SandyEyeCandy

Kiter, vi savner deg!

Jeg ville tatt en halv rot, skjært bort skallet og deretter raspa rota på den lille delen av råkostjernet. Deretter tar du alt sammen på fjæla (det vil væske litt) og koker opp i en diger kjele. Dersom du føler at det blir for sterkt, kan du bare blande det ut med vann idet du heller det over maten hennes feks. Ingefær ER veldig bra mot kvalme, håper det hjelper for Issi!

Anbefaler Teknikmagasinet for alle sånne her type duppeditter, både for "treningsarmbånd" og ørepropper.

Ah, da er jeg med.

Ikke velg shiba dersom: Du ønsker deg en hund som lever for å gjøre deg til lags Du vil hevde deg i hundesporter Du vil at hunden skal kunne slippes løs med alle andre hunder, alltid Du ønsker deg en hund uten egne meninger Du ikke har humor Du ikke tåler potensielt MYE språk, være seg både fysisk og vokalt Du vil ha en hund som kan gå løs hele tida Du vil ha en hund som ikke jakter Du vil ha en hund som ikke røyter Du vil ha en hund det er lett å håndtere uten at du trener på det Du vil ha en hund som ikke står i fare for å bli sær Du vil ha en hund som ikke kan bli litt "in your face" Du vil ha en hund det er lett å motivere Du vil ha en hund som jevnt over er glad i mat Du vil ha en hund som er overstrømmende mot fremmede Du vil ha en hund som alltid holder deg med selskap eller befinner seg i samme rom som deg (måtte legge til denne etter alle "borrelås"-innspillene fra andre, haha!) (Her kunne jeg holdt på lenge, kjenner jeg! )

Jeg skjønner ikke hva du mener med tittelen din. Forøvrig synes jeg hele situasjonen virker merkelig, men skjønner at hundeeier bare gikk videre dersom hun som blei bitt (og sikkert var i lett sjokk) ikke reagerte, sjøl om jeg personlig selvsagt hadde handla annerledes.

Han er så flott, og så sjukt mye pels! Gleder meg til å treffes i mai!

Jeg har to shibaer. Det er min rase, men jeg har også vurdert å få meg en attåt-hund jeg kan konkurrere med. Det er riktignok heller tvilsomt at det vil skje, da jeg synes alle raser med de treningskvalitetene jeg liker faller fullstendig sammen mtp egenskaper i hverdagen. Jeg liker shibaer, jeg, så får jeg heller leve med at vi aldri vinner en lp-konkurranse.

Gratulerer så masse til alle flotte sonen-hunder! Jeg er selvsagt ekstra stolt over de vakreste pelsene Marvinius og Danger-Mouse som lå og venta på meg i gangen i morges!

Det er sosialisering å bare se på dem på avstand og gå tur uten å kline med dem også.

Slutt å presse hunden til til å interagere med fremmede bikkjer, og finn heller en til to faste turkompiser som dere kan gå rolig tur med i bånd uten at valpen din opplever at han MÅ forholde seg til dem. Når bikkja di er voksen er det ikke gitt at det passer så bra å "leke" med fremmede hunder likevel, så at han ikke vil bli kvesta av større individer som liten, spiller ikke så stor rolle. Det viktigste er at han kan passere og oppføre seg ordentlig i møtet med større hunder, og da er neppe måten å gjøre det på at han må hilse på tilfeldige dere treffer på gata, OG opplever at disse hundene følger etter han etterpå.

Gratulerer så masse, utrolig kult at det gikk hele veien!

Kjempebra brev, Teserere! NKK har forresten bekrefta (da jeg dreiv med research) at innføring av junior- og veteranvinnertitler skjedde i 2011, så argumentet med at de ikke ønsker å innføre flere titler faller dermed på sin egen urimelighet, da de faktisk har gjort det ETTER forrige runde med forsøk på å innføre lp-titler.

Det der er seriøst det morsomste jeg noengang har lest. Jeg døøør! :D

Begge mine elsker ålreite mennesker, og kan godt være med alle andre hjem og henge der for en stund. Men det er fordi de er trygge og glade jenter, ikke fordi de ikke er glade i meg. Å omplassere til folk som kjenner behovene deres og gir dem hva de trenger hadde heller ikke vært noe problem. Imouto er bare min, men samtidig veldig selvstendig. Her går det på " kjærlighet", ikke behov for støtte eller lignende. Aiko later som hun er superkul og ikke trenger noen, men ville nok valgt meg fremfor andre, sjøl om hun som eier broren hennes framkaller henrykte hvin og nærmest desperat behov for nærhet om de treffes. Aiko er også veldig glad i min fine mann, men han stiller jo ingen krav, mens hun har bittelitt respekt for meg.

Først og fremst: SLUTT å ta fra valpen ting, og spesielt matskåla! Om hunden ikke har en forventning om at goder skal bli fratatt, har den mindre grunn til å forsvare ressursene sine. Hvis han stjeler noe, så bytt til deg tingen med godis eller leke heller enn å tvinge han til å oppgi skatten sin uten belønning. Jeg trur også at det kan være lurt at du som voksen styrer valpen mer, og ikke gir datteren din noe ansvar før valpen har lært seg noen spilleregler, og disse er det du som må lære han. Søk gjerne opp "ressursforsvar" her på forumet, så vil du nok få en del treff.

Jeg er ekstremt glad for at vi hagen vår nå, og vi flytta ut hit omtrent på denne tida i fjor. Jeg slipper aldri mine løse i skogen i båndtvangsperioden, spesielt ikke her vi bor nå. Imouto er kun unntaksvis løs ellers også, da hun er en hund som jakter med alle sanser og som tenker at jo større bytte, jo bedre. Men Aiko går jo alltid løs. Riktignok ikke nå, men det er seriøst mest fordi jeg hadde syntes det hadde vært dødspinlig å bli bøtelagt. Aikos mest offentlige drap noensinne fant paradoksalt nok sted i bånd utenfor Nasjonaltheatret, til allmenn hyling og forskrekkelse. Nå kom jeg på at jeg juger! Aiko går fortsatt løs på jobben min. Vilttettheten på Blindern campus er forsvinnende liten, og jeg ORKER bare ikke å slepe den der trollbolla etter meg. Så da får hun tutlehoppe to meter bak meg i stedet.

Det er ikke alle det går å tømme utenfra, og veldig vanlig at ytterste ledd av pekefingeren må inn for å få noe fortgang. Jeg klarer ikke tømme Aikos kjertler hverken innvendig eller utvortes.

Ja.

Får jeg en rød tric valp i premie hvis jeg gjetter riktig, kanskje?

Hehe, jeg trur ikke den framgangsmåten der er så veldig aktuell for så mange andre enn urhund-jenter som føler seg tøffere enn toget. De færreste hunder har jo problemer med kjertlene, det er liksom bare når noe oppstår at en blir veldig bevisst den funksjonen der i området. I ditt tilfelle ville jeg bare tredd på meg en plasthanske, smørt den med noe som ikke svir og melka ut gørret med pekefinger inni og tommel på utsida i kl 19-posisjon.

Jeg tipper også 6, men 4 tisper og to hannhunder!

Fra tørrfôr til tørrfôr trur jeg ikke spiller noen stor rolle. Hunder får jo hardere avføring av å spise rått, men jeg opplever slett ikke at Aiko får tømt analkjertlene sine noe bedre for det, hun får bare ekstra vondt for å komme seg på do, stakkaren. Aiko har hele livet lekket litt innimellom fra analkjertlene, men de er ikke betente. Imouto er ganske fresk sånn, hun kan jeg SE at tømmer dem, og det er et bevisst valg. Spesielt viktig er det å gjøre dette på områder med mange andre hunder, mens hun etter å ha utført dåden sparker barskt ut bak seg som en okse. Forsikring skal jo dekke både ulykke og plager som oppstår, så operasjon av analkjertlene vil jeg tru at faller innenfor den kategorien. Men dette er et klart eksempel på der det er best å ringe rett til kilden. Jeg hører stadig skrekkhistorier om slike operasjoner som går galt slik at bikkja ender med å lekke både avføring og analsekret, men har aldri møtt noen av disse grusomme skjebnene, så hvor utbredt det er er vanskelig å si.

Haha, fy søren, den hunden der, altså.

I fjor da vi nettopp flytta, hendte det jeg bandt dem fast ute rett og slett fordi hun der kamikaze dreiv og tok seg runder i nabolaget uten at jeg helt skjønte hvordan hun kom seg ut. Etter å ha tetta hullet i gjerdet er de ute timesvis av gangen helt løse. Mine hunder har en del prosjekter på gang, kan du si, og liker å holde på for seg sjøl. Jeg elsker at de heller vil være ute i vær og vind og leke med hverandre eller se på verden heller enn å ligge på sofaen eller mase på meg (noe de jo ikke gjør uansett, men jeg kjenner at jeg ikke trives med hunder som trenger mye kroppskontakt, hehe), så visse dager er de ute fra jeg kommer hjem fra jobb til vi legger oss, bare avbrutt av tur. Jeg følger selvsagt med, spesielt om Aiko begynner å bjeffe for å være gøyal, eller om de duste folka som går forbi lar hundene sine trykke trynet inn i hagen vår så knertis får noe å "leke" seg med, og om jeg ikke ser dem roper jeg, sånn at de skal huske at jeg finnes. Kjenner at det å bruke streng sitter litt lengre inne, for jeg innbiller meg at hunden da får en annen rolle (inni hodet sitt), og sikkert vil vokte mer av tomta. Det gjelder i alle fall knertis som allerede er rimelig territorial, mens hun der trollbolla neppe hadde brydd seg. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal klare å gå tilbake til et liv uten inngjerda hage, noe vi sikkert må på et tidspunkt...