SandyEyeCandy

Fy flate, altså. Mange tanker i din retning nå...

Shibarød. Sånn som knertmonsteret i full pels i sola: Og sesam sånn du finner på shiba: (http://www.sutamuroku.com) (http://www.japaneseshibainu.co.uk/) På aussie synes jeg tricolour er finest.

Jeg trur vi så en ulv på tur i kveld... (Og nei, dette er ikke noen aprilspøk).

Fininger. Gleder meg veldig til å se Kuma igjen og selvsagt få treffe Tanuki!

Det er greit! Røyskatten er på vei!

Hei, kjære venner. Hatt ei fin påske? Her på rønna nyter vi etterlengta stillhet.

Jeg skulle være fôrvert for en hannhund, og hadde noen runder med eier om betingelsene før jeg trakk meg fra avtalen. (Det var mange årsaker til dette, ikke bare at vi ikke blei helt enige, altså, og jeg har fortsatt stor respekt og sansen for eier). 1) Det er feks snakk om forsikring. Jeg synes at det naturlige er at eier betaler forsikring, mens fôrvert betaler egenandel dersom en skade oppstår. Fôrvert skal i alle fall ikke betale livsforsikring! Jeg ville nok også betalt for vaksiner om det var jeg som hadde hund ute på fôr, og selvsagt også røntgen, øyelysning og MH. 2) Det bør avklares hvor parring skal foregår. Hos eier, hos fôrvert, hos tispe? Skal eier være til stede, skal fôrvert ta seg av dette på egenhånd? Hvem tar seg av avlsforespørsler? 3) Når det gjelder å beholde avlsrettigheter: Det er jo helt innlysende når en velger å sette ut en hannhund på fôr at målsetninga er å avle på han. Samtidig ligger det jo implisitt i fôrvertsfunksjonen at hunden på sikt blir skrevet over på den hunden bor hos. Det vil jo være være fôrvert som jobber med hunden og får han merittert, noe som igjen gagner eier og eiers oppdrett. Kanskje kan avtalen inneholde at fôrvert får en valp etter hunden (eller prisen av en valp dersom det første av ulike årsaker ikke lar seg ordne)? På den måten forblir han eier på papiret, mens fôrvert sitter igjen med noe konkret også reint formelt. Det skal jo ikke være mindre fordelaktig å være fôrvert for en hann enn ei tispe. Personlig synes jeg at hunden etter et visst antall avkom skal skrives over på fôrvert. Dersom hunden viser seg å ikke være egna for avl, ville jeg hatt i kontrakt at hunden skal skriver over på fôrvert vederlagsfritt med en gang dette blir kartlagt. 4) Iogm at det er ganske vanlig å "bytte" hannhunder, bør det komme med noe i kontrakten om at hunden ikke kan eller kan lånes ut til utlandet for lengre perioder (feks over 2 uker). 5) Det bør også være med et formular om at eier kan ikke ta hunden tilbake med mindre det foreligger bevis på vanskjøtsel. 6) Nå er vel ikke akkurat merittering mtp konkurranse det første en driver med når en vil ha basenji, men det bør kanskje avklares hvor mange utstillinger hunden SKAL på i løpet av året, og hvordan hunden skal fraktes rundt ifm dette.

Spørsmål til hannhundeiere og oppdrettere: Hvis dere skal pare ei tispe, er det naturlig å spørre hannhundeier om hunden har blitt brukt eller er planlagt brukt i andre kombinasjoner? Og ville dere med hannhunder følt det naturlig eller illojalt å fortelle til de som kommer med forespørsler at joda, bikkja skal brukes på den og den tispa? Jeg tenker at dette jo er litt vesentlig å vite om i avlsarbeidet, da er det litt kjedelig å feks reise til Spania for å parre, for å deretter finne ut at kusina til din tispe har blitt parra med nettopp samme hannhund, eller at en stor oppdretter har parra tre av sine tisper med samme. Jeg skjønner at en ikke kan svare helt konkret, men å si noe svevende om at joda, han er tiltenkt på noe av det samme, er kanskje innafor?

Så hyggelig med en til, det unner jeg deg! Aiko hilser til Mayah og sier at livet er best som storesøster.

Kjør til Marikollen hoppbakke på Fjerdingby og gå oppover mot Ramstadslottet. God trening for både hund og menneske, og flott på toppen!

Dette høres ut som en utrolig fin kombinasjon både mtp bruks og eksteriør. Gleder meg til å følge med, og lykke til!

Haha, Mona, pliiis ikke kall bikkja Inu. Det er jo verre enn å kalle en hund for Shiba eller Akita tilogmed!

Imouto hadde vært profesjonell ekstremsportutøver og DNT-turleder på si sammen med Dany. I tillegg hadde hun jobba litt som privat sikkerhetsvakt for spesielt utvalgte kjendiser som krever et årvåkent blikk og veldig tilstedeværelse. Aiko hadde vært en anerkjent guru som lærte verden å slappe av, bruke kroppen og pusten riktig og som var opptatt av sin indre krets, men som forventa ærbødig respekt og avstand fra sine tilhengere. Hun ville skrevet en to-tre bestselgere om viktigheten av å bevare barnet i seg, sånn at hun kunne leve lykkelig og ukomplisert på Aruba resten av sitt liv.

Herregud! Jeg har helt glemt det siden jeg aldri hørte noe fra SKK-menneskene! Jeg skal skrive forslag vi kan drodle på i fellesskap, men etter å ha døgna i nesten 2 uker pga mye jobb, vil jeg ikke love noe før søndag. Men da kommer det, det er et løfte.

Imouto vil sitte tett, tett, og jeg elsker det! At Marvin eller Dany, de store klengehundene her i huset, skal være dominante, er bare en vits. Herregud.

Imouto kommer ikke til å stikke av med mindre det står et rådyr på utsiden og lokker på henne, og hun liker godbiter innimellom, men hun har jo ikke tid til noenting. Å ligge 5 meter vekk fra meg kommer hun ALDRI til å ville gjøre med mindre Aiko ligger ved siden av som et godt eksempel.

Imouto hilser og sier "It's ON"!!! :D

Sjøl om jeg selvsagt synes det er rimelig stas at min elskede trollbolles innsats på lp-banen har blitt et begrep, så er det kanskje greit å gi deg et bilde av hva slags kapasitet vi her snakker om, sånn at du kan kjenne litt på angsten for at noen av dine på noe som helst tidspunkt faktisk TAR en Aiko. Hun var kursets beste på bronsemerket, og slo alle gjeterhundene og diverse ned i støvlene, med 149 poeng. Men så skulle det være på "ordentlig", og da blei det tydelig hvor kallenavnet kommer fra... 1) Første lp-konkurranse: Jeg var sikker på sølvmerket og kanskje tilogm opprykk. Vi nulla på 5 av øvelsene og fikk hele 65.5 poeng. Bortsett fra å skru av øra gjorde hun ellers ikke noe gøyalt. 2) Andre lp-konkurranse: Dette var utendørs. Det var ganske dumt. To ganger løp hun ut av banen for å leke med en BC som nærmest ropte på henne (i hennes hodet i det minste) langt der borte ved skogholtet. Nulla på 4 øvelser. 3) Sonenmesterskapet. Her har dere sett første halvdel. Nuff said. Andre halvdel gikk veldig bra, med snill bedømmelse fra Benedicte. Kun 1 null. 4) Fjerde lp-konkurranse, også utendørs. Men nå hadde det blitt seinhøst, og litt mindre blader og skygger å jakte på. Vi gjorde vårt beste stevne noensinne på de første 5 øvelsene med følgende poeng: Tannvisning 10, fellesdekk 9, lineføring 7, dekk fra holdt 7, innkalling 10 (!). Dessverre blei hun så glad og entusiastisk at hun brukte de neste 5 minuttene på å feire 10'ern med løpe idiot rundt så fort hun kunne, ta friske piruetter i lufta og leke lure coursing uten lure... Jeg fikk omsider tak i henne, men da var hun så høy at det bare var å bryte. 92.5 poeng på 5 øvelser!!! 5) Femte lp-konkurranse, omsider innendørs. Vi får 10 på tannvisning, men fordi den siste ekvipasjen i fellesøvelsene som kom løpende helt på tampen bak oss viste seg å være en berner, blei Aiko så lykkelig at hun bare ikke klarte å styre seg, men bestemte seg for å være gøyal og prøve å egge alle de andre hundene til lek, idet vi skulle legge dem ned i fellesdekk. Hun holdt på i ca 5-6 minutter mens samtlige funksjonærer på stevnet prøvde å fange henne inn. 5-6 minutter er veldig lang tid når du bare står og har lyst til å dø. Det var spesielt ei sheltietispe som fikk mye oppmerksomhet, og jeg priste meg bare lykkelig for at Aiko ikke er aggressiv, men bare ville leke. Heldigvis kom den tispa på 2.-plass og fikk sitt opprykk, til tross for heftige sabotasjeforsøk fra Aiko. Det sier seg sjøl at jeg etter dette ikke har starta så mye med lp med trollbolla. Ikke starta i det hele tatt, faktisk... Så, er du fortsatt klar for at han skal ta en Aiko?

Hah, alle dere som håner oss: It's ON! Aiko hilser og sier at dere aldri kommer til å ha sett noe lignende! (Jeg er stygt redd hun har rett... )

Sympatiserer veldig med at du ikke fikk sove, men herregud for en opplevelse det må ha vært å delta på disse løpene (om enn på sidelinja)!

Imouto kan lure seg til alle øvelsene bortsett fra den derre enkeltdekken og dekk fra holdt, enda jeg aldri har lært henne noenting. Hun har plukka opp lineføring og utgangsstilling ved å se på Aiko. Tipper det blir veeeldig mye kroppsbevegelser og pølse fra føreren her.

Hehe, søta. Det er bare mer lettvindt for de av oss med flere hunder, men når den på "baksiden" av arket får ekstraarbeid, så klarer jeg å legge inn to bestillinger, altså.

Går det an å legge til bokser for flere hunder, så en kan melde på alle en skal gå med på en gang?

Iogm at jeg har to hunder, så blir det jo faktisk ufornuftig å IKKE delta på begge deler med begge.

Kjenner veldig godt igjen manglende interesse for det vi mener burde være gode belønninger, eller utfordringa med at det som funker ene dagen, bare er dritt den neste. Mitt triks for å avlede eller holde på oppmerksomheten til belønningslikegyldige bikkjer er rett og slett å overraske. Når Aiko var i sin verste hormontrollmongisperiode, hylte jeg et eller annet høyt og "forskrekka" og fikk "nappa" henne ut av utageringa fordi hun blei litt sjokka, sånn at vi kunne komme oss vekk med æren i behold. Er klar over at Kovu er bittelitt større og sterkere enn trollbolla altså, men trur at det å vippe han ut av likevekt kanskje kan være en hyggeligere måte å få han ut av situasjonen på enn å røske, brøle og knipse. (Men jeg hadde ikke vært fremmed for å knipse, bare for å ha sagt det. Aiko har fått seg et par rapp over nesa fra meg i rein refleks når det tipper det helt over og det går utover lillesøster, feks. Primitive hunder - primitive metoder).