SandyEyeCandy

Joa, men dette forutsetter jo en viss interesse for å mentaltrene hund i utgangspunktet. Så vidt jeg husker har jo du alltid vært hakket mer ambisiøs (i alle fall på teoriplanet, sjøl om frøken shiba ikke var like enig) om hva du ønsker å gjøre, mens jeg har tutla litt rundt og trent på ting for å ha noe å drive med. Og som jeg har nevnt tidligere, så er det mange raser jeg beundrer treningsegenskapene til, men jeg ville ikke orka å leve med dem i hverdagen, så da får det heller være.

Jeg trur Aiko er veldig glad jeg har kommet fram til at det virkelig ikke spiller noen rolle hvorvidt vi får noe opprykk noengang eller ikke. Aldri har hun vært så glad, gøyal og lykkelig som nå, og aldri har hun blitt mentaltrent så lite heller. Det er også grunnen til at jeg innser at det neppe blir noen "brukshund" på meg med det første, for om jeg ikke gidder å trene med de jeg har nå (som jo tross alt kan, bare de får varme vafler, det er den rette dagen eller hjortedyret er stort nok ), så tviler jeg sterkt på at det å kjøpe en valp for å "stramme meg opp" med treninga er veien å gå.

Herregud. De er bare helt mongosøte! Gul tispe kunne iaff stå!

(Du kan sikkert også hilse fra meg. )

Det finnes to oppdrettere i Norge: Willacarra (nettside nede akkurat nå) OK Corral Les mer om rasen her: http://www.australskegjeterhunder.no/ De gjeter ved å drive kveget foran seg. Edit: Jeanette var før meg.

Christen Lang arrangerer ringtrening for shibaer nede ved brygga, men jeg mener at det også er åpent for andre raser. Send han gjerne en mail for å spørre. http://www.enerhaugen.net/

Fullstendig OT, men som en kommentar til Djerve: Min farmor mimmi bruker følgende karakteristikk om visse personer: "Hun er veldig ansiktspen, hun Jenny". Om mimmi sier det om noen, så du veit du at vedkommende er ganske tung.

Jeg har to, men den yngste fikk jeg av oppdretter fordi den eldste er handicappa. (Det er helt greit å kalle henne det, altså, Aiko er handicappa med stolthet og får skryt hver dag fordi hun kan alt og blir med på alt til tross! :lol ) Det er veldig deilig å ha med bare en på ting, men det er mer av hensyn til logistikk heller enn at de er så mye mer krevende i tospann. Men vi hører liksom sammen, Sirkus Samurai og jeg. Og alle som passer dem veit at de kommer i par.

Haha, er det sant?!? Jeg blei lettere overraska, nemlig, og tenkte at dette må vi jo diskutere! Har bedt om at tråden låses.

"Kriminelle miljøer i Oslo stjeler valper og ofrer dem i hundekamper for å trene opp pitbullterriere." http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=7562667

Shit! Jeg lakker negler i treffetida. *Rampete*

Lykke til!

Om 10 min har jeg treffetid. Jeg håper studentene er klare for litt ninjacoaching.

Jeg er litt sliten etter en to timer lang opprivende samtale med min fine mann i går. Men jeg fikk skrevet ferdig tingene til den siste klienten min, fakturert vedkommende, la meg smilende og veldig forelska, og gleder meg til idag og til sommeren.

Du må fylle ut skjemaet og sende i to omganger.

Jeg synes ikke shibaer er så himla unike, men mine to skatter er det. Så for meg er det nok heller individet enn sjølve rasen, når jeg går litt i meg sjøl.

Jeg er ikke så sikker på det, altså.

Hæ? Hva snakker du om? Klart jeg vil ha jentene mine, det er jo hele poenget. Jeg synes både shikoku og hokkaido er fascinerende og kule raser, men jeg kjenner at jeg ikke gidder å sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg dem. Dette med alle disse rasene og alle disse vakre shibaene overalt er omtrent som drømmen om tatoveringer - det er deilig å fantasere om hvor vakkert og supert alt ville blitt, men jeg er veldig fornøyd med det hundeholdet jeg har per i dag, og trenger egentlig ikke så mye mer. DET er en deilig erkjennelse å komme fram til.

Gratulerer så masse, de ser helt nydelig ut! Så fine farger, da!

Ja, det er nevnt, men jeg vil jo ikke ha noen av dem, sånn egentlig. Jeg vil bare ha Aiko og Imouto, jeg. Jeg liker helt ærlig litt tanken på forgjengeligheten i det. At det kanskje er de to hundene jeg var så heldig å ha i livet mitt.

Godt spørsmål... Jeg skulle jo ha rottweiler, men så blei det aldri valper fra den tispa jeg ville ha fra, så da måtte jeg finne på noe annet. Min daværende samboer lagde 4 nye raseprospekter til meg hver dag den sommeren, og da shiba dukka opp, var det ikke noe å lure på lenger. Men jeg kjenner at det ikke lenger er SÅ viktig for meg å ha hund at jeg på liv og død skal ha, så om ikke shiba finnes mer, så trur jeg ikke at jeg gidder. Sjøl om jeg godt kunne hatt Kiter til Maren.

Denne har jeg sett flere ganger på utstilling i utlandet. Store, robuste og veldig moderat utseende hunder.

Jeg trur at borzoi er en sånn typisk sagnomsust rase de fleste vil beundre på avstand, men ikke helt ser for seg i livet sitt. Det blir litt som med min rase, du må ville ha en shiba, ikke bare en vakker, liten spisshund, for å trives med rasen. Og du ville ha en borzoi med dens spesielle silhuett og profil, pels og drifter for å være fornøyd. For meg personlig er det uaktuelt med så stor hund, sånn pels og den typiske myndeslappheten innendørs, hehe.

Da trur jeg ikke jeg ville hatt hund...

For meg er det vel mer at dette er en hundesport jeg aldri oppsøker eller ser på, så jeg synes det er kult å se når jeg blir presentert for den. Lydighetsdelen her er helt døden, de bare går og går, jo, mens angrepsgreiene inni de teltene er gøyalt.