SandyEyeCandy

Jeg tipper min huseier i Asker hadde blitt rimelig imponert om jeg la fram et geitelik i hagen så jentene kunne ha noe å knaske på!

Ja, selvsagt, jeg har bare aldri trengt å tenke på det før. At Aiko blir forstyrra av gøyale jenter i en skråning er akkurat like irriterende som at hannhunder løper ut av ringen eller blir helt borte vekk pga liflige dunster, jeg ser den altså. Nå er ikke Imouto akkurat en jeg lar svinse rundt, hun passer litt for godt på området "sitt" til at hun får spesielt mye slækk når vi er i nærheten av andre, så det hadde uansett ikke vært noe problem. Jeg liker bare ikke tanken på å ha henne liggende i bur hele dagen, hun er jo ikke akkurat en lp-hund som får masse ut av å gå et program med meg. Får se hva jeg gjør.

Hoho, ser for meg sjølutløser, klønete handler som ikke engang pleier å ta på hunden i utstillingsringen OG Sirkus Samurai i hagen etterpå!

Jeg har aldri måttet tenke på det før, for Aiko er jo kastrert (og med henne er det ikke akkurat en evt løpetid som gjør at hun er et uromoment for andre hunder ), mens Imouto aldri har vært inne i en hall annet enn for å stilles ut, og da spiller det jo ingen rolle. Jeg vurderer uansett å stikke til Larvik den helga, så da dropper vi bare stevnet, av hensyn til både andre deltakere og bikkja mi, som tross alt er min hovedprioritet. Vil du ha en mail på det, Anette, eller holder det å si fra her? (Og får jeg refundert påmeldingsgebyret?)

Hvordan blir dette i match-showet da? Edit: Jeg har ingen mulighet til å ha henne ute inntil jeg skal gå rekrutt med henne eller hun skal delta i match-showet, da jeg ikke har bil. Og OM hun får låne et bur i en bil i all sin løpetidsdeilighet, så er det uansett uaktuelt å tilbringe en hel dag på stevne uten kontakt med bikkja mi altså, fordi hun må holdes borte. Jeg veit at løpetidstisper går sist på ordinære konkurranser, men er det virkelig også sånn at de holdes sperra unna hele dagen inntil de skal i ilden? Ordentlig innholdsrik dag for hunden, gitt...

Jeg blir helt uttafor av disse historiene. Du er så tapper og så flink med henne, all ære til deg for det valget du tar til tross for at du sikkert skulle hatt henne hos deg i 20 år til. Lykke til i dagene framover, de vil bli dyrebare og vemodige, men også noe av det kjæreste du vil ha.

Jeg digger at han bare ligger rett ut på ryggen og chiller!

Du, har Geir og Turid en side for oppdrettet sitt? Vil gjerne se på slekta til Kiter også.

Hvis du gir henne ei hel geit, så KREVER vi bilde av bikkja med byttet sitt på gårdsplassen!

Jeg har ikke skjønt hvordan de lappene dine skulle bli en flodhest, og sett for meg at de skal være tredepoten på dem, og så gir du meg dette! Fantastisk! Jeg vil ha en i naturlig størrelse!

Hvorvidt du skal gi hunden mat en gang eller flere avhenger av flere ting: Jeg kan ikke gi mat en gang om dagen, for da vil min eldste (som er kastrert og fryktelig sulten synes hun hele tida, stakkars ) lengte veldig etter mat. Min yngste klarer ikke spise alt det hun skal i løpet av et helt måltid, det blir for tungt for henne. I tillegg er det ganske vanlig at hunder som går lenge mellom hvert måltid kan komme til å kaste opp magesyre (gult skum/slim) fordi magen blir tom for lenge. Jeg deler derfor opp. Om du kjøper hele kjøttbein og lar henne ligge ute og kose seg med det, er det flott for både mage og tenner. Hele høner/kylling er også supert. Mange slaktere selger villig slakteravfallet til en billig penge. Vær forberedt på at mengden avføring normalt drastisk går ned når du begynner å gi mer rått, fordi hunden tar til seg all næringa og det ikke er tilsatt overflødige ting som i et tørrfôr. (Se for deg dyrene i det fri, som elg og hjort, som bare slipper harde, perfekte lorter, fordi maten de spiser er helt optimalisert for dem). Spiser hun mye bein vil avføringa bli som pulver/sand idet den kommer ut, men det er ikke farlig. Jeg må alltid gi mine litt tørrfôr i tillegg til rått, for ellers blir de skrekkelig harde i magen. Hvis du er spesielt interessert, finnes det en del råfôringsgrupper på feks FB du kan sjekke ut. Noen av disse er ganske fundamentalistiske, men så lenge du er litt kritisk sjøl og ikke lar deg dupere, så kan du hente mye kunnskap der.

Godt forslag, men muligens litt vanskelig iogm at de bor på Canariøyene.

Deler FB-statusen min med dere etter å ha sett programmet: Hvis noen synes jeg har i overkant mye å meddele om hundene mine, deres fortreffelighet og hvor høyt jeg elsker dem, så kan dere se på Brennpunkt på NRK nett-TV. Da blir det ganske klart at de av oss som evner å føle kjærlighet og empati overfor både de dyrene vi har skaffa oss sjøl og alle dem vi møter på vår vei, SKYLDER å overøse dem med all den kjærlighet vi kan oppdemme, i et forsøk på å utligne noe av den iboende jævelskapen mennesker utsetter dyr for over hele verden. Fy ****. Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette: Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om. At politiledelsen her glatt ignorerer (den beviselige) koblinga mellom dyremishandling og en karriere innen vold og drap på mennesker seinere er en ting. At de med vilje unnlater å følge opp saker som helt åpenbart er gjort med forsett for å volde mest mulig skade og smerte på dyra involvert, "fordi det ikke foreligger noen anmeldelse", er bare ikke greit. Ikke overraskende mener jeg at vold mot dyr bør behandles likestilt og med like stor juridisk juridisk som annen vold mot uskyldige ute av stand til å forsvare seg sjøl, for dette er i seg sjøl så nedrig. Men om det som må til for at dyredrap og -mishandling skal tas på alvor og settes på den psykiatriske og kriminologiske dagsordenen, er fokus på det dystre framtidsbildet av hva disse gærningene kan komme til å gjøre mot mennesker seinere, så er jeg helt med på det.

Jeg trur dessverre det er altfor seint å melde inn nå at dere ønsker å stå på stand. De var i alle fall veldig rigide på seine etteranmeldinger i fjor, men er forhåpentligvis litt rundere i kantene om det er noe som gir NKK penger.

Jeg tenker heller ikke på sjølopptatthet som det samme som det å være jålete eller forfengelig. Jeg er overhodet ikke forfengelig, noe som kanskje virker paradoksalt all den tid jeg farger håret hver måned og stort sett har på mascara, men jeg vil nok hevde at jeg er veldig ujålete og uhøytidelig sammenligna med svært mange andre jenter. Jeg vil derimot i aller høyeste grad påstå at jeg er sjølopptatt. Men for meg, i mitt liv, så er ikke det negativt konnotert (sjøl om jeg selvsagt er kjent med den gjengse oppfattelsen av ordet), men det er en nødvendighet i den prosessen jeg har vært inne i de siste årene. Jeg er sjølopptatt i den forstand at jeg bruker mye tid på "indre arbeid" for å bli mer til stede for andre, være tryggere på hvem jeg og hvem jeg vil være for menneskene jeg omgås både privat og profesjonelt. Det betyr at jeg tenker en hel del på meg og mitt, og er lite opptatt av hva andre måtte mene om mine veivalg eller holdninger til ting. Men jeg trur ikke det er så farlig sånn i det store og det hele, for jeg er ganske altruistisk av natur.

Jeg trur jeg gir jentene mine gjennomsnittlig litt mer enn mange andre med shiba. Men det er ikke fordi folk flest med rasen er latsabber, men fordi jeg har en handicappa som MÅ trenes mye for å ikke bli "ufør" og fordi hun der Super-Samuraien har et par gir mer enn mange andre. Jeg bruker nok ikke mer tid på tur enn andre, men trener jo bikkjene mine målretta, ikke bare lufter dem. Det innebærer at det kløves, sykles og klatres i ganske stort omfang, noe jeg neppe hadde giddi på samme måte hadde det ikke vært så nødvendig.

Imouto fikk løpetid på søndag (begynte i alle fall å dryppe da), så jeg er happy for at hun har holdt seg så lenge, for da rekker vi D4A uten hull på låra.

Hvis du med hundetreff mener utstillinga på Orre, så var jeg det, ja.

Det er så utrolig kult å lese om resultatene på gjetinga, jeg blir så stolt av dere!

Ta kontakt med Bikipile, hun har en bøling elgbikkjer.

Kunne du tenkt deg å reise sammen med noen du ikke kjenner? I så fall kan du jo ta kontakt med Inu her inne.

15. og 16. oktober har Trondheims-soniser med interesse for medmenneskelige relasjoner muligheten til å delta på noe helt unikt: Vi jobber sammen i omtrent ni timer for å hjelpe hver deltager med å forstå hva som virkelig ligger i dette med å lytte. En av de mest sjeldne gaver vi mennesker gir hverandre, er nettopp å se og høre hverandre på et meningsfylt nivå; et nivå der vi virkelig føler oss forstått. Vi kaller dette for nivå fire lytting, et nivå der vi fullt ut empatiserer med og tar inn det som ligger mellom linjene i det et annet menneske formidler til oss. Det danner utgangspunktet for også hvordan vi kan hjelpe hverandre, noe vi fokuserer på spesielt under dag to på kurset. Denne modulen passer for alle som anser ser selv for interesserte i å forstå og hjelpe andre rundt seg. Deltagernes bakgrunner har vært mildt sagt svært varierende. Det er kun en altruistisk glød og en genuin åpenhet som har vært fellesnevneren. Begge dager holder vi på fra 17.00 til 21.30 sånn omtrent. Prisen er opp til deg da kurset er donasjonsbasert. Du betaler det du føler dette er verdt for deg (dog det foreligger alltid et minimusgebyr til Eventbrite selv om du velger å ta kurset gratis). I en ellers mørk og hustrig høst har dere nå muligheten til å oppleve et møte mellom mennesker helt utenom det vanlige. Påmelding og mer info finner dere her.

Faren min har iPad og han er helt grønnsak på alt annet av teknologi (har ikke annet enn en vanlig trykkemobil feks). En iPad har ikke samme brukergrensesnitt som en pc, men det er bare å trykke på den, så skjer det ting. Jeg har trua på at du vil klare å håndtere den!

"Lekker 2" er også solgt.

Jeg har kastrert min ene hund, og ikke merka noe til atferdsendringer utover at akkurat de jeg kastrerte på grunn av som forventa blei borte. Nå hører det med til historien at bikkja er som en førerhund i miljøstyrke og mental stabilitet ellers. Jeg trur, helt ukvalifisert, at de historiene om tispene som blir så rare etter kastraksjon er svært overdrevet mtp antall. De problemene som Putle har, later til, igjen svært ukvalifisert, å kunne bli bedre/borte med kastraksjon, da stresset med å kontrollere omgivelser/andre hunder i alle fall forsvant på Aiko.