Marianne og jeg hadde med Marvin og Imouto til Paris i fjor sommer, og det gikk kjempefint. De som tok imot på cargo var veldig sympatiske og hyggelig, og ba oss vanne dem godt siden vann i skåla ville bli sølt ut uansett, og lovte å passe godt på. Vi så at de lasta inn all annen bagasjen før de løfta inn burene til hundene, og Imouto satt oppreist i sitt og fulgte interessert med på flyplass-action.
Framme i Paris kom de trillene på egen vogn fra spesialcargo, og var normalt glade for å se oss. Vi fløy aleine tilbake til Gardermoen, og Imouto tok også det med stoisk ro. Hun kom ut av spesialbagasje-døra båret av bakkemannskapet, og lå der som en stolt, liten sfinx og tenkte sikkert at det var helt naturlig at to menn bar rundt på henne.