SandyEyeCandy

Du, jeg er helt innforstått med at hun var valp, og det er også derfor jeg skriver "som unge" om hun og aussien når jeg snakker om det at å få ut krutt fysisk virka mer "roende" enn mye annet. At kelpier er hunder som ønsker seg mye mental trening er jeg innforstått med. Jeg mener overhodet ikke å framstille det som om det er noen "rød tråd" i ditt hundehold som du sier i det med tusleturer og lp-trening, og er veldig lei at du oppfatta det sånn, unnskyld. Er det noen som har gitt kelpien sin et rikt liv med variert stimuli så er det jo deg, så det var mer på generell basis jeg fortsatte mine betraktninger, men jeg ser at det nok ikke kom tydelig nok fram. Ja, aussien hadde også godt av mentaltrening, men han var aldri så rolig og avslappa som etter å ha fått jobbe med kroppen sin, synes jeg. At dette endrer seg etter at tenåringsloppene roer seg regner jeg nesten med.

Jeg trur det må være iPad'en min. Men jeg bryr meg ikke så mye om den engang at jeg klarer å låse verandadøra når jeg reiser bort en helg...

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle av drifter og intelligens. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd denne "fornøydheten" folk snakker om etter å ha trent lp med bikkja si halve dagen, Aiko blei bare drittlei, henne, og kunne fortsatt gå to timer på tur etterpå. Den yngste hunden min har enda mer drifter enn Aiko, men er samtidig mye mer førervar og opptatt av meg (jeg kan telle på en hånd de gangene Aiko har søk til meg for noe i løpet av sine 4.5 år). Likevel det helt uinteressant for å henne å trene lp eller triks over tid, for henne er det kun fysisk trening som er noe interessant. Jeg har ikke veldig mye erfaring med brukshunder, men har hatt en del med aussier og kelpier å gjøre, og disse blei betydelig mindre masete å ha inne som unge om de fikk ordentlig med tur og fysiske utfordringer framfor en dag med tusletur og lp-trening feks. Nå er det selvsagt noe annet med raser som lever for å gjøre eier til lags og sånne som mine som klarer seg helt fint på egenhånd, men jeg vil tru det er mye mer opplevelsen av å være sammen med eier som gleder majoriteten av de førervare rasene enn den formiddagen i en hall med lp-trening. Jeg har hatt mye prestasjonsangst mtp den framtidige hunden jeg har lyst på for å kunne konkurrere med, fordi jeg har vært i tvil om jeg kan gi den nok av denne myteomspunnede "mentale aktiviten", men innser at det nok hadde gått helt fint. Grunnen til at jeg ikke får meg brukshund er rett og slett at jeg har mista helt interessen for mental trening, så da klarer jeg meg fint med shibasprettene mine.

Hun kalles nå iaff Yasmine på Facebook, så...

Shibadronninger, altså! Aiko gjør det samme med rådyr og elg, bortsett fra at hun kommer til meg: Hun blir sånn strunk og fin i kroppen idet hun skjønner hva som er på gang, tar noen prøvende steg mot dyret, og idet det setter avgårde kan hun kanskje løpe noen meter om det er flatt, mens om det er bratt eller på kanten av et stup, så står hun bare og ser lengselsfullt etter det mens hun tenker "nei, fanken ass, jeg gidder ikke! Mamsen, jeg kommer!" og kommer humpende tilbake.

Shiba: Jakthund fra Japan. Rasen er den minste av de japanske nasjonalrasene som alle har sine egne jaktbruksområder. Shibaen blei trolig opprinnelig avla fram for å jakte småvilt i tett kratt i bratt terreng, og er en fremragende jeger. Mine jakter aktivt, og jeg oppmuntrer instinktene og driftene, sjøl om Aiko begynner å innse sin begrensning. De har riktignok ikke fått være med på ordentlig jakt. Når jeg tar jegerprøven vil Imoutos egenskaper utvilsomt komme mer til sin rett.

Tipper oppdretteren din blir ganske fornøyd om du gjør det også. Lykke til med treninga!

For en vellykka blanding! Hun ser ut som et kosedyr!

Ja, helt OK for hunden å være maskot, sier Aiko. Hun driver meg fra vettet til tider fordi hun er helt i sin egen verden, dilter og tutler rundt uten å huske på at vi liksom er på tur sammen, og trenger meg egentlig ikke i det hele tatt bortsett fra når jeg må hjelpe henne fysisk fordi hun jo er en handikapsling. Men herregud, som jeg elsker den hunden! Hun er min sol og mine stjerner og alt i mellom, og jeg ville valgt henne igjen og igjen hver eneste dag. Ikke gidder jeg å bruke penger på kurs med henne eller noe sånt heller. Men hun er jo alltid med, og er jo den blideste og mest fornøyde shibaen jeg veit om. Jeg tenkte litt på omplassering her for en god stund tilbake når bare det å gå tur var problematisk fordi hun jo ikke gidder å gå, men løser det ved å ha henne løs. Vi hører jo sammen, trollbolla og jeg. Kjøp deg den portisen, du, og ha mini som skjønn frynsemus ved siden av.

Du kjenner ikke meg, så det er ikke så rart at du trur jeg er en av de mongisene som skriker "dyreplager!" etter deg om du ikke vil la hunden din hilse på mine der vi passerer dere på gata (true story, ei venninne av meg opplevde det), eller at jeg synes at det å stoppe i utkanten av en park og slippe løse mine to freske-i-fletta-shibatisper så de kan leke og være "vaktmester" overfor alle de andre hundene (også true story, fascinerende hvordan folk ikke ser når bikkja deres er ei megge, og ikke en stødig, hyggelig hund folk er rolige rundt pga respekt, ikke redsel) er en kjempeidé, men jeg kan forsikre deg om at jeg er en av de fremste forespråkerne for det faktum at sosialisering ikke foregår snute mot snute i bånd på et trangt fortau, eller løse sammen med en haug ukjente bikkjer som ikke tar signaler. Hundene mine er vokst opp i Oslo sentrum og jeg har tatt mine daglige kamper med folk som mener de veit bedre enn jeg om og hvordan valpene mine skal lære seg å hilse på fremmede. Men de kampene tar du ikke i Frognerparken, det er dødfødt. Grunnen til at jeg kommenterte forslaget ditt, er at det er en saying at noen kooikeroppdrettere sier til valpekjøperne sine at en skal skrike at bikkja har lus sånn at den skal slippe å forholde seg til andre. Rasen kan være både svært sky og tidvis vanskelig å ha sammen med andre hunder, og ildsjeler i rasemiljøet synes det er helt høl i huet at valpekjøpere oppfordres til å juge om denne lusen og dermed holde hunden vekk fra verden, så og si. Derfor kommenterte jeg, ikke fordi jeg mener at TS skal kaste alle prinsipper om trening på båten. Rundt Sognsvann kan en bare gå dersom en enten synes det er greit at hundene blir løpt ned av løse bikkjer eller en har tenkt til å slippe løs egne hunder og tutle etter. HELT håpløst. De aller fleste hundene er jo blide, men de bjeffer, er "in your face" eller sånne snikete "legge seg ned og bykse gøyalt rett på".

Det der er vel noe av det mest brukte trikset en del kooikereiere får beskjed om å ta bruk, som igjen bidrar til at bikkjene blir sky og dårlig sosialisert, så det vil jeg vel neppe anbefale. Der er vi helt enige. Du kan jo gå i Frognerparken, men ikke ha som mål å trene hele tida? Jeg hadde Stensparken (og Slottsparken, men der var det bare en fast gjeng med små selskapshunder) som nærmeste "hundepark", og det å bare passere gjennom der med to hunder i bånd kunne være en utfordring til tider. Men da valgte jeg jo nettopp å ikke trene på noe heller, for å slippe at hundene brøyt kontakt bare fordi de "måtte" når en frekkas kom for å snuse i stumpen feks.

Jeg bare gjetter nå, altså, men jeg trur ikke regelverket er endra i Norge etter at BHP kom, fordi vi ikke har den mentaltesten her.

Nei, jeg skjønner veldig godt at du ikke vil at ting skal være sånn som de er i Frognerparken, og jeg har heller ingenting til overs for busende hunder. Men poenget er at det er dumt å forvente noe helt annet enn hva som er realiteten om det stedet. Det er DET jeg prøver å si, ikke at du er teit som ikke vil at bikkja di skal få ødelagt treninga. Men regel nr 1 i hundetrening er vel noe sånt som at en skal sørge for at hunden skal lykkes. Der trur jeg du svikter litt når du trener i Frognerparken. Når jeg går der med mine to i bånd er det ikke superstas at løse bikkjer kommer bort, men jeg veit jo at det vil skje, så jeg gjør ikke noe nummer ut av det. Det har hendt at jeg har dratt opp til Frognerparken med jentene når jeg har vært sliten, sett meg ut en setter eller to, og sluppet løs knertisen så hun kan børne rundt med med dem mens Aiko og jeg vandrer rundt med de eldre herremennene i sixpence som eier nevnte settere. "Det er fart på den der lille spretten din!" Men de har riktignok bare vært opptatte av hverandre og løpinga, ikke mast bortpå andre. Men ja, sånne folk finnes i hopetall i Frognerparken!

Herregud, for et traume. Først tutle rundt på den gården uten nevneverdig tilsyn. Så inn i et lite bur og på et fly. Og så ut til noen fremmede folk. Så stikke av. Så bli påkjørt. Og nå dette?

Neida, men du må nesten velge kampene dine, altså. Det kommer aldri til å være mulig for deg å gå på tur i Frognerparken uten å bli gal av frustrasjon om du ikke innser at det ikke er et egna sted å trene på. Du spør jo i tittelen om Frognerparken er et mareritt for unghunder i trening, og til det vil jeg si nei, men for eierne er det nok noe helt annet. Når du skaper noe negativt ut av ethvert hundemøte fordi du har en annen agenda enn både din egen hund og den møtende, så kan det fort vekk være at du lager flere problemer enn det å bare gå videre og late som ingenting. Mtp rasen du har ville jeg vært veldig fokusert på å ikke skape negative situasjoner så den tar med seg det videre. Hundeloven er ikke til for at mennesker ikke skal bli plaga, men for å verne om vilt. I Frognerparken finnes det ikke vilt verken før eller etter 1. april, og dermed er det mange som ikke bryr seg om båndtvang heller. Begge mine hunder har vokst opp i Oslo sentrum. Frognerparken (ikke hundejordet) har vært et flott fristed med mulighet for å treffe hyggelige hunder utover den sedvanlige "stå og trøkke på et sted"-metoden med frislippsområder. Enten må du innse hva slags sted Frognerparken er eller gå tur andre steder.

Jeg skjønner poenget ditt, samtidig tenker jeg at det er lov å være litt taktisk når du velger steder å trene hunden din til å ikke hilse. Da velger du da vel ikke Frognerparken, som har en av de høyeste hundetetthetene i Oslo?!? Det er faktisk DU som er i feil element, for i Frognerparken går bikkjene løse. Ferdig snakka.

Så fin han er! Faren til Imouto heter Birk, så jeg er naturligvis litt ekstra begeistra for hunder som heter det, hehe.

Jeg har aldri sett borzoi-valper før, trur jeg! Sååå fin! (Ja, de er valper helt inntil en ny valp kommer...)

Ja, det er nettopp akkurat det.

Nei, det sto tilogm i annonsen jeg så at hunden var redd og ikke vant med mennesker. Forsto det sånn at den ikke engang hadde rukket å komme til sitt nye hjem før den forsvant.

Nei, det sto tilogm i annonsen jeg så at hunden var redd og ikke vant med mennesker.

...og nå har en av hundene rømt.

Så fine de er!

Jeg trur hun prøvde å ta bilder av puppa på dama i dag...

Nei, akkurat. My bad. Jeg antok at du som mener så mye om så mangt, også folks egne meninger, ville være interessert i ulike overordna perspektiver på dette temaet du er så engasjert i, spesielt fra et helt annet forskningsfelt enn du sjøl tilhører, da det nok kan forklare og belyse temaet på måter du ikke er så kjent med. Det finner i alle fall jeg verdifullt.