SandyEyeCandy

Jeg har aldri noensinne vært så lat som nå. Mvh tilbake på jobb etter tre uker fri og full nedblæsting av studenthenvendelser. Godt jeg har en snill hund som bare sover og ei som gir seg med å mase om jeg tvangskoser henne lenge nok.

Jeg har lyst til å si litt om det å leve med en veldig selvstendig rase (som du trekker fram som noe positivt) som på individnivå er mer eller mindre domestisert: Det er ikke sånn at når du kommer hjem fra jobb og er sliten, så vil den selvstendige hunden hilse på deg, tisse i hagen, og så komme og ligge på sofaen resten av kvelden. Nettopp fordi den ofte ikke får så mye ut av mental trening som lydighetstrening eller triksetull, krever den å få se verden og henter stimuli eksternt heller enn sammen med deg, og har ofte et ganske høyt aktivitetsnivå hvor den ønsker å få bruke kroppen. En selvstendig hund lever ikke for deg, så det er du som må fasilitetere så livet dens blir innholdsrikt. Det er heller ikke sånn at selvstendige hundraser eller de du nevner i førsteinnlegget ditt krever en hard hånd og fokus på "dressur" i større grad enn andre raser. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel. Det å velge hund ene og aleine basert på utseende er mildt sagt risikabelt. Jeg har rødulv i miniformat, så jeg forstår fascinasjonen din, men bruk litt sunn fornuft mtp hva som loves: Å krysse raser med sjukdommer (noe ALLE raser har) gjør at den genetiske pakka blir mer breispektra på godt og vondt, heller enn at "sjukdomsgenene" forsvinner. At det å krysse en mengde raser med ulike bruksområder plutselig skal føre til at det blandingsbarnet de sitter igjen med er bærer av helt nye egenskaper, er science fiction. At malamute, schäfer og diverse mastiffer ++ tilsammen skal bli en superlettlært og behagelig selskapshund er jo ikke mulig, ferdig snakka. Hverken mastiffer eller malamuter er kjent som de kjappeste kvigene på garden mtp førerorientering og læringsinteresse, og sjøl om schäfere flest lever som nettopp selskapshunder, er det jo ofte mye drifter i dem som ikke tas i bruk, men som heller gir seg utslag i bæljing på forbipasserende og diverse. Jeg har ingen erfaring med hunder avla fram for å se ut som ulver, men tenker at det med at disse inuit-hundene (er det ikke bare helt vanlig grønlandshunder blåst opp digitalt som var med i GoT, da? Det er jo trekkhunder, ikke spesielt trenbare) og andre spisshunder iblanda litt gjeter skal være så himla trenbare, MÅ tas med stor spade salt. For all del, jeg har en shiba som en kan hel haug med lydighetsøvelset, men hun er ikke spesielt trenbar (og særdeles lite førerorientert) likevel.

En AK i full pels har da både vimsemanke og fjoner på låra! Noen av dem har tilogmed litt krøllhale. Shy:

Nei, det er sant, blod er selvsagt en trigger. Og tårer, hilsen Imouto. Denne dama har jo falt, så det kan jo hende hun blei blodig, stakkars. Jeg husker ei annen dame som hadde tatt piller og lagt seg til å sove, hun fikk jo også spist opp fjeset, uten blod.

Kelpie!

Jeg lurer alltid på hvor sultne de hundene som spiser på ansiktet til eierne sine må ha vært, jeg. Jeg føler meg meeeeget trygg på at mine bikkjer ikke ville spist på meg fordi jeg lå livløs et sted noen timer. Ikke fordi jeg fôrer dem så voldsomt, men fordi de er så kresne.

Om du i stedet for å kjefte, heller sier med blid stemme at "guriland, der kommer det noen, det er hyggelig, da!" FØR de rekker å boffe, hvordan reagerer de da?

Veldig, veldig kjedelig, men kanskje ikke så overraskende? Er helt enig i at dere skal fortsette med gledesfylte aktiviteter!

Haha, det høres kjent ut! Chicka er nydelig, jeg liker så godt blå øyne på mørke hunder helt uavhengig av rase/type.

Mine generelle tanker om avl og hva en kan velge og ikke velge å vektlegge: Jeg har shiba. Jeg ville aldri avla på en shiba uten jaktinstinkt bare fordi det er verdens vakreste hunderase (nå er jeg selvsagt heeelt objektiv) og fordi min yngste tispe er noe av det mjukeste og deiligste og mest nære jeg veit om. Grunnen til det er at det er en jakthund. Den er avla fram for å jakte sammen med mennesket sitt. Når folk kommer til meg for å finne ut av om shiba er noe for dem, er det å sette pris på jaktinstinktet noe av det viktigste jeg snakker om. Ikke fordi alle må jakte med hundene sine (jeg gjør feks ikke det sjøl) eller fordi alle shibaer er klin gale drapsmaskiner, men fordi det legger noen føringer på hundeholdet og gjør også at det å gå tur med en shiba er noe helt annet enn å gå tur med feks en golden eller en gjeterhund. Jeg synes en skal velge å avle på en hund basert på de iboende egenskapene i rasen, ikke fordi den aleine er snill og pen, noe som for meg er ganske uinteressante kriterier for avl. Derfor synes jeg at det å avle på en BC uten gjeterinstinkter er helt høl i huet. Hvorfor vil en avle på en hund som ikke er bærer av raseegenskaper? Da er det en "dårlig" hund i mine øyne. Den formen for avl er noe av det som gjør at jeg ikke har noe sansen for planlagt blandingsavl, hvor en ignorerer hva slags hund en egentlig har eller er helt ukritisk til det potensielle avlsmaterialet sitt, og bare avler for å lage enda flere hunder. Når det er sagt, synes jeg det er flott at dere har fått akkurat den hunden dere har ønsket dere, men at dere høyst sannsynlig hadde fått mye av det samme i feks en golden av jaktlinjer, iogm at dere ikke ønsker dere gjeting, men et høyere aktivitetsnivå enn hos den gjengse golden.

Jej, velkommen skal du være!

Grevlinger skal ikke undervurderes!

Storesøstra til Imouto blei voldtatt av en BC mens hun sto bundet ute i 10 min mens hun hadde løpetid. Heldigvis blei det ikke valper, men kan dere tenke dere noe skrekkeligere enn en shiba-bc (og fra de linjene som jakter som bare rakkeren!) iblanda gjeting?

Er dette en vanlig blanding fordi folk driver planmessig avl, eller fordi det er så mange BC'er og goldener at det tidvis skjer at noen av dem fikser seg date på egenhånd? Jeg synes det høres merkelig ut å avle planmessig på ei BC-tispe uten gjeterinstinkter, da det jo er en gjeterhund.

Guriland, hun ser jo ut som en ekte hund!

Leo, altså! Jeg er svak for lapphundgutta på sonen.

VILT mange dyr! Og for meg er det helt fascinerende at det går an å ha hunder og gnagere i samme bopæl.

Jeg vasker dem når de begynner å slippe dotter fra lårene, for å kickstarte røytinga skikkelig. Vurderer å begynne å vaske Aiko ca en gang i uka nå for å slippe den groteske røytinga du får med en polar kastrat. Herregud. Imouto vaskes noenganger før utstilling, men stort sett ikke.

123hjemmeside er mye brukt, men er ikke spesielt pen, og alle sidene ser like ut. Ta en titt på www.wix.com - her er det MANGE fine maler å velge mellom!

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning.

Haha, grekere flest skriver det San Torini, derav min orddeling.

Ja, så da er det vel greit å få overført dem, iogm at utfordringa gjelder fra 1. januar i stedet for i dag?

Jeg har logga litt gåing og sykling i kveld, men skulle GJERNE hatt med de 25.66 km vi har gått hittil i 2014 som er logga via Runkeeper.

Jeg har aldri fått så få gaver som i år, og det føltes litt merkelig, omtrent som det vemodet ei jente kjenner idet de karakteristiske, rektangulære pakkene med Barbie inni slutter å dukke opp under treet. Men samtidig veldig ålreit, synes jeg, jeg trenger jo tross alt ingenting. Av mamma fikk jeg klesskap, pepperkakeformer, tre julebokser, en vakker sommerfugl-lyslenke, fantastiske knestrømper hun har strikka. Av pappa fikk jeg litt penger. Av mormor & nagypapa fikk jeg julepynt. Av mimmi fikk jeg litt penger. Av fine mannen fikk jeg tur til San Torini med avreise fra Athen (iogm at han bor der og vi var litt lei oss for at vi ikke kom oss dit i sommer). Av svigerfar fikk jeg dusj-saker fra L'Occitane. Av svigermor fikk jeg neglestellesett (så nå har jeg spart negler hele jula, haha!). Av søstra mi fikk jeg gavekort fra Bodyshop. Av ene tante&onkel-gjengen fikk jeg hjemmestrikka selbuvotter. Av andre tante&onkel-gjengen fikk jeg termokopp. Av ei annen tante fikk jeg gavekort fra Vita. Av ei venninne fikk jeg lys og te. Jentene fikk leker, og det var stor stas og full fest både under oppakking og hver gang jeg tar dem fram.