SandyEyeCandy

Jeg synes det er fantastisk hyggelig at du liker rasen, altså, det varmer et raseentusiasthjerte! For meg finnes det ikke noe annet enn disse spretne, våkne og rare skjønningene. Jeg trur bare ikke du får det du ønsker deg i en shiba ut fra hva du beskriver her. Vi er forøvrig mange, mange førstegangseiere som har fått fine hunder ut av sprettpopcorn-shibavalpene våre, så at en trenger så voldsomt mye erfaring er ganske overdrevent.

Foreslår at det også legges til følgende: "Ordet "fôring" skrives IKKE med töddel over o'en! (Töddel er de to prikkene)." (Ja, jeg er gøyal! )

En studie i både rompehull og mindpower over de unge og dumme: Aiko: "Shit, shit, shit, jeg ser en hjort nedi vannet, assa!" Imouto: "Hæ, serr? Få se, få se!" Aiko: "Muhahaha!"

Ja, herregud, her har jeg kløna litt! 2000 kr for begge (som du ganske riktig skriver) er veldig billig.

Gratulerer så masse, Debbie! Ser fram til mange fine halsbånd, bilder og opplevelser for deg med den lille.

Søta!

De selger ProPlan Performance på Buddy i Ski. Jeg er veldig fornøyd med det fôret, og kanskje viktigst av alt, det er jentene også. Enig med de andre, du gir nok for mye mat til at han rekker å fordøye det skikkelig.

Det koster ca 800 kr å øyelyse uansett hvor du spør. I tillegg koster det normalt rundt 800 kr for en attest på patellaundersøkelsen + 100 kr i rekvisisjon til NKK. Dette er priser innehenta fra sentrale vet-klinikker på Østlandet. Synes 2000 var mye.

Jeg håper du innser at det ikke skal være sånn som dette, og at den følelsen du først fikk da du traff han, også er tilgjengelig i møtet med andre. Om du ikke ønsker deg det, så ta den beslutninga fordi du føler du lever det rikeste og sanneste livet aleine, ikke fordi du trur han var det beste alternativet. En partner skal kunne gå sammen med deg på den stien du naturlig følger gjennom livet ditt, men ikke komplettere deg, for det trenger du ikke, da du er hel og unik helt i egenskap av deg sjøl. En partner skal gi deg følelsen av å være på lag mot verden eller å alltid kunne komme med kritiske innspill der du trenger andre perspektiver for å vokse, ikke gjøre deg liten. "Take a lover that looks at you like maybe you are magic" - Frida Kahlo

Dette her blir jo litt rart, men iogm at min søster og jeg har veldig lite og sporadisk kontakt, så ville jeg i alle fall ikke tatt det opp med henne! Men ville nok snakka med mamma om det.

Neida, derav svaret mitt ang egen rase.

Dette var veldig rart å lese om, men avgjørelsen er utvilsomt vel gjennomtenkt.

Ja, jeg har noe å anbefale! Jeg har kroniske sofaslitere, men etter at pappa kom med biabed-kopier fra Biltema, foretrekker de faktisk å ligge i dem! De koster ikke stort, er veldig lette å tørke av, og kan fylles med tepper eller brukes "bar" alt ettersom hvor varmt det er.

Haha, folk nordpå med lange avstander har utvilsomt et litt annet forhold til avstander enn bortskjemte folk på Østlandet! 4 timers kjøring til nærmeste by er langt, altså! Jeg har akkurat flytta til Asker i Akershus.

Veldig enig med Malamuten ang ro! Hadde det vært min hund, hadde jeg fjerna han fysisk og bedt han ligge på plassen sin/være rolig og kjede seg sammen med meg. Sett på han når han biter/jokker/herjer og sagt "nå er det bra" med rolig stemme og leda han til plassen sin eller holdt han rolig med stryking/kosing ved siden av meg i feks sofaen. Om igjen og om igjen til han skjønner at "nå er det bra" eller gjerne bare et kremt er nok til at han må roe egget. Jeg har vært veldig fysisk med hundene mine fordi de gjerne har stor kroppssone og det dermed har vært viktig for meg at de lærer seg at min berøring betyr ro, kjærlighet og trygghet, og brukt kosing/massasje i nakken som avslappingsmetode. Fortsatt i dag, 3 og 4 år etter, blir de som smør når jeg begynner å kna dem i nakken.

Jeg har en litt annen holdning til hvordan en skal håndtere hunder som "ikke lar seg pelle på nesa", iogm at jeg lever med to meget viljesterke shibafrøkner med stor integritet. Jeg tenker som så at med primitive raser, så er det primitiv kommunikasjon som gjelder. De skal ikke lure på hva jeg mener, jeg må alltid være tydelig, og inntil de har lært det jeg forsøker å formidle, gjentar jeg rolig og uten slingring det jeg forsøker å vise dem. Det innebærer også at jeg går inn ganske hardt når det virkelig tar av (feks med brutalis-lek som ikke er kul for den andre eller fiksering på andre hunder med tilhørende mye grevlinglyder), men for meg er "å ta bikkja" å røske tak i kroppene deres og se dem inn i øynene mens jeg sier "hva gjør du?" med mørk, streng stemme, ikke å banke dem opp. De skal vite hva jeg ønsker av dem, og jeg må være tydelig. Det å vente ut idiotien går ikke, da er det enevelde for Sirkus Samurai før jeg har fått trukket pusten. Mulig det er litt det instruktøren din sikter til også, at du må vise han hvordan du vil ha det, og deretter stille krav? Sjøl om du trener positivt (noe jeg også gjør, utelukkende) har du faktisk lov til å snakke til bikkja di, og det høres ut som du gjør han en bjørnetjeneste ved å ikke gå inn nå. Til sammenligning prater jeg uendelig mye med hundene mine. Men i sludringa oss i mellom ligger det også en uuttalt forståelse om at når jeg gir en kommando eller beskjed, så skal de høre. Ja, det er slett ikke uvanlig at "snille" valper får en ny vår hva gjelder kreativitet og gøyal atferd når de nærmer seg året eller når sin første tenåringstid.

Akkurat det tenker jeg også, men det må liksom komme av en som lever med rasen, ellers høres jeg bare nedlatende ut, og det er overhodet ikke meninga når jeg snakker om japanere.

Du skal IKKE kjøpe deg en shiba som selskap for en annen hund, eller med så lite stimuli som du her beskriver. Shibaen er en jakthund som i dag i all hovedsak lever som selskapshund, men den er normalt svært aktiv og våken, og ønsker å være med på det som skjer. Ikke er de nødvendigvis så kosete heller, da de er ekstremt selvstendige. Sammeligna med de andre rasene du lister opp, skurrer det veldig med shiba. I tillegg krever den ganske mye oppfølging det første leveåret, ikke fordi de er født umulige eller vanskelige, men fordi de er urhunder med instinktene utenpå kroppen og veldig mye drifter og egne meninger. Jeg pleier å si at en må ville ha en shiba for å trives med rasen, ikke bare en vakker spisshund i hendig størrelse.

Åh, her burde vi vært! Kjenner jeg blir sånn ekstra glad i dere alle av å se på disse bildene, altså! For en gjeng! (Og så morsomt å se Alexander så kort og fin på året! )

Så gøy at du har gått MH med henne! Enig, det er superinteressant og lærerikt!

Haha, jo, når jeg graver langt bak i hukommelsen min, tilbake til nyttårsaften 2000 hvor vi feira med ass.trener på hopplandslagget og hans japanske kjæreste og dennes anstand, så trur jeg kanskje det var "kampai" de ropte, ja!

Lykke til, både "personale" og startende!

Jeg synes Banzai er veldig maskulint, og det er også hva japanerne roper når de skåler, så jeg synes ikke det er helt i tråd med temaet, hehe. Mine favoritter så langt er Jubel og Lykke. Det siste ER et helt nydelig navn, så det er ikke så rart at folk bruker det. Men Jippi og Jubel, da!

Jubel er nydelig!

Jeg legger merke til at de navnene du kanskje i utgangspunktet liker, men som har o-endelse, også er navn du er tvilende til, og spør om de kan brukes på tisper. Vel, mtp at jeg har to veldig feminine frøkner med navn som ender på o, så synes jeg overhodet ikke lenger at o-endelse automatisk høres ut som hannhund-navn. Hvis det er navn du virkelig liker, så smak litt mer på dem før du avskriver dem som feilkjønna.