SandyEyeCandy

Dette var veldig rart å lese om, men avgjørelsen er utvilsomt vel gjennomtenkt.

Ja, jeg har noe å anbefale! Jeg har kroniske sofaslitere, men etter at pappa kom med biabed-kopier fra Biltema, foretrekker de faktisk å ligge i dem! De koster ikke stort, er veldig lette å tørke av, og kan fylles med tepper eller brukes "bar" alt ettersom hvor varmt det er.

Haha, folk nordpå med lange avstander har utvilsomt et litt annet forhold til avstander enn bortskjemte folk på Østlandet! 4 timers kjøring til nærmeste by er langt, altså! Jeg har akkurat flytta til Asker i Akershus.

Veldig enig med Malamuten ang ro! Hadde det vært min hund, hadde jeg fjerna han fysisk og bedt han ligge på plassen sin/være rolig og kjede seg sammen med meg. Sett på han når han biter/jokker/herjer og sagt "nå er det bra" med rolig stemme og leda han til plassen sin eller holdt han rolig med stryking/kosing ved siden av meg i feks sofaen. Om igjen og om igjen til han skjønner at "nå er det bra" eller gjerne bare et kremt er nok til at han må roe egget. Jeg har vært veldig fysisk med hundene mine fordi de gjerne har stor kroppssone og det dermed har vært viktig for meg at de lærer seg at min berøring betyr ro, kjærlighet og trygghet, og brukt kosing/massasje i nakken som avslappingsmetode. Fortsatt i dag, 3 og 4 år etter, blir de som smør når jeg begynner å kna dem i nakken.

Jeg har en litt annen holdning til hvordan en skal håndtere hunder som "ikke lar seg pelle på nesa", iogm at jeg lever med to meget viljesterke shibafrøkner med stor integritet. Jeg tenker som så at med primitive raser, så er det primitiv kommunikasjon som gjelder. De skal ikke lure på hva jeg mener, jeg må alltid være tydelig, og inntil de har lært det jeg forsøker å formidle, gjentar jeg rolig og uten slingring det jeg forsøker å vise dem. Det innebærer også at jeg går inn ganske hardt når det virkelig tar av (feks med brutalis-lek som ikke er kul for den andre eller fiksering på andre hunder med tilhørende mye grevlinglyder), men for meg er "å ta bikkja" å røske tak i kroppene deres og se dem inn i øynene mens jeg sier "hva gjør du?" med mørk, streng stemme, ikke å banke dem opp. De skal vite hva jeg ønsker av dem, og jeg må være tydelig. Det å vente ut idiotien går ikke, da er det enevelde for Sirkus Samurai før jeg har fått trukket pusten. Mulig det er litt det instruktøren din sikter til også, at du må vise han hvordan du vil ha det, og deretter stille krav? Sjøl om du trener positivt (noe jeg også gjør, utelukkende) har du faktisk lov til å snakke til bikkja di, og det høres ut som du gjør han en bjørnetjeneste ved å ikke gå inn nå. Til sammenligning prater jeg uendelig mye med hundene mine. Men i sludringa oss i mellom ligger det også en uuttalt forståelse om at når jeg gir en kommando eller beskjed, så skal de høre. Ja, det er slett ikke uvanlig at "snille" valper får en ny vår hva gjelder kreativitet og gøyal atferd når de nærmer seg året eller når sin første tenåringstid.

Akkurat det tenker jeg også, men det må liksom komme av en som lever med rasen, ellers høres jeg bare nedlatende ut, og det er overhodet ikke meninga når jeg snakker om japanere.

Du skal IKKE kjøpe deg en shiba som selskap for en annen hund, eller med så lite stimuli som du her beskriver. Shibaen er en jakthund som i dag i all hovedsak lever som selskapshund, men den er normalt svært aktiv og våken, og ønsker å være med på det som skjer. Ikke er de nødvendigvis så kosete heller, da de er ekstremt selvstendige. Sammeligna med de andre rasene du lister opp, skurrer det veldig med shiba. I tillegg krever den ganske mye oppfølging det første leveåret, ikke fordi de er født umulige eller vanskelige, men fordi de er urhunder med instinktene utenpå kroppen og veldig mye drifter og egne meninger. Jeg pleier å si at en må ville ha en shiba for å trives med rasen, ikke bare en vakker spisshund i hendig størrelse.

Åh, her burde vi vært! Kjenner jeg blir sånn ekstra glad i dere alle av å se på disse bildene, altså! For en gjeng! (Og så morsomt å se Alexander så kort og fin på året! )

Så gøy at du har gått MH med henne! Enig, det er superinteressant og lærerikt!

Haha, jo, når jeg graver langt bak i hukommelsen min, tilbake til nyttårsaften 2000 hvor vi feira med ass.trener på hopplandslagget og hans japanske kjæreste og dennes anstand, så trur jeg kanskje det var "kampai" de ropte, ja!

Lykke til, både "personale" og startende!

Jeg synes Banzai er veldig maskulint, og det er også hva japanerne roper når de skåler, så jeg synes ikke det er helt i tråd med temaet, hehe. Mine favoritter så langt er Jubel og Lykke. Det siste ER et helt nydelig navn, så det er ikke så rart at folk bruker det. Men Jippi og Jubel, da!

Jubel er nydelig!

Jeg legger merke til at de navnene du kanskje i utgangspunktet liker, men som har o-endelse, også er navn du er tvilende til, og spør om de kan brukes på tisper. Vel, mtp at jeg har to veldig feminine frøkner med navn som ender på o, så synes jeg overhodet ikke lenger at o-endelse automatisk høres ut som hannhund-navn. Hvis det er navn du virkelig liker, så smak litt mer på dem før du avskriver dem som feilkjønna.

Herregud, så pent hun går i bånd! Det der er jo som å se Aiko på en alert og godt dag (ellers går hun stort sett og putler (no pun intended) bak meg. Imouto, trekkmonsterinnen, trenger vi ikke snakke om.

Får ikke sett bildet.

Da har jeg sjekka, noe jeg aldri hadde gjort om ikke denne tråden hadde blitt oppretta!

"Come at me, myndigheter!" sier bare jeg! (Dere er da ikke utenforstående. )

De deiligste hundeballene i verden er forresten shiba-baller. Som helt runde og harde nøtter, kledd i den deiligste, mjuke fleece.

Men Kuma er lysere pigmentert enn mange andre, så det er ikke så rart at han er litt rosaere der bak også. Komatsu til Lise har forøvrig kjempestort rompehull som er skikkelig ladypink...

O.M.G. Ser jo ut som festet på halen har revna, jo! Jeg skjønner forøvrig ikke at dere med pelshunder skryter sånn av det. Greit, vi med hunder med praktisk pels og oppoverhale ser kanskje rett i brunøyet på dem (Sirkus Samurai har forøvrig begge ergonomisk str på rompehullene sine. Jeg er tilogm tilbøyelig til å hevde at Imouto sitt er litt søtt ), men det havner ALDRI bæsj eller tiss i pelsen. Hah!

...mens jeg skal sende Super Woman-støv så de tar saken i egne hender.

Vi lever heldigvis i en tid hvor vi bestemmer over våre egne seksuelle intensjoner og følgene av dem, så du framstår mer som ei kul dame som veit hva du vil ha og tør å gå for det, enn "ei sklie som ligger med menn for å bli likt", litt sånn damene på 50-tallet blei karakterisert. Neida, jeg legger bare merke til at flere starter med å innrømme at de nå forteller mer enn de normalt gjør. Og når det gjelder det å ikke møte forståelse for livsorganiseringa en velger, så trur jeg vi har en del felles erfaringer der.

Det er så hyggelig å lese historiene deres! Men vær så snill å ikke føle at dere må forklare eller dele mer enn dere egentlig hadde tenkt, dette er helt privat.

Ja, bortsett fra at jeg har tenkt på dette siden Bjerke, da jeg traff en sonis som etterlot meg litt paff mtp hvor rask hun var på avtrekkeren. Og som jeg har skrevet tidligere, så er ikke målsetninga her å finne noen rød tråd eller trend, og i alle fall ikke å være normativ! Jeg er ikke en sosiolog som er interessert i statistikk, jeg er (snart) antropolog som er opptatt av mikrosamfunn (som feks sonen).