SandyEyeCandy

Du blir sjukt sterk i den ene armen da!

Godt du har gått tilbake til å være ditt sedvanlige kloke, og rolig deg, ja... Hadde lyst til å bli med Kiyomi på et par runder sjøl innimellom. Helt enig i begge deler. Tja, fordi dette er hundene vi lever med, og når TS skriver at han har hørt at de er "utspekulerte, slue og sta", så må det være greit å kommentere det, kanskje? Og når shiba blir foreslått og presentert på en måte jeg ikke nødvendigvis føler er helt representabel, så svarer jeg. Forøvrig er jeg helt enig i at en goldentispe må være helt perfekt!

Det er en del mental trening bak som skal til for å gå proffkamper i MMA og trene det også, for å si det sånn. Om du blir med kan du få snakke med spell levende MMA-utøvere, som feks min fine mann og en av mine beste kompiser.

Skulle akkurat til å si det samme, ikke overraskende. MMA kombinerer "alle" kampsporter og er uovertruffent om du vil komme i god fysisk form, forutsatt at du faktisk gidder å trene. Kjenner et par av trenerne på Frontline, veldig ryddige og kule folk, og her er det andre jenter også. Det er det på Millers også, men her trur jeg tonen er litt spesiell (fra hovedtreners side) om du er jente. Om du vil, kan du gjerne bli med og se på merkekamper i Drammen om et par uker. "Your Kung-fu is no good here"

Når du sier det slik, er jeg selvsagt helt enig med deg på alle måter, og det er jo nettopp dette jeg sikter til når jeg sier at du må ville ha en shiba, ikke en hvilken som helst liten spisshund. For de er virkelig noe for seg sjøl, på godt og vondt...

Så flott at ikke alle studiesteder er like rigide som det jeg jobber på, haha! Lykke til med søking!

Men du har en ferdig bachelorgrad...

Du er veldig flink.

Det er stor forskjell på å være sta og bestemme over seg sjøl, føler jeg. Jeg opplever ikke at mine to er sta i det hele tatt, men forstår at andre med hunder som lever, ånder og eksisterer for å gjøre eier til lags ville brukt en sånn karakteristikk. Utspekulert er i alle fall ikke noe jeg er enig i, er det noe som karakteriserer shibaen, så er det nettopp hvor ærlig den er både i kropp og sjel. Og nå må jeg sitere deg tilbake, altså: Noen ganger forstår jeg ikke at vi har hatt samme rase! Joda, min yngste er følsom mens den eldste er som en førerhund, men de er jo ikke "skjøre" eller lette å ødelegge noen av dem. Min erfaring med shibaer (mine to og alle de til alle de andre jeg kjenner), er stort sett at dette er tilfredse, svært sjølgående hunder som tar inn livet på strak labb. Selvsagt kjenner jeg til de litt småskjøre også, men disse er da virkelig i mindretall. Det store problemet med shiba sånn jeg og mange med meg ser det, er ikke at de er så skrekkelig følsomme, men at de skal bestemme sjøl og ikke får nødvendig oppfølging eller veiledning når de er valper, sånn at de som voksne blir ganske krakilske mtp håndtering og situasjoner de ikke kan styre. Ja, en kan få til med shiba også, og som kompis og livsledsager er rasen helt uovertruffen. Men sjøl om jeg også er opptatt av å vise fram rasen på en rekke arenaer, så synes jeg det er viktig å være ærlig med at det ikke bare er å skaffe seg en shiba og sette i gang med trening. Den vil ALLTID velge det den sjøl føler for framfor det du mener er det beste valget. Har du flaks er dette matbelønning, leke eller bare deg (ekstremt sjelden), men sjøl Kiyomi, som er en svært sedat shiba, har jo likt å ta seg noen seiersrunder med fullstendig lukka ører på agilitybanen, uansett hvor mye du står der og vifter med godis eller leke eller blir fly forbanna. Sjøl Aiko som har vært trent utrolig mye med siden hun var bitte liten, bestemmer sjøl når hun skal gjøre ting, og kommer nok aldri til å holde et lydighetsprogram igjennom uten belønning, enda hun ELSKER vafler og er minst like dyktig på en del momenter som den beste kelpie. Imouto, som synes agility var kjempegøy og sikkert kunnet blitt dritgod om ikke undertegnede synes det er en fjollete sport, vil aldri fullføre en bane om det dukker opp noe å jakte på innenfor synsfeltet, eller hun hører et byttedyr (eller en hund med litt spesielt volum på andre siden av banen) skrike. Og sånn kunne jeg fortsatt med alle de andre shibaene vi kjenner som også blir brukt til noe og KAN. Jeg pleier alltid å si at shibaer kan passe til utrolig mange, men at de som skal ha en shiba bør ville ha akkurat det, og ikke bare en sinnssykt vakker og morsom, liten hund. Som nybegynnerhund hvor eier vil prøve masse greier og ha med bikkja overalt, synes jeg også at rasen er helt strålende, forutsatt at du ikke kjøper hund akkurat der hvor det finnes kull idet du bestemmer deg, men heller der hvor oppdretter har en visjon om hva slags bikkjer vedkommende vil lage, som er forenelig med ditt ønske for hundeholdet. Den eneste som ikke har valgt å kjøpe shiba etter å ha hilst på mine, er *Nina* som vel nå har landa på at det blir en stund til neste hund, og ei venninne av Monica123 som endte med BC. De blei likefullt helt forelska. Jeg kjenner at jeg blir ganske indignert dersom det viser seg at "slu, utspekulert og atal" er karakteristikker som ofte brukes om rasen min, for da trur jeg neppe disse har nevneverdig erfaring med shibaer. Aiko er en sånn hund som rører ved hjertene til de som treffer og blir kjent med henne, mens alle vil ha med seg verdens mest fluffy, søte og morsomme Imouto hjem. Jeg kjenner at den effekten de har på folk er nok for meg, så jeg prøver overhodet ikke å selge inn rasen som en super allroundhund en kan satse med. Den gaven å møte verdens klokeste og kjærligste blikk og vite at vi hører sammen til tross for at det bare er vi som ser det, uansett eksterne faktorer eller aktiviteter, den unner jeg alle andre å oppleve også, uansett rasevalg.

Jeg jobber med masteropptak til programmene tilhørende mitt institutt på UiO. Når vi ser på kandidater, skiller vi på generelle opptakskrav og fagkrav. Generelle opptakskrav er: 1 Ferdig grad som bevitnes med vitnemål, enten cand.mag. (fra før 2003) eller bachelorgrad (på 180 studiepoeng) 2) C-snitt Fagkrav varierer fra program og studieretning, men er normalt feks fordypning på minst 80 studiepoeng innen relevant fagområde. Det er dessverre ikke tilstrekkelig å ha rett mende poeng om ikke disse er av rett sammensetning. Om du fortsatt mangler emner for å ferdigstille en bachelorgrad, vil du ikke få opptak til programmet, uansett hvor lyst de måtte ha på flere studenter. Det de KAN vike på, er faginnholdet i graden din, men de generelle opptakskravene MÅ være møtt. Det som evt kan være et alternativ, er å forhøre deg om muligheten for å ta emner på masternivå som såkalt "enkeltemnestudent" (det er hva vi kaller det på UiO, ikke gitt at det heter det samme eller at det engang går an på UMB). Vi har feks en sånn ordning at bachelorstudenter som er ferdige med fordypninga si, men som mangler ett eller to fag for å ferdigstille graden sin, kan gjøre dette samtidig med at de får studierett for ett semester til å ta ett eller to bestemte masteremner innenfor den studieretningen de ønsker å søke på idet de blir kvalifiserte. Dette er bare mulig ett semester, så iogm at vi kun har opptak om høsten, vil jo det påfølgende vårsemesteret være tomt. Men om UMB har opptak til begge semestrene, kan jo kanskje dette være mulig.

Jeg kan ikke bruke hanefot på mine, de holder litt forskjellig tempo, kan du si. Imouto trekker og Aiko tutler stort sett et par meter bak. Den svivelen, er den kjøpt hos Baggen? Sånn trenger jeg!

Joa, men dette forutsetter jo en viss interesse for å mentaltrene hund i utgangspunktet. Så vidt jeg husker har jo du alltid vært hakket mer ambisiøs (i alle fall på teoriplanet, sjøl om frøken shiba ikke var like enig) om hva du ønsker å gjøre, mens jeg har tutla litt rundt og trent på ting for å ha noe å drive med. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det mange raser jeg beundrer treningsegenskapene til, men jeg ville ikke orka å leve med dem i hverdagen, så da får det heller være.

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå.

Herregud. De er bare helt mongosøte! Gul tispe kunne iaff stå!

(Du kan sikkert også hilse fra meg. )

Det finnes to oppdrettere i Norge: Willacarra (nettside nede akkurat nå) OK Corral Les mer om rasen her: http://www.australskegjeterhunder.no/ De gjeter ved å drive kveget foran seg. Edit: Jeanette var før meg.

Christen Lang arrangerer ringtrening for shibaer nede ved brygga, men jeg mener at det også er åpent for andre raser. Send han gjerne en mail for å spørre. http://www.enerhaugen.net/

Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve: Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung.

Jeg har to, men den yngste fikk jeg av oppdretter fordi den eldste er handicappa. (Det er helt greit å kalle henne det, altså, Aiko er handicappa med stolthet og får skryt hver dag fordi hun kan alt og blir med på alt til tross! :lol ) Det er veldig deilig å ha med bare en på ting, men det er mer av hensyn til logistikk heller enn at de er så mye mer krevende i tospann. Men vi hører liksom sammen, Sirkus Samurai og jeg. Og alle som passer dem veit at de kommer i par.

Haha, er det sant?!? Jeg blei lettere overraska, nemlig, og tenkte at dette må vi jo diskutere! Har bedt om at tråden låses.

"Kriminelle miljøer i Oslo stjeler valper og ofrer dem i hundekamper for å trene opp pitbullterriere." http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=7562667

Shit! Jeg lakker negler i treffetida. *Rampete*

Lykke til!

Om 10 min har jeg treffetid. Jeg håper studentene er klare for litt ninjacoaching.

Jeg er litt sliten etter en to timer lang opprivende samtale med min fine mann i går. Men jeg fikk skrevet ferdig tingene til den siste klienten min, fakturert vedkommende, la meg smilende og veldig forelska, og gleder meg til idag og til sommeren.