SandyEyeCandy

Du kan ikke stille raser som ikke dømmes, uansett hvor unge de er, dessverre.

Jeg liker også Eir. Blir helt feil for meg med en lundehund som skal hete Tindra, det er jo sheltien til Monica123 som også har en lundehund. Men hva med Tinde feks i stedet?

Du kan melde på uten å være medlem, men da til dobbel pris, trur jeg.

Jeg betviler overhodet ikke at 1) hunden roer seg og 2) at dere evner å se om hunden deres roer seg eller ikke. Det er årsaken til nedroinga jeg stiller spørsmålstegn ved, når den tilskrives blomstervann. Akkurat.

Jeg er helt enig i at placebo-effekt er helt knall, jeg! Det er nok utvilsomt den mest effektive virkninga av alle mulige slags remedier og medisiner en kan finne. Men jeg har virkelig overhodet ingen tru på at et par dråper med vann gjør at en hund som er skjør i skolten plutselig finner indre ro. Heller trur jeg at hunden din blir helt utmatta av seg sjøl og finner litt trøst i at du viser at du forventer at hun nå skal bli rolig.

Jeg har sklidd der sjøl, men når sant skal sies, så er det vel bare handikap-Aiko som har slitt av de hundene jeg har stilt der.

Ja, jeg har aldri opplevd Leto som glatt, altså. Exporama, derimot!

Ittno tepper her, nei. Kan du ikke klippe han under potene da? Å, det var koselig, husker jeg! Kanskje jeg skal titte litt i boka likevel...

Åh, skulle gjerne stilt for israelsk dommer (føler ikke det er så mange shibaer spaserende rundt i Jerusalem, liksom), men dette er bursdagshelga til fine mannen, så det utgår.

Body Butter er ikke noe mer magisk enn ekstra feit fuktighetskrem, så selvsagt funker det også.

Det funker også helt fint.

Kjøp en balsamspray for hund og bruk den på henne. Funker som gull. Og bruk skyllemiddel på tepper hun ligger på.

Hun er jo amerikaner, så det er jo helt naturlig.

Så hyggelig, Inga! Gratulerer, gleder meg til å følge, er mulig jeg må komme på besøk som sagt, klarer ikke å slippe tanken på mudi helt... Og @Castella - her er det vel ingen grunn til å holde seg vekke?

Jeg hadde litt med en sånn her å gjøre da jeg i hine hårde dager var på hundejordet på Ekeberg med Aiko. Han var da en diger valp (slask om du vil ) og veldig alert og pigg. Likte å titte på verden, holde seg til eieren sin og løpe fortfort med Aiko. På det tidspunktet var han den eneste i sitt slag i Norge. Jeg husker jeg syntes han så ut som et uhell med den puslete terrierpelsen og de øra. Sånn, tipper du føler du kan alt om rasen(e) nå.

Jeg er nok bare veldig sjølrettferdig og "flink" i eget hode som alltid har sett bikkja mi for hva hun er, og blir litt oppgitt over at ikke alle andre er like nøkterne. (Men jeg fortsetter å betale for deltakelse på NKK-utstillinger, da, sånn i tilfellet... )

Ja, men om [hun] aldri gjør det, da? Når skal [du] slutte å vente? Er det kul umulig for folk flest å leve med å ha en hund som ikke er noen stjerne?

Ja, send de gjerne på mail.

Du, det går fint, jeg kjenner at jeg ikke helt skjønner hva jeg spør om sjøl. Jeg trur kanskje det jeg mener med "ung og lovende" egentlig er "hvor mange middelmådige resultater må til før folk innser at hunden deres aldri kommer til å bli "ferdig" nok"?

Så dere mener at det er helt legitimt å anta at "alle" hunder har potensiale til å bli stjerner fordi de modnes seint? Det er jo ikke sånn at alle hunder vil kunne komme til å hevde seg i toppen, sjøl om en så veldig gjerne skulle ønske det...?

@pippin, kan jeg låne bildene av shibaene i raseparaden til Østlandsshibagruppa på FB og det av Aiko og meg OG det av Lena og Balto (am.akita som er besøkshund for Røde Kors)? Pretty please?

Meldte meg inn i januar 2010 etter at SFX og jeg hadde gått tur rundt Sognsvann med X'en og lille valpe-Aiko.

Jeg husker et år (2010?) hvor MegaMarie blei stoppa fordi Blondie mangla en vaksine, og fikk beskjed om å gå og vaksinere hunden sporenstreks, akkurat som det hadde noe å si for smittefaren hennes akkurat da. Men det var iaf en veterinær.

Hahaha! Det er jo ingen diskrepans mellom det å elske hunden(e) sine uforbeholdent og ukritisk, og det å være ærlig på at joda, han er som en hjulvisp i fronten og kommer neppe til å endre seg sjøl om han blir fire år?

Enda en utstillingshelg ligger bak oss, og jeg observerer både fornøyde og misfornøyde oppdateringer fra folk både på FB og her på sonen samt kommentarer rundt ringene. En ting som slår meg er hvordan en del ikke later til å kunne slå seg til ro med resultatet hunden fikk, og føler for å tenke framover i forventning om hvordan hunden kommer til å se ut om noe tid. Dette er i mine øyne fullt forståelig for dem som stiller juniorer og unghunder, men når bikkja stilles i åpen klasse og er godt over to år synes jeg denne praksisen er litt merkelig. Jada, noen raser utvikler seg seinere enn andre (en akita eller en shiba har sjelden det hodet den vil bære resten av livet før hunden er tre år for eksempel) og noen bruker mer tid på å sette seg i kroppen, men det er litt grenser for hvor lenge en skal "unnskylde" en flat rød eller en gjentagende VG-hund med at den skal bli eldre, legge seg ut mer eller bli mer "ferdig", synes jeg. Jeg har jo for eksempel en hund som får excellent 75 % av gangen hun stilles, og VG resten. Hun er over tre år, og jeg ville aldri funnet på å si at hun skal få tid på seg til å kunne konkurrere med de i toppen, fordi hun er en veldig moderat hund på alle måter som aldri vil kunne konkurrere mot de som løper med høye kneløft med fluffy pels. Hvem veit, kanskje hun aldri får noe championat? Det er i så fall helt greit for meg, alle er ikke ment å bli utstillingschampioner, og alle hunder er simpelthen ikke like utstillingsvakre. Så når slutter en hund å være ung og lovende? Hvorfor er det tilsynelatende vanskelig for noen å innse at bikkja deres kanskje aldri kommer til å hevde seg i toppen?