SandyEyeCandy

Så flott å høre, Lill!

Haha, dette skjer mellom mine to og også mellom mine to og Kiyomi nevnt over her. Imouto er alltid VELDIG glad, logrende og dansende, og da må Aiko stramme henne opp litt, både fordi hun heller vil at knertisk skal leke med henne, men også fordi det skal være orden i rekkene. Hvis Kiyomi er hos oss, går de to eldste sammen for å stramme opp elleville Imouto.

Takk, har sittet og tenkt det samme. Jeg har jo noen skikkelig snålinger av noen hunder, men hvis jeg kommer borti dem når de sover enten i vanvare eller for å kose, så strekker de seg av nytelse eller ruller på seg for å komme nærmere. Ikkeno surhet og aldri noe lyd, og det hadde jeg ikke likt heller, merker jeg. Jeg har brukt så mye tid på håndtering og å lære dem at all min berøring er god og at kroppene deres tilhører meg, nettopp fordi rasen kan bli meeeget sær på akkurat det området, at hvis jeg ikke hadde kunnet ta på dem når jeg ville, så hadde det vært ukomfortabelt. Og dette har ingenting med manglende respekt for hundene å gjøre. Samtidig er det veldig lærerikt å se at det er helt normalt og greit for de aller fleste at hundene deres har lyd og grynter irritert/knurrer når de sover, så da vil det kanskje ikke oppleves som så dramatisk dersom jeg en gang får en sånn hund jeg også.

Enig med Pringlen. Jeg ser dette veldig godt på mine to, hvorav den eldste er veldig på med en gang noen skriker til (ikke i en slik utstrekning som du beskriver med Gry, men mer klar for action hvis det viser seg at det er verdt å følge opp), mens den yngste ikke er like nådeløs på samme måte, men jaggu ikke vond å be dersom storesøster leder an. Skikkelig "usympatisk". Tviler veldig på at dette har noe med døden i hundegården å gjøre for Gry sin del, sjøl om det selvsagt blir helt umulig å fastslå. Kanskje er hun bare mer predatorisk enn feks Bridie? Skjønner forøvrig hvorfor den hunden var full av bitemerker, da den nok oppførte seg veldig ukarakteristisk i øyeblikket før den døde, noe som fremprovoserer ting hos andre hunder i ulik grad. Kanskje har Gry vært med på det, kanskje ikke, men jeg tviler helt ukvalifisert på at minnet om denne situasjonen har blitt et traume for Gry som gjør at hun kicker på at andre hunder skriker til. Om noe, så trigga det kanskje bare jaktinstinktet den gangen? Jeg husker feks første gang jeg tok på Imouto sele. Hun fikk helt panikk og skreik høyt mens hun kravla rundt på gulvet (shibaer liker å være nakne, nemlig), og oppdretter rakk akkurat å rope til meg at jeg måtte få tak i Aiko, som sto klar i spranget for å ta denne skrikende bylten hun selvsagt tenkte på som et bytte. Gudskjelov oppfatter jeg dem som omsorgsfulle overfor hverandre, og hvis den ene skader seg eller skriker til, kommer den andre løpende for å undersøke forsiktig, eller hopper unna dersom det var den som var årsaken.

Vi blir ikke med til Herning i år likevel, men er veldig med i ånden!

Det er som å se Imouto!

Da vi skulle hjem fra Paris var det ganske styrete med Imouto og pilla. Da vi skulle hjem fra Sverige, gjorde jeg bare som Bikipile (som eier halve slekta til knertis), og putta pilla inn fra sida og holdt igjen nesa hennes til hun svelga. Fort gjort.

Når jeg er på utstilling er vi ofte 3-4 personer sammen, med minst like mange bikkjer. For å skjerme hundene mot regn, sol eller mas, er det superkjekt å ha dem i telt, synes jeg. Det jeg synes arrangører kunne blitt bedre på, var å ha større avstand mellom ringer og teltområder, sånn at det faktisk gikk an å bevege seg fritt på utstillingene. Det er jo helt håpløst når folk ikke bare kliner teltene sine oppi ringen, men også strekker bardunene langt ut i "gatene" mellom teltområder og ringer, sånn at en risikerer å tryne skikkelig.

Jeg synes hun har blitt direkte lekker, altså. Hun framstår så komplett på et vis, jeg liker alle linjene hennes.

Det hadde vært kjempekoselig! Vi spiste jo på samme restaurant under verdensvinneren i Paris, uten å sitte ved samme bord.

Jeg bruker håndtarget og snurring under fvf med Aiko for å holde motivasjonen oppe. Håndtarget er morsomt å shape inn, og går ganske raskt, og snurr kan jeg også tenke meg at kooikere kan synes er morsomt.

Når det gjelder unger, så har jeg alltid syntes det har vært helt mongo når foreldre sier at ungen deres er 14 eller 28 mnd, for da må jeg jo begynne å tenke. På hunder derimot, er det da HELT naturlig å si nøyaktig hvor gammel hunden er! Imouto blir to år om ei uke, og jeg har alltid sagt eksagt antall mnd til dommere.

Det står for lydighetsprogram, rett og slett. Tusen takk for kjempebra og hyggelig trening! Jeg trur ikke det er noen tvil om at sjøl om Imouto liksom er utstillingsstjerna, så er jaggu hun der Aiko bare så pen, flink og flott at jeg nesten dauer. Jeg kan nå ta min urhund ut av bilen uten bånd, ta henne med til treningsplassen, trene med henne løs, og deretter ta henne med tilbake i bilen, uten å ta på kobbel en eneste gang! (Og dette mens det blåste noe skikkelig!) Edit: Grunnen til at jeg nevner det med blåsten, er at det gjør at dufter vandrer raskere og distraherende inn i nesa på trollbolla, i tillegg til at den får ting til å røre på seg, som blader og greiner, og sånt må drepes.

Stoppet her heter Siriusveien. Du kan feks ta tog til Ski og buss 905 hit, eller buss 541 til Sjøskogen og 905 videre derfra.

Var en grunn til at jeg skreiv "glad i", hehe. TS later til å tru at hunden har tissa for å være atal, derfor var det viktig for meg å understreke at det neppe har noe med det å gjøre. Aiko har heller aldri tissa i senga til noen, mens broren hennes syntes det var topp med dyne å lette seg på. Jeg trur egentlig ikke at Aiko er noe mindre glad i meg enn hva knertis er. Imouto har ikke tissa i senga mi siden hun var omtrent 7 mnd, mens jeg veit om flere voksne hunder som fortsatt gjerne skvetter litt i senga til eier (ikke shibaer), og får dermed ikke tilgang til senga.

Det er ganske så vanlig at hunder tisser i sengene til folk de er "glade i", altså! Min yngste markerte i senga mi lenge etter at hun hadde slutta å tisse inne ellers, og jeg antar at det rett og slett hadde å gjøre med at det var der alle godluktene befant seg. Hun ville sikkert være med i gjengen hun også, så da måtte hun jo skvette litt der. Løsninga var å ikke la henne gå i senga, enkelt og greit.

Men er det ikke sånn at borreliose først oppstår eller kan påvises etter en god stund? Krysser fingre for at dette er helt uproblematisk!

I dag blei forøvrig Dany innvia i pikekosens mysterier. Imouto har så mange heftige følelser i omløp inni seg, at etter at Aiko hadde blitt både ridd og rulla på over en lav sko, var det ekornet sin tur. Nøye inspeksjon av underliv, testing av fastheten i låra ved å puffe hardt med nesa, vasking i øret og slikking overalt hvor Imouto kom til. Flate på bakken front mot front og romantisk tannfekting. "Kan det virkelig være sant?" tenkte Dany. "Jeg bare tar imot, jeg!"

Lapske vallhunder er så utrolig vakre, og ser ut som litt for store og slanke black'n tan-shibaer med feiltegninger. Gratulerer med flott kull!

Du kan gjerne låne en eller to en annen gang, altså. De er veldig greie og glade i folk, og deler villig vekk shibaløøv til dem som vil ha.

Nå er dette faktisk ikke mulig å gjøre i Sverige, fordi valpene selges med stamtavle, forutsatt at alle papirer er underskrevet av også hannhundeier, selvsagt.

Så flott å høre om! Det ER viktig å gi sære damer litt tillit innimellom også.

Hun er så kul med de der laaange beina!

Begge syntes jo at Kodak var skrekkelig kjekk, så de hadde nok kost seg veldig.

Ooo, hvor bor du hen?!?