SandyEyeCandy

Jeg er så spent på antallet shibaer at jeg nesten besvimer! Nei, det var jug. Men jeg lurer, altså. På Bjerke var det nesten 30 påmeldte. Det er MANGE på vår rase, og det er kun spesialene som trekker flere. Gøy blir det uansett! Skal tilogm øve litt med henne.

Så lenge turen ikke koster så mye at jeg ikke får råd til valpen, ville jeg besøkt minst en gang. Jeg er så heldig at begge mine hunder er født på Espa på vei mot Hamar, en togtur på ca 2 timer. Da Imouto var født var jeg der hver uke fra de var 4 uker gamle.

Mine vipper halen fra side til side som et mekanisk ror omtrent når de logrer (dritsøtt, bør oppleves!), men har et så sinnssykt stort "vokabular" både med små nyanser i kropp og evt lyd at den logringa blir litt underordna i møtet med andre.

Neida, det regna jeg ikke med heller. Igjen - et flott utgangspunkt for å diskutere videre.

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi det 1) er dyrt med keisersnitt og 2) innebærer så stor risiko for tispa å ha valpene at det kan hende hun ryker med i prosessen, sånn at oppdretter må sitte igjen med nok penger til å skaffe seg nytt avlsmateriale. Jeg er forøvrig enig om at folk som kjøper disse rasene bør ha litt penger på bok pga forventa veterinærregninger, men da burde jo valpeprisen være tilsvarende lav, sant? Hele greia stinker. Jeg har den holdninga at en valpekjøper kjøper seg en hund. Ferdig snakka. Alt det arbeidet en oppdretter legger ned i forkant er jo for rasen og oppdrettets skyld, jeg har egentlig ingen forventning om at andre enn spesielt interesserte skal (evne å) sette særlig pris på det. Om jeg velger å avle på min hund og reiser til feks Japan for å parre henne med alt hva det innebærer av kostnader, så vil jo fortsatt ikke de valpene koste mer enn 13.000 kr. Det er jo ikke valpekjøpernes "problem" at jeg går litt voldsomt ut i valg av partner til bikkja mi? Jeg synes det burde ringe ei bjelle hos valpekjøperne som blir møtt med utgifter til keisersnitt som argument for kunstig høye valpepriser. At folk ikke tenker over hvordan bikkjer føder eller andre naturlige ting som skjer med kroppene deres om de ikke blir fortalt det, er en ting, men om du får VITE at moren til valpen din ikke kan føde naturlig fordi bekkenet er deformert/sett inn annen årsak?!?

Vær så snill å ikke ta dette som et personangrep, for det var det slett ikke, noe jeg håper var åpenbart via min første respons til deg. Men det var en fin inngang til å diskutere et stadig økende problem.

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skummel utvikling... Det er ALDRI noe problem å få solgt en shibavalp heller, og de få krem-farga som fødes selges til redusert pris pga at det ikke er en godkjent farge, mens det gjerne er de folk ønsker seg. Stadig vekk får oppdrettere høre at de "bør ta det dobbelte" fordi det er så stor etterspørsel. Heldigvis er mitt rasemiljø veldig nøkterne enn så lenge.

Jeg synes det hadde vært ålreit om flere oppdrettere og valpekjøpere stilte seg litt kritiske til slike upriser, ikke bare på mops. Hva i all verden er årsaken til noen raser skal koste så sjukt mye mer enn andre? Hvis det er et argument at det fødes så få valper, så burde jo feks shiba, som er en urhund med statistisk sett svært liten driftskostnad (spesielt medisinsk...) for eier gjennom livet, og som vanligvis får rundt 3 valper i et kull, koste minst det dobbelte av dagens pris.

Vanlig pris på shiba i Norge er 13-14000. Noen tar litt mer også, trur jeg. Jeg betalte 12000 for Aiko i 2009. Imouto var gratis.

Dette føler jeg bør deles med dine med-strikkere (og obskøne onlookers)...

Jeg er medlem av Samfunnsviterne. Har ikke enda hatt "nytte" av dem utover billige forsikringer, men har vært i hyppig kontakt med HK da jeg jobba i butikk.

Skikkelig godtur for meg er de "famøse" Indiana Janzsó-turene utenom båndtvangen. (Jeg heter Janzsó til etternavn, for de som ikke tok den. ) Da er vi ute 3-7 timer og beveger oss over ganske store områder og gjerne steder hvor en skulle tru det ikke gikk an å komme opp eller forsere. Ikke fordi strev i seg sjøl er en målsetning, men fordi det bortenfor stiene og vaffelhyttene finnes urørt og magisk mark som ikke erobres engang av oss, men som vi får tre inn i en stakket stund. Vi møter kanskje en sjelden setter som Imouto tar seg en ekstra runde med, men ellers har vi kun selskap av spor, lyder og lukter. Aiko henger med, men må bruke hodet litt mer for å komme seg fram på grunn av handicappen sin, så hun har jeg feks rappellert ned flere steder mens fjellgeita Imouto bare stuper ned. Jeg hater teltliv og liker ikke å fryse, så dagsturer er tingen for meg. Sirkus Samurai er jeg derimot sikker på at hadde elska å få leve med en Lars/ine Monsen og sovne utendørs til lyset av sluknende bål. Edit: Foretrekker kupert skog hvor en virkelig får brukt hele kroppen, ikke snaufjell hvor alt en gjør er å gå og gå, sjøl om det blir spektakulære bilder av det.

Grattis med dagen som var, Leja!

Hvis du sier "hurra" sånn som i "hipp hipp hurra" er jeg enig i at det blir litt tungt. Sier du det derimot som i "hurramegrundt" høres det mer ut som et hundenavn.

Jeg husker da jeg fikk Aiko og skulle gjøre alt riktig, førstegangshundeeier og alt. Herreminjesu, som den stakkars valpen blei ormekura! Jeg fikk ikke tabletter engang, men ormekur på tube, hvor 1 cm tilsvarte 1 kg hund. Det blei noen LANGE marker med krem før jeg innså at det nok var litt overkill... Imouto har fått markkurer når vi har vært i utlandet, og det er det.

Hun derre Grana har jeg ikke mye respekt for, altså. Hva gjør henne mer kvalifisert til å vurdere når valper er leveringsklare enn ca samtlige andre oppdrettere som finnes i Norge? Fordi hun kan "prate" med hundene? Da stoler jeg mer på innlegget fra Manimal, som er forskningsbasert.

Kjenner jeg ikke kan lese de kommentarene, altså...

Er det noen her som veit hva som lå bak beslutninga om å innlemme etnahundene og podencoene i gruppe 5?

Ha gjerne med noe å ligge på til han, alternativt et lite bur om du har, med mindre dere kjører bil, selvsagt. Det er EKSTREMT mye støy, folk og bikkjer, så han kommer til å bli helt utmatta. Greit at han får mulighet til å slappe av og trekke seg unna i løpet av dagen. Jeg ville også tatt med egen mat om dere får til det, da det de har der ofte er veldig "lettvint" og dyrt.

Elsker den friske og freidige halen hans!

Jeg synes det blir helt feil å trekke inn moralkodekser og skyld i dette spørsmålet. Da kan vi jo sitte her og diskutere Kant til vi bli blå i trynet. Det er jo ikke moralsk forkastelig for en hund å drite inne, liksom, men den vil fortsatt ofte krype for eieren når denne kommer hjem. Sjøl har jeg aldri opplevd at hundene mine har oppført seg merkelig om de har ødelagt noe. Imouto har feks ligget midt i dobbeltsenga og tygd på sko (lissetuppen med plast var viktig å gnage av på samtlige av husets sko) som den største selvfølge, og bare stoppa forundra opp og sett på meg idet jeg strengt har spurt om det der virkelig er lov. Ei heller de få gangene de har gjort fra seg inne pga magesjau. Om dette betyr at de har dårlig moral, driter i hva jeg mener om ting eller at jeg har kjefta lite på dem oppigjennom aner jeg ikke, men jeg avfeier først det fremste forslaget og heller mest mot det midtre. Imouto har en ganske karakteristisk atferd idet hun kommer tilbake etter å ha stukket av på jakt. Da er hun så sinnssykt glad for å se meg at hun løper mot meg mens hun logrer så kraftig at det går ganske sakte, ørene er helt smiskeflate og hun myser, og hun krabber regelrett oppi fanget mitt. Jeg antar som dere ser at dette er fordi hun er glad for å se meg (hun har tidvis vært borte ganske lenge), for jeg blir bare overlykkelig når hun kommer og har aldri noensinne kjefta, men etter at vi flytta til Asker er jeg sannelig ikke sikker lenger. Hun var nemlig på vift utenfor hagen etter å ha funnet et heva område av gjerdet, og da hun kom tilbake da oppførte hun seg helt likt. Da hadde hun vært borte maks 5 minutter, noe som ikke skulle tilsi noen voldsom gjensynsglede, og jeg var sinna da jeg så henne komme løpende (dvs sånn sinna som jeg blir, da. ) "Hvor har du vært?" - mørk og streng stemme. "Duuu! Det er vel ikke lov?" - skikkelig morsk mens jeg gikk mot henne. Hun smiskevrikka seg fram til meg med mysende øyne og flate ører, og hjalp til ved å hoppe opp i armene mine da jeg skulle løfte henne. Men hun der har ikke så mye moral uansett hvordan en ser på det.

Pga denne tråden lot jeg meg lure av Aiko da vi var på jobb i går! Den slue sniken stønna, la seg demonstrativt på strategiske plasser, lage små, ynkelige pipelyder, stirra mot døra osv, inntil jeg så på klokka og bestemte meg for å avslutte arbeidsdagen fordi den stakkars, tapre hunden jo holdt å å drite på seg. Sikkert pga alt fårikålkjøttet hun fikk til middag i går, tenkte jeg, selvsagt. Det viste seg at hun bare ville leke litt i løvet og finne noen mennesker å kose med, den vesle kråka.

Selvsagt er det derfor, men hallo.

Dette må være det tynneste rabiesfunnet jeg har hørt om...

Jeg kan ingenting om forhudsproblematikk, men tenker at det jo er en grunn til at han jukker. Det høres litt snålt ut at han skal være så himla viril alt i 5-mndsalderen, og at det kanskje ikke er så hormonelt betinga, heller enn at han er litt understimulert eller overspent? Tipper en del hannhundeiere med snoppeerfaring kan si noe om det.