SandyEyeCandy

Jeg har tre puppiaseler. Den ene brukes akkurat nå av den syvende valpen. Synes de er veldig greie, men som AussieAll sier, så er stolpen for kort, så den gnager på albuene lenge før halsåpningen blir for liten. Jeg trur alle mine er i str M, og har blitt brukt av en kelpie og en haug med shibaer. Her er Imouto 8.5 uker og selen passer utmerket: Her trur jeg Aiko er nærmere 3.5 mnd og det er tydlig at stolpen har blitt kort, sjøl om halsen har god plass:

Det hører med til historien at noen vi kjenner inntil da aldri noensinne hadde opplevd at sine elskede røde farer hadde stukket av, altså, og derfor ikke tok de nødvendige forhåndsreglene noen vi kjenner nå har lært, nemlig å ha full oversikt over området i tilfellet det faktisk er noen potensielle byttedyr til stede.

Har jeg også prøvd. En barnflokk kom og leverte Aiko etter 30 min og Imouto satt hos naboen og lurte på hvorfor jeg ropte så fælt da jeg kom tilbake etter å ha leita etter henne med Aiko på slep i 40 min.

Jeg går ekstremt få lufteturer. De er jo tross alt i hagen mer eller mindre fra jeg kommer hjem fra jobb til vi går tur til vi legger oss, så det å traske rundt i nabolaget så de kan få snuse og surre i 15-20 min føler jeg bare blir tull. Enten er vi på tur med hva det innebærer av tempo, opplevelser, kløv og sykkel, eller så er de i hagen stort sett. Det hender jo at vi bare tutler rundt, men da er vi også ute i 1.5-2 timer, sjøl om det ikke er noe heftig tempo å snakke om, så det kan vel kanskje ikke akkurat kalles en luftetur, sjøl om det oppleves sånn for meg som synes det er ganske kjedelig.

Jeg er muligens litt teit mtp økonomi når en driver produksjon, men jeg synes bare ikke at 20 kr er dyrt for noe som helst, jeg.

Sytråd er aldri spesielt dyrt, så så lenge du finner en butikk i nærheten med sånne saker, så ville jeg bare slått til. Jeg føler inspirasjonen til nye armbånd komme etter å ha hatt litt mye å gjøre i det siste. Æ glær mæ! Når jeg får pakka ut og kommet skikkelig i orden får jeg kanskje begynne på luestrikkinga mi igjen også...

Jeg gleder meg så innmari! Satser på at knertisen kanskje får en excellent, hun pleier å få VG på D4A, stakkars. Men hun er i rå form og har masse pels (til henne å være), så vi stiller med godt mot som vanlig.

...sa dama med dvergpinscher...

Jo, det var Sissel Grana. Det jeg synes var verst, var kanskje ikke det at hun ville overlate avgjørelsen om operasjon til bikkja sjøl, men det faktum at den var ekstremt overvektig, noe jeg antar ville være det første en tar tak i om bikkja har problemer med skjelett/hofter.

Ane, hun prøvde å være morsom, fordi du skriver så flott og med masse kjærlighet om disse bikkjene. Prøv å lese ting med litt humor/positive briller i stedet for å gjøre deg liten og usikker, okej? Det er helt avgjørende for kvaliteten på sånne tråder og ikke minst strålende når raseentusiaster deler av gleden og erfaringa de sitter på!

For en fantastisk tråd! Jeg smiler stort når jeg gjør noe jeg føler er helt innafor (som å danse twist med Imouto), helt inntil Aiko løfter på hodet fra sin sidelengsstilling, setter øya i meg og liksom spør "hva ER det med deg, egentlig?" Jeg smiler stort når Imouto danser for meg. Jeg smiler stor når de løper løse i skogen og går i ett med naturen. At noen vil ha noe annet som turkompis er for meg helt uforståelig. Jeg smiler stor når jeg våkner med dem i senga og de strekker seg med små lykkelyder og krabber eller ruller seg inntil meg. Jeg smiler stort når en av dem klukker i søvne. Jeg smiler stort når de leker med meg på akkurat samme måte som de leker med hverandre. Jeg smiler stort når Aiko står i lekestilling og jeg lener meg mot henne og sier "skal jeg TA deg litt?", sånn at hun svarer med å trampe med frambeina og boffe henrykt. Jeg smiler stort når Imouto legger seg på siden og vifter med frambeinet for å vise at hun vil ha kos. Jeg smiler stort når de forsiktig slikker på barnehender. Jeg smiler stort når de går fra å være helt ojoj-aktive til å stå musestille med bøyd hode og ta imot kjærtegn fra vilt fremmede. Jeg smiler stort når de flørter med gutta. Jeg smiler stort når Aiko korrigerer seg sjøl i utgangsstilling og hopper på plass med rompa. Jeg smiler stor bare jeg tenker på dem, jeg. Trur vi stopper der...

Hvis det er 10 hunder foran din, og dommer bruker ca 2-3 min per hund, så trur jeg nok godt at du godt rekker å stille begge. Forutsatt at dalmatinerne faktisk kommer i gang kl 10, det veit en jo aldri.

Når synet slutter å endres er nok veldig individuelt, så det trur jeg ikke du kan få et konkret svar på. Jeg har feks fortsatt ikke stoppa, men er veldig glad for at det ikke går så radig nå som da jeg var tenåring, da jeg blei spådd å bli blind. Jeg bestiller mine linser fra LensOn, og er superfornøyd både med kundeservice på telefon, hvordan nettsiden fungerer og ikke minst leveringstid (uovertruffen!). Jeg har bestilt linser på nett helt siden det blei mulig, og kunne ikke vært mer fornøyd. Om du bestiller fra LensOn nå, får du 100 kr i rabatt.

Dis dosn make sens. Jeg har to enkeltdyner, som jeg har oppå hverandre når det er kaldt, dvs fra september og ut. Det hender min fine mann sover over, og da burd vi hatt dobbeltdyne. Både fordi han er så diger, men også fordi vi stort sett alltid sovner som en menneskelig kringle (jeg har alltid HATA kroppskontakt når jeg skal sove, mens med han kan jeg aldri kom nær nok), hvor vi ligger under hans dyne med min liggende oppå der så jeg har litt dyne foran også. Har lyst på dobbel, jeg. Sånn at jeg kan kveile meg som en sjøstjerne i et hav av deilig fluff når jeg sover aleine også!

Ikke glem Stockholm.

Er du sikker på at det er hodelykta og ikke fremmede møtende som er ekle? Spiller egentlig ingen rolle, du må jo bare sørge for å ha god innkalling og ta han i bånd når du ser noen med lykt nærme seg. Det blir helt klassisk passerings-trening. Da kan dere gå forbi uten at du diller, og så kan du si at han er flink idet dere passere. Veldig enkelt og greit, men det forutsetter at du er føre var og ikke lar han fyke bort til folk med lykt.

Her er min kennelside, bygd over lesten til et yogastudio: www.kennelokurimono.com Jeg koser meg med å flytte rundt på ting og bygge opp helt på nytt.

Jeg liker Wix.com. MASSE å velge i, du blir sittende hele natta!

Jeg mener ikke at det ikke er en fin rase, altså, bare at lapphunden jevnt over må sies å være enklere. Dette basert på hva folk jeg kjenner med eurasier forteller.

Eurasiere er nok jevnt over en del særere enn lapphundene, altså. Sånn mtp håndtering, vokt og selvstendighet.

Hver stand får et visst antall "utstiller-kort". Vi pleier å bytte på disse og passe på at de som går fra standen legger dem igjen.

Ja, man må IKKE ha kennelnavn for å avle, få registrert valper, stille i oppdretterklasse eller noe sånt. Så lenge avlstispa er registrert i NKK, samt alle avkom, er det bare å stille. Som @ skriver, så er en jo oppdretter likefullt om en har kennelnavn eller ikke, så lenge en lager valper.

Jeg er veldig påkobla andre mennesker hva gjelder sinnsstemninger og "energier" (i mangel på bedre ord) de tar med seg inn i et rom, og det finnes sikkert folk som kan plukke opp disse tingene fra dyr også. Men det er jo ikke det "dyretolkene" gjør. De famler i blinde, legger latterlig avansert syntaks og humoristisk sans i munnen på dyra, og kommer i beste fall med selvfølgeligheter alle kan kjenne seg igjen i. Og tar fett betalt. Det er så stygt å utnytte desperate og fortvila dyreeiere at jeg ikke kan få sagt det. Og at Sigra-senteret får taletid på D4A og stor stand og står der side om side med etologer, tjenestehundtrenere og lydighetsmestre er en skandale i mine øyne.

Ah, det visste jeg jo egentlig. Takk for svar.

Herreminjesu...