SandyEyeCandy

Han derre Thoresen er ikke et alternativ?

Jeg hadde skrevet et fantastisk innlegg om bæsjevanene til jentene feks, som nå later til å være tapt for all framtid.

Vi vil også være med på sekke-bilder!

Nei, staffer kan som de aller fleste andre raser leve fint med hundene i egen flokk. Men staffer flest er ganske drøye med andre bikkjer. Hvor viktig er det for deg at du får en omgjengelig hund? Er det viktigste at du får en hund som er super å leve med for deg, eller at den må kunne omgås fremmede bikkjer i frislipp på jordet (for å sette det på spissen)? Om du skal jakte elg er jo dette et supert alternativ. Jeg synes utvalget ditt spriker i alle retninger, og at alle de fire rasene du har valgt deg ut oppfyller vidt forskjellige behov. Folk liker ulike ting, og jeg ville feks ikke hatt noen av rasene pga lyd (schæfer og staff), stress (staff), vokt (schæfer, røyting (labrador) og for mye pels (samojed). Og det kommer fra en med shiba. Poenget mitt er at du nok vil trives med flere av dem, eller overhodet ikke. Det er lettere å gi deg råd om du er litt mindre generell. Hva kan du leve med, og hva kan du ikke orke i et hundehold feks? EDIT: Jeg ville vært SVÆRT forsiktig med å basere all info jeg innhenter om raser fra utenlandske nettsider som de du lenker opp, uansett om de "burde" kunne sakene sine eller ikke. Som et eksempel: Når vi i Norge og Sverige forteller folk fra feks USA at vi har bikkjene våre løse på turer, så holder amerikanerne nærmest på å besvime. Det går nemlig ikke an. De er også skrekkelig vanskelige å trene eller lære noe, og passer overhodet ikke for førstegangseiere. Ingenting av det stemmer.

Ja, førstehjelp og mørkekjøring må jeg (heldigvis) ha, men ikke de forelesningene hvor en prater om common sense (som riktignok ikke alltid er så common. ) Men det blir vel ei råd... (ja, jeg skreiv det mest for å høres litt ekstra gammel ut, haha!)

Slutt å be om bekreftelse på din egen usikkerhet, du er slett ikke teit fordi du ikke har lyst til å ta livet av andre i trafikken, og formidlingsevnen din er helt strålende. Jeg har kjøpt meg ei sånn bok. Den med teorien i. Og dit jeg har flytta nå ligger det faktisk en kjøreskole rett nedi gata, tenke seg til! Jeg er 33 år og skulle få lappen i 18-årsgave av pappa dersom jeg ikke hadde begynt å røyke. Vel, 15 år etterpå er jeg fortsatt like kjernesunn, og fortsatt like flink til å ta kollektivt. Jeg har brukt pengene mine på reising, og nå har jeg ikke råd til å ta lappen fordi jeg ikke har noen å øvelseskjøre med på fast basis, så det vil nok fortsatt drøye en del. Fordelen med å være så gammel som jeg er, er at jeg slipper trafikalt gunnkurs, men jeg regner fortsatt med å bruke i underkant av 20.000 kr på lappen, og det uten ekstra kjøretimer. Det gjør jo at jentene mine er helt vilt perfekte å reise på tur med: Men at jeg blir ekstra inspirert til å få lappen av at dette er sånn jeg kommer meg rundt i helgene om vi skal noe:

*Sandy Djevelens Advokat Candy* Du skriver om igjen og om igjen at du ikke forventa en hund som sklei inn helt problemfritt i livet deres, samtidig som sårheten rundt hvor vanskelig ting har blitt er veldig tydelig. Jeg forstår ikke hvorfor du ikke skal kunne forvente en hund som sklir inn, jeg? Det er da nok av bikkjer som gjør det? Du har fått forespeila en helt annen Putle enn den du sitter med i dag, og det er helt greit å være skuffa og oppgitt da. Du trenger ikke være Super-Mari i alle henseende rundt denne situasjonen. Jeg er forøvrig enig i at det er kjipt at du ikke får gitt Putle all den oppmerksomheten hun trenger for å lande, samtidig som det ikke inngikk i avtalen at du skulle være nødt til det da dere tok over. Hunden er uforskyldt og fortjener hele verden, men du har ikke fått det du var forespeila. At du kjenner på manglende kapasitet når du faktisk først og fremst har en familie å drifte og Putle ikke akkurat bare en forlengelse av dere nå, er ikke så veldig rart, men du trenger ikke unnskylde det overfor deg sjøl eller "oss". Dere satte august som siste frist. Nå er vi halvveis i september og Putle oppfører seg fortsatt ikke sånn dere forventa. Jeg bare nevner det...

Jeg trur en del av disse rådene om å ikke mosjonere valpen, kommer av redselen for at helt ferske valpekjøpere fort kan la seg lure av den tilsynelatende uutømmelige energien til den lille, og ikke skjønne at det ikke betyr at den skal få lov til å ligge rett oppunder overtrøtt raptus-rai rai hele tida. Min onkel, som jeg anser for å være en svært oppegående og fornuftig mann til vanlig, la feks ut på joggeturer på opptil 1 time med sin 9 uker gamle valp, "fordi den jo løp ved siden av og syntes det var kjempegøy". At Turid Rugaas har en finger med i spillet når det gjelder passifiseringstrenden noen forfekter, tviler jeg overhodet ikke på, ei heller at det er kjekt for oppdrettere å ha aktivitet å skylde på om bikkjene deres har dårlig hoftestatistikk. Jeg er forsåvidt også enig i at det ikke er noe poeng i legge ut på distanseturer med formål om å slite ut bikkja fysisk, men å la valpene tutle rundt i eget tempo og bruke kroppen sin er jo en selvfølge. Jeg er også motstander av at valpen skal skjermes så skrekkelig den første tida. Jeg hadde ikke mulighet til å ha en valp i en hage da jeg fikk mine to, og sjøl om en selvsagt kan si mye om å flytte 8 uker gamle valper vokst opp på småbruk med utsikt over Mjøsa, til en bygård i Oslo med trikker, biler, kebabsjappe-skrik og skrål, asfalt og voldsomt mange andre hunder, så har det gått veldig, veldig bra. Da jeg fikk Imouto var jeg nødt til å opprettholde treningsregimet til Aiko, så jeg stappa knertis i sekken og gikk på tur som vanlig. Ja, sånn tenker jeg også når det gjelder shiba. Hvis du har lyst til å beholde gardiner, vettet og skoa dine med en rød fare i hus, så får du gi dem litt å drive på med ute også, altså. Jeg er en av dem som mener at skogsturer er den beste treninga en kan gi bikkja si, både mtp motoriske ferdigheter, problemløsing (og dermed også mestringsfølelse) og det båndet dere bygger sammen ved å dele opplevelser ute. Jeg mener jo at mine to er veldig kloke basert på hvordan de tar seg fram i terreng, og da spesielt Aiko som virkelig må tenke, all den tid hun er handikappa og ikke kan gjøre det samme som søstra. Det er klart, nå har ikke jeg en rase som hopper ved leggen min med entusiasme og tilbedelse i blikket i vill forventning om å få jobbe med meg, men jeg ville uansett ikke slutta å prioritere tur om det var en kelpie, rottis eller belger jeg hadde. Jeg liker at hundene mine oppfører seg sånn de er ment å oppføre seg, men velger jo derfor rase med omhu. Jeg var på et sporkurs en gang hvor jeg etter å ha klatra opp på et fjell via en slalåmbakke med knertis (som bare var med som heiagjeng, mens Aiko gikk spor), traff på ei som hadde med seg en gjeng med store brukshunder. Hun var helt sjokkert over at vi orka, og fortalte at "de likte å trene lydighet, de!" mens hun så ned på hunden sin, som garantert hadde hatt godt av litt tur. Jeg tråkker sikkert i et vepsebol nå, men det slår meg ofte at de som har de rasene jeg tenker at burde få bruke kroppen sin skikkelig (i tillegg til bruks- og lydighetstreinga som alltid står på dagsorden), er de tjukkeste og mest utrente folka du finner.

Jeg veit det, huska det AKKURAT og skulle redigere, sorry! Jeg bor ca 3 km fra Orre Idrettsanlegg. Jeg har bare med meg Imouto. Hun synes de aller fleste hunder er kule, så lenge de leker og løper og ikke er for ivrige. Om Ozu er riktig så heldig, så danser hun litt for han.

Hann 4, vøtt.

Ja, det er RTL som har ordna overnattinga. Vi vil veldig gjerne gå tur med dere om det passer seg sånn! (Men Fredrik må bli igjen hjemme...)

Kremt... RTL? Noen kommentarer?

Nei, altså: På lørdag kveld sitter jeg aleine i en campingvogn et ukjent sted i Rogaland (men visstnok rett i underkant av en halv mil fra der NKK-utstillinga skal være), og feirer enten at knertisen har blitt N SeUCH eller ler av meg sjøl fordi jeg reiser så langt for å sitte aleine i nevnte campingvogn. Hvis noen har lyst til å ta med Imouto og meg på tur den ettermiddagen/kvelden, så blir vi med. Var bare det jeg ville si.

Jeg hadde ei dame i tankene da Tim tok kontakt, men tenkte at dette måtte hun finne ut av og føle på sjøl. Nå ser det ut til at hun har kommet fram til samme tanke, og har tatt kontakt med Tim. Jeg hadde uansett aldri tenkt at Chili ville ende som sonen-hund, men at vi samla sitter på et veldig stort nettverk av hundeinteresserte mennesker. Spre derfor gjerne lenka til annonsen på FB og andre steder, så vi kan sikre at han får det perfekte hjemmet om ikke det klaffer med nevnte dame. (Om dere deler på FB er det supert om dere kan trykke på en pil framover på bildet til venstre når dere lenker opp, sånn at ikke forum-ikonet dukker opp, men bildet av Chili). Takk!

Nei, ikke med de posene jeg bruker nå, ellers er det selvsagt det jeg pleier å gjøre.

Seriøst, pga denne tråden sykla jeg i nesten 3 km i går i regnet og bekmørket på en sykkel uten bremser med for en gangs skyld samarbeidsvillige røde farer med bæsjeposen i hånda på styret før jeg innså at jeg ikke gadd å dra den med meg på hele turen.

Så fint at jeg har flytta, da. Meld på folkens, dette er gull!

Jeg bærer på posen om jeg bare går lillerunden, men om vi er på sykkeltur eller på langtur, så ryker posen der det passer seg sånn (men ikke i grøfta! ) Her i området er det faktisk flere søplekasser med det klistremerket på som sier "kast din pose her" med bilde av en hund på. Veldig koselig, synes jeg.

Men sjøl om Chili er en stor shiba, så er han bitteliten sammenligna med en mutte, altså!

Tenk å ha med seg Chili ved leirbålet, da? Nå har jeg ikke møtt han på en stund, men av de fire valpene i kullet var det han og Imouto som var like, mens de to andre ligna på hverandre. Han er som en større variant av henne, men deilig fleecepels, lystig humør og stor begeistring for ting, og en frisk og atetisk kropp som aldri sier nei til å være med på ting med deg. Mer lojal og kjærlig hund enn søstra skal du i alle fall leite lenge etter, og jeg skulle ønske jeg kunne hatt han sjøl. Men det er grenser for hvor mange store kastrater jeg kan ha i hus. Her leker han med Aiko og Imouto hjemme på Ås (han er den som bøller mest med Aiko): Her ser dere et album hvor de leker på tur, 16 uker gamle.

Chili er kullbroren til mitt eget knertmonster, og han ønsker seg et nytt hjem! Her er vitale data: Navn: Najanin's Deki Ninjin ("snerten gulerot") Født: 24.09.2010 (fyller straks 3 år) Regnr: NO58585/10 HD: A Kastrert pga kryptorchisme Stamtavle på Shibainfo Mor er norsk utstillingschampion og far godkjent ettersøkshund. Som valp: 6 mnd gammel kjekkas: Flink triksegutt (og her ser dere også at han er av den litt større typen, uten å bli tung): Her forteller Tim om gutten deres: Vi har etter lang vurdering kommet frem til at vi vil omplassere vår Chili. Vi fikk en sønn for ett år siden, og samlet sett har det desverre blitt for mye for oss å håndtere. Chili går fint sammen med litt eldre barn, men blir litt stressa uten å bli aggressiv av smårollinger som er voldsomme og uforutsigbare. Han lærer fort, er full av energi og en super turkamerat. Han er rolig inne, svært selvstendig og flink til å være alene, og kommer godt overens med de fleste hunder når han har blitt kjent med dem. Chili ble kastrert ca ett år gammel da han hadde en testikkel i buken. Vi tror Chili kan passe sammen med en aktiv familie eller person, som kanskje har erfaring med selvstendige raser fra før, og har lyst til å investere mye av tiden sin i hund. For mer informasjon kontakt: Tim Knutsen 1430 Ås Tlf: 40044827 E-post: timknutsen@gmail.com Edit: La til detaljer om omgang med barn og andre hunder.

Jeg tenker at hundehold blir lettere dersom en slutter å klandre seg sjøl for alt hunden bedriver, jeg. Dette må selvsagt ikke forveksles med det å ikke ta ansvar eller trene bikkja, men det er vel innlysende i denne diskusjonen. Jeg er feks helt overbevist om at Aikos mongotendenser overfor visse tisper ikke har noe med et sviktende hundehold hos meg å gjøre, både fordi samkjønnsaggresjon ikke akkurat er ukjent på rasen, og fordi jeg kan tidsfeste endringa helt konkret til hennes andre løpetid. Noen hunder er bare atale eller skjøre i skolten, ferdig snakka, og for noen hundeiere er visse ting greit å leve med, andre ting ikke. Jeg hadde feks ikke orka å ha hunder som svarer med bjeffing på andres utagering, varsler eller oppsøker andre for å banke dem, sånn at jeg måtte hatt dem i bånd hele tida. Jeg har derimot ikke problemer med at den yngste lager grevlinglyder til andre både for å leke og skape avstand og er territorial, eller at den eldste er et stabeist som alltid skal bestemme tempo sjøl og som ikke kan gå løs med fremmede tisper.

Jeg hadde ikke vært bekymra om Aiko måtte være aleine hjemme fulle arbeidsdager (og det har hun jo vært, og gadd aldri møte meg i døra da jeg kom hjem engang, men ga audiens der hun lå og slanga seg midt i dobbeltsenga), men kjenner at jeg er glad Imouto har selskap. Ikke fordi jeg trur hun hadde blitt angsfylt av å være hjemme aleine, men fordi hun er så utrolig mye mer sosial og kontaktsøkende enn søstra at jeg ville følt mer på å la henne være aleine. De få gangene hun faktisk har vært aleine, har hun riktignok nytt det å regjere aleine, men hun sover så lite at jeg veit at dagene ville blitt veldig lange om hun ikke hadde hatt Aiko å forsøke å underholde.

Nå er hele poenget med en MH å beskrive det som skjer, ikke å tolke. Det får jo være opp til eier å vurdere om atferden er ønska mtp bruksområde og rase, reaksjonene graderes ikke på en skala fra 1-bra til 5-dårlig.

Det høres ut som han kjeder seg voldsomt, men heldigvis at han synes at du er ganske kul. Jeg ville forsøkt å legge opp til at det er ganske mye aktivitet og stimuli av visuell art på ettermiddagene, og at han må lære seg å holde på for seg sjøl (uten å ødelegge) på dagtid mens du normalt vil være opptatt med å studere eller jobbe. Det er i alle fall hva jeg har tenkt mens mine har vært valper. Nå har du også kjøpt deg en rase som er ganske sensitiv og førerorientert, så om du ikke kan så mye om trening og mentalstimuli foreløpig, ville jeg kjøpt en bok om hundetrening, feks den tjukke bibelen til Canis med alle lydighetsøvelsene i, og satt i gang og trene. Skal se han hører litt mer på deg om du lærer han at fokus på deg og din ros betyr noe. Og du, det er lov å angre. Herregud, så deilig livet er uten idiotiske valper som ikke kan noen verdens ting.