SandyEyeCandy

Jeg håper det er mildvær når jeg kommer hjem i dag så jeg kan sykle med dem...

Haha, da må du se VELDIG godt etter, altså! Jo, det er det. De bruker jo stemmen for å gjete, så det er ikke så rart.

Jeg vil tru jeg har beskrevet forskjellen på en hund avla for tett samarbeid med mennesket sitt (som jeg vil hevde en retriever er, sjøl om folk med gjeterhunder ofte synes retrievere ofte er sta og vrange ) og en hund som klarer seg sjøl helt fint på egenhånd og henter det meste av sin stimuli og skaper en livsverden uavhengig av deg, ganske godt i det første innlegget mitt.

Klart jeg gjerne gjør det, du er jo fus til å spørre. Kuma og jeg har kost oss i ringen før, vi!

Ah, du siterte ikke meg, så jeg forsto ikke at du ville jeg skulle svare på det. Jeg må bare presisere at jeg ikke har polarhund i form av trekkhund, men jeg har ei snuppe som garantert krever like mye aktivitet som en, så jeg kan nok sette meg ganske godt inn i hva en fin hverdag for en ulvelignende trekkhund bør inneholde. Jeg synes ikke 7 km spasertur hver dag er drøyt i det hele tatt. Det er bare 1 time og 10 minutters tur i mitt tempo. Dessuten er det ikke spesielt utfordrende for en sånn hund å bare spasere litt. Min yngste er en maskin hva gjelder aktivitetsnivå og -behov, så om vi går tur langsmed flate veier (uansett underlag) har hun på tung kløv. Om vi derimot går tur i mer krevende terreng, styrer jeg hvor hun går (hun går også løs, men det må planlegges litt mer mtp ruta vi velger, for hun jakter og kan bli borte en stund, noe jeg ikke ønsker både mtp dyrevelferd og turkos) sånn at jeg er sikker på at hun får brukt de store muskelgruppene skikkelig og ikke "jukser" ved å sprettehoppe eller løpe rundt. Det krever jo naturlig nok at også jeg er med på klatringa. Jeg synes forøvrig Benedicte har et godt poeng i det at en velger en aktiv hunderase fordi det passer inn i det livet en allerede lever, ikke fordi den ser ut på den eller den måten og fordi den kan pasifiseres i større eller mindre grad. Det finnes ulvelignende hunder som er avla fram for å være selskapshunder, som den stadig nevnte eurasieren. De har et lavere aktivitetsbehov. Har du sett noe på dem? Edit: Ser nå at du kan frese rundt på diverse hjelpemidler om du skulle bli sliten i kroppen. Holder for fortsatt på forslaget mitt om å undersøke mer om sibber.

Okej, kanskje det er RunKeeper som er streng, da? I can live with that! Og ja, så lenge du har godtatt utfordringa legges alt inn der av seg sjøl.

Nja, det er liksom det, da. Det er ikke helt opp til deg å vurdere det, om du velger en spisshund som ligner på ulv. De har ofte et ganske formidabelt jaktinstinkt, så frislipp og "gøyal" løping på jordet eller i skogen må planlegges og monitoreres veldig.

Jeg bruker begge, mest fordi jeg har et personlig mål på RK jeg ikke vil avslutte. RK er alltid mer nøktern enn Endo, men jeg trur nesten jeg blir litt snytt av han til tider. Jeg veit at jeg bruker ganske nøyaktig 10 min på 1 km (bortsett fra når Aiko svimer så mye at jeg må stoppe og vente på henne), mens i går mente RK at jeg hadde gått kortere på tur enn hva jeg faktisk gjorde. Han snøyt med for 7 min, trur jeg. Jaja, i det store og det hele går det vel opp i opp, og all får jo uansett like mye "ekstra".

Denali er en helt fantastisk hund, det samme er Freke. Bonfire var så liten sist jeg så han at det er vanskelig å vurdere utover "åååå!". Jeg trur helt alvorlig at dette ikke trenger å være så vanskelig, mtp import her og der, blandinger hutt og vær. Jeg trur du kan trives veldig godt med utseendet til en sibirsk husky (både den mer fluffy utstillingstypen og de litt mer ergonomiske fra trekklinjer), og så får eiere og oppdrettere hjelpe deg med å vurdere hvorvidt aktivitetsnivået de krever er noe du kan tilby.

Ikke sære, bare ulvelike. De krever nok generelt mye mer aktivitet og oppfølging mtp håndtering/veiledning enn hva det virker som trådstarter har kapasitet for.

Jeg veit, og det er så fint at vi har deg til å komme med litt realitetsorientering overfor både dem som har lyst til å danse med ulver og dem som "bare" vil ha noe som ligner.

Jeg har aldri noensinne vært så lat som nå. Mvh tilbake på jobb etter tre uker fri og full nedblæsting av studenthenvendelser. Godt jeg har en snill hund som bare sover og ei som gir seg med å mase om jeg tvangskoser henne lenge nok.

Jeg har lyst til å si litt om det å leve med en veldig selvstendig rase (som du trekker fram som noe positivt) som på individnivå er mer eller mindre domestisert: Det er ikke sånn at når du kommer hjem fra jobb og er sliten, så vil den selvstendige hunden hilse på deg, tisse i hagen, og så komme og ligge på sofaen resten av kvelden. Nettopp fordi den ofte ikke får så mye ut av mental trening som lydighetstrening eller triksetull, krever den å få se verden og henter stimuli eksternt heller enn sammen med deg, og har ofte et ganske høyt aktivitetsnivå hvor den ønsker å få bruke kroppen. En selvstendig hund lever ikke for deg, så det er du som må fasilitetere så livet dens blir innholdsrikt. Det er heller ikke sånn at selvstendige hundraser eller de du nevner i førsteinnlegget ditt krever en hard hånd og fokus på "dressur" i større grad enn andre raser. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel. Det å velge hund ene og aleine basert på utseende er mildt sagt risikabelt. Jeg har rødulv i miniformat, så jeg forstår fascinasjonen din, men bruk litt sunn fornuft mtp hva som loves: Å krysse raser med sjukdommer (noe ALLE raser har) gjør at den genetiske pakka blir mer breispektra på godt og vondt, heller enn at "sjukdomsgenene" forsvinner. At det å krysse en mengde raser med ulike bruksområder plutselig skal føre til at det blandingsbarnet de sitter igjen med er bærer av helt nye egenskaper, er science fiction. At malamute, schäfer og diverse mastiffer ++ tilsammen skal bli en superlettlært og behagelig selskapshund er jo ikke mulig, ferdig snakka. Hverken mastiffer eller malamuter er kjent som de kjappeste kvigene på garden mtp førerorientering og læringsinteresse, og sjøl om schäfere flest lever som nettopp selskapshunder, er det jo ofte mye drifter i dem som ikke tas i bruk, men som heller gir seg utslag i bæljing på forbipasserende og diverse. Jeg har ingen erfaring med hunder avla fram for å se ut som ulver, men tenker at det med at disse inuit-hundene (er det ikke bare helt vanlig grønlandshunder blåst opp digitalt som var med i GoT, da? Det er jo trekkhunder, ikke spesielt trenbare) og andre spisshunder iblanda litt gjeter skal være så himla trenbare, MÅ tas med stor spade salt. For all del, jeg har en shiba som en kan hel haug med lydighetsøvelset, men hun er ikke spesielt trenbar (og særdeles lite førerorientert) likevel.

En AK i full pels har da både vimsemanke og fjoner på låra! Noen av dem har tilogmed litt krøllhale. Shy:

Nei, det er sant, blod er selvsagt en trigger. Og tårer, hilsen Imouto. Denne dama har jo falt, så det kan jo hende hun blei blodig, stakkars. Jeg husker ei annen dame som hadde tatt piller og lagt seg til å sove, hun fikk jo også spist opp fjeset, uten blod.

Kelpie!

Jeg lurer alltid på hvor sultne de hundene som spiser på ansiktet til eierne sine må ha vært, jeg. Jeg føler meg meeeeget trygg på at mine bikkjer ikke ville spist på meg fordi jeg lå livløs et sted noen timer. Ikke fordi jeg fôrer dem så voldsomt, men fordi de er så kresne.

Om du i stedet for å kjefte, heller sier med blid stemme at "guriland, der kommer det noen, det er hyggelig, da!" FØR de rekker å boffe, hvordan reagerer de da?

Veldig, veldig kjedelig, men kanskje ikke så overraskende? Er helt enig i at dere skal fortsette med gledesfylte aktiviteter!

Haha, det høres kjent ut! Chicka er nydelig, jeg liker så godt blå øyne på mørke hunder helt uavhengig av rase/type.

Mine generelle tanker om avl og hva en kan velge og ikke velge å vektlegge: Jeg har shiba. Jeg ville aldri avla på en shiba uten jaktinstinkt bare fordi det er verdens vakreste hunderase (nå er jeg selvsagt heeelt objektiv) og fordi min yngste tispe er noe av det mjukeste og deiligste og mest nære jeg veit om. Grunnen til det er at det er en jakthund. Den er avla fram for å jakte sammen med mennesket sitt. Når folk kommer til meg for å finne ut av om shiba er noe for dem, er det å sette pris på jaktinstinktet noe av det viktigste jeg snakker om. Ikke fordi alle må jakte med hundene sine (jeg gjør feks ikke det sjøl) eller fordi alle shibaer er klin gale drapsmaskiner, men fordi det legger noen føringer på hundeholdet og gjør også at det å gå tur med en shiba er noe helt annet enn å gå tur med feks en golden eller en gjeterhund. Jeg synes en skal velge å avle på en hund basert på de iboende egenskapene i rasen, ikke fordi den aleine er snill og pen, noe som for meg er ganske uinteressante kriterier for avl. Derfor synes jeg at det å avle på en BC uten gjeterinstinkter er helt høl i huet. Hvorfor vil en avle på en hund som ikke er bærer av raseegenskaper? Da er det en "dårlig" hund i mine øyne. Den formen for avl er noe av det som gjør at jeg ikke har noe sansen for planlagt blandingsavl, hvor en ignorerer hva slags hund en egentlig har eller er helt ukritisk til det potensielle avlsmaterialet sitt, og bare avler for å lage enda flere hunder. Når det er sagt, synes jeg det er flott at dere har fått akkurat den hunden dere har ønsket dere, men at dere høyst sannsynlig hadde fått mye av det samme i feks en golden av jaktlinjer, iogm at dere ikke ønsker dere gjeting, men et høyere aktivitetsnivå enn hos den gjengse golden.

Jej, velkommen skal du være!

Grevlinger skal ikke undervurderes!

Storesøstra til Imouto blei voldtatt av en BC mens hun sto bundet ute i 10 min mens hun hadde løpetid. Heldigvis blei det ikke valper, men kan dere tenke dere noe skrekkeligere enn en shiba-bc (og fra de linjene som jakter som bare rakkeren!) iblanda gjeting?

Er dette en vanlig blanding fordi folk driver planmessig avl, eller fordi det er så mange BC'er og goldener at det tidvis skjer at noen av dem fikser seg date på egenhånd? Jeg synes det høres merkelig ut å avle planmessig på ei BC-tispe uten gjeterinstinkter, da det jo er en gjeterhund.