SandyEyeCandy

Jeg gleder meg sånn! Disse her skal få besøk litt oftere enn det forrige kullet!

Jeg gredde av Imouto siste rest av manken i går. Fy flate. Hun har heldigvis igjen det hvite foran, så hun ser ut som hun har på seg pels-stola.

Unnskyld, men: Synes jeg ser det! Laksevarianten er jo den med mest fett som flere her nevner, mens feks sprint er den magreste sorten og anbefales ikke brukt som fullfôr over lengre tid. Har du i lakseolje eller lignende, er det derimot ikke noe problem. Iogm at du bruker henne til agility, så kan jo sprint være ganske passende? Ville uansett blanda i tørrfôr og delt opp måltidene til noe som minner mer om hyppigheten til en valp. Kanskje gjør det at hun forventer mat hele tida, eller så vil hun kanskje slappe av litt mer fordi magen alltid har bittelitt i seg? Vel verdt å prøve.

Gaia er dritsøt og Freke nydelig, så dette blir nok helt strålende!

De er unektelig noe helt for seg sjøl. Og om du møter dem vil du se forskjell, men jeg skjønner godt at det er vanskelig på bilder. Aiko takker forresten masse for alle hilsener, og tilbragte dagen i kjent stil: Her er vi midt i feiringa, som dere ser... URL=http://s973.photobucket.com/user/EyeCandySolutions/media/image_zps26dc4e74.jpg.html] Ikke redd for rynker, denne ungsauen her! Hagen er godkjent, og at det kommer ganske kraftige regnskyll med jevne mellomrom gjør slett ingenting, raringen. Hun er forresten nesten ikke til å snakke til om dagen, så høy på pæra har hun blitt. Første tur i nabolaget her blei hun nemlig stoppa av en fyr som gjerne ville parre henne med sin hannhund, så flott og lekker syntes han trollbolla var. Jeg unnlot å nevne at hun er handikappa og kastrert og lot Aiko sole seg i glansen av den utilslørte begeistringa hans.

...og gratis shuttle til messa!

Sendt deg PM...

Hihi, jeg håpa du skulle svare! Gråbjørn eller en rød veteranfare og en liten svart fare...?

Åh, dette har jeg lyst til! Noen jeg kan sitte på med...?

Det er sammen med Apetitt det eneste tørrfôret mine virkelig nekter å spise, jeg synes også det lukter mystisk, så jeg skjønner dem godt. Det var riktignok høyenergivarianten, meget mulig de andre er bedre. Mange flotte hunder bruker jo fôret.

Det går ikke an å utelukke hårsekkmidd uten å ta vevsprøve via hudskraping, dvs som Kaja sier se om midden er litt overarbeida. Kan du ikke bare se an om det blir verre, og dersom det blir det, be om at de skraper?

Jeg synes det se ut som starten på hårsekkmidd. Aiko fikk dette i munnviken og mista all pels og blei rød, hoven og rynkete. Vi tok hudprøve ved skraping, og fikk svar med en gang om at det var hårsekkmidd. De skreiv ikke ut medisiner til så unge hunder (var under to år da det skjedde), så det eneste jeg kunne gjøre var å vaske med klorhexidin. Jeg trur ikke jeg gjorde det noe særlig, men det gikk ganske raskt over.

Hurra!!

I dag fyller verdens rareste hund 4 år. Hun får et nytt hjem i gave, som vi forhåpentligvis skal dele i mange år framover. Takk Aiko, for at du holder meg ydmyk og på alerten. Når jeg trur jeg har skjønt deg, gjør du brått noe helt nytt. Takk Aiko, for at du har lært meg hvor stor tålmodighet jeg egentlig besitter, så lenge fundamentet består av uforbeholden kjærlighet. Takk Aiko, for at du er verdens beste storesøster for det lille knertmonsteret vårt. Måten du steller for henne og passer på er rørende. Måten du druser henne i bakken og røsker henne i nakkeskinnet ikke likeså. Takk Sleiko, for at du alltid holder alle hunder og mennesker i din flokk reine. Takk Aiko, for den fantastiske jobben du gjør som raserepresentant. Ingen som treffer deg og får bli kjent med deg kan unngå å drukne i det vise blikket ditt eller kjenne på det vanvittige båndet du klarer å knytte til folk du bryr deg om. Alle vil jo ha en shiba om den blir som deg. Takk Aiko, for at du får meg til å le hver eneste dag. For at du gir meg følelsen av å være viktig. For at du alltid skjønner når det passer å være gøyal, men også når jeg bare trenger deg til å ligge som en ball i fanget mitt. Takk for at du kom inn i livet mitt på et tidspunkt jeg følte meg litt tapt. En foreløpig fraværende masteroppgave er et godt bytte mot livet med deg og vissheten om at jeg har vokst og tar i bruk mer av alt det jeg besitter hver dag i jobben min. Takk Aiko, for at du er så vakker at jeg kan drikke inn synet av deg og kjenne hvordan øynene flommer over at noe så perfekt. At du går som du har bleie, er kjempestor og har digre akita-ører gir deg bare egenart. Takk for at du fortsetter å velge meg hver eneste dag. Takk for at jeg får være ditt menneske. Jeg skal gi deg alt du trenger og alt du vil ha så lenge du lever, for jeg elsker deg med alt jeg har.

Aiko melder om at leka var helt mega (og penga er satt til overføring)!

Hun er fortsatt slank og smekker, krysser fingra for at alle tegnene faktisk er riktige!

Søtinger, altså! Likte godt den øverste tispa. Fantastisk sort maske og beskjeden nesefold, skikkelig nuttete!

Ja, det er et godt tegn.

Ikke enig i at det at valpen setter seg er tegn på at en har dratt det for langt. Selvsagt kan det tolkes som et avmaktstegn fra valpen om at dette blei vanskelig, men det er da jeg mener at det er viktig å være trygg og bestemt (og hyggelig, for all del!) og vise valpen at det er helt greit og trygt og gå framover. Ellers enig i fine tips om å la valpen nærme seg besøkende i eget tempo.

Jeg har dytta min eldste mye i rompa. Hun er riktignok fire år og stopper ikke opp pga usikkerhet, men fordi hun ikke gidder. Det er ikke et alternativ når jeg også har en annen hund som har riktig så fin framdrift, så Aiko må pent holde vårt tempo. Når hun blir helt umulig og det å slepe gjør at sela holder på å dras over hodet på henne, dytter jeg i rompa, eller når jeg ser at hun begynner og bli sliten (hun er litt handicappa, så hun er delvis unnskyldt), hender det jeg bærer henne noen meter for å gi henne litt piff og følelsen av at vi er på lag til tross for at hun faktisk må gå mens vi er på tur. Jeg skjønner at å bære rundt på 20 kg ikke er et alternativ, men tanken om å bare forflytte henne dit du ønsker står fortsatt. Jeg må innrømme at jeg synes det høres ganske håpløst ut å holde på i 20 min for å gå fra dør til vei uansett hvor "skummel" venninna di er, og ville løst sånne situasjoner på følgende måte: Du og den skumle personen går sammen og skravler, mens du rett og slett tar med deg bikkja ved å holde båndet kort og ha henne bestemt ved din side. Ikke prat med henne, ikke anerkjenn tullet hun holder på med, og bare ta henne med deg og forvent at dere skal gå på tur. Det får være grenser til valpetyranni.

Har du prøvd å bære henne noen meter og deretter sette henne ned og med bestemte og tydelige skritt gå videre mens du holder kobbelet kort og har henne ved siden av deg? Jeg skjønner at du ikke vil presse henne inn i ubehagelige situasjoner, men ofte er nettopp det at du er trygg og bestemt det som skal til for at valpen skal komme over kneika når det gjelder sånt "tull" som det her.

Du kan godt si noe om hva hundene heter på stamtavla og sånt, da.

Nei, det er jeg klar over. Bikipile satte sprøyter på Kiri sjøl som du sier. Håper jeg aldri får allergihund, ikke pga sprøyteskrekk som jeg ikke har, men pga hvor ****** det er å være allergisk.

Stjeler tråden litt her: På eierskifteskjemaet til NKK virker det ikke som det er mulig å beholde bikkja i eget eie, og "gi bort" halvparten til ny medeier. En kan kun overføre bikkja til ny eier og andre medeiere, om jeg forstår det riktig. Er det noen som har gjort dette før? Hvordan fylte dere da ut skjemaet? (Jeg synes jo det burde gå an å skrive opp seg sjøl, og deretter fylle ut en av boksene for medeier, men det ser ikke ut som at det er greit). Lenke til skjema: http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/05/eierskifteskjema20121.pdf