SandyEyeCandy

De to du har blitt kjent med er nok litt spesielle på to måter, Loke: 1) De færreste er SÅ sære på tisseplasser. 2) De er usedvanlig snille. 3) Spesielt mammahunden er ekstremt rolig ift rasesnittet. Men nå skal vi ikke diskutere enkeltindivider. Poenget mitt er at shibaer med bra mentalitet er dritkule, morsomme og hengivne hunder med fantastisk avknapp og samtidig enorm tilstedeværelse. Jeg ville ikke vært redd for å anbefale rasen til folk med barn i det hele tatt, da barna vil lære å være ålreite med bikkja, ellers går den jo sin vei. Men det ER noe helt for seg sjøl, og som jeg alltid sier, så må du ville ha en shiba/basenji, ikke bare en usedvanlig vakker, liten hund. Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe. Jeg har overhodet ikke noe behov for å pushe rasen min på folk, men er litt lei av at disse ekstremt miljøsterke, sosiale og hengivne vesnene blir avvist før folk i det hele tatt har møtt dem og tilbragt tid med dem, fordi de er "sære urhunder med uhåndterbare drifter".

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm. Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse.

Dette trur jeg du trygt kan anbefale at de sjekker ut. Jeg er seriøst helt sjokkert over alt hva Imouto finner seg i fra både små barn og noe eldre, og hun har ikke engang vokst opp med dem. Aiko elsker også barn, men forventer mer verdig håndtering. Det er likevel hun som krabber opp i barnevogner og forsiktig slikker på babyhender, mens Imouto foretrekker at det er litt mer action. Det eneste jeg ser at de virkelig kan synes er slitsomt, er mye skriking. At barn gråter later de ikke til å legge merke til engang, sånn bortsett fra om de blir bekymra. Imoutos kullbror skal omplasseres nå fordi han stresser rundt sønnen i huset som kom for et år siden, men de som kommer inn i barnefamilier som valper har jeg aldri hørt om noen problemer med. Du kjenner jo shibaen som rase, men som du veit har du og jeg ganske ulike opplevelser med livet med de røde. Jeg ville aldri hatt noen som helst problemer med å foreslå shiba som familiehund, men jeg ville vært forsiktig med å anbefale oppdrettere som uttalt bare avler "familiehunder", da disse ofte er ganske skjøre i skolten fordi de bare tutler rundt hjemme hos pppdretter og kan ha diverse gøyale bittfeil og konstruksjonsutfordringer, og heller ikke er spesielt pene.

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

Det er de jeg sier; shibaene er herlig uhildede skapninger som bare FUNKER. Mens mange andre valper er treige som fostre til de nærmer seg fire uker, er shibaer ute og sjekker ut verden så fort de får det til, sånn ca med en gang.

Mens jeg, vøtt, jeg trudde tre, kaaanskje fire, hele tida. Jeg er rimelig vass, faktisk.

Det er fortsatt mulig at det er en liten tass igjen, sier Anette.

En fjerde hannhund! Bikipile, her får du litt å velge i, haha!

Det håper jeg da virkelig at dere gjør, dere sitter jo på like mye ansvar.

Hun peser og jobber. Kanskje det ligger ei jente lengst bak?

252, 248 og 228 gram. Hun peser fortsatt! Håper søstra kommer nå!

Enda en hannhund!

Ny hannhund!

Samme valp:

Hun presser fortsatt... Jeg føler på meg at det kommer ei stor tispe.

Kiyomi er en super avlstispe. Heit på mannfolk, lettparra, elsker å gå drektig, og føder så det bare glir unna.

Det har kommet en hannhund. Kiyomi er flink og har det bra! Hun presser på neste.

Her finner du det du trenger: http://www.dansksvenskgårdshund.no/oppdrett/retningslinjer.aspx Edit: Lenka blir funky, men det funker å bare kopiere teksten.

Du, dette har vi snakka om. Du må jo ha en rød en, sånn at du klarer å se forskjell på shibaen og staffene!

Hurra! Og nei, selvsagt skal ingen fylle hans sko. Det er bare det at han er den største og tilsynelatende klokeste hunden jeg har møtt, sånn i kombinasjon, og det satte spor. Jeg synes det er så flott at du har fortsatt med rasen, og håper Istra blir alt du ønsker deg. Virker jo meget lovende så langt.

Jeg trur det Siri mener er at dere ikke trenger å styre så mye med ting. Det viktigste dere gjør med valpen i denne perioden, er å skape bånd mellom dere. Trening er den mest selvsagte måten å gjøre det på. At han er ivrig og tar ting fort er supert! Bruk det til deres fordel heller enn å holde tilbake fordi dere har hørt at trening kan bli kjedelig seinere. Det er vel heller de som ikke trener på valpens premisser som opplever utmelding seinere. Det høres jo ut som dere er veldig flinke til å legge til rette for han. Kos dere med bikkja og gjør det dere har lyst til, og gi han mer å tygge på i form av både opplevelser (små og store sammen med dere) og noe å drive med når dere er hjemme og han er våken, så han ikke blir så "gøyal".

Håper jeg får truffet henne en gang. Hun er både respektinngytende, goofy og nuttete på en gang! Glemmer aldri Argyr.

Ja, får trøste meg med det!

Åh, jeg vil også ha valp å stille for frk Bøe! Blir garantert en super opplevelse for samtlige valper!