SandyEyeCandy

Prøv om du kan dytte litt rundt på området som er hovent og vondt med lillefingeren eller en q-tips. Lukt på den etterpå. Om det lukter... alternativt... er det betent.

En gang, en gang... *Drømme*

-Christine-: Tenker setter eller labrador. Glade, greie hunder som er med på ting.

Dette finnes det VELDIG mange tråder om allerede inne på denne delen av forumet, så om du søker litt, vil du finne mange gode tips.

Det går opp og ned med disse NKK-utstillingene! Det var rett oppunder 30 påmeldte shibaer til NKK Bjerke, mens det bare er 10 neste helg. Det overrasker meg sjøl om dette ikke er Cruftskvalifisering, for det er MANGE shibaer i Rogaland!

Jeg stiller min digre, handicappa humpe-shiba, så her er det hjerterom og lav terskel for å svinge seg i ringen med det meste, altså.

Det er vel bare å si til oppdretter at de ikke er interesserte i utstilling, det? Hvordan de velger å frisere bikkja etter å ha betalt sine tusen er da opp til hver enkelt uansett. Sjøl gode og seriøse oppdrettere vil jo ha valper til salgs som ikke er stjernemateriale, hvor det viktigste er at de kommer til gode hjem.

Jeg tipper tre gutter og ei super jente! Farger på disse kan jeg ingenting om, men de blir helt korrekte og godt pigmenterte.

Ensomt med en trollbolle, men med et kjærlig knertmonster får en ikke gjøre noe spennende i fred.

...eller som ligger i en annen etasje og slapper av, men som kommer om du roper et par ganger ELLER slamrer med skapet hvor vaffeljernet stå.

Og terapihunder... Og menneskesosialiserere... Og stifinnere... Og muntrasjonsråd.

Nei nei. Jeg vil bare bevise at de er ålreite hunder, målsetninga er IKKE at de skal bli allemannseie.

Nuvel, den genetiske pakka som følger urhunder som er avla fram for å støkke vilt i krevende terreng og jobbe selvstendig vekk fra eier er neppe så påvirka av dagens kreisi Japan! Men ja, de er jo sånn. Tilogm min Super-Samurai legger seg ned når det er hektisk, fordi det ikke stresser henne, men fascinerer. Ja, det er nettopp det. Jeg hadde jo blitt gal av pipedyr som skal sitte inni kroppen din og som er opptatt av hva jeg mener til enhver tid. På tur med sine helt egne 5-åringer (de får gå tur med Aiko, for hun trekker ikke): Venter pent på Oslo S mens jeg er på kiosken (dette gjør de også oppe i passasjen hvor det går masse folk forbi med rullekofferter og hunder etc): Tar seg en hvil inne etter å ha vært ute i hagen og lekt aleine med jentene en halvtimes tid (første gang de egentlig er sammen). Aiko var overlykkelig over at det var ei som ville leke drakamp med pinne så lenge, mens Imouto elska at Hermine ville kaste pinnen og løpe hylende om kapp. Trur faktisk hun apporterte en del også. Herregud, se på dette fjeset, da!

Jeg stemmer for at du er med på EFIT litt oftere, jeg.

De to du har blitt kjent med er nok litt spesielle på to måter, Loke: 1) De færreste er SÅ sære på tisseplasser. 2) De er usedvanlig snille. 3) Spesielt mammahunden er ekstremt rolig ift rasesnittet. Men nå skal vi ikke diskutere enkeltindivider. Poenget mitt er at shibaer med bra mentalitet er dritkule, morsomme og hengivne hunder med fantastisk avknapp og samtidig enorm tilstedeværelse. Jeg ville ikke vært redd for å anbefale rasen til folk med barn i det hele tatt, da barna vil lære å være ålreite med bikkja, ellers går den jo sin vei. Men det ER noe helt for seg sjøl, og som jeg alltid sier, så må du ville ha en shiba/basenji, ikke bare en usedvanlig vakker, liten hund. Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe. Jeg har overhodet ikke noe behov for å pushe rasen min på folk, men er litt lei av at disse ekstremt miljøsterke, sosiale og hengivne vesnene blir avvist før folk i det hele tatt har møtt dem og tilbragt tid med dem, fordi de er "sære urhunder med uhåndterbare drifter".

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm. Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse.

Dette trur jeg du trygt kan anbefale at de sjekker ut. Jeg er seriøst helt sjokkert over alt hva Imouto finner seg i fra både små barn og noe eldre, og hun har ikke engang vokst opp med dem. Aiko elsker også barn, men forventer mer verdig håndtering. Det er likevel hun som krabber opp i barnevogner og forsiktig slikker på babyhender, mens Imouto foretrekker at det er litt mer action. Det eneste jeg ser at de virkelig kan synes er slitsomt, er mye skriking. At barn gråter later de ikke til å legge merke til engang, sånn bortsett fra om de blir bekymra. Imoutos kullbror skal omplasseres nå fordi han stresser rundt sønnen i huset som kom for et år siden, men de som kommer inn i barnefamilier som valper har jeg aldri hørt om noen problemer med. Du kjenner jo shibaen som rase, men som du veit har du og jeg ganske ulike opplevelser med livet med de røde. Jeg ville aldri hatt noen som helst problemer med å foreslå shiba som familiehund, men jeg ville vært forsiktig med å anbefale oppdrettere som uttalt bare avler "familiehunder", da disse ofte er ganske skjøre i skolten fordi de bare tutler rundt hjemme hos pppdretter og kan ha diverse gøyale bittfeil og konstruksjonsutfordringer, og heller ikke er spesielt pene.

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

Det er de jeg sier; shibaene er herlig uhildede skapninger som bare FUNKER. Mens mange andre valper er treige som fostre til de nærmer seg fire uker, er shibaer ute og sjekker ut verden så fort de får det til, sånn ca med en gang.

Mens jeg, vøtt, jeg trudde tre, kaaanskje fire, hele tida. Jeg er rimelig vass, faktisk.

Det er fortsatt mulig at det er en liten tass igjen, sier Anette.

En fjerde hannhund! Bikipile, her får du litt å velge i, haha!

Det håper jeg da virkelig at dere gjør, dere sitter jo på like mye ansvar.

Hun peser og jobber. Kanskje det ligger ei jente lengst bak?