de av oss med hunder uten håp om andre brukstitler å ha noe sånt å jobbe mot, da. Jeg synes feks det er kult at en får titler i Sverige for hver klasse i lp en får 3 førstepremier i, i motsetning til Norge hvor utstilling er og blir "greinen" hvor NKK er veldig flinke til å finne opp nye måter å berømme aktive utstillere på.

Imouto skal! Hun blir 2 år 3 uker før, så vi håper på cert så hun blir norsk og svensk champion den dagen. Så da får vi sikkert blå igjen.

Dette har vi jo diskutert før, og jeg er ikke enig med deg i at en MH-løype er belastende dersom bikkja er "normalt" skrudd sammen. Jeg har gjennomført MH med Imouto feks, ei stålfjær av ei jaktbikkje, uten at hun på noen som helst måte har tatt skade av det i ettertid.

Har to tisper, og den eldste er kastrert. Beslutninga blei tatt etter måneder med terror fra Aiko sin side, ekstremt ukarakteristisk atferd og fordi hunden forsvant mer og mer inn i sin egen boble hvor hun helst ikke ville forholde seg til noenting, helt utmatta av å skulle kontrollere alt til enhver tid. Det er det beste jeg kunne gjort både for henne, Imouto og meg. Jeg har fått tilbake den glade, trygge og kule hunden min. Visse ting er det jo fortsatt med henne, men de går ikke å kastrere vekk.

Jeg synes annonsen var artig, jeg! Og så var det kanskje en av de styggeste hundene jeg har sett.

Det gjør mine også, eller i alle fall fra ca 22 og til morgenen, og det er jo nettopp det å ligge og kooose om morran som er så hyggelig...

Denne videoen er tatt på ettermidagen idet vi hadde gått en tur og de hadde vært ute i hagen en stund. De holder IKKE på sånn midt på natta, altså! Men det er mye aktivitet, som selvsagt hadde vært mindre problematisk og merkbar hadde jeg hatt litt lavere seng. Men jeg kan ikke bytte ut senga mi for at bikkjene skal ha lettere tilgang og bråke mindre idet de hopper opp og ned, synes jeg.

Det er gudskjelov ikke like ille midt på natta, men de er veldig til stede.

Har dere gått på valpekurs? Uansett ville jeg begynt på unghund/grunnkurs med han. Da får dere fine aktiviteter å holde på med sammen, samt mange råd og forslag til hvordan dere skal håndtere ulike unoter. For noen hunder fungerer det fint å ignorere det du beskriver, altså at du blir helt passiv og bare venter han ut, for da er det høyst sannsynlig ikke så kult å herje med deg. Jeg personlig hadde nok gitt han klar beskjed om at jeg helst ikke vil at en så svær hund skal hoppe meg ned og tygge på meg, så lenge det ikke er jeg som har invitert. Du kan ikke begynne å kjefte på en 6 mnd gammel valp dersom du aldri har vist han en alternativt atferd, så du kan jo prøve å ha med godbit på tur og be han sette seg i stedet for å herje. Idet han skjønner at du vil at han skal slutte og heller setter seg, belønner du. Du kan også ta tak i halsbåndet hans og be han være rolig (forutsatt at han veit hva du mener med det). Til sammenligning kan min eldste hund ofte bite meg lett i knærne, hoppe ned i lekestilling (rompa opp, fronten ned, som i ett bukk) og prøve å røske og rive til seg kobbelet. Hvis jeg tar etter henne da, biter hun meg i hender og underarm, og lager gjerne knurrelyder samtidig. Dette er fordi vi alltid har lekt veldig fysisk, og jeg hviner av "redsel" og roper "åh, herregud, hun er helt gal! Ikke ta meg, Aiko, ikke gjør det!" Dette gjør jeg også med den yngste, til stor forlystelse. Men det viktigste av alt: Hvis jeg sier "au" med lei-seg-stemme eller sier "nå er det bra", "gå pent" (for avslutte drakamp med båndet) eller sier med rolig stemme at vi skal være rolige, så går de begge over i kose- og vaskemodus med en gang.

Jeg synes det virker som lek, jeg da... Om enn litt feilkanalisert. Men det er selvsagt vanskelig å si uten å se han.

Nå er det pokkermeg nok. Når jeg kommer i orden på kontoret, så skal hundene få flytte inn der. Det er tusling og tasling, hopping opp og ned, leking og slafsevasking, vanndrikking og styr. Når jeg må ligge i mørket og være streng, da tenker jeg at de heller bare kan få holde på som de vil, så lenge det ikke involverer meg.

Da vil jeg sitte på med Lill ned!

Gratulerer så masse!

Det kommer helt an på hvor stor valpen/hunden er. Den må passe inn i en flybag. Mer om dette kan du lese om på de ulike flyselskapenes nettsider.

Jeg har ingen problemer med at Imouto sover i senga, hun ligger nemlig rolig og hopper både opp og ned uten at jeg merker det. Hun der digre, derimot, DET er et kapittel for seg! Aiko får senga til å føles som en udempa vannseng når hun kommer kladeisende oppi, men det er jo ikke hennes feil at hun ikke er så grasiøs, stakkars. Idet hun hopper ned, høres det nesten ut som et menneske. Hun ligger heller ikke rolig, men danser i søvne og sparker rett ut med de lange beina i søvnspasmer nærmest hele natta gjennom. En gang fikk jeg klort opp nesa ganske bra idet hun traff meg midt i neseboret, hehe. Denne uroen er bare et problem de kveldene jeg ikke får sove. Og selvsagt de der hoppa opp og ned. Kanskje jeg burde snekre ei lita trapp? Mtp at Aiko knapt ville ha nærkontakt med meg det første året hun levde, så sitter det LANGT inne å nekte henne å sove sammen med meg... Og få ting slår å sovne panne mot panne med Imouto eller å ligge i en krøll sammen med begge to og kose om morran...

Atte hæ? Sist jeg sjekka var jeg verken schäferoppdretter eller -eier, eller framtredende innen noe rasemiljø, så du skal ha all ære for å gidde å henge deg opp i mine ørepreferanser.

Herregud, gidd å flisespikke da! JEG synes ikke den ser ut som en ordentlig schäfer (hva enn jeg legger i det), og forbeholder meg retten til å mene så.

Jeg synes schäfere med hengeører ser rare ut, og at de slett ikke gir samme inntrykk som de med ståører. Dermed blir de fremmede i uttrykket og ser ikke ut som "ordentlige" schäfere. Smak og behag.

Har leita litt her og der, og finner verken dommer-info på Doberman-klubbens sider eller i terminlista. Har annonsen kommet ut i Hundesport enda, står de garantert lista opp der.