SandyEyeCandy

Begge mine elsker ålreite mennesker, og kan godt være med alle andre hjem og henge der for en stund. Men det er fordi de er trygge og glade jenter, ikke fordi de ikke er glade i meg. Å omplassere til folk som kjenner behovene deres og gir dem hva de trenger hadde heller ikke vært noe problem. Imouto er bare min, men samtidig veldig selvstendig. Her går det på " kjærlighet", ikke behov for støtte eller lignende. Aiko later som hun er superkul og ikke trenger noen, men ville nok valgt meg fremfor andre, sjøl om hun som eier broren hennes framkaller henrykte hvin og nærmest desperat behov for nærhet om de treffes. Aiko er også veldig glad i min fine mann, men han stiller jo ingen krav, mens hun har bittelitt respekt for meg.

Først og fremst: SLUTT å ta fra valpen ting, og spesielt matskåla! Om hunden ikke har en forventning om at goder skal bli fratatt, har den mindre grunn til å forsvare ressursene sine. Hvis han stjeler noe, så bytt til deg tingen med godis eller leke heller enn å tvinge han til å oppgi skatten sin uten belønning. Jeg trur også at det kan være lurt at du som voksen styrer valpen mer, og ikke gir datteren din noe ansvar før valpen har lært seg noen spilleregler, og disse er det du som må lære han. Søk gjerne opp "ressursforsvar" her på forumet, så vil du nok få en del treff.

Jeg er ekstremt glad for at vi hagen vår nå, og vi flytta ut hit omtrent på denne tida i fjor. Jeg slipper aldri mine løse i skogen i båndtvangsperioden, spesielt ikke her vi bor nå. Imouto er kun unntaksvis løs ellers også, da hun er en hund som jakter med alle sanser og som tenker at jo større bytte, jo bedre. Men Aiko går jo alltid løs. Riktignok ikke nå, men det er seriøst mest fordi jeg hadde syntes det hadde vært dødspinlig å bli bøtelagt. Aikos mest offentlige drap noensinne fant paradoksalt nok sted i bånd utenfor Nasjonaltheatret, til allmenn hyling og forskrekkelse. Nå kom jeg på at jeg juger! Aiko går fortsatt løs på jobben min. Vilttettheten på Blindern campus er forsvinnende liten, og jeg ORKER bare ikke å slepe den der trollbolla etter meg. Så da får hun tutlehoppe to meter bak meg i stedet.

Det er ikke alle det går å tømme utenfra, og veldig vanlig at ytterste ledd av pekefingeren må inn for å få noe fortgang. Jeg klarer ikke tømme Aikos kjertler hverken innvendig eller utvortes.

Ja.

Får jeg en rød tric valp i premie hvis jeg gjetter riktig, kanskje?

Hehe, jeg trur ikke den framgangsmåten der er så veldig aktuell for så mange andre enn urhund-jenter som føler seg tøffere enn toget. De færreste hunder har jo problemer med kjertlene, det er liksom bare når noe oppstår at en blir veldig bevisst den funksjonen der i området. I ditt tilfelle ville jeg bare tredd på meg en plasthanske, smørt den med noe som ikke svir og melka ut gørret med pekefinger inni og tommel på utsida i kl 19-posisjon.

Jeg tipper også 6, men 4 tisper og to hannhunder!

Fra tørrfôr til tørrfôr trur jeg ikke spiller noen stor rolle. Hunder får jo hardere avføring av å spise rått, men jeg opplever slett ikke at Aiko får tømt analkjertlene sine noe bedre for det, hun får bare ekstra vondt for å komme seg på do, stakkaren. Aiko har hele livet lekket litt innimellom fra analkjertlene, men de er ikke betente. Imouto er ganske fresk sånn, hun kan jeg SE at tømmer dem, og det er et bevisst valg. Spesielt viktig er det å gjøre dette på områder med mange andre hunder, mens hun etter å ha utført dåden sparker barskt ut bak seg som en okse. Forsikring skal jo dekke både ulykke og plager som oppstår, så operasjon av analkjertlene vil jeg tru at faller innenfor den kategorien. Men dette er et klart eksempel på der det er best å ringe rett til kilden. Jeg hører stadig skrekkhistorier om slike operasjoner som går galt slik at bikkja ender med å lekke både avføring og analsekret, men har aldri møtt noen av disse grusomme skjebnene, så hvor utbredt det er er vanskelig å si.

Haha, fy søren, den hunden der, altså.

I fjor da vi nettopp flytta, hendte det jeg bandt dem fast ute rett og slett fordi hun der kamikaze dreiv og tok seg runder i nabolaget uten at jeg helt skjønte hvordan hun kom seg ut. Etter å ha tetta hullet i gjerdet er de ute timesvis av gangen helt løse. Mine hunder har en del prosjekter på gang, kan du si, og liker å holde på for seg sjøl. Jeg elsker at de heller vil være ute i vær og vind og leke med hverandre eller se på verden heller enn å ligge på sofaen eller mase på meg (noe de jo ikke gjør uansett, men jeg kjenner at jeg ikke trives med hunder som trenger mye kroppskontakt, hehe), så visse dager er de ute fra jeg kommer hjem fra jobb til vi legger oss, bare avbrutt av tur. Jeg følger selvsagt med, spesielt om Aiko begynner å bjeffe for å være gøyal, eller om de duste folka som går forbi lar hundene sine trykke trynet inn i hagen vår så knertis får noe å "leke" seg med, og om jeg ikke ser dem roper jeg, sånn at de skal huske at jeg finnes. Kjenner at det å bruke streng sitter litt lengre inne, for jeg innbiller meg at hunden da får en annen rolle (inni hodet sitt), og sikkert vil vokte mer av tomta. Det gjelder i alle fall knertis som allerede er rimelig territorial, mens hun der trollbolla neppe hadde brydd seg. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal klare å gå tilbake til et liv uten inngjerda hage, noe vi sikkert må på et tidspunkt...

Du må ikke ta det personlig. Hun er jo flokk med mine to, men synes fortsatt at det er best å ligge flatt på siden og se apatisk ut i rommet. Alternativt bli vaska av Aiko eller hyle-leke med Imouto, om hun en gang i skuddåret får ånden over seg. Det kuleste er nok å "ta" Imouto sammen med Aiko, da er de tre så lykkelige atte. Du kan jo høre med Vida om hun er hypp på å bli med på å liksombanke Noomi med Kiyomi? Da får hun kanskje fart på seg... Kaaanskje. I 2003 var jeg på backpacking. Synet som møtte meg på ei av øyene i Thailand vil alltid forfølge meg. To israelske menn, tynne, brune og hårete, med karakteristisk langt, brunt og krøllete jesus-hår var skrekkelig glade i å kaste freesbee. Og her er vi ved stridens kjerne. De kasta freesbee dagen lang, og var virkelig engasjerte. Kasta seg etter den, slang seg, hoppa friskt. Alltid iført hver sin lyseblå "godtepose" med bare en tråd i rompa, som slang livlig rundt i takt med freesbeejakta. 2003, altså. Øynene mine smertes fortsatt ved minnet.

Så søte de er!

Jaggu! Kom listende inn gangen her nå (tilogmed sirkusjentene lista seg, veldig flinke. De har skjønt det nå at når de er med, så er det liksom hemmelig, mens de før entra gangen med brask og bram og fyrrige galloppsteg), og alle sitter på kontorene sine og er slett ikke i møte!

Den derre palmebladgloinga viste seg å ta lengre tid enn antatt, gitt. Sitter på bussen nå, og ser at storadminmøtet begynner om to minutter. Satser på at det avlyses iogm at halve gangen er sjukmeldte.

Min morgenrutine har visst blitt å ligge og blunke anemisk opp i palmebladet i en 20 min etter at jeg våkner mens jeg hører på knertis snorke. Palmeblad er forresten ikke en metafor for noe annet gøy av bibelsk art. Jeg har et sånt palmeblad fra IKEA over senga. Er så fint, atte. Og jeg dør av trøtthet.

Altså, nå skal ikke jeg snakke på vegne av hun jeg bor sammen med, men iogm at jeg aldri kommer til å kunne gjøre noe som helst ut av den treninga med Aiko annet enn å tøyse litt i skogen, så gir jeg gladelig opp "mitt" sete i Snowball for at de med mer brukandes hunder som faktisk kanskje ser litt resultater av treninga, kan få kommet seg ut i skogen. (Hvis det knekker i kvist og lukter klovdyr tviler jeg uansett på at frøken trollbolle kommer til å bry seg om den hyggelige dama som ligger og venter bak en stein...).

Master på BI koster 160.000 bare i skolepenger, i tillegg har du studielån hvert semester på 40.000 (hvorav 16.000 elns blir omgjort til stipend dersom du består eksamen). En halv mill i studielån er litt penger, ja...

Haha, første gang jentene blei satt i hundegård hos Bikipile, var det rett opp på taket (tilogmed for hun handicappa) for å følge med! Nå skal jeg ta en sponsor-ringerunde ifm Japanspesialen.

Exphil-foreleseren min hadde en kompis helt blotta for evnen til å forstå ironi. SÅ hver gang noen var ironiske i gjengen, så måtte de vifte med lillefingeren, sånn at han droppa å kaste seg ut i vanvittige diskusjoner. Jeg har ikke fulgt med i AN på et par måneder, men sist hadde du slått deg til ro med at Pajko måtte bli igjen i Danmark i alle fall det første året. Finnes det ingen mulighet for at han fortsatt kan bli? (Jeg skjønner at du helst vil ha han hos deg, men praktiske hensyn er jo greit å ta...). Og når du skriver at du "ender" med over 200.000 i studielån, så forstår jeg det sånn at det er hva du regner med å sitte igjen etter ferdig grad. Det er virkelig "ingenting", altså.

Fullstendig OT: Jeg måtte bære Aiko hjem fra veterinæren da hun blei røntga, fordi hun ikke våkna ordentlig av oppvåkningssprøyta. Hun veier bare 12 kg, men herreminjesu så tung ei trollbolle kan bli når hun er helt slapp og jeg går og griner hele veien.

Jeg trur Aiko kunne hatt kjempemoro av runderingstrening, hun finner jo folk i skauen støtt og blir så lykkelig, atte. Hun har tilogmed tjenestedekken klart!

Pimpsteim. Finnes til bruk for mennesker på feks føtter også.

Jeg burde også kanskje ha en sånn der mudi... Jeg har jo også (egentlig) blondt hår og dårlig syn. Er åpenbart en killer kombo.

Anette, får ikke sitert på mobil, så here goes: Jeg synes det høres ut som en fantastisk løsning for alle parter, og tipper Doff vil trives helt supert som gårdshund. De gangene han har vært her har han jo tusla rundt og vært med der det skjer, og virkelig nytt all den fysiske treninga. Å ha en helt egen gård og holde på rundt omkring på må jo være drømmescenarioet for en som han. Krysser alt for at de finner hverandre for alltid, gårdsmenneskene og han. Håper hverdagen blir litt lettere for dere nå! Hjemme fra kurs og steiker vafler. Du veit det har vært i overkant mye løpetidshysteri på rønna de siste dagene når vaffeljernet piper og du trur det er Marvin som har stått opp...